Byggforskserien

Byggforskserien er utviklet av
SINTEF | ISSN 2387-6328

Logg inn
  1. Byggforskserien
  2. DWG-figurer

DWG-figurer

B

Betong
Brann
Bygningsplater
Bad og andre våtrom
Bygningsvern, restaurering og ombygging
Bygningsutforming generelt
Boliger og boligrom
Byggebransjens våtromsnorm

D

Dører og vinduer

E

Elanlegg
Energibehov

F

Fundamentering, byggegrunn, grunnforhold og -arbeider

I

Inneklima og fukt

K

Konstruksjoner i utemiljø
Kompakte tak og terrasser

L

Lyd
Laster
Lys

M

Mur og puss

O

Overflatematerialer – maling og belegg

T

Taktekking
Trebjelkelag, tilfarergulv og undergulv
Tak generelt og tak med lufting
Tetting mot ytre påvirkninger
Trekonstruksjoner

U

Universell utforming og funksjonshemmede
Utearealer og grøntanlegg
Utvendig og innvendig kledning

Y

Yttervegger generelt og mot terreng
Ytre miljø, livsløpsvurderinger og miljødata




Trebjelkelag, tilfarergulv og undergulv

Fig. 31
Fig. 31

Etasjeskiller mot det fri, med stubbeloft av panel eller plater
Løsningen er tilpasset montering fra oversiden.


522.355 Etasjeskiller med trebjelkelag. Varmeisolering og tetting
Fig. 32
Fig. 32

Etasjeskiller mot det fri, tilslutning til grunnmur
Løsningen er tilpasset montering fra oversiden.


522.355 Etasjeskiller med trebjelkelag. Varmeisolering og tetting
Fig. 421
Fig. 421

Tilslutning mellom etasjeskiller og yttervegg av tre


522.355 Etasjeskiller med trebjelkelag. Varmeisolering og tetting
Fig. 422
Fig. 422

Etasjeskiller med god lydisolering


522.355 Etasjeskiller med trebjelkelag. Varmeisolering og tetting
Fig. 43
Fig. 43

Eksempel på tilslutning mellom etasjeskiller og yttervegg/kjellervegg


522.355 Etasjeskiller med trebjelkelag. Varmeisolering og tetting
Fig. 44
Fig. 44

Tetting over innvendig kjellervegg


522.355 Etasjeskiller med trebjelkelag. Varmeisolering og tetting
Fig. 45
Fig. 45

Tilslutning mellom etasjeskiller ved yttervegg og varmeisolert takkonstruksjon. Løsning med et løst takutstikk


522.355 Etasjeskiller med trebjelkelag. Varmeisolering og tetting
Fig. 52
Fig. 52

Tilslutning mellom yttervegg, tak og etasjeskiller mot kaldt loft


522.355 Etasjeskiller med trebjelkelag. Varmeisolering og tetting
Fagområdet behandles også i følgende anvisninger

Fig. 31
Fig. 31

Parkett på dempesjikt bør ha ekstra bygningsplate under for å oppnå bedre trinnlyddempning.


522.515 Lydisolerende golv og golvbelegg
Fig. 472
Fig. 472

Flytende golv på bærekonstruksjon av tre kan med fordel legges på spaltegolv eller perforert sponplate for å fjerne luftstivhetsbidraget i dempesjiktet.


522.515 Lydisolerende golv og golvbelegg
Fig. 474 b
Fig. 474 b

Lydisolerende, lett, flytende golv
Dempesjikt av 36 mm porøs trefiberplate. På trebjelkelag mellom ulike boenheter anbefaler vi å legge en 13 mm gipsplate under parketten for å øke trinnlyddempningen.


522.515 Lydisolerende golv og golvbelegg
Fig. 61
Fig. 61

Utstøping mot skumplast e.l. ved tunge, flytende golv for å hindre lydforplantning. Før støping må randisolasjonen og plasten trekkes godt opp over kanten av støpen og skjæres av etterpå.


522.515 Lydisolerende golv og golvbelegg
Fig. 62
Fig. 62

Kantunderstøtting for lydisolerende, lette flytende golv. Figuren viser at golvplatene må legges med klaring til vegg.


522.515 Lydisolerende golv og golvbelegg
Fig. 63
Fig. 63

Forsterkning i golvfeltet med porøs trefiberplate etter behov


522.515 Lydisolerende golv og golvbelegg
Fig. 642
Fig. 642

Lettvegg på lett, flytende golv


522.515 Lydisolerende golv og golvbelegg
Fig. 643
Fig. 643

Bærevegg på lett, flytende golv


522.515 Lydisolerende golv og golvbelegg
Fig. 644
Fig. 644

Flytende golv må brytes ved lydskillevegger


522.515 Lydisolerende golv og golvbelegg
Fig. 362
Fig. 362

Eksempel på tetning i overgangen mellom himling og vegg


722.512 Forbedring av lydisolasjonen for etasjeskillere av tre i boliger
Fig. 412 a
Fig. 412 a

Utbedring av eldre bjelkelag med stubbeloft. Ny himling i lydbøyler under eksisterende bjelkelag


722.512 Forbedring av lydisolasjonen for etasjeskillere av tre i boliger
Fig. 412 b
Fig. 412 b

Utbedring av nyere bjelkelag. Ny himling i lydbøyler under eksisterende bjelkelag der panel eller himlingsplate er beholdt


722.512 Forbedring av lydisolasjonen for etasjeskillere av tre i boliger
Fig. 42 c
Fig. 42 c

Utbedring med lydbøyle, der ny himling er montert etter at eksisterende panel eller himlingsplate er fjernet


722.512 Forbedring av lydisolasjonen for etasjeskillere av tre i boliger
Fig. 42 d
Fig. 42 d

Utbedring med akustikkprofil, der ny himling er montert etter at eksisterende panel eller himlingsplate er fjernet


722.512 Forbedring av lydisolasjonen for etasjeskillere av tre i boliger
Fig. 514 a
Fig. 514 a

Eksempel på utbedring med separate himlingsbjelker, hvor eksisterende stubbeloft og stubbeloftsleire er beholdt


722.512 Forbedring av lydisolasjonen for etasjeskillere av tre i boliger
Fig. 514 b
Fig. 514 b

Eksempel på utbedring med separate himlingsbjelker, hvor eksisterende himling er fjernet


722.512 Forbedring av lydisolasjonen for etasjeskillere av tre i boliger
Fig. 62 a
Fig. 62 a

Flateelastisk sjikt lagt på nytt spaltegulv / slissede sponplater


722.512 Forbedring av lydisolasjonen for etasjeskillere av tre i boliger
Fig. 62 b
Fig. 62 b

Flateelastisk sjikt lagt på eksisterende gulv


722.512 Forbedring av lydisolasjonen for etasjeskillere av tre i boliger
Fig. 72 a
Fig. 72 a

Linjeelastisk gulv med overliggende platelag


722.512 Forbedring av lydisolasjonen for etasjeskillere av tre i boliger
Fig. 72 b
Fig. 72 b

Punktelastisk gulv med tilfarere lagt på eksisterende gulv


722.512 Forbedring av lydisolasjonen for etasjeskillere av tre i boliger
Fig. 82
Fig. 82

Utbedring hvor platelag eller gulvbord i eksisterende gulv er fjernet


722.512 Forbedring av lydisolasjonen for etasjeskillere av tre i boliger
Fig. 83
Fig. 83

Utbedring hvor platelag eller gulvbord er beholdt i eksisterende gulv


722.512 Forbedring av lydisolasjonen for etasjeskillere av tre i boliger
Fig. 421
Fig. 421

To opprinnelige løsninger for sperretak fra 1980- og 1990-tallet

  1. Vindsperre, luftespalte, forenklet damptett undertak og opplektet taktekning

  2. Kombinert undertak- og vindsperreprodukt (dampåpent) og all lufting rett under opplektet taktekning


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 422
Fig. 422

Etterisolering fra innvendig side på sperretak fra 1980- og 1990-tallet

  1. Etterisolert med 100 mm i nedfôring. Man kan også bruke konveksjonssperre mellom gammel og ny isolasjon.

  2. Etterisolert med 100 mm i nedfôring, og deretter 50 mm i nedfôring under dampsperra. Man kan også ha konveksjonssperre mellom gammel og ny isolasjon.


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 423 a
Fig. 423 a

Etterisolering fra utvendig side på sperretak fra 1980- og 1990-tallet. Det er etterisolert med 100 mm i oppfôring.


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 423 b
Fig. 423 b

En mulig løsning i for raft ved utvendig etterisolering på sperretak fra 1980- og 1990-tallet. Prinsippløsningen med kombinert undertak og vindsperre er beholdt. Det må tettes mot lekkasje av uteluft inn forbi kantbjelken.


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 431
Fig. 431

Opprinnelig løsning på sperretak fra 1960- og 1970-tallet


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 433
Fig. 433

Etterisolering fra innvendig side kombinert med tiltak fra utsiden på sperretak fra 1960- og 1970-tallet. Eventuelt kan man ha konveksjonssperre mellom isolasjonslagene. Figuren viser nytt dampåpent undertak.


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 434
Fig. 434

Etterisolering fra utvendig side av sperretak fra 1960- og 1970-tallet. Figuren viser innblåst isolasjon og oppfôring med isolasjon.


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 441
Fig. 441

Opprinnelig løsning på sperretak fra 1950-tallet


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 442
Fig. 442

Etterisolering fra innvendig side for sperretak fra før 1960-tallet. Figuren viser isolasjon i hulrommet og krysslagt nedfôring med dampsperre.


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 451
Fig. 451

Opprinnelig løsning for uisolert sperretak med strøbord over kaldt loft. Taktro er vist med over- og underliggere.


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 452
Fig. 452

Etterisolering fra innvendig side av et uisolert sperretak kombinert med tiltak fra utsiden. Figuren viser isolert nedfôring montert på tvers av sperrene og ny luftespalte under opplektet tekning. Eventuelt kan man ha konveksjonssperre mellom de midterste isolasjonslagene.


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 521 a
Fig. 521 a

Opprinnelig løsning fra 1960- til 1980-tallet for tak over loftsrom med knevegger

  1. Nedre del av tak/kneloft

  2. Øvre del av isolert skråtak og kaldt loft over hanebjelkelaget


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 521 b
Fig. 521 b

Opprinnelig løsning for tak over loftsrom med knevegger fra 1960- til 1980-tallet


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 522 a
Fig. 522 a

Etterisolering fra innvendig side av et tak over loftsrom med knevegger fra 1960- til 1980-tallet:

  1. Kneveggen er etterisolert på utsiden av vindsperra med 200 mm stiv isolasjon. Alternativet til dette er isolert påfôring med bunn- og toppsvill.

  2. Hanebjelkelaget er etterisolert med 200 mm


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 522 b
Fig. 522 b

Etterisolering av skråtaket fra innvendig side av et tak over loftsrom med knevegger fra 1960- til 1980-tallet.


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 522 c
Fig. 522 c

Etterisolering fra innvendig side av et tak over loftsrom med knevegger fra 1960- og 1980-tallet. Her er skråtaket etterisolert helt ned til raft. Figuren viser lufting mellom taktro og vindsperre i skråtaket.

  1. Nedre del av tak/kneloft mot etasjeskiller

  2. Øvre del av kneloft, i overgangen ved topp av knevegg


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 531 a
Fig. 531 a

Opprinnelig løsning for tak over loftsrom med knevegger fra 1950-tallet

  1. Nedre del av tak/kneloft

  2. Øvre del av skråtak og kaldt loft over hanebjelkelaget


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 531 b
Fig. 531 b

Opprinnelig løsning for tak over loftsrom med knevegger fra 1950-tallet


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 532 a
Fig. 532 a

Etterisolering fra innvendig side av et tak over loftsrom med knevegger fra før 1960-tallet.

  1. Etterisolering av knevegger og overgangen mot skråtak

  2. Etterisolering av skråtak og horisontal del mellom/på hanebjelkene.


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 532 b
Fig. 532 b

Etterisolering fra innvendig side av et tak over loftsrom med knevegger fra før 1960-tallet. Figuren viser isolasjon mellom sperrene og i nedfôring.


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 621 a
Fig. 621 a

Opprinnelig løsning for et åstak på trehus. Taket var uisolert over kaldt loft.

  1. Snitt av åstak sett i takets fallretning

  2. Nedre del av tak mot loftsbjelkelag og kaldt loft.


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 621 b
Fig. 621 b

Opprinnelig løsning for åstak på murbygning. Taket var uisolert over kaldt loft.


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 621 c
Fig. 621 c

Opprinnelig løsning for åstak på murbygning, hvor nedre del av taket er tekket med falsede metallplater


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 622 a
Fig. 622 a

Etterisolering fra innvendig side kombinert med tiltak fra utsiden av et åstak på trebygning. Figuren viser etterisolering mellom åsene og sperrene og ny undertaksløsning. I tillegg må det sikres isolering og tetning både av og i overgang mot yttervegg og loftsbjelkelag (ikke vist her).


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 622 b
Fig. 622 b

Etterisolering fra innvendig side av et åstak på murbygning. Isolasjonstykkelsene er tilpasset sperrer og åser.


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 622 c
Fig. 622 c

Etterisolering fra innvendig side av et åstak som i fig. 622 a. Det er etterisolert både mellom åsene og sperrene.


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 623
Fig. 623

Etterisolering fra innvendig og utvendig side av åstak. Figuren viser etterisolering opp til opprinnelig taktro fra innsiden, og isolert oppfôring og ny luftespalte fra utsiden.


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 721
Fig. 721

Opprinnelig løsning for et flatt, kryssluftet tretak fra 1970-tallet


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 722
Fig. 722

Etterisolering fra innvendig og utvendig side for flatt, luftet tretak fra 1970-tallet


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 731
Fig. 731

Opprinnelig løsning for flatt, luftet tretak uten takutstikk fra 1960-tallet


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 732
Fig. 732

Etterisolering fra innvendig og utvendig side for flatt, luftet tretak fra 1960-tallet


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 821
Fig. 821

Opprinnelig løsning for trebjelkelag mot kaldt, ikke-luftet loft fra ca. 1990. Lufting skjer opp via spalte bak takrenne, mellom opplektet tekning og undertak i skråtaket og ut via mønet.


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 822
Fig. 822

Etterisolering av bjelkelag mot kaldt, ikke-luftet loft med kombinert undertak og vindsperre


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 831
Fig. 831

Opprinnelig løsning for trebjelkelag mot kaldt, luftet loft fra 1960–1980-tallet


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 832
Fig. 832

Etterisolering av bjelkelag mot kaldt, luftet loft


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 833
Fig. 833

Etterisolering av bjelkelag mot kaldt loft, der man endrer loftet fra luftet til ikke-luftet


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 841
Fig. 841

Opprinnelig løsning med stubbeloftsfyll


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 842 a
Fig. 842 a

Etterisolering fra oversiden av bjelkelag med stubbeloftsfyll. Figuren viser to løsninger: alt stubbeloftsfyll erstattet med ny isolasjon på stubbeloftet (til venstre), og isolasjon lagt oppå stubbeloftsfyll (til høyre).


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 842 b
Fig. 842 b

Prinsipp for etterisolering og legging av ny dampsperre fra oversiden av et bjelkelag. Figuren viser et eksempel der himlingen består av plater.


725.403 Etterisolering av tretak
Fig. 852
Fig. 852

Etterisolering fra oversiden av bjelkelag uten stubbeloftsfyll


725.403 Etterisolering av tretak