Utgitt i samarbeid med
Norges vassdrags- og energiverk
Dette bladet behandler glassgårder i forbindelse med store bygg. Det sier noe om hensikten med og bruken av slike rom og tar spesielt for seg energi- og temperaturforholdene.
Bladet behandler ikke i detalj bygningstekniske forhold, materialer og utførelse.
Foto: Interiørbilde fra NTNU – Dragvoll I (Ark. Henning Larsens tegnestue A/S)
Glasskledde uterom, overbygde gater, glassoverdekte atria eller glassgårder er et velkjent element i bygg. Store glassgårder benyttes gjerne i forbindelse med næringsbygg, institusjonsbygg, skoler osv.
Glassgårder kan:
fungere som kommunikasjonsareal og "offentlig rom"
være en buffer mellom ute og inne
bidra til at det blir skapt funksjonelle bygninger og spennende arkitektur
gi enklere renhold og vedlikehold i en bygningsmasse
være føringsvei for dagslys til tilliggende bygninger
gi god driftsøkonomi ved riktig prosjektering og bruk
redusere behov for trapper og heiser
gi rimelige skillekonstruksjoner mellom glassgård og tilliggende bygningskropp
Glassgårder og bruken av disse kan sterkt påvirke energibruk og temperaturforhold i et bygningskompleks. Ved riktig prosjektering og bruk kan glassgårder gi god driftsøkonomi.
Byggeforskriften inneholder ingen spesielle krav til glassgårder, men en del av de alminnelige kravene vil ha betydning. Veggen mellom en glassgård og tilliggende bygningskropp må i utgangspunktet varmeisoleres som en yttervegg. Kravet til isolering av veggen kan bli redusert dersom en kan vise at redusert isolering ikke øker det totale energiforbruket. Spesielt gjelder dette der glassgården holdes oppvarmet. Riktig utforming av glassgård og valg av U-verdi i glassfasader og skillekonstruksjon mot tilliggende bygningskropp, vil gjøre det mulig å varme opp glassgårder uten å øke det totale energiforbruket til oppvarming, kjøling og ventilasjon. Se også pkt. 32.
Byggeforskriften gir tre alternative måter å oppfylle kravene til en bygnings energi- og effektbehov på. En kan:
oppfylle definerte energirammer tilpasset ulike bygningskategorier
tilfredsstille krav til hver enkelt bygningsdels varmeisolerende yteevne
eller
oppfylle total varmetapsramme ved omfordeling mellom bygningsdelene
Ved utforming av bygg med glassgård er det brannmessig viktig å ta hensyn til brannventilasjonen og rømningsmulighetene fra bygget. Generelt må valg av ulike konstruksjonsløsninger og materialkombinasjoner vurderes opp mot krav i byggeforskriften.
Eventuelle permanente arbeidsplasser i en glassgård bør være utformet i henhold til retningslinjene i bestillingsnummer 2 fra Arbeidstilsynet.
Forskriftenes krav til personsikring setter normer for sikkerhetsglass i glasstak, deler av fasader, rekkverk etc.
Byggeforskriften med veiledning
Norsk Standard:
NS 3031 Beregning av bygningers energi- og effektbehov til oppvarming og ventilasjon
NS 3032 Bygningers energi- og effektbudsjett
Byggdetaljer:
331.213 Små uoppvarmede glassrom
421.501 Temperaturforhold og lufthastighet. Retningslinjer
452.101 Registrering av sol- og horisontforhold
525.583 Glasstak. Konstruksjonsprinsipper. Beregning av glasstykkelser
527.311 Lydregulering og støydemping i glassoverbygde arealer
533.102 Vinduer. Typer, funksjoner og egenskaper
533.401 Utvendig solavskjerming
571.953 Forseglede ruter
571.954 Forseglede ruter med spesielt god varmeisolasjon
571.955 Forseglede ruter for beskyttelse mot solinnstråling – solkontrollerende ruter
Vår 1996 ISSN 2387-6328
Alle abonnement faktureres 12 måneder forskuddsvis.
Allerede abonnent? Logg inn