Fig. 24
Det er først og fremst den øvre delen av fasaden og hjørnene på bygningen som blir rengjort av slagregn (markert med blått) [621].
Dette bladet omhandler tilsmussing av fasader. Bladet gir en oversikt over de viktigste smusstypene, ytre forhold som påvirker fasadetilsmussing og smusstypenes løselighet. Utforming av fasader for å redusere tilsmussing er behandlet i Byggdetaljer 542.022. Rengjøring av fasader er behandlet i Byggforvaltning 742.241.
En fasade utsettes for luftforurensninger som etter en tid vil virke skjemmende. I tillegg kan klimatiske, mekaniske og kjemiske angrep bidra til å bryte ned fasadematerialet. Fasader må derfor rengjøres med jevne mellomrom. Kjennskap til tilsmussing og de forskjellige smusstypenes løselighet og innvirkning på fasadematerialer er en viktig forutsetning for å velge riktig rengjøringsfrekvens og rengjøringsmetode.
Planløsning:
379.243 Tilrettelegging for rasjonelt renhold. Del I og II
Byggdetaljer:
520.415 Beslag mot nedbør
523.002 Yttervegger. Typer og egenskaper
542.003 Totrinnstetning mot slagregn på fasader. Luftede kledninger og fuger
542.022 Fasader. Utforming, materialer og detaljer
542.640 Overflatebehandling av utvendig treverk
542.663 Maling på mur, puss og betong
542.801 Overflater på teglmurer
571.951 Bygningsglass
Byggforvaltning:
612.012 Bygningsvern. Definisjoner, verneverdier og råd om bygningspleie
612.015 Bygningsvern. Lover, aktører og støtteordninger
720.082 Mugg-, råte- og fargeskadesopp. Angreps-former og bekjempelse
720.111 Tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner
720.115 Tilstandsanalyse av utvendig treverk. Registrering og vurdering
720.116 Tilstandsanalyse av utvendig treverk. Billedkatalog, symptomliste og typiske skadesteder
742.241 Fasaderengjøring
742.243 Graffiti. Fjerning og forebygging
742.245 Fjerning av maling fra fasader
742.301 Vedlikehold av utvendig trepanel
742.864 Skader på puss. Årsaker og utbedring
Tilsmussingen deles gjerne inn i tilsmussing forårsaket av luftbårne partikler, og tilsmussing forårsaket av biologisk vekst (mikroflora), se pkt. 3 og 4.
Undersøkelser i bymiljøer [622] har vist at 85–95 % av smusset på fasader består av uorganiske materialer. På kalkholdige fasader og fasader med sementbaserte fuger er gips dominerende smusstype, med en andel på 27–50 %. Til tross for at fasader ofte kan se svarte ut, er sotinnholdet i smusset som regel ikke høyere enn 2–3 %, og andelen av annet organisk materiale er også lavt.
Synlig smuss består i hovedsak av faste partikler i forskjellige størrelser. De minste partiklene, som sotpartikler i røykgasser og fint støv, kan spres over store områder og vil ofte avsette seg mer eller mindre jevnt over hele fasaden. Større smusspartikler vil først og fremst avsettes på horisontale flater som såIbenker o.l. Slik avsetning er særlig merkbar i nærheten av trafikkårer, der også grovere støv og sand blir virvlet opp mot fasadene. Bygninger langs store trafikkårer vil også være utsatt for tilsmussing av eksos og asfalt-, gummi- og oljepartikler, spesielt på de nedre delene av fasaden mot veien/gata.
Tilsmussing skjer gjennom en kompleks prosess på og til dels i fasadens overflate. Fasader kan være synlig tilsmusset allerede etter ett år. Smuss kan trekke 5–6 mm inn i overflaten til porøse materialer.
Det er fordelingen av smuss som i første rekke bestemmer om tilsmussingen oppfattes som akseptabel eller skjemmende. En jevnt fordelt tilsmussing eller forvitring behøver ikke være skjemmende, men kan ofte aksepteres som del av en naturlig aldringsprosess. Det er som regel en uheldig kombinasjon av sterk tilsmussing og skjolder og striper etter nedsilende regnvann og/eller ujevnt fordelt slagregn som gir fasadene et skjemmende utseende, se fig. 14 og pkt. 25.
Fig. 14
Balkongbrystninger som er sterkt skjemmet av ujevn tilsmussing.
Foto: Byggforsk
Kjennskap til lokale forhold er avgjørende for å kunne planlegge fasader med hensyn til spredning, avsetning og omfordeling av smuss. I bygningenes nærmeste omgivelser kan det være store lokale variasjoner i topografi og vegetasjon, trafikkårer eller skjermende bebyggelse. Det er derfor viktig å ha kjennskap til nedbørsmengder, vindstyrke og framherskende vindretninger i området. En befaring av eksisterende bygninger i nabolaget kan anskueliggjøre forholdene og ofte gi de beste retningslinjene for fasadeutforming og valg av fasadematerialer.
Tette og glatte fasadematerialer vil ofte holdes tilfredsstillende rene av slagregn og nedsilende regnvann, se pkt. 25. De er som regel også lette å rengjøre på annen måte. Dersom man velger grove og/eller porøse materialer i fasaden, kan detaljering og variasjon i materialbruken kamuflere tilsmussing og forhindre at det dannes skjemmende skjolder og striper.
I områder med sterk luftforurensning bør det legges vekt på å velge fasadematerialer og konstruksjoner som er lette å rengjøre og som tåler rengjøring uten å bli skadet, jf. Byggdetaljer 542.022 og Byggforvaltning 742.241.
I tørt vær avsettes støv og smuss relativt jevnt på fasadene. Regn, eventuelt i kombinasjon med vind, se pkt. 22–24, kan vaske vekk og/eller omfordele smusset, og har derfor avgjørende betydning for tilsmussingen og fasadens utseende. Se også Planløsning 311.109 Klimaundersøkelser.
Vindforholdene spiller en viktig rolle i spredning av luftforurensningene fra forurensningskildene. Lokalt kan vinden få redusert hastighet og endret retning på grunn av hindringer som trær og bygninger, jf. pkt. 15.
Temperatur og solstråling virker inn på opptørking av fasaden. Overflater som er fuktige over lengre perioder, har større risiko for tilsmussing forårsaket av biologisk vekst, se pkt. 4. Tilsmussing foregår derfor raskere på nordvendte enn på sørvendte fasader.
Slagregnet er den klimafaktoren som har størst betydning for tilsmussing av fasader. Vindretningen bestemmer hvilken eller hvilke fasader som blir særlig utsatt for slagregn. Slagregnet som treffer en fasade, vil være ujevnt fordelt. Det skyldes både at vindstyrken som regel avtar nærmere bakken og at vinden bøyer av når den treffer bygningen. Slagregnet blir derfor særlig konsentrert øverst på fasaden og langs hjørnene på bygningen. Disse delene av bygningen blir dermed renere enn resten, se fig. 24 (vignett).
Slagregnet som treffer fasaden, vil dels bli absorbert og dels renne nedover veggen. Hva som skjer, avhenger av både fasadematerialenes porøsitet og slagregnsmengden. Vannet som renner nedover fasaden, tar med seg smuss og vasker fasaden mer eller mindre ren. Der det danner seg en jevn vannfilm og der vannet får strømme fritt, blir renvaskingen relativt jevn. Muligheten for jevn renvasking er størst på harde og glatte fasadematerialer, se fig. 25 a. Men ofte deler det nedsilende vannet seg i konsentrerte vannstrømmer som fører til ujevn renvasking med lyse partier eller striper på fasaden. Der vannstrømmen bremses opp eller stanser, vil det lett avsette seg smuss slik at tilsmussingen forsterkes, se fig. 25 b.
Fig. 25 a
Fasader av glass og aluminium uten synlige smussavleiringer etter rundt 20 år i Bergens-klima
Slagregn har renvasket de harde og glatte fasadematerialene. Nedsilende vannstrømmer langs de vertikale fasadeelementene har fritt avdrypp i underkanten foran det mørke sokkelpartiet.
Foto: Ole R. Østby
Fig. 25 b
Fasade som er ujevnt vasket av slagregn og som har fått skjemmende striper etter nedsilende regnvann
Foto: Byggforsk
Luftforurensning er en fellesbetegnelse på en rekke forskjellige gasser og faste partikler som fins i utelufta i slike mengder at de er skadelige eller sjenerende for mennesker og omgivelser.
Forurensningene kan være menneskeskapte eller forekomme naturlig. Eksempler på naturlig forekommende smusstyper er jord, sand, havsalt og fuglemøkk. Menneskeskapte forurensninger er aske, sot, olje, asfalt, bilgummi, metalloksider og sure gasser. Enkelte forurensninger kan skade fasader. Eksempler er sur nedbør og karbonmonoksid, karbondioksid, svoveloksider, ammoniakk. Disse gassene reagerer kjemisk med mange fasadematerialer. Dessuten kan de gi problemer i forbindelse med rengjøringen ved at det dannes tungtløselige forbindelser som er vanskelige å fjerne, for eksempel karbonater eller metalloksider.
Tabell 3 gir oversikt over de vanligste luftforurensningene, hvor de kommer fra og hva slags tilsmussing de fører til. Se også Byggdetaljer 520.061 Armeringskorrosjon og 520.063 Alkalireaksjoner i betong. Materialer og miljø.
Eksempler på vanlige forurensninger i uteluft
Forurensning |
Eksempler |
Kilde |
Mulige effekter |
Fjerning av smuss |
Gasser og aerosoler |
Svoveldioksid, karbondioksid, nitrøse gasser |
Sur nedbør, industri, forbrenningsmotorer, fossile kraftverk |
Gipsutfellinger, etsing av kalkholdige materialer, karbonatisering, korrosjon, saltsprengning |
Sure løsninger |
Ozon |
Fotokjemiske reaksjoner i forurenset miljø |
Bryter ned maling og andre organiske materialer |
Mekanisk (må eventuelt males om / skiftes ut) |
|
Havsalt |
Sjøsprøyt |
Korrosjon, saltsprengning |
Sure løsninger |
|
Sot og hydrokarboner |
Røyk fra forbrenningsprosesser |
Industri, forbrenningsmotorer, fossile kraftverk |
Misfarger overflaten |
Alkaliske løsninger, eventuelt løsemidler |
Større partikler |
Mineralsk støv, gummistøv, aske, asfalt |
Erosjon, transport, industri, ufullstendig forbrenning |
Misfarger overflaten |
Skylling med vann, eventuelt alkaliske løsninger |
Mose vokser fra små, grønne puter til mer sammenhengende tepper, gjerne på relativt solutsatte steder. Mose er mest utbredt på skråstilte flater og flater hvor det kan samle seg blader og planterester.
Alger er vanligvis grønne, men kan også ha andre farger som rød, brun eller blågrønn. Algevekst skjer gjennom fotosyntese, og er svært vanlig på steinoverflater som er fuktige over lengre tid. Veksten framstår gjerne som sort smuss når overflaten tørker inn. Alger fester seg i porer i overflaten. Gjentatt fukting og opptørking kan forårsake skader tilsvarende saltsprengning. Enkelte alger skiller ut organiske syrer som kan virke etsende på kalkbaserte overflater.
Sopp trenger fuktig miljø for å vokse, men må i tillegg ha tilførsel av næring. Enkelte sopptyper skiller ut organiske syrer som gjør dem i stand til å bryte ned karbonater og maling slik at de får tilgang på karbon. De er lite skadelige for mineralske overflater, men kan bryte ned organiske malingsfilmer og angripe underliggende treverk. Sopp kan også gi misfarging. Figur 43 viser eksempel på svertesopp.
Fig. 43
Svertesopp
Foto: Byggforsk
Lav er vanligvis grå, gule eller oransje, og kan trenge dypt ned i overflaten på porøse materialer. De kan også skille ut organiske syrer, men gror langsomt og forårsaker sjelden annen skade enn misfarging.
Bakterier som fins naturlig i uteluft, kan også avsettes på fasader og forårsake skader. Enkelte bakterier skiller ut organiske syrer som etser kalkholdige materialer. Andre produserer nitrogen, som kan danne grunnlag for vekst av andre mikroorganismer. Sulfatoksiderende bakterier kan skille ut svovelsyre, som bryter ned kalkholdige materialer.
Tabell 5 gir en oversikt over de viktigste smusstypene og deres løselighet. Smusstypene er rangert i forhold til løselighet, med de lettest løselige øverst. Det må også tas hensyn til fasadematerialenes egenskaper ved valg av kjemikalier og metoder for rengjøring av fasader, se Byggforvaltning 742.241.
Smusstyper og løselighet
Smusstyper |
Løses/fjernes av |
Luftbårne partikler |
|
Havsalt |
Skylling med vann |
Løst overflatesmuss, for eksempel leire, jord, sand og fuglemøkk |
Mekanisk ved spyling eller børsting/skraping |
Trafikkfilm, det vil si fastsittende sot og olje, gummi- og asfaltstøv |
Alkaliske løsninger, eventuelt løsemidler |
Biologisk smuss |
|
Biologisk smuss som mose, alger, sopp og lav |
Mekanisk ved høytrykkspyling og skraping, eventuelt forbehandling med biocider |
Annet |
|
Smuss som er kjemisk bundet til overflaten, for eksempel gips- og kalkutfellinger |
Sure løsninger |
Korrosjonsprodukter, det vil si metalloksider som rust (jernbanestøv), kobberoksid, aluminiumoksid |
Sure løsninger |
Dette bladet er utarbeidet av Steinar K. Nilsen. Bladet erstatter deler av Byggdetaljer 542.022. Fagredaktør har vært Tor Kristensen. Faglig redigering ble avsluttet i april 2006.
© SINTEF Byggforsk
Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Vår 2006 ISSN 2387-6328
Vær obs på at anvisningen kan være utarbeidet i henhold til tidligere regelverk.
§ 4-1 Dokumentasjon for driftsfasen