Systemer for energioppfølging
Byggforskserien
Høst 1991
Systemer for energioppfølging
Utgitt i samarbeid med
Olje- og energidepartementet
Generelt
01Innhold
Dette bladet gir en innføring i hvordan man kan drive energioppfølging i bygninger. Det omtaler systemer for energioppfølging basert på energi- og temperaturkurver (E-T-kurver). Bladet viser også tolkning av E-T-kurver og nødvendig utstyr for å kunne følge opp energibruken.
02Definisjon av energioppfølging
Med energioppfølging mener vi en systematisk, periodisk registrering av en bygnings energibruk. Energioppfølging går ut på å:
registrere totalbruken av energi til en bygning over kortere perioder (for eksempel en time, et døgn, en uke)
analysere energibruken i forhold til en karakteristisk parameter i måleperioden (vanligvis utetemperatur)
sammenlikne energibruken med en forventet verdi for bygningen
Byggherrens ambisjonsnivå og typen bygning avgjør hvilket nivå man ønsker å legge seg på i energioppfølgingen.
03Hensikten med energioppfølging
Med et system for energioppfølging kan man oppnå følgende fordeler:
Driftspersonale motiveres til energisparing.
Optimal drift av tekniske anlegg blir lettere å gjennomføre.
Feil i tekniske installasjoner oppdages raskt.
Effekten av energiøkonomiseringstiltak kan etterprøves
Løpende oversikt over energikostnadene kan styrke budsjettarbeidet, se tabell 03 og vignett.
Forventet energibruk
Tabellen viser eksempel på hvordan man kan systematisere oppfølgingen av energibruken på månedsbasis. Nye, reviderte anslag for hele året gjøres ved å ta akkumulert bruk fram til et aktuelt tidspunkt og summere med forventet bruk for resten av året.
År | Forbruk i normalår | Målt forbruk | Anslag for | ||
1991 | Stipulert | Rest | Målt | Akkum. | hele året |
Januar | 5 000 | 48 000 | 3 000 | 3 000 | - |
Februar | 6 000 | 43 000 | 5 000 | 8 000 | 46 000 |
Mars | 5 000 | 37 000 | 6 000 | 14 000 | 45 000 |
|---|---|---|---|---|---|
April | 4 000 | 32 000 | ⇒ | 46 000 | |
Mai | 3 000 | 28 000 |
| ||
Juni | 2 000 | 25 000 |
| ||
Juli | 2 000 | 23 000 |
| ||
August | 4 000 | 21 000 |
| ||
September | 5 000 | 17 000 |
| ||
Oktober | 5 000 | 13 000 |
| ||
November | 5 000 | 8 000 |
| ||
Desember | 3 000 | 3 000 |
| ||
Totalt | 48 000 |
| |||
Forventet og virkelig energibruk i en bygning gjennom året
04Definisjoner
E-T-diagram: | Diagram der man tegner inn måleverdier (energibruk og utetemperatur) og E-T-kurve |
E-T-kurve: | Energi- og temperaturkurve. Kurve som viser sammenhengen mellom utetemperatur og energibehov |
Grunnlast: | Den delen av energibehovet som ikke er avhengig av ytre klima, det vil si energi til koking, lys, tappevann, etc. |
Energistrøm: | Del av all energileveransen til bygningen. Aktuelle måter å dele opp energistrømmer på, kan være ut fra beliggenhet (hvor i bygningen energien brukes), bruk (hva energien brukes til) eller kurs (oppdeling i henhold til sikringskurser eller energibærer). Energibehovet til oppvarming kan betegnes som en energistrøm. |
Energiblokk: | Betegnelse på en del av en bygning som man ønsker å finne energibehovet til |
Minusmåler: | Vanlig benevnelse på en måler som måler en energistrøm. En minusmåler kan være en elektrisitetsmåler som står plassert etter hovedmåleren, og som måler strømmen til for eksempel ventilasjonsanlegget. |
Høst 1991 ISSN 2387-6328
For å lese mer må du kjøpe tilgang.
Alle abonnement faktureres 12 måneder forskuddsvis.
Se alle priser her
Andre abonnement
Allerede abonnent? Logg inn