Last ned DWG-figurer

Fig. 21

Eksempler på veggkonstruksjoner med brannmotstand REI 120-M (A 120)

Fig. 41

Prinsipp for fundamentering av brannvegg i gavl

Fig. 512 a

Tilslutning brannvegg/yttervegg. Løsning med frittstående bindingsverksvegger på hver side av den massive mur- eller betongveggen

Fig. 512 b

Tilslutning brannvegg/yttervegg. Løsning med utvendig isolert brannvegg

Fig. 52

Horisontal forankring av brannvegg til hver side ved etasjeskillere. Det må ikke brukes gjennomgående forankring som leder varme direkte gjennom veggen.

Fig. 531

Oppstikk av uisolert brannvegg over tak

Fig. 532

Brannvegg over tak med puss på isolasjon

Fig. 533

Fuktsikring av teglvegg

Fig. 41

Prinsippskisse som viser oppbygning av gammelt trebjelkelag

Fig. 43

Eksempel på utbedring ved nedfôret himling

Fig. 44 a og b

Tilslutning mellom etasjeskiller og yttervegg

a.Eksisterende, uheldig løsning. Tilslutningen har ikke tilfredsstillende tetthet, med fare for spredning av røyk og branngasser mellom etasjene.

b.Utbedret løsning. Vegger og himling kles med gipsplater og tettheten i tilslutningene sikres ved hjelp av fugemasse.

Fig. 54

Eksempel på brannsikring av overgang skillevegg/yttertak ved delvis innredet loft

Fig. 56

Isolering mot brannvegg eller seksjoneringsvegg ført over tak. Over tak må veggen alltid varmeisoleres med ubrennbar isolasjon.

Fig. 57

Eksempel på tilslutning mellom ikke-bærende branncellebegrensende vegg og stålplatetak. Stålplatene må splittes over veggen. Til tetting av hulrommene ved branncellebegrensende vegg på tvers av korrugeringen til stålplatetaket må det brukes spesielle blokker av tung mineralull som er spesielt dokumentert for den aktuelle bruken.

Fig. 58

Isolering mot parapet som utgjør en forlengelse av bindingsverksvegg av tre

Fig. 61

Eksempel på terrasse større enn 50 m mot vegg av brennbart materiale, og med betongheller lagt tett

Fig. 62

Eksempel på isolering av terrasse mot yttervegg av brennbart materiale

Fig. 32

Brannspredning i utvendig, brennbar kledning

Fig. 72 b

Eksempel på utførelse av hjørne

Fig. 74 a

Tilslutning mot betonggolv med kapillærbrytende og lufttettende svillelist. Bunnsvilla forankres ved fastskyting, med slagplugg e.l.

Fig. 74 b

Tilslutning mellom ikke-bærende innervegg og etasjeskiller med golvbjelker parallelt med veggplanet

Fig. 75 a

Eksempel på tilslutning mot etasjeskiller eller takkonstruksjon av tre

Løsning uten taklister og med kledning av gipsplater der platene ikke festes nærmere enn ca. 300 mm fra overgangen vegg/tak

Fig. 75 b

Eksempel på tilslutning mot etasjeskiller eller takkonstruksjon av tre

For å unngå synlige sprekkdannelser bør man ikke feste taklister i veggdelen.

Fig. 75 c

Eksempel på tilslutning mot betongdekke

Fig. 76

Eksempler på tilslutning mellom innervegg og yttervegg av tre. Blant annet av hensyn til lydisolering bør fugen være lufttett mellom lukkede rom.

Fig. 35 a

Eksempel på tilslutning mellom ikke-bærende skillevegg og støpt gulv på grunnen. Før støp må det legges beskyttelsessjikt for å unngå skade i fuktsperre/radonmembran. Betongplata kan støpes med et skillebord som fjernes etterpå. Fugen i betongplata isoleres med mineralull og tettes med fugemasse eller svillelist i toppen, og må være gjennomgående helt ut til ytterkanten av fundamentet for ytterveggene.

Fig. 35 b

Eksempel på tilslutning mellom bærende skillevegg og støpt gulv på grunnen. Betongplata avsluttes på hver side av fundamentet. Alternativt kan det benyttes lette flytende gulv som avsluttes mot fundamentet på samme måte.

Fig. 35 c

Eksempel på tilslutning mellom bærende skillevegg og støpt gulv på grunnen. Kantforsterket betongplate brytes med fuge midt under skilleveggen.

Fig. 36

Eksempel på isolert gulv på grunnen (plate på mark) med isolert ringmurselement. Det er viktig at det ikke blir kontakt mellom betongplata og betongen i ringmurselementet. Ringmuren kan da støpes kontinuerlig forbi skillene mellom boenhetene.

Fig. 37 a

Eksempel på veggkryss mellom skillevegg av tre og yttervegg med horisontal trekledning uten plan bakside

Fig. 37 b

Eksempel på veggkryss mellom skillevegg av tre og yttervegg med tømmermannskledning (stående trekledning med over- og underligger)

Fig. 37 c

Eksempel på tilslutning ved yttervegger som ligger forskjøvet. Hulrommet fylles med lett mineralull i det området av skilleveggen som går over fra innervegg til yttervegg.

Fig. 38 a

Eksempel på løsning der gulvplata er ført inn mot hulrommet i skilleveggen med opplegg på ekstra bjelke inne i veggen

Fig. 38 b

Eksempel på løsning med opplegg av bjelkelaget på hver del av skilleveggen

Fig. 38 c

Eksempel på tilslutning mellom bærende leilighetsskillevegg og etasjeskiller mellom boenheter. Det viste eksemplet kan være aktuelt mot utleieenhet i en underetasje.

Fig. 39

Eksempel på tilslutning mellom skillevegg av bindingsverk og isolert yttertak med vanlige taksperrer og tekning av takstein

Fig. 43

Eksempel på tilslutning mellom skillevegg av mur og støpt gulv på grunnen. Ved skilleveggen må betongplata ha fuger for å hindre lydoverføring. Man må sørge for at fugen ikke blir fylt med mørtel eller annet når veggen mures. Tilslutningen blir tilsvarende ved skillevegg av betong.

Fig. 44

Eksempel på tilslutning mellom skillevegg av mur og yttervegg av tre

Lydisolasjonen er helt avhengig av lufttette fuger mellom murverk og tre. For å hindre flammespredning bak panelet bør det legges inn flammesperre av vertikale lekter som sperrer hulrommet sideveis. Tilslutningen blir tilsvarende ved skillevegg av betong.

Fig. 45

Eksempel på tilslutning mellom etasjeskiller av tre og murt vegg. Tilslutningen blir tilsvarende ved skillevegg av betong.

Fig. 46

Eksempel på tilslutning mellom skillevegg av mur og sperretak med isolering i takplanet. Tilslutningen blir tilsvarende ved skillevegg av betong.

Fig. 52

Eksempel på fugetetning mellom skillevegg av mur og yttervegg av tre. Tilslutningen blir tilsvarende ved skillevegg av betong.