DWG-figurer

Eksempel på utforming av takfot ved kaldt, ikke luftet loftsrom
Det dampåpne undertaket er ført rundt takfoten og er klemt med omlegg med vindsperra på ytterveggen.

Eksempel på overgang mellom tak med kaldt, ikke luftet loft og høyere vegg av bindingsverk.
Lufting skjer gjennom luftespalten mellom taktekning og undertak, og ut mellom beslaget og taktekningen.

Eksempel på overgang mellom yttervegg og tak med takstoler og kaldt, luftet loftsrom.
For å unngå inntrenging av kaldt luft i isolasjonen bør vindavlederne rekke så langt innover på loftet at den vertikale avstanden fra der lufta trenger inn på loftet og ned til isolasjonen er minst 200 mm. Luftespaltene i takfoten bør være i hele bygningens lengde og plassert lengst mulig fra ytterveggen.

Eksempel på overgang mellom kaldt loft og høyere vegg av bindingsverk.
For kaldt, luftet loft forutsetter løsningen veggventiler som vist på figuren.

Plassering av innvendig sperresjikt i takkonstruksjoner med prefabrikkerte A-takstoler. Dersom overgurten må fôres ned for å få plass til all varmeisolasjonen, kan deler av isolasjonen plasseres i kneveggen.

Plassering av sperresjikt i takkonstruksjoner med taksperrer og ikke-bærende knevegger

Eksempel på takutstikk for tak av A-takstoler med raftehøyde. Undertakets vindsperresjikt er ført rundt utstikket og er klemt i omlegg med ytterveggens vindsperre.

Eksempel på takutstikk for tak av taksperrer. Figuren viser overgangen mellom plateundertak og vindsperre i takutstikket. Vindtetting av overgangen kan sikres ved å teipe vindsperra i underkanten av plateundertak. I tillegg kan brukes tettemasse som vist i figuren. Teipen må ha dokumenterte egenskaper for bruk til formålet.

Takstolene er avsluttet på innsiden av et kantbord slik at det blir en kontinuerlig, tett overgang mellom vindsperra i taket og vindsperra i veggen. Luftespalteåpning kan lages gjennom takutstikket eller mellom forkantbord og utklosset takrenne.

Møneløsning med lufttett forbindelse mellom undertak i de to takflatene, med åpning under mønebordet

Oppfôret tretak med gesims av tre. Eksempel på anbefalt utforming av luftespalte og kammer for utfelling av nedbør

Oppfôret tretak med gesims i betong
Opprinnelig løsning, som ble mye brukt på 1960- og 1970-tallet. Luftingen av taket skjer gjennom gesimsen. Lufteåpningene mangler tilstrekkelig skjerming og gesimskasse/utfellingskammer.

Oppfôret tretak med gesims i betong
Utbedret løsning med etterisolert tak og redusert kuldebro. Lufteåpningen er godt skjermet mot regn- og snøinndrev med en sjalusirist og med et beslag foran (A). Alternativt kan de eksisterende lufteåpningene tettes og nye lufteåpninger etableres under toppen av gesimsen (B).

Eksempel på brannseksjoneringsvegg som avsluttes minst 500 mm over takflate

Utbedring av utett dampsperre i overgangen mellom platehimling og vegg

Utbedring av utett dampsperre i overgangen mellom panelhimling og vegg

1. Montering av plastfolieremse som klemmes med klemlekter mot spikerslag mellom sperrene og mot vegg

2. Sveising av ny plastfolieremse til eksisterende folie i veggen og himlingen. Merk at det er særlig vanskelig å sveise folie i hjørner.

Eksempel på utbedring av utett dampsperre ved bjelke eller søyle
Alternativt kan plastremse klemmes mot spikerslag kubbet mellom sperrene.

Eksempel på utbedring av utette tverrskjøter i dampsperra

1. Endeskjøtene i dampsperra klemmes mellom spikerslag og lekt.

2. Dampsperra klemmes mellom to lekter.

Himlingen er senket så mye at elboksen kommer under dampsperra.

Eksempel på utbedring av utettheter ved raft

Eksempel på utbedring av diffusjonstett undertak. Erstatt det diffusjonstette laget med dampåpent kombinert undertak og vindsperre.

Tetting av luftlekkasjer med plater i bjelkelaget under knevegg i bygning med A-takstoler

Takkonstruksjon – oversikt

Tetting av luftlekkasjer med plater i bjelkelaget under knevegg i bygning med A-takstoler

Detaljutførelse

Overgang mellom yttervegg og tak. Bedre tetting oppnås med raftepapp som festes og klemmes mot veggens toppsvill og bjelkesidene.

Utbedring av vannlekkasje ved skorstein

Målsetting av takstol

Forbindelse ved raft mellom overgurt og undergurt med hullplater av stål

Forbindelse ved raft mellom overgurt og undergurt med tømmerforbindere og bolter med underlagsskiver

Møneforbindelse med hullplater av stål

Møneforbindelse med lask av bord eller kryssfiner
Eksempel på ensidig lask

Skjøting av undergurt med hullplater av stål med spiker

Skjøting av undergurt med lask, tømmerforbindere og bolter med underlagsskiver

To opprinnelige løsninger for sperretak fra 1980- og 1990-tallet

1. Vindsperre, luftespalte, forenklet damptett undertak og opplektet taktekning

2. Kombinert undertak- og vindsperreprodukt (dampåpent) og all lufting rett under opplektet taktekning

Etterisolering fra innvendig side på sperretak fra 1980- og 1990-tallet

1. Etterisolert med 100 mm i nedfôring. Man kan også bruke konveksjonssperre mellom gammel og ny isolasjon.

2. Etterisolert med 100 mm i nedfôring, og deretter 50 mm i nedfôring under dampsperra. Man kan også ha konveksjonssperre mellom gammel og ny isolasjon.

Etterisolering fra utvendig side på sperretak fra 1980- og 1990-tallet. Det er etterisolert med 100 mm i oppfôring.

En mulig løsning i for raft ved utvendig etterisolering på sperretak fra 1980- og 1990-tallet. Prinsippløsningen med kombinert undertak og vindsperre er beholdt. Det må tettes mot lekkasje av uteluft inn forbi kantbjelken.

Opprinnelig løsning på sperretak fra 1960- og 1970-tallet

Etterisolering fra innvendig side kombinert med tiltak fra utsiden på sperretak fra 1960- og 1970-tallet. Eventuelt kan man ha konveksjonssperre mellom isolasjonslagene. Figuren viser nytt dampåpent undertak.

Etterisolering fra utvendig side av sperretak fra 1960- og 1970-tallet. Figuren viser innblåst isolasjon og oppfôring med isolasjon.

Opprinnelig løsning på sperretak fra 1950-tallet

Etterisolering fra innvendig side for sperretak fra før 1960-tallet. Figuren viser isolasjon i hulrommet og krysslagt nedfôring med dampsperre.

Opprinnelig løsning for uisolert sperretak med strøbord over kaldt loft. Taktro er vist med over- og underliggere.

Etterisolering fra innvendig side av et uisolert sperretak kombinert med tiltak fra utsiden. Figuren viser isolert nedfôring montert på tvers av sperrene og ny luftespalte under opplektet tekning. Eventuelt kan man ha konveksjonssperre mellom de midterste isolasjonslagene.

Opprinnelig løsning fra 1960- til 1980-tallet for tak over loftsrom med knevegger

1. Nedre del av tak/kneloft

2. Øvre del av isolert skråtak og kaldt loft over hanebjelkelaget

Opprinnelig løsning for tak over loftsrom med knevegger fra 1960- til 1980-tallet

Etterisolering fra innvendig side av et tak over loftsrom med knevegger fra 1960- til 1980-tallet:

1. Kneveggen er etterisolert på utsiden av vindsperra med 200 mm stiv isolasjon. Alternativet til dette er isolert påfôring med bunn- og toppsvill.

2. Hanebjelkelaget er etterisolert med 200 mm

Etterisolering av skråtaket fra innvendig side av et tak over loftsrom med knevegger fra 1960- til 1980-tallet.

Etterisolering fra innvendig side av et tak over loftsrom med knevegger fra 1960- og 1980-tallet. Her er skråtaket etterisolert helt ned til raft. Figuren viser lufting mellom taktro og vindsperre i skråtaket.

1. Nedre del av tak/kneloft mot etasjeskiller

2. Øvre del av kneloft, i overgangen ved topp av knevegg

Opprinnelig løsning for tak over loftsrom med knevegger fra 1950-tallet

1. Nedre del av tak/kneloft

2. Øvre del av skråtak og kaldt loft over hanebjelkelaget

Opprinnelig løsning for tak over loftsrom med knevegger fra 1950-tallet

Etterisolering fra innvendig side av et tak over loftsrom med knevegger fra før 1960-tallet.

1. Etterisolering av knevegger og overgangen mot skråtak

2. Etterisolering av skråtak og horisontal del mellom/på hanebjelkene.

Etterisolering fra innvendig side av et tak over loftsrom med knevegger fra før 1960-tallet. Figuren viser isolasjon mellom sperrene og i nedfôring.

Opprinnelig løsning for et åstak på trehus. Taket var uisolert over kaldt loft.

1. Snitt av åstak sett i takets fallretning

2. Nedre del av tak mot loftsbjelkelag og kaldt loft.

Opprinnelig løsning for åstak på murbygning. Taket var uisolert over kaldt loft.

Opprinnelig løsning for åstak på murbygning, hvor nedre del av taket er tekket med falsede metallplater

Etterisolering fra innvendig side kombinert med tiltak fra utsiden av et åstak på trebygning. Figuren viser etterisolering mellom åsene og sperrene og ny undertaksløsning. I tillegg må det sikres isolering og tetning både av og i overgang mot yttervegg og loftsbjelkelag (ikke vist her).

Etterisolering fra innvendig side av et åstak på murbygning. Isolasjonstykkelsene er tilpasset sperrer og åser.

Etterisolering fra innvendig side av et åstak som i fig. 622 a. Det er etterisolert både mellom åsene og sperrene.

Etterisolering fra innvendig og utvendig side av åstak. Figuren viser etterisolering opp til opprinnelig taktro fra innsiden, og isolert oppfôring og ny luftespalte fra utsiden.

Opprinnelig løsning for et flatt, kryssluftet tretak fra 1970-tallet

Etterisolering fra innvendig og utvendig side for flatt, luftet tretak fra 1970-tallet

Opprinnelig løsning for flatt, luftet tretak uten takutstikk fra 1960-tallet

Etterisolering fra innvendig og utvendig side for flatt, luftet tretak fra 1960-tallet

Opprinnelig løsning for trebjelkelag mot kaldt, ikke-luftet loft fra ca. 1990. Lufting skjer opp via spalte bak takrenne, mellom opplektet tekning og undertak i skråtaket og ut via mønet.

Etterisolering av bjelkelag mot kaldt, ikke-luftet loft med kombinert undertak og vindsperre

Opprinnelig løsning for trebjelkelag mot kaldt, luftet loft fra 1960–1980-tallet

Etterisolering av bjelkelag mot kaldt, luftet loft

Etterisolering av bjelkelag mot kaldt loft, der man endrer loftet fra luftet til ikke-luftet

Opprinnelig løsning med stubbeloftsfyll

Etterisolering fra oversiden av bjelkelag med stubbeloftsfyll. Figuren viser to løsninger: alt stubbeloftsfyll erstattet med ny isolasjon på stubbeloftet (til venstre), og isolasjon lagt oppå stubbeloftsfyll (til høyre).

Prinsipp for etterisolering og legging av ny dampsperre fra oversiden av et bjelkelag. Figuren viser et eksempel der himlingen består av plater.

Etterisolering fra oversiden av bjelkelag uten stubbeloftsfyll

Prinsipiell oppbygning av luftet terrasse

Løsning ved terrassedør der det er kontinuerlige bjelker i etasjeskilleren

Løsning med innvendig renne og nedløp der terrassebjelker er opplagt på innervegg

Løsning mot fri forkant ved bjelkeopplegg for terrasse med innvendig renne og nedløp.

Løsning mot fri forkant med oppkant på terrassen med innvendig renne og nedløp

Løsning mot fri sidekant, parallelt med bærebjelkene

Eksempel på overgang mot yttervegg på terrassen med opplegg på innervegg og utvendig renne og nedløp

Eksempel på overgang mot dørterskel med lav membranoppbrett på terrassen med utvendig takrenne og nedløp

Løsning mot fri forkant ved bjelkeopplegg med utvendig takrenne og nedløp