Byggforskserien

Byggforskserien er utviklet av
SINTEF | ISSN 2387-6328

Logg inn
  1. Byggforskserien
  2. DWG-figurer

DWG-figurer

B

Betong
Brann
Bygningsplater
Bad og andre våtrom
Bygningsvern, restaurering og ombygging
Bygningsutforming generelt
Boliger og boligrom
Byggebransjens våtromsnorm

D

Dører og vinduer

E

Elanlegg
Energibehov

F

FDV
Fundamentering, byggegrunn, grunnforhold og -arbeider

I

Inneklima og fukt

K

Konstruksjoner i utemiljø
Kompakte tak og terrasser

L

Lyd
Laster
Lys

M

Mur og puss

O

Overflatematerialer – maling og belegg

T

Taktekking
Trebjelkelag, tilfarergulv og undergulv
Tak generelt og tak med lufting
Tetting mot ytre påvirkninger
Trekonstruksjoner

U

Universell utforming og funksjonshemmede
Utearealer og grøntanlegg
Utvendig og innvendig kledning

Y

Yttervegger generelt og mot terreng
Ytre miljø, livsløpsvurderinger og miljødata




Overflatematerialer – maling og belegg

Fig. 21 b
Fig. 21 b

Eksempel på flateelastisk golv på underlag av betong med krysslagte tilfarere og parkett
Sviktklossene er lagt mellom tilfarerlagene for å gi en jevnere støtdemping over golvflaten. Mineralulla er lagt inn dels som varmeisolasjon, dels for å redusere sjenerende trommelyd.


541.810 Golv i idrettshaller for flerbruk
Fig. 21 c
Fig. 21 c

Eksempel på flateelastisk golv på underlag av betong, med parkett lagt "flytende" på strimler av plastskum innfelt i parketten
Golvet har lav byggehøyde og egner seg både til nybygg og rehabilitering. Skumplaststrimler i to forskjellige tykkelser sørger for at støtdempingen er tilfredsstillende både ved små og store belastninger.


541.810 Golv i idrettshaller for flerbruk
Fig. 31 b
Fig. 31 b

Oppbygning av den typen punktelastisk golv som er mest vanlig i Norge
Økende tykkelse på gummigranulatet gir bedre støtdempings- og deformasjonsegenskaper.


541.810 Golv i idrettshaller for flerbruk
Fig. 31 c
Fig. 31 c

Punktelastisk golvtype som er benyttet i en del andre land
Glassfiberarmeringen gir bedre lastfordeling. Skumlaget kan leveres med varierende tetthet og tykkelse, avhengig av ønskede støtdempingsegenskaper.


541.810 Golv i idrettshaller for flerbruk
Fig. 41 b
Fig. 41 b

Eksempel på kombielastisk golv
Golvet har meget gode idrettsfunksjonelle egenskaper. Gummigranulatsjiktet gir ønsket punktelastisitet i overflaten, gummiklossene under tilfarerne gir nødvendig støtdemping. Ekstra tykt toppsjikt gir mulighet for begrenset bruk av piggsko (maks. 6 mm pigger). Golvtypen har jevne sviktegenskaper over hele flaten, og kan benyttes på et relativt ujevnt undergolv fordi det kan justeres ved oppkiling.


541.810 Golv i idrettshaller for flerbruk
Fig. 51 b
Fig. 51 b

Eksempel på blandingselastisk golv
Det 2 mm harde polyuretansjiktet er så bøyestivt at det gir en viss lastfordeling.


541.810 Golv i idrettshaller for flerbruk
Fagområdet behandles også i følgende anvisninger

Fig. 65
Fig. 65

Eksempel på terrasseløsning med renne langs fasaden og nedløp som tilfredsstiller krav til universell utforming og fuktsikring ved dørterskel


541.421 Keramiske fliser på utendørs arealer
Fig. 72 a
Fig. 72 a

Eksempel på flisbelagt balkong med fall mot utvendig renne


541.421 Keramiske fliser på utendørs arealer
Fig. 72 b
Fig. 72 b

Renne langs fasaden på flisbelagt balkong gir mulighet for å få til trinnfri løsning med fuktsikker overgang mot vegg.


541.421 Keramiske fliser på utendørs arealer
Fig. 823
Fig. 823

Snitt av trapp med membran og varmekabler


541.421 Keramiske fliser på utendørs arealer
Fig. 71 a
Fig. 71 a

Oppbygning av bevegelsesfuge over en åpning i underlaget


542.813 Fasadepuss. Utførelse
Fig. 72
Fig. 72

Eksempel på avslutning mot terreng


542.813 Fasadepuss. Utførelse
Fig. 13 b
Fig. 13 b

Glassingspakning i aluminiumsvindu


573.105 Tettelister. Egenskaper og materialvalg