| Byggforskserien |
Byggdetaljer
520.063
Publisert i høst 2007
ISSN 2387-6328
|
Karakteristisk rissmønster på et søylefundament for en 40 år gammel bro. Riss forårsaket av alkalireaksjoner danner gjerne et nettverk, og møtes i såkalt trebeinsmønster (krakeleringsriss). Foto: SINTEF Byggforsk
Dette bladet omhandler alkalireaksjoner i betong. Det beskriver kort hva alkalireaksjoner er og gir oversikt over skademekanismer, typiske skader, samt material- og miljøparametre som påvirker reaksjonsprosessen.
Bladet beskriver også norsk regelverk og prøvemetoder utarbeidet for å unngå skader på nye betongkonstruksjoner.
Alkalireaksjoner er en av de mest alvorlige nedbrytingsmekanismene for betongkonstruksjoner. Selve skademekanismen har vært kjent internasjonalt siden begynnelsen av 1940-tallet. I Norge trodde man helt fram til slutten av 1980-tallet at man ikke hadde problemet, selv om det ble dokumentert slike skader på norske betongkonstruksjoner allerede på slutten av 1970-tallet [521].
De siste 15 årene har det kontinuerlig pågått forskning på alkalireaksjoner i Norge, i nær kontakt med internasjonale fagmiljøer.
Prøvemetoder for å dokumentere alkalireaktivitet av norske tilslag ble første gang utarbeidet i 1993 [522]. Dagens regelverk for nystøping av betong inneholder krav til tilslag og betong for å sikre tilstrekkelig bestandighet mot alkalireaksjoner, se pkt. 4 og [523].
Mineral: naturlig homogent krystallinsk faststoff som danner bergarter
Bergart: faststoff som hovedsakelig er sammensatt av ulike mineraler
Amorft faststoff: faststoff som ikke er sammensatt i regelmessig (krystallinsk) form, for eksempel glass
Tilslag: delmateriale i betong, som naturlig sand og singel, knust bergart/pukk eller lettklinker
SiO2: silisiumdioksid, forekommer krystallint som kvarts
Petrografi: læren om bergarters sammensetning
Krystallstruktur: regelmessig system av atomer eller molekyler
Bindemiddel: blanding av sement, vann, tilsetningsstoffer og tilsetningsmaterialer (type II)
Tilsetningsmaterialer: finfordelte uorganiske materialer som tilsettes betongen for å oppnå eller forbedre visse egenskaper. Type I er inerte, mens type II er kjemisk reaktive, for eksempel pozzolaner som silikastøv eller flygeaske, eller latent hydrauliske (slagg)
Pozzolan: mineralsk tilsetningsmateriale som har bindemiddelegenskaper når det brukes sammen med sement
Latent hydraulisk tilsetningsmateriale: tilsetningsmateriale som ved aktivering danner et bindemiddel med tilsvarende egenskaper som sementpasta
Silikastøv: rensestøv fra produksjon av silisium/ferro-silisium
Flygeaske: støv fra avgasser i kullkraftverk
Slagg, masovnslagg: biprodukt fra stålverk
Alkalier: kalium (K) og natrium (Na), grunnstoffer
Gel: løsning av mikroskopiske partikler som har fått faststoffkarakter, det vil si koagulert kolloid løsning. Kan brukes både om reaksjonsprodukter fra alkalireaksjon (alkalisilikagel) og reaksjonsprodukt mellom sement og vann (sementgel)
Standarder:
NS-EN 206-1 Betong – Del 1: Spesifikasjon, egenskaper, fremstilling og samsvar
NS-EN 12620 Tilslag for betong
Byggdetaljer:
520.024 Tilslagets innvirkning på betongens egenskaper
520.026 Viktige parametrer for prosjektering og utførelse av bestandige betongkonstruksjoner
520.032 Optisk analyse av betong. Planslip og tynnslip
572.115 Tilslagsmaterialer for betong
572.204 Sement. Typer og egenskaper
Byggforvaltning:
720.063 Alkalireaksjoner i betong. Skader og utbedring
© SINTEF
Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Høst 2007 ISSN 2387-6328
For å lese anvisninger fra arkivet må du abonnere på Byggforskserien komplett
Alle abonnement faktureres 12 måneder forskuddsvis.
Allerede abonnent? Logg inn