Fig. 235
Inntrukket dampsperre
Installasjoner kan monteres skjult uten at dampsperra gjennomhulles. Løsningen forutsetter normal luftfuktighet i innelufta.
Fig. 354
Eksempel på yttervegg med konveksjonssperre mellom isolasjonssjiktene
Fig. 362
Dekke av betong mot bindingsverk av tre
Fig. 533 a
Horisontalsnitt av tetting av endeskjøt i yttervegg av liggende elementer med kjerne av mineralull i en oppvarmet bygning. Innvendig luft- og damptetting av skjøt utføres med tettelister mellom stålsøyle og element. Utvendig lufttetting gjøres med tettelister mellom innfestingsbeslag og element. Regnskjerm i form av beslag og innfestingsbeslag.
Fig. 533 b
Horisontalsnitt av tetting av endeskjøt i yttervegg av liggende elementer med kjerne av polyuretanskum i et fryselager. Utvendig luft- og damptetting i skjøten sikres ved bruk av fugemasse og et butylbånd.
Fig. 631
Eksempel på enkel tilslutning mellom veggelement og plassbygd golv
Fig. 632
Fryselager med fendermurer som beskytter nedre del av veggelementene både utvendig og innvendig
Fig. 641
Eksempel på tilslutning mellom veggelement og plassbygd tak i oppvarmet bygning
Fig. 642
Fryselager med innvendig bæresystem og liggende veggelementer
Fig. 22
Eksempel på drenering av lysgrav og fuktsikring av lyskasse
Lyskasse må monteres på yttersiden av det kapillærbrytende sjiktet på kjellerveggen. Dette sjiktet kan for eksempel være grunnmursplater. Lyskasser av mur eller tre bør fuktsikres på utsiden.
Fig. 3 a
Lyskasse av plasstøpt betong (horisontalsnitt)
Hvis lengden på lyskassa er over ca. 1 m, bør veggene armeres.
Fig. 3 b
Veggene i lyskasse av plasstøpt betong armeres når lengden til lyskassa er over 1 m.
Fig. 4 a
Eksempel på vegg mot terreng av 350 mm blokker av lettklinkerbetong med kjerne av 150 mm plastisolasjon
Fig. 4 b
Eksempel på vegg mot terreng av lettklinkerblokker med radonmembran innvendig på veggen. Figuren viser henholdsvis vegg av lettklinkerblokker med isolasjonskjerne og vegg av homogene lettklinkerblokker.
Fig. 5 a
Eksempel på betongvegg under terreng isolert med minst 50 % isolasjon på utsiden. I eksemplet er kjellergolvet dypere enn én meter under terrengoverflate, slik at det er nødvendig å etablere støttepunkter mot betongveggen.
Fig. 5 b
Eksempel på betongvegg under terreng med all isoleringen på utsiden
Fig. 5 c
Eksempel på betongvegg under terreng med minst 50 % av isolasjonen på utsiden av veggen der betonggolv har fast forbindelse med veggen
Fig. 27
Eksempel på opplegg på fundamentblokk med sikring mot radoninntrenging
Fig. 61 a
Opplegg av lettklinkerelementer på yttervegg av isolerte lettklinkerblokker. Detaljløsningene vil variere med blokktykkelse.
Fig. 61 b
Eksempel på opplegg av elementdekke av lettklinkerbetong og overgang mot bindingsverksvegg
Fig. 62
Eksempel på opplegg av trebjelkelag på yttervegg av lettklinkerblokker
Fig. 471
Eksempel på tilslutning til nytt vindu i etterisolert betongvegg, her vist med utvendig og innvendig etterisolering. Flytting av vindu lenger ut i vegglivet ivaretar at man beholder opprinnelig utseende.
Fig. 472
Eksempel på tilslutning til oppfôret tretak i betongvegg med utvendig etterisolering av påfôret isolasjon
Fig. 473
Eksempel på tilslutning til fundament i betongvegg med utvendig etterisolering av påfôret isolasjon. Her er utvendig lettklinkerbetongblokker beholdt. Grunnmur og yttervegg mot terreng er også isolert.
Fig. 53
Eksempel på tilslutning til tak i betongvegg med utvendig etterisolering med puss på isolasjon
Fig. 651
Eksempel på tilslutning til et eksisterende vindu i vegg med innvendig etterisolering med isolasjon mellom påfôringer
Fig. 652
Eksempel på tilslutning til betongdekke i betongvegg med innvendig etterisolering. Løsningen er aktuell der utvendig etterisolering ikke er mulig. Bunnsvill i veggen kan eventuelt erstattes med slissede stålprofiler.