Last ned DWG-figurer

Fig. 31

Parkett på dempesjikt bør ha ekstra bygningsplate under for å oppnå bedre trinnlyddempning.

Fig. 471

Flateopplagret lett, flytende golv med kontinuerlig dempesjikt av mineralull, porøs trefiberplate o.l.

Fig. 472

Flytende golv på bærekonstruksjon av tre kan med fordel legges på spaltegolv eller perforert sponplate for å fjerne luftstivhetsbidraget i dempesjiktet.

Fig. 48

Lett, flytende golv med ribber på dempesjikt av mineralull

Fig. 51

Tungt, flytende golv på kontinuerlig dempesjikt av mineralull. Klaring mot vegg med oppbrett av plastfolie er viktig, se fig. 61.

Fig. 61

Utstøping mot skumplast e.l. ved tunge, flytende golv for å hindre lydforplantning. Før støping må randisolasjonen og plasten trekkes godt opp over kanten av støpen og skjæres av etterpå.

Fig. 62

Kantunderstøtting for lydisolerende, lette flytende golv. Figuren viser at golvplatene må legges med klaring til vegg.

Fig. 63

Forsterkning i golvfeltet med porøs trefiberplate etter behov

Fig. 642

Lettvegg på lett, flytende golv

Fig. 643

Bærevegg på lett, flytende golv

Fig. 644

Flytende golv må brytes ved lydskillevegger

Fig. 332

Flytende golv med mineralull

Fig. 333

Flytende golv med punktopplagring

Fig. 441

Oppbygning av flytende golv og tilslutning mot vegg eller søyle

Fig. 442

Eksempel på løsning for gjennomføring

Må kun brukes mot sekundærarealer.

Fig. 42 b

Vertikalsnitt av lydisolert rom i fig. 42 a med dobbel bindingsverksvegg, egen vibrasjonsisolert golvkonstruksjon og doble glass med stor avstand

Fig. 42 c

Detalj ved hoveddør

Fig. 42 d

Detalj som viser utførelse av vinduskonstruksjon

Fig. 42 e

Detalj som viser alternativ utførelse av vinduskonstruksjon

Fig. 43 b

Vertikalsnitt av lydisolert rom i HYPERLINK "fig43a" fig. 43 a med enkel bindingsverksvegg, vindu med enkelt glass og egen vibrasjonsisolert golvkonstruksjon

Fig. 43 c

Detalj ved hoveddør

Fig. 43 d

Detalj ved vindu

Fig. 62

Eksempel på rom-i-rom-løsning. Figuren viser ikke lydsabsorberende overflate.

Fig. 63 a

Lett dobbeltvegg på lett, flytende golv, som gir R'= 55–57 dB med god utførelse. Figuren viser også lydabsorbenter montert på vegger.

Fig. 63 b

Murt vegg pluss bindingsverksvegg, som gir R' = 55–57 dB med god utførelse. Figuren viser ikke lydabsorbenter.

Fig. 66

Vegg med dobbeltdør montert i plan med innvendig kledning. Samme løsning kan brukes for doble vinduer.

Fig. 362

Eksempel på tetning i overgangen mellom himling og vegg

Fig. 412 a

Utbedring av eldre bjelkelag med stubbeloft. Ny himling i lydbøyler under eksisterende bjelkelag

Fig. 412 b

Utbedring av nyere bjelkelag. Ny himling i lydbøyler under eksisterende bjelkelag der panel eller himlingsplate er beholdt

Fig. 42 c

Utbedring med lydbøyle, der ny himling er montert etter at eksisterende panel eller himlingsplate er fjernet

Fig. 42 d

Utbedring med akustikkprofil, der ny himling er montert etter at eksisterende panel eller himlingsplate er fjernet

Fig. 514 a

Eksempel på utbedring med separate himlingsbjelker, hvor eksisterende stubbeloft og stubbeloftsleire er beholdt

Fig. 514 b

Eksempel på utbedring med separate himlingsbjelker, hvor eksisterende himling er fjernet

Fig. 62 a

Flateelastisk sjikt lagt på nytt spaltegulv / slissede sponplater

Fig. 62 b

Flateelastisk sjikt lagt på eksisterende gulv

Fig. 72 a

Linjeelastisk gulv med overliggende platelag

Fig. 72 b

Punktelastisk gulv med tilfarere lagt på eksisterende gulv

Fig. 82

Utbedring hvor platelag eller gulvbord i eksisterende gulv er fjernet

Fig. 83

Utbedring hvor platelag eller gulvbord er beholdt i eksisterende gulv

Fig. 42

Utførelse av tettedetalj mellom nedfôret himling og vegg

Fig. 52

Eksempel på utbedring med tilfarergolv med elastiske dempeklosser

Fig. 531

Eksempel på utbedring med lydisolerende, lette, flytende golv med kontinuerlig dempesjikt 

Fig. 532

Eksempel på avslutning mot vegg med kantforsterkning

Fig. 542

Eksempel på utbedring med tungt, flytende golv

Fig. 543

Eksempel på lydisolerende, tungt flytende golv med vannbåret golvvarme på dempesjikt med slisser for vannrør og varmefordelingsplater. Løsningen må kompletteres med eventuelt tilhørende armering av glassfibernett og nødvendig separasjonssjikt.

Fig. 62

Utbedringsalternativ med himling med fast monterte lekter

Fig. 63 b

Eksempel på utbedring med vibrasjonsisolert himling med akustikkprofil/lydskinne

Fig. 64

Eksempel på utbedring med separate himlingsbjelker

Fig. 56

Porøs lydabsorberende himling i takkonstruksjon i idrettshaller. Den lydabsorberende isolasjonen må være minst 50 mm tykk, men kan ikke ha mer enn 1/3 av konstruksjonens samlede varmemotstand. Denne løsningen kan benyttes i idrettshaller og gymnastikksaler, men må ikke brukes i svømmehaller.

Fig. 76

Luftingen av hulrommet over lydabsorberende himling skjer ved innblåsing av forvarmet friskluft. Lufta tilføres rommet via den lydabsorberende himlingen.

Fig. 77

Feltvis fritthengende lydabsorberende himling som ikke influerer på overflatetemperaturen til grunnkonstruksjonen. Luftingen av hulrommet over himlingen skjer ved naturlig oppdrift.

Fig. 78 a

Lydabsorbent på yttervegg med porøs absorbent eller resonatorabsorbent av mineralull dekket med spaltepanel av tre. Løsningen kan også benyttes i himling, og den har god mekanisk styrke. Brukt i himling må den være luftet som vist i fig. 76. Panelet legges med 10–20 mm spalter. Duk av tekstil bør legges bak innvendig kledning.

Fig. 78 b

Lydabsorbent på yttervegg med porøs absorbent av 150 mm upusset blokk av lettklinkerbetong.

Se Byggdetaljer 543.414 for lydabsorpsjonsdata.

Fig. 78 c

Lydabsorbent på yttervegg av resonatorabsorbent av mikroperforert lydabsorpsjonselement, se pkt. 333. Kan leveres i metall, polykarbonat eller akrylglass. Med polykarbonat eller akrylglass kan løsningen med fordel kombineres med glass i yttervegg og innervegg. Det vil gi en løsning transparent for lys.

Fig. 41

Etasjeskiller mot det fri, med stubbeloft av panel eller plater

Løsningen er tilpasset montering fra oversiden.

Fig. 42

Etasjeskiller mot det fri, tilslutning til grunnmur

Løsningen er tilpasset montering fra oversiden.

Fig. 521

Tilslutning mellom etasjeskiller og yttervegg av tre

Fig. 522

Etasjeskiller med god lydisolering

Fig. 53

Eksempel på tilslutning mellom etasjeskiller og yttervegg/kjellervegg

Fig. 54

Tetting over innvendig kjellervegg

Fig. 55

Tilslutning mellom etasjeskiller ved yttervegg og varmeisolert takkonstruksjon. Løsning med et løst takutstikk

Fig. 61

Etasjeskiller mot kaldt loft

Fig. 62

Tilslutning mellom yttervegg, tak og etasjeskiller mot kaldt loft

Fig. 72 b

Eksempel på utførelse av hjørne

Fig. 74 a

Tilslutning mot betonggolv med kapillærbrytende og lufttettende svillelist. Bunnsvilla forankres ved fastskyting, med slagplugg e.l.

Fig. 74 b

Tilslutning mellom ikke-bærende innervegg og etasjeskiller med golvbjelker parallelt med veggplanet

Fig. 75 a

Eksempel på tilslutning mot etasjeskiller eller takkonstruksjon av tre

Løsning uten taklister og med kledning av gipsplater der platene ikke festes nærmere enn ca. 300 mm fra overgangen vegg/tak

Fig. 75 b

Eksempel på tilslutning mot etasjeskiller eller takkonstruksjon av tre

For å unngå synlige sprekkdannelser bør man ikke feste taklister i veggdelen.

Fig. 75 c

Eksempel på tilslutning mot betongdekke

Fig. 76

Eksempler på tilslutning mellom innervegg og yttervegg av tre. Blant annet av hensyn til lydisolering bør fugen være lufttett mellom lukkede rom.

Fig. 43

Eksempel på lydisolerende dobbeltvegg fundamentert på forsterket golvplate

Fig. 44

Eksempel på tilslutning mellom innvendig teglmurt lydskillevegg og yttervegg av skallmurverk

Fig. 45 a

Overgang mellom en ikke-bærende innervegg av tegl og et betong-dekke

Fig. 45 b

Trebjelkelag montert med bjelkesko på ribord med ekspansjonsbolter inn i teglmurverk

Fig. 53 b

Eksempel på avstivende skillevegg på forsterket golvplate

Fig. 54

Tilslutning for lydskillevegg mot yttervegg av isolasjonsblokker

Fig. 55

Opplegg av lettklinkerdekke på innvendig bærevegg av lydblokker

Fig. 35 a

Eksempel på tilslutning mellom ikke-bærende skillevegg og støpt gulv på grunnen. Før støp må det legges beskyttelsessjikt for å unngå skade i fuktsperre/radonmembran. Betongplata kan støpes med et skillebord som fjernes etterpå. Fugen i betongplata isoleres med mineralull og tettes med fugemasse eller svillelist i toppen, og må være gjennomgående helt ut til ytterkanten av fundamentet for ytterveggene.

Fig. 35 b

Eksempel på tilslutning mellom bærende skillevegg og støpt gulv på grunnen. Betongplata avsluttes på hver side av fundamentet. Alternativt kan det benyttes lette flytende gulv som avsluttes mot fundamentet på samme måte.

Fig. 35 c

Eksempel på tilslutning mellom bærende skillevegg og støpt gulv på grunnen. Kantforsterket betongplate brytes med fuge midt under skilleveggen.

Fig. 36

Eksempel på isolert gulv på grunnen (plate på mark) med isolert ringmurselement. Det er viktig at det ikke blir kontakt mellom betongplata og betongen i ringmurselementet. Ringmuren kan da støpes kontinuerlig forbi skillene mellom boenhetene.

Fig. 37 a

Eksempel på veggkryss mellom skillevegg av tre og yttervegg med horisontal trekledning uten plan bakside

Fig. 37 b

Eksempel på veggkryss mellom skillevegg av tre og yttervegg med tømmermannskledning (stående trekledning med over- og underligger)

Fig. 37 c

Eksempel på tilslutning ved yttervegger som ligger forskjøvet. Hulrommet fylles med lett mineralull i det området av skilleveggen som går over fra innervegg til yttervegg.

Fig. 38 a

Eksempel på løsning der gulvplata er ført inn mot hulrommet i skilleveggen med opplegg på ekstra bjelke inne i veggen

Fig. 38 b

Eksempel på løsning med opplegg av bjelkelaget på hver del av skilleveggen

Fig. 38 c

Eksempel på tilslutning mellom bærende leilighetsskillevegg og etasjeskiller mellom boenheter. Det viste eksemplet kan være aktuelt mot utleieenhet i en underetasje.

Fig. 39

Eksempel på tilslutning mellom skillevegg av bindingsverk og isolert yttertak med vanlige taksperrer og tekning av takstein

Fig. 43

Eksempel på tilslutning mellom skillevegg av mur og støpt gulv på grunnen. Ved skilleveggen må betongplata ha fuger for å hindre lydoverføring. Man må sørge for at fugen ikke blir fylt med mørtel eller annet når veggen mures. Tilslutningen blir tilsvarende ved skillevegg av betong.

Fig. 44

Eksempel på tilslutning mellom skillevegg av mur og yttervegg av tre

Lydisolasjonen er helt avhengig av lufttette fuger mellom murverk og tre. For å hindre flammespredning bak panelet bør det legges inn flammesperre av vertikale lekter som sperrer hulrommet sideveis. Tilslutningen blir tilsvarende ved skillevegg av betong.

Fig. 45

Eksempel på tilslutning mellom etasjeskiller av tre og murt vegg. Tilslutningen blir tilsvarende ved skillevegg av betong.

Fig. 46

Eksempel på tilslutning mellom skillevegg av mur og sperretak med isolering i takplanet. Tilslutningen blir tilsvarende ved skillevegg av betong.

Fig. 52

Eksempel på fugetetning mellom skillevegg av mur og yttervegg av tre. Tilslutningen blir tilsvarende ved skillevegg av betong.

Fig. 21 a

Vertikalsnitt

Eksempel på prinsipiell utførelse av sidehengslet, innadslående vindusdør med rammer og karm av tre, og lav terskel kombinert med tre og glassfiberarmert plast. Det er totrinnstetning mellom ramme og karm, med lukket fuge i sider og topp, og skjermet fuge i bunn. Rute er satt inn i rammer på samme måte, med totrinnstetning.

Fig. 21 b

Vertikalsnitt

Eksempel på prinsipiell utførelse av sidehengslet, utadslående vindusdør med rammer og karmer av tre, Det er totrinnstetning mellom ramme og karm, med åpne fuger i topp og sider og skjermet fuge i bunn. Rute er satt inn i rammer på samme måte, med totrinnstetning.

Fig. 31

Vertikalsnitt gjennom øvre og nedre rammedel i heve-/skyvedør med horisontalforskyvning bort fra tettelista mot toppkarm ved åpning. Det er totrinnstetning med åpne fuger mellom karm og ramme. Vanligvis er det krav om personsikkerhetsrute mot balkong, terrasse o.l.

Fig. 33 a og b

Vertikalsnitt gjennom øvre og nedre rammedel i skyvedør med horisontalforskyvning bort fra tettelistene ved åpning. Det er totrinnstetning med åpne fuger mellom karm og ramme. Vanligvis er det krav om personsikkerhetsrute mot balkong, terrasse o.l.

a.Lukket posisjon

b.Åpen posisjon

Fig. 451

Vertikalsnitt gjennom nedre del av en skyvedør med lav terskel