Generelt

01Innhold

Denne anvisningen omhandler måleenheter som var i bruk i Norge før det metriske systemet ble innført fra 1875. Noen av de eldre enhetene levde videre fram til vår tid parallelt med det metriske systemet. Enhetene var i generell bruk og ble dermed også benyttet i virksomhet knyttet til bygninger, byggevirksomhet og arealdisponering.Anvisningen behandler også enheter som var spesielt forbundet med bygninger og trelast.

02Historikk

I Norge går systemene for mål og vekt minst tilbake til vikingtiden. Vi kjenner systemene, men vet lite eksakt om dem før de første gang er dokumentert med Magnus Lagabøters landslov i 1270. De gamle systemene for henholdsvis Frostating (Trøndelag–Nord-Norge), Gulating (Vestlandet) og Eidsivating (Østlandet) holdt seg omtrent uforandret fram til 1683, se [931]. Målene i landsloven ble stående til ut på 1500-tallet, da danske mål etter hvert overtok, særlig sjællandsk alen og kølnsk mark.

1. mai 1683 ble Ole Rømers dansk-norske system innført ved lov i Danmark–Norge. Systemet ble ytterligere utdypet ved forordninger av 11. november 1687, 4. august 1688 og 10. januar 1689, se fig. 0.

I forbindelse med løsrivingen fra Danmark i 1814 ble Ole Rømers system opprettholdt, men måleenhetene ble revidert i lover av 6. juni 1816 og 28. juli 1824. Etter 1875 gikk man gradvis over til det metriske systemet og måleenheter knyttet til dette.

Det metriske systemet oppsto i Frankrike i tiden rundt den franske revolusjonen, og en standard for henholdsvis meteren og kiloen ble plassert i Archives de la République i Paris i 1799. Standardiseringen representerte orden i forhold til den forvirringen og de konfliktene som de tradisjonelle og delvis ulike systemene for mål og vekt skapte i Europa. Meterkonvensjonen ble vedtatt i Frankrike i 1875 og akseptert av de fleste land. SI-systemet som gjelder i dag og har basis i meterkonvensjonen, ble innført i 1960, se Byggdetaljer 421.001. Utfyllende litteratur er oppgitt i [931]–[937].

April 2017 ISSN 2387-6328