Last ned DWG-figurer

Fig. 62 a

Møneløsning for kaldt loft med tett møne og lufting i gavlventiler

Fig. 62 b

Møneløsning med lufting gjennom møne

Mønepanner festes til mønebordet med spesielle festeklips eller spikre/skruer. Som tilleggsprodukter til takstein fås også tettebånd med lufting som hindrer løv o.l. i å blåse inn i mønet, samt justerbare braketter for feste av mønebord.

Fig. 63 a

Gavlavslutning med bordtak og asfaltunderlagsbelegg

Fig. 63 b

Gavlavslutning med forenklet undertak avsluttet ved ytterkant av veggkledning

Fig. 64 b

Snitt av vinkelrenne med forenklet undertak. Det må ligge en lekt parallelt med renna på hver side.

Fig. 64 c

Snitt av vinkelrenne med taktro og asfaltunderlagsbelegg

Fig. 67 a

Veggavslutning med skottrenne på taktro med asfaltunderlagsbelegg

Fig. 67 b

Alternativ løsning mot vegg og med forenklet undertak

Fig. 61

Avslutning ved takfot

Renne med kroker og beslag må monteres før taket tekkes. Utstikk ved renne må sikre at vann treffer renna og ikke takfotbeslag.

Fig. 62 a

Eksempel på møneløsning med lufteåpning under mønebordet og beslag på toppen i isolert sperretak med dampåpent undertak

Fig. 62 b

Møneløsning med omlegg på skifertekningen. En slik løsning bør bare brukes på steder med moderat slagregnspåkjenning.

Fig. 63 a

Eksempler på gavlavslutning med beslag i isolert sperretak med undertaksbelegg og krysslufting på undersiden av taktroa. Beslaget festes med skruer med gummipakning.

Fig. 63 b

Eksempel på gavlavslutning med takutstikk av skiferplater i isolert tak med dampåpent undertak

Fig. 64

Vinkelrenne i tak over kaldt loft

Fig. 65 b

Tilslutning med skottrenne mot murt forblending

Fig. 66 a

Eksempel på inntekking av skorstein med heldekkende beslag på tak tekt med skifer

Fig. 66 b

Eksempel på inntekking av skorstein med beslag montert i slisset spor i skorsteinen. Overgang mellom skorstein og taket ovenfor skorsteinen

Fig. 66 c

Eksempler på inntekking av skorstein med beslag montert i slisset spor i skorsteinen. Overgang mellom skorstein og taket nedenfor skorsteinen. Detaljen viser utforming av slisset spor i skorsteinen. Den viser også plassering og tetting av beslag i det slissede sporet.

Fig. 66 d

Eksempel på gjennomføring av lufterør med gummikappe i to tettesjikt

Fig. 611

Møneløsning for tak over kaldt loft

Fig. 62

Eksempler på avslutning mot gavlvegg

Fig. 63 a og b

Eksempel på vinkelrenne

a. På tak med forenklet undertak over kaldt loft. Det må ligge en lekt parallelt med renne på hver side.

b. På skrått, isolert tak med krysslufting

Fig. 64 a

Prinsipp for avslutning av skrått tak med kaldt loft mot høyere vegg med luftet kledning. Beslaget og belegget på undertaket må føres inn under veggens vindsperresjikt. Bruk av profilerte beslag, og eventuelt oppbøyd profilbunn, vil hindre inndrev av regn og snø under tekningen. Ved montering av skrått tak mot eksisterende husvegg kan takbelegget og beslaget festes med elastisk lim på utsiden av vindsperra på veggen.

Fig. 64 b

Sideveis avslutning mot vegg med luftet kledning. Skottrennebeslag må føres inn under veggens vindsperresjikt.

Fig. 64 c

Avslutning av skrått, isolert tak uten kaldt loft mot høyere vegg med luftet kledning

Fig. 65

Eksempel på avslutning mot kanal. Undertaket må avsluttes tett mot kanalveggen slik at vann som renner på undertaket ikke renner ned i takkonstruksjonen. Samme prinsipp gjelder ved tetting rundt alle gjennomføringer i tak: Undertaket skal være tett.

Fig. 62

Eksempel på takfot med beslag og renne

Fig. 65

Avslutning mot vindski

Fig. 68 a og b

Avslutning mot vegg

a. Mot trevegg

b. Mot teglvegg

Fig. 51 b

Eksempel på legging av treshingel. Snitt

Fig. 61

Eksempel på vanlig avslutning ved gavl

Fig. 63

Detalj ved møne

Fig. 64 a

Utførelse ved vinkelrenne

Fig. 64 b

Utførelse ved skottrenne

Fig. 21

Eksempel på avslutning mot vegg av bindingsverk med vindsperre av plateprodukt supplert med vindsperre av rullprodukt

Hvis man ikke bruker beslag, skal vindsperra av rullprodukt og veggkledning beskytte overgangen til oppkanten av takbelegget på veggen.

Fig. 22 a

Avslutning av takbelegg mot betongvegg

Detaljer viser i hvilken rekkefølge man utfører beskyttelse av overgangen.

Fig. 22 b

Overgang mellom dekke og vegg med dilatasjonsfuge

Dekke og vegg kan bevege seg uavhengig av hverandre.

Fig. 42 a

Inntekning av samlelyre

Fig. 43 b

Rørgjennomføring i et stålplatetak der både taket og inntekningen er utført med takfolie

Figuren er vist med høykvalitets dampsperre med sveiste skjøter og tett overgang til rørgjennomføringen.

Fig. 5

Eksempel på utførelse av dilatasjonsfuge for omvendt tak på dekke av betong

Fig. 61

Avslutning mot gavl på tretak

Fig. 62

Avslutning av tekning ved takfot

Fig. 71

Avslutning under dørterskel

Fig. 72 a

Snitt som viser inntekning av sluk med klemring plassert i renne med lokal forsenking

Fig. 72 b

Snitt som viser inntekning av innstikksluk plassert og festet i renne med lokal forsenkning

Fig. 73

Eksempel på plassering av nødoverløp

Fig. 74 a

Eksempel på fundament av stålprofil for installasjoner på taket

Inntekning kan best gjøres ved at takbelegget føres opp innunder flens og kontaktsveises eller avsluttes med klemring og elastisk tettemasse.

Fig. 74 b

Betongfundament for mindre tekniske installasjoner plassert oppå tekningen

Fig. 521

Lav parapet med høyde under 600 mm

Takfolien er festet med langsgående lastfordeler i overgangen til parapet.

Fig. 522

Lav parapet med høyde under 600 mm

Asfalttakbelegg er festet med en rad punktfester. Langsgående lastfordeler i overgangen til parapet som vist i fig. 521, kan også brukes til innfesting av asfalttakbelegg.

Fig. 532

Parapet med høyde på 600 mm eller mer og dimensjonerende vindlast q > 3,75 kN/m². Takfolien er festet med langsgående lastfordeler i overgangen til parapeten.

Fig. 533

Parapet med høyde på 600 mm eller mer. Asfalttakbelegg kan festes punktvis i takflate.

Fig. 326

Asfaltbelegg og takfolie må festes godt i oppkanten mot en vertikal flate. Bruk list som vist på figuren. Lista gir samtidig feste for beslaget.

Fig. 521 a og b

Innføringsfuge i betongvegg

a. Uheldig løsning hvor fugemassen løsner fra betongen og vann kommer inn

b. Anbefalt tilslutning mot betongvegg

Fig. 522 b

Anbefalt løsning på tilslutning mot teglvegg

Fig. 523 c

Skallmursvegg som er drenert over tekningens avslutning mot veggen

Fig. 54 b

Anbefalt utførelse av taktekning over parapet

Tekningen er ført opp over parapeten som igjen er tildekket av et tett, falset beslag. Vindtett utførelse av overgangen taktekning/vindsperre på vegg er viktig.

Fig. 722 a

Eksempel på etterisolering med ny, ubrennbar isolasjon på dekke av betong og eksisterende brennbar isolasjon. Her er det ingen krav til oppdeling, og det er ikke nødvendig å fjerne gammel tekning. Konstruksjonen kan brukes i brannklasse 1, 2 og 3.

Fig. 722 b

Eksempel på etterisolering med ny, 30 mm ubrennbar isolasjon på eksisterende brennbar isolasjon på betongdekke. Her er det ingen krav til oppdeling eller til fjerning av gammelt asfalttakbelegg. Konstruksjonen kan brukes i brannklase 1, 2 og 3.

Fig. 723 b

Eksempel på etterisolering med ny, brennbar isolasjon på dekke av bærende stålplater og eksisterende brennbar isolasjon, oppdelt i et areal på høyst 400 m. Gammel taktekning av asfaltbelegg bør fjernes. Konstruksjonen kan bare brukes i brannklasse 1.

Fig. 212

Eksempel på innfesting av takplater i randsone

Fig. 314 b

Eksempel på utbedret tetting ved møne. Et tett undertak minsker faren for lekkasjer i takkonstruksjonen.

Fig. 211

Oppbygning av flatt, kompakt sedumtak, med fall på ca. 1:40

Se mer om de forskjellige sjiktene i pkt. 2.

For vekstmedium og planter, se pkt. 3.

Fig. 212

Oppbygning av svakt skrånede, kompakt sedumtak, med takvinkel på ca. 10°

Fig. 22

Utførelse av skrått, luftet sedumtak og takavslutning ved takvinkel på ca. 25°

Fig. 52 a

Eksempler på tiltak mot brannspredning på sedumtak

Enten taket er isolert med brennbar eller ubrennbar isolasjon, skal og vekstmedium på taket erstattes med en barriere av singel eller betongheller på minst 500 mm mot:

I. tilstøtende konstruksjoner

II. brannseksjoneringsvegger

III.  gjennomføringer

Fig. 52 b

Brannbarrierer med bredde på 1 m må etableres med maks avstand 40 m.

Så langt det er mulig bør brannbarrierer i være sammenfallende med eventuell underliggende brannbarriere i brennbar isolasjon.

Fig. 73

Eksempel på plassering av nødoverløp