0 Generelt

Foto: SINTEF Byggforsk

01 Innhold

Denne anvisningen beskriver kvalitetskrav, metoder og systemer for oppfølging av regelmessig renhold, periodiske rengjøringsoppgaver og rengjøringsrelaterte serviceoppgaver. Anvisningen har hovedvekt på fastsettelse og vurdering av rengjøringskvalitet i henhold til NS-INSTA 800.

Entydige kvalitetskrav er en forutsetning for å kunne beskrive og kontrollere at man har fått den tjenesten som er bestilt. Det gjelder både ved renhold i egen regi og ved bruk av renholdsleverandører. Uten entydige krav er tjenesten vanskelig å prissette og følge opp.

1 Dokumentasjon av kompetanse

Tillegg A til NS-INSTA 800 stiller betingelser for samsvarserklæring som kan danne grunnlag for sertifisering av renholdsleverandører eller personer som bruker NS-INSTA 800. Samsvar med standarden kan bedømmes av et uavhengig tredjeparts sertifiseringsorgan. SINTEF Byggforsk ved SINTEF Certification har etablert en ordning for sertifisering av personer som bruker standarden, se fig. 1. Se også www.sintefcertification.no. Samsvarsvurderingen utføres i henhold til NS-EN-ISO/IEC 17024.

Fig. 1

SINTEF Byggforsk utsteder personsertifikater til personer som tilfredsstiller kravene til «Kunnskapsnivå 3» og «Kunnskapsnivå 4» i henhold til NS-INSTA 800. Illustrasjon: SINTEF Byggforsk

2 Jevnlig oppfølging og kontroll

21 Generelt

Den viktigste oppfølgingen av renholdet er den som utføres av renholderen selv, se pkt. 23. I tillegg bør renholdet jevnlig følges opp av representanter for kunde og leverandør. Med visse intervaller må man vurdere om utviklingen på renholdsområdet eller endringer i bygningen tilsier endring av renholdsopplegget. Se også Byggforvaltning 700.209, 700.210 og 700.211.

22 Befaringer og servicerapporter

Møter og befaringer, hvor oppdragsgiver i dialog med renholdsleverandør og renholdsansvarlig vurderer om renholdsopplegg, rengjøringskvalitet og servicegrad er i henhold til de kravene som er avtalt i renholdsavtalen, bør foretas jevnlig, helst månedlig. Forhold som gjennomgås på møtene og befaringene, kan blant annet være:

– subjektiv visuell bedømming av renhold og tilleggstjenester

– gjennomgang av eventuelle klager fra brukere

– vurdering av behov for endringer av renholdsopplegg eller andre forhold ved leveransen

Man bør alltid utarbeide en kort rapport etter befaringer eller møter, for eksempel i form av en utfylt sjekkliste.

23 Egenkontroll

Renholderens egenkontroll gjøres fortløpende gjennom arbeidsdagen. Kontrollen gjøres både før arbeidet settes i gang i det enkelte rommet eller lokalet, og etter at arbeidet er utført. I forkant av renholdet er det viktig å vurdere hva som må gjøres, basert på den aktuelle bruken og tilsmussingen av rommet. Arbeidsplaner, se eksempler i Byggforvaltning 700.212 og 700.214, kan være et hjelpemiddel for å vurdere hva man må gjøre.

Etter at renholdet er utført, er det viktig å visuelt kontrollere om:

– alle overflater er rengjort til avtalt kvalitet

– avfallsbeholder er tømt og satt på plass igjen

– stoler og annet er satt på plass igjen

– lyset er slått av, dersom lyset måtte skrus på før rengjøring

24 Systematiske målinger av rengjøringskvalitet

Siden midten av 1980-tallet har det blitt utviklet flere metoder for objektiv kontroll av rengjøringskvalitet og rengjøringstekniske egenskaper. Metodene kan være basert på bruk av måleinstrumenter eller på bruk av synet, såkalt visuelt baserte objektive målesystemer. Se også pkt. 321.

3 Metoder og systemer for fastsettelse og vurdering av rengjøringskvalitet

31 Subjektive metoder

Kvalitetsvurderinger basert på sanseinntrykk kalles gjerne subjektive metoder. Sanser som kan brukes til vurdering av rengjøringskvalitet, er:

– syn – vurdering av synlig støv, smuss, flekker o.l.

– luktesans – vurdering av luftkvalitet som støvlukt, innestengt luft, forråtnelsesprosesser, rester av renholdskjemikalier o.l.

– følesans – vurdering av støv og smuss på steder hvor man ikke kan se, og vurdering av om overflater er fettbelagt

– Kvalitetskrav beskrives gjerne ved hjelp av tekst, for eksempel:

Kvalitet A: «Urenheter fra intet til ubetydelig»

Kvalitetskravene kan utdypes ved hjelp av illustrasjoner, men det kan være vanskelig å beskrive kvalitetsnivåer på en omforent måte.

Subjektive metoder er vanskelig å reprodusere og kan gi forskjellig resultat avhengig av personen som foretar kontrollen. Bruk av subjektive metoder forutsetter derfor godt samarbeid og felles forståelse av den enkelte kvalitetsgraden hos kunde og leverandør dersom man skal unngå konflikter.

32 Objektive visuelle metoder

321 Forutsetninger. Visuelle systemer kan være objektive dersom de er basert på en målesystematikk som sikrer at resultatet fra en kvalitetskontroll er reproduserbar, det vil si uavhengig av hvem som kontrollerer. Krav til objektive visuelle metoder er beskrevet i den europeiske standarden NS-EN 13549. Det fins flere systemer for objektiv vurdering av rengjøringskvalitet. I Norden brukes gjerne systemet som er beskrevet i den internordiske standarden NS-INSTA 800.

322 Begrensninger. Visuelt baserte systemer er lite egnet til å fastsette mengde støv på overflater. Undersøkelser viser at det ikke er sammenheng mellom resultater fra visuell kontroll som beskrevet i NS-INSTA 800, og måling av støv på overflater ved hjelp av klebefolier og laserekstinksjonsmåler [941]. Undersøkelser foretatt av blant annet det danske Arbejdsmiljøinstituttet [942] viser at støvets synlighet er avhengig av en rekke forhold i tillegg til støvmengde, blant annet:

– retning på innfallende lys

– partikkelstørrelse

– overflatens ruhet

– overflatens farge

Man må derfor bruke instrumentelle målemetoder for å fastsette mengde støv på overflater ved oppfølging av renholds- og innemiljømessige forhold knyttet til støvforekomster.

33 Måling ved hjelp av måleinstrumenter

En rekke egenskaper som påvirkes av renhold, for eksempel støv på overflater og glans og friksjon på gulv, kan måles ved hjelp av instrumentelle målemetoder. Flere slike metoder er beskrevet i NS-INSTA 800, Tillegg D, se pkt. 5. Smussavsetninger kan også måles med andre metoder enn klebefolier og laserekstinksjonsmåler (se pkt. 322), for eksempel oppsamling av støv på filter ved bruk av støvsuger og spesialmunnstykke, avtørkingsmetoder (wipe-tests) eller ekstraksjonsmetoder. Se [943] for mer informasjon.

4 Rengjøringskvalitet i henhold til NS-INSTA 800

41 Prinsipper

NS-INSTA 800 er en felles nordisk standard for kravspesifisering og vurdering av rengjøringskvalitet, og den kan brukes i alle typer bygninger og lokaler. Standarden angir nivåer for visuell og instrumentelt målbar kvalitet og beskriver hvordan rengjøringskvaliteten skal kontrolleres og vurderes. Visuell kvalitet er klassifisert i seks forskjellige nivåer. Visuell kontroll foretas umiddelbart etter rengjøring ved å telle eller vurdere forekomst av fire typer smuss på fire grupper av overflater, se pkt. 42.

Kvalitetskravene for forskjellige typer lokaler kan beskrives ved hjelp av en kvalitetsprofil som består av opp til åtte visuelle kvalitetskrav. I tillegg kan man bruke instrumentelle målemetoder og tilhørende kvalitetskrav, se pkt. 5. Et visst antall rom – inspeksjonsenheter – velges ut for kontroll. Godkjenning av renholdet i rommet krever at samtlige åtte visuelle kvalitetskrav er oppfylt. Se også pkt. 7.

42 Gruppering av overflater

421 Objektgrupper. NS-INSTA 800 deler de forskjellige overflatene i et rom inn i fire objektgrupper:

– inventar

– vegg

– gulv

– himling

Standarden gir en del eksempler på overflater som hører med til de forskjellige objektgruppene, men den lister ikke opp alle typer overflater. Flater som ikke er nevnt, kan henvises til riktig objektgruppe ved hjelp av eksemplene i standarden. Beslutninger om plassering av de enkelte objekter i objektgrupper bør framgå av renholdsavtalen.

422 Inventar omfatter overflater som bord, stoler og bokhyller i kontorer, og klosetter, håndvasker og dispensere i sanitærrom. Nedhengte taklamper tilhører objektgruppa «inventar», mens andre installasjoner som henger ned fra taket, regnes til objektgruppa «himling», se fig. 422. Likeledes hører vindusposter med til «inventar», men ikke vindusrammer og karmer.

Fig. 422

Nedhengte lamper tilhører objektgruppa «inventar», mens alle utvendige flater på ventilasjonskanaler og kabelbroer tilhører objektgruppa «himling». Foto: SINTEF Byggforsk

423 Vegger omfatter i tillegg til veggflater alt som er fastmontert på/til veggen, samt dørflater, dørkarmer, vinduskarmer og -rammer. Innvendige vindusflater på yttervegger omfattes ikke av standarden og må spesifiseres spesielt dersom de skal omfattes av regelmessig kvalitetsstyrt renhold.

424 Gulv. Til objektgruppa «gulv» hører alle gulvflater, løse matter, terskler og inntrinn og opptrinn i trapper.

425 Himling omfatter alle himlingsflater (også nedhengte plater) inklusive bjelker i himling eller under himling, undersiden av innvendige trapper og alt som er festet til eller henger ned fra himling, med unntak av nedhengte taklamper. Alle utvendige flater over åpne himlingsløsninger, kanaler, rør og kabelbroer hører til objektgruppa «himling».

43 Tilgjengelighet

431 Generelt. NS-INSTA 800 skiller mellom «lett tilgjengelige» (LT) og «vanskelig tilgjengelige» (VT) overflater avhengig av hvor lett det er å komme til for renhold.

432 Lett tilgjengelige steder er frittliggende flater som lett kan nås med vanlige arbeidsstillinger, som frie flater på skrivebord, og hyller og reoler som lett kan nås med rengjøringsutstyr.

433 Vanskelig tilgjengelige steder er steder som er vanskelig å komme til for rengjøring uten bruk av ubekvemme arbeidsstillinger, se eksempler i NS-INSTA 800. Også overflater hvor sammenhengende frie flater er under 20 cm × 30 cm eller tilsvarende areal (60 cm2) er per definisjon vanskelig tilgjengelige, for eksempel delvis tildekkede overlater på skrivebord o.l. Høye flater over 180 cm og himlingsflater er per definisjon vanskelig tilgjengelige.

44 Smusstyper

441 Inndeling. Urenheter deles inn i to hovedgrupper av smuss med til sammen fire forskjellige smusstyper, se tabell 441.

Tabell 441

Inndeling av urenheter i NS-INSTA 800

442 Urenhetsgruppe 1. Smusstypene i urenhetsgruppe 1 telles i form av antall samlinger. Forekomster av samme smusstype innenfor et areal på inntil 0,25 m2 (0,5 m × 0,5 m) av en overflate utgjør én samling. Størrelsen på en samling  er eksempelvis:

– 10 mm × 25 m, for eksempel støv på en sammenhengende fotlist langs en lang vegg i en korridor

– 100 mm × 2,5 m, for eksempel krittrester i en tavlerenne. Er tavla 5 m lang, har man to samlinger, hver på 2,5 m osv.

Samlinger telles separat for hver smusstype. Dersom man finner to forskjellige smusstyper, for eksempel både flekker og løst smuss, innenfor samme areal, skal det telles som to samlinger av smuss, se fig. 442.

Fig. 442

Gulv med to samlinger av «avfall og løst smuss» i form av papirbiter og binders, og to samlinger av «flekker» i form av kaffeflekker, til sammen fire samlinger av urenheter i «Urenhetsgruppe 1». Foto: SINTEF Byggforsk

443 Urenhetsgruppe 2 (flatesmuss) måles i form av hvor mange prosent av hele overflatearealet som er tilsmusset. Støv skal aldri regnes som flatesmuss, heller ikke når det dekker et større areal.

444 Overgangen fra flekk til flatesmuss kan av og til være vanskelig å fastsette. Er store deler av et areal dekket av flekker, for eksempel friksjonsmerker etter sko, kan det være mest hensiktsmessig å telle det som flatesmuss. Det viktigste er at kunde og leverandør er enige om hvordan smusset skal grupperes og telles.

45 Kvalitetsnivåer

451 Generelt. Kvalitetsnivåene i NS-INSTA 800 angir maksimal tilsmussing som kan aksepteres på forskjellige overflater i forskjellige miljøer ut fra estetiske betraktninger. Standarden beskriver fem definerte kvalitetsnivåer og ett udefinert nivå. Kvalitetsnivå 5 er det beste. Kvalitetsnivå 0 er udefinert når det gjelder smussforekomster, og er dårligste nivå.

452 Kvalitetskrav. For hvert kvalitetsnivå angir NS-INSTA 800 et antall tillatte samlinger av smuss i urenhetsgruppe 1 på en objektgruppe. Tilsvarende angis det for hvert nivå høyeste prosent flatesmuss (urenhetsgruppe 2) på en objektgruppe. Det fins krav for både lett og vanskelig tilgjengelige flater. For urenhetsgruppe 1 tillates det flere samlinger på vanskelig tilgjengelige enn på lett tilgjengelige steder. Kravene til urenhetsgruppe 1 varierer også avhengig av størrelsen på rommet, se pkt. 453, men økningen er ikke lineær i forhold til økning i romstørrelsen. Det tillates flere samlinger av smuss per kvadratmeter i små rom enn i store rom. Flatesmuss måles i prosent tilsmusset areal. Kravene til de enkelte kvalitetsnivåer er derfor uavhengig av romstørrelsen.

453 Romstørrelser. Inspeksjonsenheter deles inn i fire størrelsesklasser avhengig av areal. Minste størrelse er rom opp til eller lik 15 m2 (for eksempel toalettrom og mindre kontorer). Disse kan deles inn i flere separate inspeksjonsenheter dersom de utgjør en naturlig enhet, for eksempel hvert enkelt avlukke i et sanitærrom. Største størrelse er lokaler opp til eller lik 100 m2. Dersom lokalet er større enn 100 m2, skal det deles opp i like store inspeksjonsenheter inntil hver enhet er mindre enn 100 m2. NS-INSTA 800 gir flere eksempler på inndelinger.

454 Valg av kvalitetsnivå avhenger av lokaltype, miljø og overflatetype. Nivå 1 er for eksempel ofte tilstrekkelig i et verkstedlokale, mens man i et sanitærrom ofte ønsker nivå 4 eller 5 på de fleste overflater. Smuss er ofte mer iøynefallende på enkelte flater enn andre. For eksempel kan flekker på vegger i et møterom være lett å se og bidra vesentlig til å redusere helhetsinntrykket. For overflatene gulv og inventar i forholdsvis rene miljøer, for eksempel kontormiljøer, representerer kvalitetsnivå 3 eller 4 en normalt god rengjøringskvalitet på gulv og inventar. På vegg og himling er det ofte ønskelig med et noe høyere kvalitetsnivå, for eksempel 4 eller 5.

46 Kvalitetsprofiler

461 Betydning. Kvalitetsprofilen beskriver to viktige forhold som har betydning for rengjøringen av lokalet:

– hvilke overflater som skal omfattes av renholdet

– kravet til rengjøringskvalitet på de forskjellige overflatene etter endt rengjøring

Dersom kvalitetsprofilen angir kvalitetsnivåer for overflatekategoriene inventar, vegg, himling og gulv, skal alle overflatene ha avtalt kvalitet og alle de åtte kravene i profilen være oppfylt etter endt rengjøring.

462 Eksempler på kvalitetsnivåer og kvalitetsprofiler fins i tabell 462. Profilene er utviklet av SINTEF Byggforsk og dekker de fleste behov i de fleste miljøer. Flere aktører har utviklet egne forslag til kvalitetsprofiler, for eksempel NHO Service og Forum for sykehusrenhold. Det anbefales å bruke et begrenset antall kvalitetsprofiler, helst tre og ikke mer enn fem – for eksempel en høy profil for sanitærrom og kantiner, en noe lavere profil for fellesarealer og møterom, og en middels profil for kontorer.

Tabell 462

Kvalitetsprofiler utviklet av SINTEF Byggforsk dekker de fleste behov i de fleste miljøer.

47 Tilleggskrav

471 Generelt. NS-INSTA 800 tillater tilleggskrav, strengere krav eller spesielle krav til forekomsten av enkelte smusstyper på spesielle overflater eller lokaler. I tillegg kan renholdsomfanget utvides. Se eksempler nedenfor.

472 Eksempel A, krav til støv. I en skole ønsker man å ivareta støvmessige krav til innemiljøet uten å ta i bruk måleinstrumenter. Det kan gjøres ved å stille følgende krav: «Det skal ikke forekomme samlinger av smusstypen «støv» på overflatekategoriene «inventar» og «himling» i undervisningslokaler.»

473 Eksempel B, strengere krav. I et sykehus ønsker man helt rene flater i operasjonssaler etter smittevask. Det kan man sørge for ved å stille følgende krav: «Etter smittevask skal det ikke forekomme smuss på noen overflater, uansett størrelse på operasjonssalen.»

474 Eksempel C, utvidelse av renholdsomfanget. I en administrasjonsbygning ønsker man at det regelmessige renholdet også skal omfatte innsiden av vinduer på yttervegg. Det kan formuleres slik: «Kategorien «vegg» skal også omfatte innsiden av vinduer på yttervegg.»

5 Instrumentelle målemetoder

51 Generelt

Målinger med måleinstrumenter gjør det mulig å stille spesielle kvalitetskrav for smusstyper eller egenskaper hvor den visuelle metoden ikke er tilstrekkelig. Måleinstrumentene kan brukes alene eller i tillegg til visuelle målinger. Seks slike målemetoder er beskrevet i Tillegg D i NS-INSTA 800. Med unntak av støvmålinger foretas instrumentelle målinger vanligvis etter rengjøring og vedlikehold av overflatene.

52 Støv på overflater

521 Målemetode. I NS-INSTA 800 beskrives klebefolier og BM Dustdetector for måling av smussavsetninger på overflater, se fig. 521. Støv er vanskelig å se ved visuell inspeksjon, se pkt. 322, og måling av støv på overflater gir et objektivt mål for avsetninger av støv og løstsittende flatesmuss på alle typer jevne, harde og halvharde overflater, og løst støv i teppegulv. Måleresultatene oppgis som støvdekkeprosent eller støvindeks (for tepper).

Fig. 521

Måleinstrumentet BM Dustdetector med:

Klebefolier til oppsamling av smuss

Trykkvalse for prøvetaking fra harde overflater

«Carpet tester» for prøvetaking fra tepper og tekstiler

Foto: SINTEF Byggforsk

522 Bruksmåter. Målinger kan utføres enten rett etter eller rett før rengjøring. Kvalitetskontroll rett etter utført rengjøring gir et mål for om dagens rengjøring har resultert i tilfredsstillende fjerning av støv. Ved kvalitetskontroll rett før rengjøring kontrolleres hele renholdssystemet, slik at man kan vurdere om kombinasjonen av rengjøringsmetoder og kvalitetsfrekvens gir ønsket støvbelastning over tid.

523 Bruksområder ved kvalitetskontroll. Kontroll av renholdssystemet bør gjøres i lokaler der det er viktig å holde et jevnt og lavt støvnivå, for eksempel skoler, barnehager, kontorer og andre oppholdsrom i administrasjonsbygninger. Metoden anbefales bare brukt i rom med jevn tilsmussing. Målinger som utføres rett etter renhold, kan brukes i miljøer der det av hensyn til produksjonen e.l. er ønskelig å få fjernet mest mulig støv når det gjøres rent, for eksempel i optikkverksteder og renromsmiljøer.

524 Harde gulv. Støvmålinger anbefales bare på ubehandlede gulv eller gulv med polish eller annen hard overflatebehandling. Metoden anbefales ikke for gulv som vedlikeholdes med myk pleiefilm som voks og såpe, ettersom pleiefilmen kan smitte av og gi for høye måleverdier.

525 Kvalitetskrav. NS-INSTA 800 beskriver fem kvalitetsnivåer, hvor «Støvnivå 5» er det beste og «Støvnivå 1» er det dårligste. Støvnivåene stiller krav til maksimal støvforekomst på overflatekategoriene personnære flater og lett og vanskelig tilgjengelig inventar, harde gulv og gulvtepper. For å sikre et støvmessig godt innemiljø bør man bruke støvnivå 4, «innemiljøkvalitet» [944] som kvalitetskrav. Støvnivå 5 bør benyttes i renromsmiljøer ved måling etter rengjøring.

526 Annen bruk. Målemetoden kan i tillegg brukes til å kartlegge tilsmussingsgrad, se Byggforvaltning 700.211, og til å undersøke rengjøringseffekten av forskjellige rengjøringsmetoder, se [945] og [946].

53 Hygieniske forhold

531 Målemetoder. Eksempler på metoder som kan brukes til målinger av mikroorganismer på overflater, er:

– måling av antall totalkim: forekomster av levedyktige mikroorganismer, ved dyrking av svaber- eller avtrykksprøver på vekstmediet tryptonglukosegjærekstrakt-agar (TSA)

– måling av typer og antall av en bestemt mikroorganisme, ved dyrking på spesielle vekstmedier for organismetypen

– ATP-målinger: måling av mengde levende celler ved måling av adenosintrifosfat, en forbindelse som fins i alle levende celler og som raskt brytes ned når cella dør

Hensikten med slike målinger er å kontrollere at rengjøringen av overflatene er tilfredsstillende med hensyn til fastsatte hygieniske krav. I NS-INSTA 800 beskrives kun målinger av antall totalkim.

532 ATP-målinger gir et godt mål for om en overflate er biologisk ren eller ikke, men har den ulempen at forskjellige måleinstrumenter har ulik følsomhet eller bruker forskjellige måleskalaer for måleenheten RLU (relative lysenheter). For å sammenlikne måleverdier må resultatene omregnes til enheten «femtomol».

533 Bruksområder er først og fremst produksjonsflater i storkjøkken og næringsmiddelindustri, og kvalitetsnivåene som er beskrevet i NS-INSTA 800 er tilpasset dette. Metoden kan imidlertid også brukes innvendig i aggregatkomponenter og kanaler i ventilasjonsanlegg, på gulv og installasjoner i sanitærrom og andre steder med høye krav til hygiene, for eksempel operasjonssaler og pasientrom i sykehus.

534 Kvalitetskrav. NS-INSTA 800 beskriver seks kvalitetsnivåer, hvor Klasse 1 er det beste og Klasse 6 er dårligste nivå. Statens Næringsmiddeltilsyn i Norge har anbefalt et kimtall på mindre enn 100 kolonier per skål som dårligst tillatte nivå på overflater til bearbeiding av mat i næringsmiddelindustri, det vil si maksimalt Klasse 3 i standarden. I DS 2451-10, som gjelder for helsesektoren i Danmark, er det satt krav til ATP-verdier for forskjellige overflater i de tre høyeste hygienenivåene (3–5):

– hygienenivå 5: mindre enn 25 femtomol

– hygienenivå 3 og 4: mindre enn 50 femtomol

Hygienenivå 5 omfatter lokaler som operasjonssaler, fødestuer og kuvøserom, mens nivå 4 omfatter lokaler som oppvåkningsrom, bade-/toalettrom og skyllerom.

54 Gulvets sklisikkerhet

541 Målemetode. NS-INSTA 800 beskriver Sellmaier Slide Control FSC 2000 for måling av friksjon på gulv, se fig. 541. Instrumentet måler dynamisk friksjonskoeffisient. Måling av friksjon brukes for å undersøke om gangsikkerhet og sklisikkerhet er akseptabel på harde og halvharde gulv, og kan i tillegg til oppfølging av renhold brukes til å konstatere om gulvet er glatt i forbindelse med fallulykker. Støv og løst smuss reduserer gulvets friksjon og må fjernes før slike målinger.

Fig. 541

Sellmaier Slide Control FSC 2000 kan benyttes for måling av friksjon på gulv. Illustrasjon: SINTEF Byggforsk

542 Bruksområder er steder der det stilles høye krav til gangsikkerhet, for eksempel i korridorer og fellesarealer i sykehjem, kontormiljøer, i butikklokaler og kjøpesentre og i storkjøkken.

543 Kvalitetskrav. NS-INSTA 800 beskriver fem kvalitetsnivåer, hvor «Friksjonsnivå 5» gir best sklisikkerhet og «Friksjonsnivå 1» gir lavest. Friksjonsnivå bør velges på bakgrunn av funksjonskravene som stilles til gulvet. Nivå 4 bør benyttes i fellesarealer og på steder med mye gangtrafikk, mens friksjonsnivå 5 bør brukes i lokaler med søl av fett og oljer. Nivå 3 kan gi dårlig gangsikkerhet for personer som bruker sko med liten hælflate (for eksempel sko med høy hæl) eller glatte sålematerialer (for eksempel lærsåler).

55 Gulvets blankhet

551 Målemetode. Glans er et mål for overflatens blankhet og kan måles ved å sende lys skrått inn mot overflaten, vanligvis 60º, og registrere hvor mye lys som reflekteres i en tilsvarende vinkel ut fra overflaten. Instrumenter for måling av glans skal tilfredsstille krav gitt i NS-EN ISO 2813, se fig. 551. Glansmålinger brukes for å kontrollere at blankheten på harde og halvharde gulv er jevn og opprettholdes på riktig nivå.

Fig. 551

Måleinstrument for måling av glans i henhold til NS-EN ISO 2813, med tilhørende kalibreringsplate. Foto: SINTEF Byggforsk

552 Bruksområder er lokaler hvor man ønsker forholdsvis blanke gulv, for eksempel kjøpesentre, supermarkeder, fellesarealer og representasjonslokaler. Målingene kan brukes til kontroll av det løpende vedlikeholdet av gulvet (som del av regelmessig renhold), eller til kontroll av resultatet av utførte periodiske arbeider som oppskuring og polishbehandling.

553 Kvalitetskrav. NS-INSTA 800 beskriver fem kvalitetsnivåer, hvor «Glansnivå 5» gir de blankeste gulvene og «Glansnivå 1» gir mattest gulv. Høy glans gjør smuss og ujevnheter lett synlige, og glansnivå 5 anbefales derfor bare brukt på helt jevne gulv uten overflatestruktur. Glansnivået må tilpasses i forhold til type gulvbelegg, belastning og kundens ønsker. Tabell 553 viser anbefalte krav til glans for en del typer gulvbelegg.

Tabell 553

Anbefalte nivåer for glans på forskjellige typer gulvmaterialer etter rengjøring

56 Elektrostatisk oppladning av gulvbelegg

561 Målemetode. Elektrostatisk oppladning på gulv måles som beskrevet i NS-EN 1815. Metoden måler dannelse av statisk elektrisitet på en forsøksperson som går på gulvet.

562 Bruksområder er alle arealer der det kreves lav elektrostatisk opplading av personer eller gulvbelegg for å unngå skader på elektronisk utstyr og ubehagelige elektriske støt. Eksempler er kontorer, datarom, kontrollrom og elektronikkverksteder hvor man har antistatiske eller ledende gulvbelegg og må unngå oppbygging av isolerende smussfilmer. Slike målinger kan også gjøres for å undersøke effekten av antistatbehandling på harde gulv eller tepper.

563 Kvalitetskrav. NS-INSTA 800 beskriver fem kvalitetsnivåer, hvor «Statisk elektrisitetsnivå 5» er lavest og «Statisk elektrisitetsnivå 1» er høyest opplading. Statisk elektrisitetsnivå velges på bakgrunn av funksjonskravene som stilles til gulvet. Nivå 5 og 4 anbefales brukt i rom med svært følsom elektronikk, mens nivå 3 anbefales som laveste nivå for kontorlokaler og andre arealer der det brukes elektronisk utstyr. Statisk elektrisitetsnivå 1 kan forhindre ubehagelige elektriske støt og er et rimelig nivå for hotellkorridorer og liknende steder.

564 Mer informasjon om statisk elektrisitet og forebygging av statisk elektrisitet er gitt i Byggdetaljer 421.630 og 540.222.

57 Gulvets overflatemotstand

571 Målemetode. Overflatemotstand på gulv kan måles som beskrevet i NEK EN 61340-4-1. Ved måling av overflatemotstand kontrollerer man gulvets evne til å lede bort eventuell statisk elektrisitet som dannes ved gange på gulvet.

572 Bruksområder er lokaler med følsom elektronikk eller miljøer med eksplosjonsfare, for eksempel elektronikkverksteder, kontrollrom og operasjonssaler hvor man har ledende eller dissipative gulvbelegg.

573 Kvalitetskrav. NS-INSTA 800 beskriver fire kvalitetsnivåer, hvor «Overflatemotstandsnivå 4» gir høyest og «Overflatemotstandsnivå 1» lavest ledningsevne. Kvalitetsnivået må tilpasses gulvbelegget og tiltenkt funksjon. Overflatemotstandsnivå 4 brukes bare for svært spesielle rom der det kreves elektrisk avskjerming eller der det er spesielt strenge krav til å ivareta personalets sikkerhet. Overflatemotstandsnivå 3 brukes bare der gulvet er belagt med avledende (dissipative) belegg, og er gjerne påkrevet i operasjonssaler, laboratorier og andre rom der personer arbeider med brannfarlige væsker, og andre steder der det kan være eksplosjonsfare. Se også Byggdetaljer 421.630 og 540.222.

6 Kvalitetskrav for renholdsleveranser

61 Regelmessig renhold

Eksempler på bruk av kvalitetskrav for renhold i forskjellige typer miljøer er gitt i Byggforvaltning 700.211, 700.212, 700.214 og 700.216. Se også Byggdetaljer 501.108 for krav til renhold i byggeperioden.

62 Periodiske rengjøringsoppgaver

NS-INSTA 800 kan også brukes til å fastsette og følge opp krav til periodiske rengjøringsoppgaver, enten alene eller i kombinasjon med andre mer subjektive metoder og kravformuleringer. Noen eksempler på slike krav er vist i tabell 62. Se også Byggdetaljer 501.108 for krav til nye og rehabiliterte bygg ved overlevering.

Tabell 62

Eksempler på kvalitetskrav for periodiske arbeider

63 Rengjøringsrelaterte serviceoppgaver

Det bør stilles konkrete kvalitetskrav til rengjøringsrelaterte serviceoppgaver som avfallshåndtering og etterfylling av sanitærmateriell. Tabell 63 viser noen eksempler på slike krav.

Tabell 63

Funksjonskrav for rengjøringsrelaterte serviceoppgaver som utføres i forbindelse med regelmessig renhold

7 Kvalitetskontroll i henhold til NS-INSTA 800

71 Statistiske forutsetninger

711 Visuell kontroll etter NS-INSTA 800 er basert på statistiske forutsetninger som skal sikre objektivitet og reproduserbarhet. Kontrollen kan utføres som en total inspeksjon eller som en stikkprøvekontroll. Ved total inspeksjon kontrolleres alle inspeksjonsenheter i en kontrollgruppe eller et parti. Et parti kan være alle rom med en bestemt kvalitetsprofil, alle rom av en bestemt type e.l. Ved en stikkprøvekontroll velger man ut kun en begrenset del av gruppa/partiet for kontroll. Hvor mange inspeksjonsenheter som skal velges ut, framgår av tabeller for enkel og dobbel stikkprøveplan i standarden. Som regel benyttes enkel stikkprøveplan, men dobbelt stikkprøveplan kan redusere tidsforbruket til kontroll dersom man har store partistørrelser og renholdet er tilfredsstillende. De fleste stikkprøveplanene gir godkjent resultat selv om en viss andel inspeksjonsenheter (ca. 4 %) ikke godkjennes ved kontrollen.

712 Instrumentelle målinger. Standarden angir også statistiske forutsetninger for bruk av de seks instrumentelle målemetodene.

72 Hyppighet

Kontrollfrekvenser framgår av tabell 72.

Tabell 72

Frekvenser for kvalitetskontroll i henhold til NS-INSTA 800

73 Gjennomføring av visuell kontroll

731 Tidspunkt. Kontrollen skal foretas rett etter at rengjøring er utført. Standarden beskriver alternative løsninger dersom dette ikke er mulig.

732 Deltakere. Kontroll kan gjøres av leverandøren, kunden, eventuelt som et samarbeid mellom leverandør og kunde, eller av andre på vegne av leverandør eller kunde.

733 Prosedyre. Kontrollen skal utføres ved normal ferdsel rundt i inspeksjonsenheten. Man kan bøye seg ned for å se under bord o.l. og bruke stige e.l. for å se på høye flater. Videre kan man bruke klut e.l. for å undersøke om smusset kan fjernes ved hjelp av rengjøring. Imidlertid er det ikke tillatt å stryke fingrene over en overflate for å undersøke om det er støv på flaten. Støv skal kun telles (i form av samlinger) dersom det er synlig. Det er heller ikke tillatt å bruke ekstra belysning for å se smuss bedre. Ved kontrollen registreres – for hver av de fire objektgruppene – antallet samlinger av de forskjellige smusstypene i urenhetsgruppe 1 og prosentandel av flatesmuss i urenhetsgruppe 2. Antall samlinger av smuss i urenhetsgruppe 1 skal summeres for å finne kvalitetsnivå for overflatekategorien. Se eksempel på ferdig utfylt registreringsskjema i fig. 733.

734 Vurdering av resultat. Inspeksjonsenheten er godkjent dersom alle krav i kvalitetsprofilen er oppfylt. Stikkprøven er godkjent dersom antall inspeksjonsenheter som ikke er godkjent, er mindre eller lik et «godkjenningstall» som framgår av tabeller i standarden.

735 Ny kontroll skal gjennomføres innen én måned dersom kontrollen ikke gir godkjent resultat. Hvis man igjen får ikke godkjent resultat, skal kontrollen avbrytes og tiltak iverksettes.

Fig. 733

Eksempel på ferdig utfylt registreringsskjema for et kontor som har blitt kontrollert ved hjelp av NS-INSTA 800. Samlinger av avfall og løst smuss er registrert med én strek per samling i kolonnene til venstre i skjemaet, og antall samlinger på henholdsvis lett og vanskelig tilgjengelige overflater er oppsummert med tall til høyre for registreringene. Illustrasjon: SINTEF Byggforsk

8 Renholdsavtalen

For å kunne følge opp en renholdsavtale ved hjelp av NS-INSTA 800 må følgende være beskrevet i renholdsavtalen:

– omfang for kvalitetsstyrt renhold i forhold til bygninger og rom, og inndeling i inspeksjonsenheter

– renholdsomfanget for de enkelte objektgruppene – gjøres gjerne ved å spesifisere hvilke objekter som eventuelt ikke omfattes av renholdet

– gruppering av spesielle objekter i objektgrupper og angivelse av eventuelle spesielle overflater som skal omfattes av kvalitetsstyrt renhold, for eksempel innsiden av vinduer på yttervegg

– kvalitetsprofiler for romtyper og objektgrupper

– kvalitetsfrekvenser for de enkelte lokaler, se Byggforvaltning 700.211

– eventuelle tilleggskrav som stilles til én eller flere smusstyper

– eventuell inndeling av rom i flere separate inspeksjonsenheter

– spesifisering av type stikkprøveplan (enkel, dobbel eller total inspeksjon)

– ved total inspeksjon: hvilken av de to tabellene i standarden som skal brukes

– hvem som skal gjennomføre kontrollen

– omfang av kontrollen, tidspunkt for kontroll og kontrollhyppighet

– angivelse av metode for valg av inspeksjonsenheter og angivelse av inndeling i grupper/partier for kontroll hvis aktuelt

– tiltak som skal treffes i tilfelle avbrutt kontroll

– når instrumentelle målemetoder brukes: angivelse av type, omfang, hyppighet og kvalitetsnivåer som kreves

– hvem som skal dekke eventuelle kostnader til kontrollen, for eksempel bruk av eksterne kontrollører og leie av måleinstrumenter

Se også Byggforvaltning 700.203, 700.204 og 700.205 for mer informasjon om anskaffelse av renholdstjenester og renholdsavtaler.

9 Referanser

91 Utarbeidelse

Denne anvisningen er utarbeidet av Steinar Klubben Nilsen. Prosjektledere har vært Hege Ovesen og Jan Chr. Krohn. Faglig redigering ble avsluttet i oktober 2015.

92 Byggforskserien

Se relevante anvisninger.

93 Standarder

NS-INSTA 800:2010
Cleaning quality – Measuring system for assessment and rating of cleaning quality

NS-EN 1815:1997

 Halvharde gulvbelegg og tekstile gulvbelegg – Bedømmelse av elektrostatisk oppladning

NS-EN 13549:2001

 Rengjøring – Grunnleggende krav og anbefalinger for kvalitetsmålesystemer

NS-INSTA 800:2010
Rengjøringskvalitet – System for å fastsette og bedømme rengjøringskvalitet

NS-EN ISO 2813:2014
Maling og lakk – Bestemmelse av reflekte-rende glans ved 20 grader, 60 grader og 85 grader

NS-EN ISO/IEC 17024:2012
Samsvarsvurdering – Generelle krav til or-ganer for sertifisering av personer

NEK EN 61340-4-1:2004
Elektrostatikk – Del 4-1: Normerte prøveme-toder for spesielle applikasjoner – Elektrisk motstand til gulvbelegg og installerte gulv

DS 2451-10:2014
Styring af infektionshygiejne i sundhedssektoren – Del 10: Krav til rengøring

94 Litteraturhenvisninger

941 Nilsen, Steinar K. mfl. «An intervention study of the relationship between indoor air-related health problems, productivity and cleanliness in an office setting». Indoor Air 2002. Proceedings vol. 3. Monterey, 2002: 472–477

942 Schneider, Thomas. «Cleaning and the environment». Proceedings from Cleaning in Tomorrows World.  Tampere, 1995: 9–20

943 Nilsen, Steinar Klubben. Alt om Renhold. Håndbok 4. Oslo: SINTEF akademisk forlag, 2012

944 Schneider, Thomas, Tage Løbner, Steinar K. Nilsen mfl. «Quality of cleaning quantified». Building and Environment, 29, 3 (1994): 363–367

945 Schneider, Thomas, Steinar K. Nilsen, Inger Dahl. «Cleaning methods, their effectiveness and airborne dust generation». Building and Environment, 29, 3 (1994): 369–372

946 Nilsen, Steinar K., Inger Dahl, Ole Jørgensen mfl. «Micro-fibre and ultra micro-fibre cloths, their physical characteristics, cleaning effect, abrasion on surfaces, friction, and wear resistance». Building and Environment, 37 (2002): 1373–1378

© SINTEF Byggforsk

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.