Innhold

Denne anvisningen omhandler utlektet, luftet fasadekledning med plane plater.

Anvisningen beskriver:

– prinsipp for utlekting av luftet kledning med lekt og eventuell sløyfe

– ulike typer fasadeplater av polymerkompositt, høytrykkslaminat og fibersement

– retningslinjer for montering

– tilslutningsdetaljer

Se Byggdetaljer 542.201 for innfesting av fasadekledning av metall.

Utvendig kledning med vertikale fasadeplater. Oslo International School, Bekkestua

Arkitekt: Jarmund/Vigsnæs AS. Foto: Ivan Brodey/Swisspearl

1 Platetyper

11 Egenskaper

Fasadeplater av polymerkompositt, høytrykkslaminat og fibersement krever lite vedlikehold og tilbys i mange farger, overflater og formater. Platene har lavt fuktopptak og er lite sensitive for påvirkninger fra luftforurensning, temperatursvingninger og UV-stråling. Begrenset støtmotstand gjør at platene er utsatt for mekaniske skader. Platene kan som regel ikke repareres, og må skiftes ut ved skade.

Polymerkomposittplater kan også belegges med tynnplater av aluminium, enten med korrosjonsbeskyttende polymerbasert belegg eller med malt overflate i ulike farger. Se Byggdetaljer 542.201.

Platetypenes materialsammensetning, oppbygning, formater, tykkelser og egenskaper går fram av pkt. 13, pkt. 14 og pkt. 15 samt leverandørens beskrivelser og eventuelle tekniske godkjenninger av produktene.

12 Bruksområder

Fasadeplatene beskrevet i denne anvisningen, benyttes i hovedsak som luftet ytterkledning på vertikale vegger. Kledning med plane plater kan også brukes i himlinger eller på undersiden av balkonger. Ved montering av fasadeplater i himlinger er det viktig å sikre at systemet er dimensjonert for horisontal montering.

I tillegg kan kledninger med plane plater brukes innendørs, for eksempel inne i atrier og glassgårder.

Fasader med helning under 90 grader defineres som tak, og må utføres som takkonstruksjon. Hvis plane plater skal brukes på tak, må de være egnet til slik bruk og bygges med egnet vanntett undertak.

13 Polymerkomposittplater

131 Materialsammensetning og oppbygning

Platene består av polyesterkompositt med en kjerne av steinpartikler armert med to eller flere atskilte lag glassfiber. Dette gir stor brudd- og slagfasthet.

132 Overflate

Overflaten kan bestå av elektronherdet akryl i varierende farger eller knust naturstein i ulike graderinger.

133 Typiske formater

Standard bredder er 0,6–1,2 m. Standard lengder er 0,8–3,5 m.

134 Miljøvurdering

Produktene har lang levetid, noe som gir redusert behov for utskiftninger i bygningens levetid. Platene kan i liten grad resirkuleres. Polymerkomposittplater krever noe mindre energibruk for framstilling enn fibersementplater og høytrykkslaminat.

14 Høytrykkslaminatplater

141 Materialsammensetning og oppbygning

Platene består av kompakt laminat av mange lag kraftpapir og kunstig framstilt harpiks, samt en overflate av dekorpapir. Kjernepapiret er impregnert med fenolharpiks og dekorpapiret med melaminharpiks. Kjernen og overflatesjiktet presses sammen under høyt trykk og høy temperatur. Resultatet blir en homogen plate der papiret utgjør ca. 65 % av den ferdige plata.

142 Overflate

Platene har ferdigbehandlet overflate i ulike farger.

143 Typiske formater

Standard bredder er 0,9–1,9 m. Standard lengder er 2,0–4,1 m. Platene kan leveres kappet og forboret, med mål etter kundens bestilling.

144 Miljøvurdering

Produktene har lang levetid, men man bør forvente utskiftninger i løpet av bygningens levetid. Produktene kan i noen tilfeller avgi skadelige gasser. Relevant dokumentasjon om emisjoner bør innhentes (relevant for innendørs bruk). Produktene kan materialgjenvinnes eller energigjenvinnes.

15 Fibersementplater

151 Materialsammensetning og oppbygning

Platene er lagdelt og laminert. Platene er produsert ved sammenpressing av sement, PVA- og cellulosefibre. Tilsetting av polypropylenfibre forekommer. Ulike fabrikater av fibersementplater har ulike tekniske egenskaper, se underlag fra leverandør.

152 Overflate

Overflaten er vanligvis ubehandlet, men kan males med diffusjonsåpen mur- og betongmaling etter montering. Platene kan leveres gjennomfarget eller malt.

153 Typiske formater

Standard bredder er 0,6–1,2 m. Standard lengder er 0,6–3,0 m.

154 Miljøvurdering

Produktene har lang levetid, noe som gir redusert behov for utskiftninger i bygningens levetid. Produktene kan materialgjenvinnes.

16 Dokumentasjon av produktegenskaper

For å kunne framstille, omsette, markedsføre og distribuere byggevarer stiller forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK) krav til dokumentasjon av egenskaper og i mange tilfeller også CE-merking. Denne dokumentasjonen er ingen garanti for at byggevaren kan brukes i et byggverk.

CE-merking av byggevarer skal foreligge for alle produkter der det eksisterer en harmonisert produktstandard. For plane fibersementplater gjelder NS-EN 12467. Tillegg ZA beskriver omfang og prosedyrer for produktdokumentasjonen.

For å kunne bygge produkter inn i byggverk må prosjekterende spesifisere hvilke egenskaper som er nødvendige for at det ferdige byggverket tilfredsstiller kravene i byggteknisk forskrift (TEK17). Den som velger produkter, må se til at produktene har dokumentasjon på de egenskapene som er spesifisert. En teknisk godkjenning fra SINTEF Byggforsk dokumenterer egnethet for bruk i byggverk, se www.sintefcertification.no.

2 Planlegging

21 Fasadeutforming

I tidlig fase bør man avklare platetype, farger, modulmål og om man ønsker synlig eller skjult innfesting. Plassering og utforming av vinduer og andre åpninger i fasaden bør samordnes med platenes formater og skjøter.

Hvis man velger å bruke store formater, må det sørges for at platene kan løftes med kran for å ivareta hensyn til SHA (HMS) på byggeplass.

Platene bør kunne demonteres hver for seg slik at man kan skifte ut ødelagte plater. Platene kan lett få skader av mekaniske påkjenninger som påkjørsel, slag og snøbrøyting. Der de står spesielt utsatt til, for eksempel med parkering eller trafikkareal tett inntil bygningen, bør de erstattes av et annet kledningsmateriale eller beskyttes spesielt.

22 Kapping av plater

De fleste kledningsplater kan tilpasses på stedet. Leverandørene har egne anvisninger for kapping på byggeplass. Man bør holde seg til modulmål (lagerformat) for i størst mulig grad å unngå kapp og avfall.

Noen platetyper må bestilles etter spesialmål og kan ikke kappes på byggeplass. Slike plater kan gi mindre avfall, raskere montering på byggeplass og penere platekanter. Men de krever mer planlegging i forkant og gir mindre rom for avvik.

Man må følge leverandørens anvisninger om kapping og eventuell etterbehandling som pussing og kantforsegling/overflatebehandling av kappkanter.

23 Gjennomføringer

I noen tilfeller er det nødvendig å lage hull eller gjennomføringer i platekledningen for å montere reklameskilter, markiser, ventiler o.l. til bakenforliggende konstruksjon. Hulltaking av fasadeplater bør planlegges på forhånd. Detaljløsningene rundt gjennomføringene må utformes slik at vann ikke ledes inn til bakveggen. Tilskjæring av platene må utføres i henhold til leverandørens anvisninger.

24 Forsterkning mot mekanisk påkjenning

Fasaden bør forsterkes der hvor platekledningen kan bli utsatt for store mekaniske påkjenninger, som sterkt beferdede steder, ved inngangspartier eller på skolebygninger. Mulige tiltak kan være å:

– redusere senteravstanden mellom lektene til 200 eller 300 mm

– øke platetykkelsen

– velge kledning med andre materialer eller løsninger

25 Lagring og håndtering av plater

For å unngå skader bør platene oppbevares tildekket til de skal tas i bruk. Hvis platene stables feil, kan de bli skjeve. Derfor bør de lagres på en plan, horisontal flate. Noen platetyper har meget glatt overflate slik at man ved transport av åpnede paller med plater må sikre platepakken med stropper eller liknende. Leverandørens anvisninger til lagring må følges.

26 Brann

Fasadeplatenes egenskaper ved brannpåvirkning oppgis som en klassifisering i henhold til NS-EN 13501-1. Klassifiseringen kan variere for de ulike platene og gjelder bare for bruk på spesifiserte underlag. Byggdetaljer 520.320 gir mer informasjon om brannteknisk klassifisering av bygningsmaterialer. Brannegenskapene til platene som omtales i denne anvisningen, kan variere fra ubrennbar til brennbar – med varierende produksjon av røyk og brennende dråper.

Platene kan ha ulik grad av påvirkning på et brannforløp på og i en fasade. For å redusere faren for brannspredning i og via fasaden må utvendig kledning ha brannegenskaper som oppfyller preaksepterte ytelser i veiledningen til TEK17.

I mange bygninger må også materialene inne i hulrommet bak luftet kledning oppfylle preaksepterte ytelser. Det gjelder blant annet vindsperre, lekter og sløyfer. I tillegg kan det være nødvendig med andre tiltak i fasaden for å hindre brannspredning. Byggdetaljer 520.310 omhandler brannspredning i og via fasader og oppgir blant annet krav til utlekting, kledning og behov for andre tiltak. Det kan for eksempel være aktuelt å legge inn hulromsventiler for å unngå brannspredning i luftespalten.

3 Prinsipp for utlektet utvendig kledning

31 Totrinnstetting

Platene må lektes ut og monteres etter prinsippet for totrinnstetting som vist i Byggdetaljer 542.003. I en totrinnstetting fungerer kledningen som regnskjerm, og vindsperra utgjør luft- og vindtettingen.

32 Luftespalte

Ved hjelp av lekter og eventuelle sløyfer må det etableres et ventilert hulrom for drenering av vann som kommer inn bak kledningen og utlufting av fukt fra kledningen og veggen innenfor. For å få tilstrekkelig luftespalte bør platene lektes ut minst 23 mm. Det må være åpninger i øvre og nedre del av fasaden for ventilering av hulrommet. Åpningsarealet bør tilsvare minst 5 mm kontinuerlig spalteåpning. Det er viktig at luftespalten ikke stenges ved vinduer o.l.

Vertikal utlekting er det vanligste. Ved montering av horisontale lekter er det viktig å unngå å blokkere for drenering og ventilering, for eksempel med krysslekting. Luftespalten bør stenges langs hjørnene for å begrense den horisontale luftstrømningen forbi hjørnet. Det vil redusere trykkforskjellen over kledningen på lo side og begrense vanninntrenging i luftespalten. For hjørneløsninger, se fig. 72 a og fig. 72 b.

Overflaten på veggkonstruksjonen bak platekledningen må være lufttett og tåle vann som eventuelt driver inn, vanligvis i form av et vindsperreprodukt. For å hindre at skadedyr kommer inn bak platene, bør spalteåpningene dekkes med et metallnett, se pkt. 742.

Luftespalten må utføres slik at brannsikkerheten er ivaretatt. Se Byggdetaljer 520.310.

33 Beskyttelse mot vanninntrenging og UV-stråling

Platene bør monteres med lukkede skjøter og fuger. Da unngår en at bakenforliggende vindsperre blir utsatt for direkte slagregn og UV-stråling, se pkt. 52 og pkt. 53. Ved bruk av åpne skjøter må det brukes vindsperre med dokumentasjon på regntetthet og UV-bestandighet, se pkt. 52.

4 Lekter og sløyfer

41 Krav til underlag for platekledning

Utlektingen må være tilstrekkelig plan før montering av platene slik at man ivaretar toleransekravet til ferdig overflate etter NS 3420-Q. Store planhetsavvik kan gi bøyespenninger i platene og være estetisk skjemmende.

Man bør vurdere om krav til planhet og oppretting av fasaden fører til at utlektingssystemet må ha opprettings- og justeringsmuligheter. Enkelte utlektingssystemer i metall er justerbare, slik at man kan oppnå plan overflate selv om underlaget er ujevnt.

42 Innfesting av lekter i veggkonstruksjon

Innfestingen av lekter i bakenforliggende veggkonstruksjon må dimensjoneres for å oppta vertikallast og vindlast. Vindlasten beregnes i henhold til NS-EN 1991-1-4. Se også Byggdetaljer 471.043.

Behovet for ekstra forankring øker med økende lekteavstand og større avstand mellom festepunktene.

43 Lektedimensjoner og avstand mellom festepunkter

431 Trelekter

Ved montering bør lekter av tre ha et fuktinnhold på maks 18 vektprosent for å begrense dimensjonsendringer i lektene på grunn av uttørking.

Brannimpregnerte trelekter er mer utsatt for fuktskader enn ubehandlet eller trykkimpregnert trevirke fordi noen av kjemikaliene i impregneringen er sterkt hygroskopiske og kan trekke til seg fuktighet fra lufta.

Ved montering av plater på vertikale trelekter med kontinuerlig understøttelse anbefales lektetykkelse minst 23 mm. Trelekter som understøtter platekanter, må ha tilstrekkelig bredde. Lekter som understøtter plater i felter, kan være smalere. Se fig. 431.

Fig. 431

Dimensjoner på trelekter langs platekanter og i platefelter

Dimensjonene forutsetter at lektene har kontinuerlig understøtting.

Der vertikale lekter ikke kan understøttes og forankres kontinuerlig, for eksempel ved horisontale påfôringer bak vindsperra, må man tilpasse lektedimensjonen til avstanden mellom understøttelsene av hensyn til stivheten og feste for platene. Se tabell 431.

Tabell 431

Veiledende minste lektedimensjon og maksimal avstand mellom festepunkter for trelekter som ikke understøttes og forankres kontinuerlig

432 Stållekter

Stållekter er normalt beregnet for maks 600 mm avstand mellom festepunktene. Man må følge leverandørens anvisninger for understøtting og avstand mellom festene.

433 Aluminiumslekter

Aluminiumslekter brukes i hovedsak som del av fasadesystemer, der platekledning, innfesting og beskyttelsesprofiler er spesielt utviklet og tilpasset for sambruk. Leverandørens anvisninger for understøtting og avstand må følges.

44 Platetykkelse og lekteavstand

Produktenes styrke og stivhet avhenger av platenes materialfasthet og platetykkelsen. Veiledning for valg av riktig platetykkelse finner man som regel i leverandørenes produktbrosjyrer.

Platetykkelsen har vanligvis betydning for hvilken lekteavstand man kan bruke. Leverandører kan angi ulike lekteavstander avhengig av om platene er montert horisontalt eller vertikalt, spesielt når det gjelder smale plater. Dersom lektene ikke har kontinuerlig understøttelse, må man sikre at lektene har tilstrekkelig med festepunkter i henhold til leverandørens monteringsanvisning.

5 Fuger

51 Fugebredder

Monteringsløsningen må alltid gi rom for fukt- og temperaturbevegelser i plater og underlaget. Platene må derfor monteres med vertikale og horisontale fuger mellom platene, aldri butt i butt. De forskjellige platetypene har ulike krav til fugebredde, se leverandørens anvisninger.

Der platekantene er synlige bør fugebredden være jevn.

52 Åpne fuger

For å begrense mengden vann som driver inn i luftespalten og fukter opp bakenforliggende konstruksjon, bør man unngå åpne fuger. Tett regnskjerm er spesielt viktig i situasjoner med mye slagregn, som kystnære strøk eller høye bygninger.

Hvis man likevel velger åpne fuger, er det en forutsetning at luftespalten bak platene har ekstra god drenering og ventilering. Vindsperra må være egnet for bruk bak kledning med åpne fuger. Blant annet må vindsperra inkludert skjøter og overganger ha dokumentert tilstrekkelig regntetthet og varig UV-bestandighet.

53 Beskyttede fuger

Fuger bør være beskyttet mot direkte innblåsing av regnvann og solinnstråling slik at vindsperra ikke utsettes for slagregn og direkte UV-stråling. For å beskytte fugene kan man benytte ulike typer fugedekkende metallprofiler og tetteremser, både i horisontale og i vertikale fuger. Se fig. 53 a og fig. 53 b. Metallprofilene må være tilpasset aktuell platetype og monteringsløsning. Tetteremsene tar opp ujevnheter og gir en fleksibel montering. Remsene bør stikke ut til hver side for lekta, og skal hindre vann i å trenge inn via lektene til bakveggen.

I vertikale fuger, der man har kontinuerlig understøttelse av lekten, er det nok å legge inn tetteremser av for eksempel EPDM-gummi for å beskytte fugene mot solinnstråling og slagregn.

Fig. 53 a

Vertikal fuge med og uten beskyttelsesprofil

Fig. 53 b

Eksempler på horisontale beskyttelsesprofiler. Metallprofiler må være tilpasset platetype.

6 Montering av plater

61 Monteringsprinsipper

Fasadeplater kan monteres med fuger mellom platene eller med omlegg, se fig. 61. Montering med omlegg beskytter horisontalfuger mot slagregn og UV-stråling. Monteringsmåtene gir ulike arkitektoniske uttrykk.

Fig. 61

Plane fasadeplater kan monteres plant eller med omlegg

62 Plassering av festepunkter

Se leverandørens anvisninger for avstand mellom festepunkter for platene, minsteavstand til kant og hjørne og lekteavstander. Fasadeplatenes styrke og stivhet vil være avgjørende for dimensjonering av innfestingen, og avstand mellom festepunktene bør framgå tydelig av leverandørens monteringsanvisninger. Ligger bygningen spesielt vindutsatt til, bør man redusere avstanden mellom festepunktene og redusere lekteavstanden.

Minsteavstanden fra platekant og plateende til festemidlet – for å unngå brudd i plata – vil avhenge av platetypen.

63 Innfesting av plater

Når platene skal festes, må man ta hensyn til fukt- og temperaturbevegelsene i både fasadeplater og lekter. Lekter av metall vil ha temperaturbevegelser, mens plater kan ha både temperatur- og fuktbevegelser. Festepunktene må derfor ha mulighet til å oppta bevegelser. Ved forboring av hull i platene må man sørge for at hullene har større diameter enn skruestammen. Se leverandørens monteringsveiledning for skrue- og hulldiameter. Totrinnsbor kan brukes til å lage større hull i plata enn i lekta.

Leverandører av fasadeplater har ofte egnede skruer med pakning som tilbehør til fasadeplatene. Leverandørens anvisninger for valg av skruetype må følges. Benytt alltid korrosjonsbestandige festemidler.

64 Montering på trelekter

Ved å legge inn tetteremser mellom lekt og fasadeplate hindrer man direkte kontakt mellom materialene. Impregneringsmidlene i brannimpregnerte eller trykkimpregnerte trelekter kan gjøre skade på tilstøtende metall, festemidler o.l. Saltimpregnerte lekter i direkte kontakt med ubehandlet aluminium, for eksempel ved montering av metallkomposittplater, kan også gi korrosjon og bør unngås.

Ved montering på lekter med senteravstand 600 mm er det ofte nødvendig med ekstra understøtting av platekantene. For understøtting, se leverandørens anvisninger.

65 Montering på lekter av metall

Man bør bruke spesielle skruer med gummipakning til å feste metallekter til bakenforliggende veggkonstruksjon, se fig. 65. Fugene behøver da ingen ytterligere beskyttelse. Stålprofilet bør ha to lag stål der man skal skru inn skruer som fester platene, av hensyn til skruefestet. For å feste platene i felt kan man snu lekten eller benytte en annen type lekt, se fig. 65.

Dersom lekten skjøtes, bør man sørge for at skjøten er tett mot slagregn og at vann som dreneres ned langs lekten, ikke kan trenge inn på vindsperra.

Profilene bør ikke kappes med verktøy som utvikler varme (vinkelsliper e.l.), fordi korrosjonsbeskyttelsen nær kuttet kan ta skade.

Fig. 65

Montering på lekt av metall

I Metallekt for feste langs platekantene

II Metallekt for feste i platefelt

66 Skjult montering

Det fins flere løsninger for skjult montering av plane fasadeplater med spesielle systemer, blant annet:

– Fasadeplater med påmonterte festebraketter kan hektes på horisontale lekter med bakenforliggende sløyfer. Antallet braketter og skinner må beregnes ut fra vindlasten på bygget. Leverandørens anvisninger må følges.

– Platetyper med utfreste spor i bakkant av plata. Fasadeplata kan festes til utlekting med spesialprofil.

7 Prinsippdetaljer

71 Tilslutning mot vinduer

Tilslutning mot vinduer bør utformes slik at platekledningen får lufteåpninger over og under vinduene. Eksempel på vindusinnsetting er vist i fig. 71. For vindusdetaljer, se Byggdetaljer 523.701.

Fig. 71

Prinsippdetalj for tilslutning mot topp-, side- og bunnkarm

72 Hjørne

Figur 72 a og fig. 72 b viser eksempler på utforming av utvendig og innvendig hjørne.

Det fins også ulike profiler som kan benyttes i forbindelse med utvendig hjørne, og som er tilpasset aktuell platetype, se fig. 72 b. For ytterhjørner kan det også leveres spesielle hjørneelementer.

Fig. 72 a

Utforming av utvendig og innvendig hjørne.

Dersom fasadeplater skrus i aluminiumsvinkel, kan tetteremse utgå.

Fig. 72 b

Eksempler på hjørnedetaljer

I Vinkelprofil for ytterhjørner

II Spesialprofil for ytterhjørner

III Hjørneelement

73 Avslutning mot parapet

Platekledningen må avsluttes innunder parapetbeslag, takutstikk o.l. slik at regnvann ikke kan trenge direkte ned bak kledningen. Det bør være luftemulighet i overkant av kledningen. Eksempel på avslutning mot parapet er vist i fig. 73.

Fig. 73

Avslutning av platekledningen i forbindelse med parapetbeslag. Beslaget må festes med skruer til et fast underlag.

74 Avslutning mot terreng

741 Avstand til terreng

Avstanden fra underkanten av kledningen til terrenget bør generelt være minst 300 mm, se fig. 742. Avstanden kan reduseres til 100 mm på steder med liten slagregnspåkjenning dersom det er takrenner på huset og godt takutstikk, og hvis terrengoverflaten består av relativt grove masser slik at det ikke spruter fra jord eller vanndammer. Nedre platekant er ofte utsatt for ekstra mekaniske påkjenninger som kan føre til skade fra gangtrafikk, snørydding osv. Se pkt. 24.

742 Musesperre

For å hindre mus i å komme inn bak kledningen kan man montere «luseklosser» (tynne lekter eller sløyfer), korrosjonsbestandig nettingduk, museband (taggete stålbånd) eller beslag som dekker åpningene nederst bak kledningen. Det er viktig at slike tiltak ikke hindrer lufting og drenering. Gjenværende åpning bør derfor være minst 5 mm.

Fig. 742

Eksempel på utforming av sokkel med platekledning

8 Referanser

81 Utarbeidelse

Denne anvisningen er revidert av Jørn Emil Gaarder. Den erstatter anvisning med samme nummer, utgitt i 2007. Fagredaktør har vært Luise Schlunk. Faglig redigering ble avsluttet i april 2019.

82 Byggforskserien

Byggdetaljer:

471.043 Vindlaster på bygninger

520.310 Brannspredning via fasader

520.320 Brannteknisk klassifisering og dokumentasjon av bygningsdeler og byggeprodukter

523.701 Innsetting av vindu i vegger av bindingsverk

542.003 Totrinnstetning mot slagregn på fasader. Luftede kledninger og fuger

542.201 Fasadekledning av metall

83 Lover og forskrifter

Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK)

84 Standarder

NS 3420-Q:2014
Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner – Del Q: Tømrerarbeider

NS-EN 1991-1-4:2005 + NA:2009
Eurokode 1: Laster på konstruksjoner – Del 1-4: Allmenne laster – Vindlaster

NS-EN 12467:2012 + A2:2018
Plane fibersementplater – Krav og prøvingsmetoder

NS-EN 13501-1:2018
Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler – Del 1: Klassifisering ved bruk av resultater fra prøving av materialers egenskaper ved brannpåvirkning

© SINTEF Byggforsk

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.