0 Generelt

01 Innhold

Dette bladet omhandler miljøstyring av byggproduksjon, og beskriver aktuelle virkemidler for å ta miljøhensyn ved planlegging av rigg og drift, ved rigg og drift av byggeplass og ved overlevering i byggefasen. Miljøeffektiv programmering og prosjektering er beskrevet i Planløsning 222.210.

02 Definisjoner

– Byggproduksjon: planlegging av rigg og drift, rigg og drift av byggeplass og overlevering

– Miljøeffektivitet: forhold mellom økonomisk verdiskaping og den miljøbelastningen som denne verdiskapingen medfører over tid

– Miljøpolitikk (miljøstrategi): organisasjonens erklæring om egne intensjoner og prinsipper med hensyn til samlet miljøprestasjon, som setter en ramme for handling og for fastsetting av organisasjonens miljømål/-delmål

– Miljømål/-delmål: henholdsvis overordnet og detaljert mål (med grunnlag i miljøpolitikken) som en organisasjon har pålagt seg selv å oppnå; kvantifiserbart (når det er mulig)

– Miljøprogram: den delen av byggeprogrammet som beskriver miljømålene og deres forutsetninger

– Miljøplan: den delen av prosjektets arbeidsplaner som beskriver arbeidet man skal utføre for å leve opp til miljøprogrammet (nå miljømålene/-delmålene)

– Miljøaspekt: del av en organisasjons aktiviteter, produkter eller tjenester som kan innvirke på miljøet

– Miljøvurdering: skaffe en oversikt over hvilke miljøpåvirkninger de ulike aspektene har (eller kan ha) og bidra til å finne virkemidler som reduserer ugunstige miljøpåvirkninger

– Virkemiddel: tiltak, prosess, løsning mv. med økt miljøeffektivitet som formål

03 Henvisninger

Plan- og bygningsloven (pbl)

Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledning

Forskrift om saksbehandling, ansvar og kontroll i byggesaker (SAK)

Forskrift om konsekvensutredninger

Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven)

Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. (arbeidsmiljøloven)

Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (byggherreforskriften)

Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften)

Standarder:

NS 3420-B Beskrivelsestekster for bygg, anlegg, installasjoner – Del B: Kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging

NS 3430 Alminnelige kontraktsbestemmelser om utførelse av bygg- og anleggsarbeider

NS 3431 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser

NS-EN ISO 14001 Miljøstyringssystemer – Spesifikasjon med veiledning

Planløsning:

222.210 Miljøeffektiv programmering og prosjektering av bygninger

241.070 Avfallsplan. Planlegging og dokumentasjon av avfallshåndtering i byggesaker

Byggdetaljer:

470.101 Livsløpsvurdering av bygninger og bygningsmaterialer

470.112 Miljøriktig valg av produkter. Bruk av miljødeklarasjoner

472.321 Boliger med lavt energibehov. Tekniske løsninger og installasjoner

501.008 Økoprofil for næringsbygg

501.009 Økoprofil for boliger

501.105 Byggeavfall. Oppsamling og brannsikkerhet

501.107 Ren og ryddig byggeprosess

511.211 Planlegging for bygging på forurenset grunn

1 Bakgrunn

11 Miljøeffektivitet

I framtiden vil samfunnet stille strengere miljøkrav til bygge-, anleggs- og eiendomsprosjekter. Det innebærer at hensyn til miljø må ivaretas fra idéfase via programmering/prosjektering til bygging, forvaltning og riving/avvikling. Regelverket på området er beskrevet i Planløsning 222.210.

Et felles mål for byggenæringen bør være å gjøre forbedringer slik at man belaster miljøet minst mulig. For ethvert byggeprosjekt bør det være et mål å ivareta miljøhensyn, på samme måte som man tilstreber å oppfylle tekniske og økonomiske krav. I alle faser av et prosjekt blir det tatt avgjørelser som har innvirkning på senere faser. Miljøhensyn bør derfor være integrert i alle faser og stå sentralt allerede i innledende planlegging.

For å oppnå miljøeffektivitet er det nødvendig å ivareta miljøhensyn i prosjektets målsetting så tidlig som mulig, og å velge de mest miljøeffektive løsningene ved prioritering mellom ulike virkemidler.

12 Økonomi

Miljøhensyn kan gi besparelser og økt lønnsomhet, bl.a. gjennom:

– mindre forbruk av materialer, ressurser og energi

– lavere gebyrer ved levering av sortert avfall til avfallshåndtering

– lavere energiforbruk i driftsfasen

– billigere forsikring pga. lavere miljørisiko

– færre byggefeil og reduserte kostnader til utbedring, se pkt. 13

13 Kvalitet og byggefeil

Byggefeil og dårlig kvalitet fører til inneklimaproblemer, økt forbruk av ressurser og materialer, og skaper ekstra avfall når feilene rettes opp. I løpet av byggeperioden blir det på norske bygg rettet opp feil for ca. 2,5 mrd. kr hvert år (inkl. vannskader) [624]. Et like stort beløp blir brukt på å utbedre byggskader som skyldes dårlig prosjektering/gjennomføring som oppdages etter at bygget er overtatt av tiltakshaveren. Tilsvarende beløp går tapt pga. vannlekkasjer og branner, som også medfører økt ressursforbruk. Miljøbelastning på grunn av byggefeil, byggskader, vannlekkasjer og branner kan reduseres vesentlig ved grundig planlegging og riktig utførelse.

2 Miljøstyring av byggproduksjon

21 Prosjektstyring

Underlaget fra programmering og prosjektering gir spesifikasjoner for hva som skal produseres og leveres. Hovedformålet med beskrivelse og tegninger er å gi entydige krav fra oppdragsgiver som grunnlag for tilbud, kontrakt og økonomisk oppgjør, og for måling av sluttresultat og som dokumentasjon for drift og vedlikehold. De forskjellige delene av en organisasjons styringssystem, f.eks. kvalitet og miljø, kan integreres i et enkelt, sammenhengende og enhetlig system [621]. Prosjektstyring mht. miljø er skissert i fig. 21. Tiltakshavers miljøpolitikk, ambisjoner og mål er innbakt i kontraktsgrunnlaget, mens entreprenørens eventuelle miljøpolitikk, ambisjoner og mål virker inn på prosjektet fra og med kontraktsinngåelse.

Miljøstyring av produksjonen vil si å styre etter miljøplaner basert på behov, krav, politikk, mål og miljømessige prioriteringer som er gjort tidligere i prosjektet. Slike rammebetingelser bør framgå av anbudsdokumentene og i kontrakter (jf. pkt. 22). Miljøstyring av forberedelse (planlegging av rigg og drift), produksjon (rigg og drift av byggeplass) og overlevering er behandlet i henholdsvis pkt. 3, 4 og 5.

Fig. 21

Skisse av prosjektstyring mht. miljø

22 Grunnlag for miljøstyring

Grunnlaget for miljøeffektiv byggproduksjon bør være lagt i programmeringen/prosjekteringen, se Planløsning 222.210. Krav til miljøstyring, miljøarbeid, virkemidler og dokumentasjon vil da være nedfelt i miljøplan, anbudsdokumenter og kontrakter, og i prosjekthåndbok eller annen dokumentasjon fra programmeringen/prosjekteringen:

– betingelser, ansvar og organisering av miljøstyring av utførelsen

– miljøplan for utførelse: bør inneholde en beskrivelse av det miljøfaglige arbeidet som skal utføres og de virkemidlene som skal gjennomføres

– kontrollplan og metoder for å kontrollere at miljøkravene overholdes

– oppfølging av prosjektendringer

– ytelseskrav til utførelsen

– resultater av utført miljøkartlegging

– regelverk på miljøområdet

– krav til "som bygd"-dokumentasjon

– krav til FDV-dokumentasjon

23 Organisering

Tiltakshaver har ansvaret for at regelverk på miljøområdet følges, og for å følge opp sine egne miljøambisjoner eller sin egen miljøpolitikk. Avhengig av hvordan prosjektet er organisert (byggherrestyrt entreprise, hovedentreprise, totalentreprise mv.), kan tiltakshaverens ansvar ivaretas av en person som står sentralt i prosjektet; se byggherreforskriften.

I mindre prosjekter kan det miljøfaglige arbeidet blir ivaretatt av de prosjekterende og utførende selv, dersom de har tilstrekkelig kompetanse. Det miljøfaglige arbeidet bør kvalitetssikres av personer med spesiell miljøkompetanse.

Ved store og/eller kompliserte prosjekter, eller der de prosjekterende og utførende ikke har tilstrekkelig miljømessig kompetanse, må en egen person med miljøkompetanse komme med innspill til aktørene i byggeprosjektet. Miljøansvaret må imidlertid pålegges de aktørene som har ledende roller i prosjektet.

24 Verktøy

241 Miljøstyring. Miljøstyring av byggeprosjekter er beskrevet i [621], bl.a. informasjon, rutiner og hjelpemidler for å innarbeide miljøstyring etter NS-EN ISO 14001 i entreprenørers eksisterende styringsrutiner/-system.

242 Miljødeklarasjoner. Miljødeklarasjoner kan brukes ved valg av produkter. Miljøeffektivt valg av produkter basert på miljødeklarasjoner er behandlet i Byggdetaljer 470.112.

243 Økoprofil. Verktøyene Økoprofil for næringsbygg og Økoprofil for boliger (se Byggdetaljer 501.008 og 501.009) er utviklet med tanke på en forenklet miljøvurdering som gir et bilde av ressurs- og miljøprofilen for en bygning. Parametrene i disse verktøyene kan fungere som innspill når man skal utvikle miljøplaner. Økoprofil tar for seg ressursbruk, ytre miljø og innemiljø.

Aktuelle virkemidler gir ikke nødvendigvis miljøfordeler i alle byggeprosjekter. Lokale forhold som transportavstander, infrastruktur, tilgang på materialer, type og størrelse på bygg osv. gjør at tiltak og momenter som er miljøeffektive i et prosjekt kan være bortkastet eller gi redusert miljøeffektivitet i et annet. Flere momenter/tiltak er kun aktuelle for store byggeprosjekter.

25 Prosjektavtaler

Tiltakshaver må sørge for at miljøeffektiv byggproduksjon inngår i kontrakt mellom tiltakshaver og entreprenør (ev. side-/underentreprenør). Hovedentreprenør må sørge for at miljøhensyn inngår i kontrakter med underentreprenører og leverandører. Avtaler om kildesortering på byggeplass bør gjøres så tidlig som mulig.

3 Planlegging av rigg og drift (forberedelse)

31 Generelt

Alle deltakere i byggeprosessen bør informeres på et tidlig tidspunkt om tiltakshavers miljøambisjoner, forutsetninger i anbud/kontrakter og miljøplanen, samt justeringer som skjer underveis. Som regel får entreprenøren første gang informasjon ved anbudsinnbydelse. Informasjon og tilbakemelding om hvordan prosjektet forløper er også viktig. Etablering av ledelse og styring av byggeplass omfatter bl.a. å:

– følge opp miljøplanen og krav i anbudsdokumenter/kontrakter

– konkretisere miljømål og metoder for å dokumentere at disse er nådd

– utarbeide hovedframdriftsplan inkl. virkemidler

– i alle møter: få behandlet miljømål og hvilke virkemidler som skal benyttes

– introdusere miljøhensyn for nye medarbeidere

– revidere miljøplan (detaljert miljøplan for produksjon)

32 Planlegge rigg, leveranser og transport

Planlegging av rigg, leveranser og transport omfatter bl.a. å:

– inngå prosjektavtaler (jf. pkt. 25)

– leverandøravtaler for materialer, inkl. retur av rester og emballasje

– planlegge håndtering og ev. lagring av materialer

– planlegge håndtering av rester og avfall inklusive reservering av plass til avfallshåndtering (se Byggdetaljer 501.105)

– inngå avtale med gjenvinningsselskap

Materialer som blir skadd under transport og lagring, gir mye avfall. Unødvendig flytting og mellomlagring av materialer øker faren for skader. Forsiktig håndtering og tørre og rene lagringsforhold er viktig for at materialer og komponenter ikke skal bli skadd. Levering til rett tid, "just in time", medfører mindre lagring og håndtering og bidrar til mindre skader.

33 Virkemidler i forberedelsesfasen

Virkemidler man bør vurdere før byggingen begynner, er å :

– bevare mest mulig av trær og vegetasjon

– bruke mest mulig stedlige masser og sørge for massebalanse, slik at man unngår flytting og transport av masser (stedlige masser kan også være knust betong og tegl fra riving)

– bevare naturmark

– unngå å ødelegge kulturminner: ødeleggelse av kulturminner er straffbart (kulturminneloven gjelder også funn som tidligere ikke er registrert)

Man må dessuten sikre at aktiviteten i anleggs-/byggeperioden eller byggets driftsperiode ikke forurenser jord eller grunnvann. Hvis det i bygningen eller på området skal foregå aktiviteter som kan forurense jord og grunnvann, må det iverksettes spesielle tiltak som f.eks. montering av membraner, jordrenseanlegg, oljeutskiller for overflatevann mv. Overflatevann må dreneres. Se Byggdetaljer 511.211.

4 Rigg og drift av byggeplass (produksjon)

41 Generelt

Produksjonen omfatter framstilling av bygningskomponenter og selve byggingen. I denne fasen skal byggearbeidene utføres i henhold til lover/forskrifter, spesifikasjoner angitt i kontrakt, generelle standarder, miljøplan og akseptert praksis. Rigg og drift av byggeplass omfatter bl.a. å:

– informere om miljøprofil til medarbeiderne (rent bygg, riktig avfallsbehandling osv.)

– følge opp miljøplanen og krav i anbudsdokumenter/kontrakter

– få fram og løse miljøproblemer (f.eks. utnytte byggemøter)

– introdusere miljøhensyn for nye medarbeidere

– framskaffe riktige materialer til rett tid og sted

– sørge for riktig dokumentasjon av produktegenskaper

– revidere miljøplan (detaljert miljøplan for overlevering)

– merke oppsamlingsenheter godt ved bruk av symboler

– gjennomføre praktiske sorteringsløsninger

Ansvarlig søker eller eventuelt prosjekteringsleder må koordinere miljøarbeidet og påse at ansvaret er riktig plassert for alle aktiviteter og virkemidler i prosessen. Man bør være særlig oppmerksom på forhold vedrørende miljøaspekter, som ofte er dårlig beskrevet i kontraktgunnlaget. Dessuten mangler det ofte beskrivelse av metoder for å dokumentere at miljømålene er nådd.

42 Riktige materialer og minimalt med spill og rester

Det bør brukes materialer som i livsløpet gir lavest mulig belastning på innemiljø og ytre miljø. Å bruke miljøeffektive materialer og unngå spill og rester omfatter bl.a. å:

– klarlegge/måle ut nøyaktig hva som trengs, finne beste kombinasjon av formater osv.

– vurdere bruk av demonterbare og flyttbare bygningsdeler

– kappe nøyaktig (prekapp)

– samle, sortere og frakte rester/emballasje til fastlagt sted (se Byggdetaljer 501.105)

– rengjøre på fastlagt måte, ha opplegg for støvavsug (se Byggdetaljer 501.107)

– unngå bruk av materialer som inneholder stoffer på Obs-listen

– oppfordre til bruk av miljømerkede eller miljødeklarerte materialer

– ha en målsetning om at avfall på byggeplass ikke skal overskride f.eks. 20 kg/m².

43 Materialbruk

431 Betong, gassbetong og lettklinker. Bæresystem av prefabrikkerte elementer og prefabrikkerte utfyllende elementer kan gi små avfallsmengder. For eksempel kan små elementer som blokker av betong, gassbetong og lettklinker gi mindre avfall enn plasstøpt betong, bl.a. fordi man slipper forskalingsmaterialer. For plasstøpt betong kan armering bestilles ferdig kappet og merket etter kappliste. Bruk av systemforskaling gir mindre avfall enn tradisjonelle forskalingsarbeider.

432 Trevirke og metallprofiler. Det kan bestilles ferdig kappede stendere og bjelker av tre. Hvis tilpasning er nødvendig, bør trestendere bestilles med liten overlengde. Fingerskjøtte stendere og bjelker gir god utnyttelse av trevirket hos materialprodusent eller på sagbruk. Rester av stendere og bjelker kan utnyttes som spikerslag e.l. Slike rester kan også utnyttes som spikerslag for golvlister i vegger med stålstendere.

Hvis man bestiller trevirke i fallende lengder, bør man først kappe de enhetene som skal være lange, og da bruke lengder som ligger så nær som mulig opp mot det målet man skal ha. I-bjelker er som regel rettere enn virke av heltre, slik at lite materialer må kasseres. Det er viktig å unngå fuktig trevirke. Det kan bli kroket og ubrukelig når det tørker.

Stendere av stål kan bestilles i ferdig kappede lengder. Stendere med litt underhøyde kan justeres i topp- og bunnlist. Stålprofiler til bindingsverk er lite følsomme for små unøyaktigheter på bygget.

433 Bygningsplater. Veggplater kan bestilles ferdig tilpasset vegghøyden. Man bør planlegge arbeidet slik at man utnytter mest mulig av platekledningen. Dersom man monterer platekledning på yttervegger før man setter opp innvendige skillevegger, reduserer man kapp pga. tilpasning i hjørner m.m. Alternativt kan man montere bindingsverket i innvendige skillevegger før man legger innvendig kledning på yttervegger. Men en slik løsning kan være uheldig med tanke på flanketransmisjon av lyd. Dersom det er krav eller ønske om god lydisolasjon for skilleveggen, bør man planlegge det slik at en stender i yttervegg plasseres i forlengelse av innvendig skillevegg. Golvplater kan legges over større arealer før montering av skillevegger. Golvplater bør imidlertid ikke gå ubrutt under skillevegger der det er krav eller ønske om god lydisolasjon.

434 Isolasjon. Mineralull kan bestilles i lengder tilpasset vegghøyden. Glassull kan fås på rull tilpasset vanlig vegghøyde. Både glassull og steinull kan man få som plater slik at lengden av to plater dekker normal vegghøyde i småhus. Bredden er tilpasset stålstendere eller vanlig dimensjon på trestendere og bjelker. Ved uvanlige senteravstander mellom stendere og bjelker kan man også bestille ferdig tilpasset isolasjon. Innblåsing av isolasjon gir god utnyttelse av isolasjonsmaterialene uten mye rester. Isolasjon til innblåsing gir god ressursutnyttelse, da råmaterialene som regel er kapp fra produksjon av mineralull eller opprevet returpapir. Man må imidlertid også vurdere isolasjonsevne og praktisk utførelse når man velger isolasjonsmateriale.

435 Overflatebehandling og fugematerialer. Man bør vurdere å legge golvbelegg på større arealer før skillevegger blir satt opp. Denne rekkefølgen er særlig aktuell i kontorbygg med flyttbare skillevegger. Det gir lite kapp og gjør flytting av vegger lettere. Man bør også vurdere å begrense fargevariasjon på overflater som skal males. Mengden av tomemballasje og rester av maling blir da mindre både ved ferdigstilling av bygninger og ved vedlikeholdsarbeider. På store prosjekter bør man forsøke å inngå avtale med malingsleverandør om levering i hensiktsmessig store enheter og emballasje beregnet for ombruk.

44 Virkemidler i produksjonsfasen

441 Generelt. Det kan være nødvendig å gjennomføre tiltak slik at støy og støv fra byggeplassen sjenerer nabobebyggelsen minst mulig. Man bør stille krav til at drivstofftanker er sertifisert og godkjent og plassert i oppsamlingskar, slik at lekkasjer ikke kan forurense jord og grunnvann.

442 Avfallsplanlegging. God planlegging er nødvendig for å oppnå lite avfall. Man bør bl.a. beskrive og bestille ferdig tilpassede dimensjoner. Avfall fra byggeperioden bør kildesorteres i fraksjoner og leveres til godkjent mottak. Alle kommuner har myndighet til å innføre lokal forskrift for avfallshåndtering i byggesaker: For de tiltakene denne gjelder skal en avfallsplan foreligge før det gis byggetillatelse. Se Planløsning 241.070 og Byggdetaljer 501.105.

Entreprenøren bør forhandle med materialleverandører om ordninger hvor leverandørene tar emballasje og kapp i retur. Dersom leverandøren likevel kjører avfallet på en fylling, fører dette i første omgang ikke til mindre avfall. I neste omgang vil det imidlertid være i produsentens/leverandørens interesse å spare transport og deponiavgifter. Resirkulering blir da mer interessant. Retur av emballasje og materialkapp til gjenvinning bør være kontraktsfestet. En positiv dialog med materialleverandører og produsenter er nødvendig.

443 Renhold og rydding i byggeperioden er viktig for arbeidsmiljø og sikkerhet i byggeperioden, og for inneklimaet i det ferdige bygget. Pilotprosjekter viser at ren og ryddig byggeprosess gir god økonomi for prosjektet, mindre sykefravær, færre arbeidsulykker og raskere framdrift. Se Byggdetaljer 501.107. Følg opp og reager ved overtredelser.

444 Fukt. For kort byggetid fører ofte til at fukt bygges inn i tette konstruksjoner. Fukt gir dårlig inneklima, byggskader og stort ressursbruk ved reparasjoner. Før konstruksjoner lukkes, må derfor innenforliggende materialer være tilstrekkelig tørre. Bruk av byggtørker og luftavfukter kan være nødvendig (jf. Byggforvaltning 700.119 Fukt i bygninger. Uttørking). Man bør bruke byggtørker med størst mulig virkningsgrad, f.eks. elektrisk sorpsjonsavfukter som har høy virkningsgrad og ikke gir utslipp.

445 Radon. For bygninger hvor risikoen for å få radon i bygget er til stede, må det iverksettes spesielle tiltak, se Byggdetaljer 520.706 Radon. Bygningstekniske tiltak.

446 Kontroll av tekniske løsninger. For å oppnå god kvalitet må man være sikker på tekniske løsninger. For eksempel bør alle detaljløsninger som ikke er tilstrekkelig beskrevet i detaljprosjektet sjekkes mot f.eks. Byggforskserien.

5 Overlevering

51 Generelt

Ved en overtakelsesforretning etter NS 3430 eller NS 3431 overtar tiltakshaver risiko for tiltaket (kontraktsarbeidet) og plikten til å holde det forsikret. Dessuten begynner reklamasjonsfristen å løpe, og entreprenøren får rett til å sende sluttfaktura. Samtidig må tiltakshaver på dette tidspunktet melde reklamasjon for mangler som oppdages. I tillegg til overtakelse omfatter overlevering fra entreprenørens side bl.a. å:

– dokumentere at miljøplan og krav i anbudsdokumenter/kontrakter er fulgt og mål er nådd

– få dokumentasjon fra renovatør på type avfall og mengder (registrerte mengder)

– få dokumentasjon fra avfallsmottak på type avfall og mengder

– utarbeide ev. sluttrapport om avfallshåndtering

– utarbeide enkel brukerhåndbok (inkl. miljø)

– lære opp brukere i å utøve miljøhensyn med fokus på energibruk og avfallssortering/-håndtering

– gjennomgå erfaring med ev. integrert miljøstyring med aktuelle aktører

– evaluere prosjektgjennomføringen og delproduktene i forhold til måloppnåelse

– revidere miljøplan (miljøplan for forvaltning)

52 Planlegging av forvaltning

541 Generelt. Livsløpsvurderinger viser at de største miljøbelastningene som regel kommer fra drift av bygningene og avhenger av hvilken energikilde som blir brukt til oppvarming. Driftsfasen står i dag for ca. 90 % av energiforbruket, mens framstilling av byggevarer og riving utgjør ca. 10 %. Energi- og ressurseffektiv drift må derfor være en viktig forutsetning helt fra programfasen. Se Byggdetaljer 470.101 og 472.321. Man bør innarbeide energi- og ressursregnskap (miljøindikatorer) for bygget, f. eks. for energi og avfall, slik at utviklingen kan følges.

542 Rutiner. Det er viktig å utarbeide rutiner for driftspersonalets oppgaver. Driftspersonalet må kunne betjene varme- og kjøleanlegg, ventilasjonsanlegg, brann- og tyverialarmer, heiser, sentral driftskontroll m.m. Driftspersonalet må ha tilstrekkelig kompetanse og gis nødvendig opplæring til å ivareta ressurseffektiv drift og sette i verk tiltak i tilfelle avvik, som f.eks. unormal økning i energibruk. Driftsinstrukser for tekniske anlegg må være utarbeidet. Serviceavtaler for tekniske anlegg, ev. heiser, brannvarslings- og brannslokkingsutstyr, må være inngått når man tar bygget i bruk.

543 Dokumentasjon. I de fleste prosjekter blir det gjort forandringer underveis i byggeprosessen, slik at bygget ikke stemmer med opprinnelige byggetegninger. FDV-dokumentasjon "som bygd" ("as built") er derfor nødvendig og gjør vedlikehold og ombygging lettere og mindre ressurskrevende. Dokumentasjonen bør angi hvor i bygget man kan finne miljøskadelige stoffer (Obs-lista).

6 Referanser

61 Utarbeidelse

Dette bladet er utarbeidet av Sverre Fossdal. Det erstatter blad med samme nummer, utgitt i sending 1, 1996. Fagredaktør har vært Tor Kristensen. Faglig redigering ble avsluttet i september 2002.

62 Litteratur

621 Sjøholt, Odd. Miljøeffektiv byggproduksjon – en entreprenørpakke. Norges byggforskningsinstitutt, Prosjektrapport 314, Oslo, 2001

622 Miljøbevisst byggeprosess. En veiviser for byggherrer og prosjektledere som vil integrere miljø i prosjektet. Prosjekt- og Teknologiledelse (PTL). Trondheim, 2002

623 Miljøverndepartementet. Konsekvensutredninger. Veileder i plan- og bygningslovens bestemmelser. Oslo, 1994

624 Ingvaldsen, Thorbjørn. Byggskadeomfanget i Norge. Norges byggforskningsinstitutt, Prosjektrapport 163. Oslo, 1994

625 Fossdal, Sverre. Energi- og miljøregnskap for bygg. Norges byggforskningsinstitutt, Prosjektrapport 173. Oslo, 1995

626 Miljøstyrelsen. Miljørigtig projektering. Miljøprojekt nr. 253. København, 1994

627 Blytt, Per Michal. Rent bygg – forebyggende helsevern i bygninger – veiledning og anbudsbeskrivelse. Rådgivende ingeniørers forening (RIF)/Norsk ventilasjon og energiteknisk forening. Oslo, 2000

© SINTEF Byggforsk

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.