Generelt

01Innhold

Dette bladet behandler glassgårder i forbindelse med store bygg. Det sier noe om hensikten med og bruken av slike rom og tar spesielt for seg energi- og temperaturforholdene.

Bladet behandler ikke i detalj bygningstekniske forhold, materialer og utførelse.

02Bakgrunn

Glasskledde uterom, overbygde gater, glassoverdekte atria eller glassgårder er et velkjent element i bygg. Store glassgårder benyttes gjerne i forbindelse med næringsbygg, institusjonsbygg, skoler osv.

Glassgårder kan:

• fungere som kommunikasjonsareal og "offentlig rom"

• være en buffer mellom ute og inne

• bidra til at det blir skapt funksjonelle bygninger og spennende arkitektur

• gi enklere renhold og vedlikehold i en bygningsmasse

• være føringsvei for dagslys til tilliggende bygninger

• gi god driftsøkonomi ved riktig prosjektering og bruk

• redusere behov for trapper og heiser

• gi rimelige skillekonstruksjoner mellom glassgård og tilliggende bygningskropp

Glassgårder og bruken av disse kan sterkt påvirke energibruk og temperaturforhold i et bygningskompleks. Ved riktig prosjektering og bruk kan glassgårder gi god driftsøkonomi.

03Forskriftskrav

Byggeforskriften inneholder ingen spesielle krav til glassgårder, men en del av de alminnelige kravene vil ha betydning. Veggen mellom en glassgård og tilliggende bygningskropp må i utgangspunktet varmeisoleres som en yttervegg. Kravet til isolering av veggen kan bli redusert dersom en kan vise at redusert isolering ikke øker det totale energiforbruket. Spesielt gjelder dette der glassgården holdes oppvarmet. Riktig utforming av glassgård og valg av U-verdi i glassfasader og skillekonstruksjon mot tilliggende bygningskropp, vil gjøre det mulig å varme opp glassgårder uten å øke det totale energiforbruket til oppvarming, kjøling og ventilasjon. Se også pkt. 32.

Byggeforskriften gir tre alternative måter å oppfylle kravene til en bygnings energi- og effektbehov på. En kan:

• oppfylle definerte energirammer tilpasset ulike bygningskategorier

• tilfredsstille krav til hver enkelt bygningsdels varmeisolerende yteevne

eller

• oppfylle total varmetapsramme ved omfordeling mellom bygningsdelene

Ved utforming av bygg med glassgård er det brannmessig viktig å ta hensyn til brannventilasjonen og rømningsmulighetene fra bygget. Generelt må valg av ulike konstruksjonsløsninger og materialkombinasjoner vurderes opp mot krav i byggeforskriften.

Eventuelle permanente arbeidsplasser i en glassgård bør være utformet i henhold til retningslinjene i bestillingsnummer 2 fra Arbeidstilsynet.

Forskriftenes krav til personsikring setter normer for sikkerhetsglass i glasstak, deler av fasader, rekkverk etc.

04Henvisninger

Byggeforskriften med veiledning

Norsk Standard:

NS 3031 Beregning av bygningers energi- og effektbehov til oppvarming og ventilasjon

NS 3032 Bygningers energi- og effektbudsjett

Byggdetaljer:

331.213 Små uoppvarmede glassrom

421.501 Temperaturforhold og lufthastighet. Retningslinjer

452.101 Registrering av sol- og horisontforhold

525.583 Glasstak. Konstruksjonsprinsipper. Beregning av glasstykkelser

527.311 Lydregulering og støydemping i glassoverbygde arealer

533.102 Vinduer. Typer, funksjoner og egenskaper

533.401 Utvendig solavskjerming

571.953 Forseglede ruter

571.954 Forseglede ruter med spesielt god varmeisolasjon

571.955 Forseglede ruter for beskyttelse mot solinnstråling – solkontrollerende ruter

Vår 1996 ISSN 2387-6328