0 Generelt

Fig. 331

Boligblokk fra 1950-årene med pusset fasade og små balkonger som gir en viss rytme i fasaden. Detaljeringen i fasaden og beskjedne dimensjoner på balkonger og vinduer gir fasaden et ryddig og tiltalende utseende.

Foto: Johan-Ditlef Martens

01 Innhold

Dette bladet behandler utvendig utbedring og forandring på boligblokker i hovedsak oppført etter 1945 og de konsekvenser modernisering kan få for arkitekturen og områdets særpreg. Endringer inne i boligene får liten eller ingen påvirkning på fasadene og blir bare overfladisk behandlet i bladet. En del generelle retningslinjer for moderniseringsarbeid er omtalt.

02 Bakgrunn

Bladet er utarbeidet på bakgrunn av de utfordringer f.eks. boligselskaper står overfor når bygninger skal utbedres. I de senere år er en del bygninger ved ombygging blitt tilført elementer som f.eks. fasadekledninger og spesielle balkonger som virker fremmede i forhold til bygningskroppen. Tilfeldige forandringer på hus gir ofte dårlig resultat. Utformingen av huset og omgivelsene må gi premissene for utbedringene. Modernisering og utbedring uten en samlet plan kan dessuten bli unødig kostbar.

03 Henvisninger

Plan- og bygningsloven

Forskrifter til plan- og bygningsloven (pbl)

Lov om borettslag av 4. febr. 1960, sist revidert 30. april 1993

Lov om aksjeselskaper av 4. juni 1976, sist revidert 22. desember 1995

Lov om eierseksjoner av 4. mars 1983, sist revidert 30. april 1993

Planløsning:

220.115  Dagslysbehov i bygninger

220.120  Planlegging av godt innemiljø i boliger. Momentliste

330.214  Eksempler på livsløpsboliger. Blokk og rekkehus

361.501  Utforming og bruk av balkonger og terrasser

Byggdetaljer:

520.406  Fugeforsegling med fugemasse

522.513  Lydisolerende tunge etasjeskillere

522.515  Flytende golv for lyd- og vibrasjonsisolering

523.422 Lydisolasjonsegenskaper til yttervegger

542.301  Murt forblending. Del I og II

552.305  Ventilasjon i boligblokker/bygårder

571.954  Forseglede ruter med spesielt god varmeisolasjon

571.955  Forseglede ruter for beskyttelse mot solinnstråling – solkontrollerende ruter

Byggforvaltning:

612.011  Stilarter i arkitekturen etter 1945. Del I og II

622.017  Utbedring og ombygging i boligselskaper

722.524  Forbedring av lydisolasjonen i tunge etasjeskillere

723.312  Etterisolering av betong- og murvegger

733.162  Utbedring og reparasjon av eldre vinduer

752.601  Forbedring av ventilasjon i boliger

1 Krav og forutsetninger

11 Plan- og bygningsloven

Ifølge plan- og bygningsloven krever vesentlige endringer eller vesentlige reparasjonsarbeider i eller på en bygning at tillatelse innhentes fra kommunen før arbeidet settes i gang. Eksempler er endring av fasade eller tak, arbeider som er så omfattende at vesentlige deler av bygningen blir fornyet, større ominnredninger eller bruksendringer. I tvilstilfeller bør man konferere med kommunen om man må byggemelde planlagte forandringsarbeider.

12 Søknad om byggetillatelse

Søknad om tillatelse skal dokumentere at krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven inkl. forskrifter til loven vil bli oppfylt. Tegninger og beskrivelser skal beskrive forholdene før og etter ombyggingen.

13 Nabovarsel

Ved arbeid som krever tillatelse, skal man varsle naboer og gjenboere skriftlig om planene før man søker om tillatelse.

14 Bygningsvern

I lovverket fins det to muligheter for å bevare en bygning eller et område mot forandringer. Riksantikvaren kan med hjemmel i kulturminneloven frede en bygning, områder eller omgivelser ved å tinglyse heftelse på eiendommen(e).

Med hjemmel i plan- og bygningsloven kan kommunen verne avgrensede områder ved å regulere området til bevaring og slik ta vare på områdets kulturhistoriske verdi. Eksempler på slikt vern er deler av bergstaden Røros og Lille Tøyen hageby i Oslo. Flere steder fins også gatepartier med fasaderekker som er vernet ved regulering. Se Byggforvaltning 612.012 Bygningsvern. Definisjoner, verneverdier og råd om bygningspleie og 612.015 Bygningsvern. Lover og vernemyndigheter.

15 Boligselskaper – juridisk byggherre

Boligselskaper brukes i bladet som fellesbetegnelse på borettslag, boligaksjeselskaper, boligsameier osv. Normalt har styret myndighet til å gjennomføre vanlig vedlikehold uten at saken skal behandles i generalforsamling/sameiermøte dersom kostnadene er begrenset til ca. 5 % av årsinntekten i selskapet. Ved større belastninger, prinsippavgjørelser eller saker som medfører standardheving, kreves som regel 2/3 flertall i generalforsamling eller sameiermøter. Se Byggforvaltning 622.017 og [521].

16 Brannsikring

Først med bygningsloven av 1965 ble lovverket gjort gjeldende for hele landet. Tidligere lover gjaldt i hovedsak for byene og det nærmeste byggebeltet rundt disse. Lovene kunne dessuten fravikes ved kommunale vedtekter. De enkelte kommunene kunne også ha egne vedtekter om bygningens utførelse.

Ved ombygging/modernisering bør man vurdere brannsikkerheten i bygningen og ev. gjennomføre forbedringer.

Om brannsikring etter dagens lov, se Byggforskserien gruppe 321, 520 og 720.

17 Planlegging

Planlegging for modernisering er krevende. Det er nødvendig å ha kjennskap til den byggeteknikken som er brukt i den aktuelle bygningen og hvilke muligheter som ligger i ny teknikk. Skal man lykkes i å modernisere bygningen på en skånsom måte og med respekt for eksisterende byggekunst, bør man engasjere erfarne arkitekter/planleggere som har gjennomført flere restaureringsarbeider med godt resultat. I mange tilfeller må planleggingen gjøres slik at gjennomføringen kan tas i etapper av hensyn til økonomien i boligselskapet. Planleggingen bør likevel gjøres under ett. Det er viktig å se helheten i moderniseringen og unngå endringer som senere må gjøres om igjen fordi man ikke hadde helheten for øye.

2 Ønsker/behov om forbedringer

21 Generelt

I dag blir bygninger fra tiden etter 1940 betraktet som halvgamle og modne for forandringer. De blir ofte lite verdsatt. Man betrakter dem som kjedelige og "grå". De har ennå ikke nådd en alder som gjør at de er interessante, attraktive og oppfattes å ha et verdifullt særpreg for sin tid. Husene er dessuten ikke bygd etter dagens forskrifter og de krav man i dag stiller til standard og utstyr. I tillegg kan de ha vært lite vedlikeholdt.

Husene ble i etterkrigstiden fram til ca. 1955 oppført i en periode med materialrasjonering og mangel på mye utstyr. Samtidig var det stor knapphet på boliger, og byggingen ble forsert for i størst mulig utstrekning å tilfredsstille etterspørselen. Stilmessig var bygningene fra 40- og 50-årene nøkterne og med lite pyntede fasader. De har ofte noen trekk fra funksjonalismen, se Byggforvaltning 612.011. Den nøkterne byggestilen understrekes mange steder av et flatt og lite variert og beplantet uteområde. Slike utearealer er ofte lite praktiske og attraktive.

22 Varmeisolering

Varmetapet gjennom ytterkonstruksjonene i eldre hus er stort, se pkt. 221 og 222. Kuldebroer og luftlekkasjer medfører høye oppvarmingsutgifter og kalde overflater på golv spesielt mot kjeller, og på yttervegger nær etasjeskillere eller innervegger støpt sammen med ytterveggene. Ved modernisering eller ombygging er det behov for utbedringer, se pkt. 3. Om vinduer se pkt. 23.

221 Tidligere krav. Konkrete krav til varmeisolering for ytterveggskonstruksjoner kom først ved byggeforskriften av 1949. Landet ble da delt i fire klimasoner. Maksimalt tillatt varmegjennomgang for yttervegger varierte avhengig av klimasone, bygningens størrelse og veggens konstruksjon fra k = 1,1 kcal/(μ2η°Χ), som tilsvarer U-verdi ca. 1,28 W/(m²K), til k = 0,6 kcal/(m²η°Χ) eller ca. U = 0,7 W/(m²K). I forskriftene var det ikke krav om å unngå kuldebroer, luftlekkasjer e.l. Krav til varmeisolering ble noe skjerpet i byggeforskriftene av 1969. Først i 1980 ble klimasoneinndelingen sløyfet, og hele landet fikk samme krav til varmeisolering. Forskriftskravene ble imidlertid gradert ut fra planlagt temperatur på inneluften. Det ble samtidig stilt krav om at ev. kuldebroer skulle innregnes i varmegjennomgangstallet og at bygningskonstruksjoner skulle ha en viss lufttetthet.

222 Byggeforskriften av 1987 stiller krav til varmeisoleringen i ytterveggene som stort sett representerer 30 – 35 % av maksimalt varmetap tillatt etter forskriften av 1949.

23 Vinduer

Siden før 1940 har de fleste nybygg blitt bygd med doble glass i vinduene og med moderate glassarealer. De fleste vinduer manglet imidlertid tettelister og var ofte trekkfulle. Mange vinduer er med årene skiftet til nye vinduer med glide- eller horisontalhengslede rammer. Hensikten var å få bedre isolerte ruter, mindre trekk og mer lettstelte vinduer. De store glassflatene man da fikk, endret imidlertid fasadene i betydelig grad og harmonerte dårlig med bygningens arkitektur. Mange trodde dessuten feilaktig at forseglede glassruter, eller såkalt isolerglass, hadde bedre varmeisolering enn koblede vinduer, ev. vinduer med innadslående varevindu.

231 Arkitektonisk virkemiddel. Vinduenes størrelse, format, oppdeling i ruter og plassering i samspill med veggflatene omkring, er karakteristiske trekk ved arkitekturen i tidsepoken. Endringer i noen av disse forholdene virker uheldig og bidrar til stilforvirring. Å bedre komponentenes tekniske egenskaper, men beholde bygningens arkitektur, gir et godt og sikkert resultat.

232 I byggeforskriften av 1969 ble det krevd mer enn to lag glass i vinduene om vindusarealet oversteg 60 % av ytterveggsflaten i rommet. Først ved endring av forskriften i 1980 ble kravene generelt skjerpet ved at varmetapet gjennom vinduene i større bygninger fra da av skal regnes inn i varmetapet for ytterveggen. Samtidig ble vindusarealet begrenset til 15 % av ytterveggens areal. Ved større vindusareal gjaldt spesielle beregningsregler og krav.

233 Utbedring. Med de nye forseglede rutetypene med spesielt gode varmetekniske egenkaper som nå fins på markedet, er det mulig å senke varmetapet gjennom vinduene og å oppnå et mer behagelig klima helt inntil vinduene, se Byggdetaljer 571.954 og 571.955. Om utbedring av eldre vinduer se Byggforvaltning 733.162.

24 Lydisolering

Lydisoleringen i mange blokker er så dårlig at beboerne plages av støy både fra kilder i bygningen og fra trafikkstøy. Lydisolering mellom leiligheter kan bedres vesentlig med metoder beskrevet i Byggforvaltning 722.512 og 722.524 når det gjelder etasjeskillere, og Byggforvaltning 724.523 for skillevegger.

Ytterveggenes støydemping kan bli vesentlig bedre om man også tar hensyn til støydempende konstruksjonsprinsipper, at konstruksjonen blir lufttett og at man enten øker veggens flatevekt eller lager en dobbeltkonstruksjon, se Byggdetaljer 523.422. Skal man ha ventiler i veggene, bør de utformes støydempende, se Byggdetaljer 536.215, eller man monterer et ventilasjonsanlegg med lydfeller og ev. varmegjenvinner.

25 Balkonger

Alt fra 1940-årene ble mange blokkleiligheter beregnet på familier bygd med balkonger. Balkongene hadde imidlertid så små dimensjoner, ofte i størrelsesorden 1,0 m x ca. 1,3 m, at de vanskelig kunne brukes til opphold for flere personer samtidig. De ble likevel av beboerne betraktet som verdifulle som supplement til leilighetens arealer og brukt bl.a. til tørking av tøy, oppbevaring og kjøling.

Etter dagens bostandard er det ofte et sterkt ønske å få en balkong som kan brukes til sosialt samvær med familie og venner. Man ønsker å kunne møblere balkongen med sittegruppe, planter osv.

Store balkonger har som konsekvens at sol- og lysinnfallet til egen leilighet, og særlig til leiligheten under, begrenses. Balkonger påvirker dessuten bygningens arkitektur og vil ofte endre boligmiljøet. Bygging av nye balkonger på eksisterende bygninger stiller også store tekniske krav til innfesting, bæresystemer osv. Ombygging av balkonger er omtalt i pkt. 36.

26 Leilighetsstørrelse

I mange år etter 1945 ble det så å si uten unntak bygd familieleiligheter. Fremdeles har mange områder stor overvekt av leiligheter med to til tre soverom. Med de endringene som har skjedd i samfunnet, trengs det mer varierte størrelser på leilighetene. Det er ofte ønskelig å dele opp leiligheter eller å kunne slå sammen to leiligheter til større enheter. Aktuelt er det også å gi leilighetene bedre standard ved f.eks. å øke størrelsen på toaletter og bad for bl.a. å tilpasse leilighetene til livsløpsstandard. Behov og retningslinjer for slik planlegging er behandlet i Planløsning 330.214 og andre blad i samme gruppe. Også slike endringer bør ses i sammenheng med en helhetlig modernisering.

27 Tekniske anlegg

I eldre blokkbebyggelse er det som oftest behov for bedre ventilasjon og ønske om varmegjenvinning, utbedring av elektrisk anlegg osv. Byggdetaljer 552.305 og Byggforvaltning 752.601 behandler ventilasjon i større bolighus.

3 Bygge- og utbedringsmåter

31 Konstruksjonsmåter og stilpreg

Byggforvaltning 612.011 viser hovedtendenser i norsk arkitektur etter 1945 og behandler mange ulike typer bygninger. Stilartene har satt et visst preg på boligblokker, men funksjon og økonomiske rammer gir bygningene en mer nøktern utforming enn mange andre bygningstyper. Stilartene blir ikke så lett synlige som i enkeltstående spesielle bygninger. Byggemåte og fasademateriale er derfor i dette bladet lagt til grunn for omtalen av byggeepokene. Hensiktsmessig inndeling er:

– Bærende yttervegger, 1945 – 1960

– Hus med ikkebærende fasader, 1960 – 1975

– Industrialisert bygging, ca. 1965 – 1980

32 Bærende yttervegger med murstruktur 1945 – 1960

321 Byggemåten ble hovedsakelig brukt i Østlandsområdet. Spekket eller slemmet murverk har ikke hatt noen stor tradisjon i kyststrøkene. Etter 1945 var teglstein dessuten strengt rasjonert og vanskelig å skaffe. Ytterveggene i denne perioden er stort sett oppført som Trondheimshulmur eller massiv teglmur. Veggene ble i en del tilfeller tilleggsisolert innvendig med 75 – 100 mm tykk gassbetong. Bærende innervegger er i ensteins murverk, mens ikkebærende skillevegger er oppført i halvsteins murverk. Figur 321 viser eksempel på bebyggelsen.

Etasjeskillerne er i armert betong som ofte har tregolv på tilfarere. Der hvor balkonger fins, er etasjeskilleren som oftest utkraget betongplate eller betongplate på innstøpte ståldragere, se pkt. 36.

Fig. 321

Boligområde i spekket tegl fra 1949 Bygningskroppen, vinduene og balkongene skaper en god balanse mellom orden og variasjon.

Foto: OBOS

322 Problemer og ulemper. Byggene er dårlig varmeisolert og har ofte utpregede kuldebroer ved etasjeskillerne og i overgangen mellom yttervegger og murveggene inne. Vinduene er som regel doble med dårlige eller ingen tettelister.

323 Vurdering. Spekkede fasader som er godt utført av god steinkvalitet, har ofte lite skader. Byggemåten er vel det nærmeste man kommer mot vedlikeholdsfrie fasader. Samtidig har husene mange ganger fint utformede fasader av stor verdi og bør fortrinnsvis ikke endres. Skader og kuldebroer i forbindelse med balkonger kan i stor utstrekning elimineres ved å fjerne balkongene og erstatte dem med balkonger som ikke bæres av utkragete dekker, se pkt. 36.

324 Utvendig tilleggsisolering av spekkede fasader kan teknisk sett utføres ved at plast- eller mineralullisolasjon monteres mot veggen og forblendes med tegl som må bæres av konsoller, se Byggforvaltning 723.312. Ved slik tilleggsisolering bør vinduene flyttes ut i fasaden for å hindre kuldebro rundt vinduene. For at veggen ikke skal virke for tung og massiv bør avstanden mellom ny veggflate og ny vindusflate bli omtrent slik den var opprinnelig. Blir avstanden mellom flatene stor, ser det ofte ut som om vinduene er plassert i en nisje i veggen.

325 Innvendig tilleggsisolering influerer ikke på fasadens utseende, men tilleggsisoleringen «stjeler» innvendig areal og gjør det nødvendig å flytte røropplegg for ev. radiatorer o.l. Innvendig isolering utbedrer heller ikke ev. kuldebroer, og varmetapet blir derfor noe større enn ved utvendig isolering. For å minske varmetapet totalt sett fra bygningen bør man tilleggsisolere etasjeskiller mot kaldt loft og kjeller samt utbedre/bytte vinduene. Følelsen av kalde flater ved kuldebroer kan også unngås ved bruk av varmekabler, men det øker varmetapet fra bygningen noe. Innvendig varmeisolering stiller store krav til damptetthet i indre veggsjikt. Innvendig tilleggsisolering forandrer fukt- og temperaturforholdene i ytterveggene. Se også Byggdetaljer 542.301 og Byggforvaltning 723.312.

33 Bærende yttervegger med pusset utside, 1945 – 1960

331 Byggemåtene for disse husene varierte. En del av dem var murt i tegl som beskrevet i pkt. 321. Veggene kunne også være murt i betonghullstein eller støpt i betong ut- eller innvendig isolert med 75 – 100 mm gassbetong. Fra rundt 1950 ble en del lavere boligblokker murt opp av massive 250 mm tykke gassbetongblokker. Felles for alle byggemåtene er at veggene er pusset på inn- og utsiden og at etasjeskillerne nesten alltid er i armert betong, ev. med tilfarergolv og golvbord eller bare belagt med linoleum. Figur 331 (side 1) viser eksempel på bygning fra 1950-årene.

332 Problemer og ulemper. Vegger av 250 mm gassbetong har relativt bra varmeisolering dersom blokkene er limt sammen. U-verdien er ca. 0,45 W/(m²K). Det er imidlertid forholdsvis sent i perioden at slik byggemåte ble brukt. Muring med mørtelfuger var mest vanlig. U-verdien for 250 mm tykk vegg er da ca. 0,55 W/(m²K). De andre veggtypene nevnt i pkt. 331 har dårligere varmeisolering, på grensen av det som bygningslov/forskrifter tillot. Vegger av 250 mm tykk betonghullstein hadde særlig stor varmegjennomgang og måtte ha ekstra isolering for å tilfredsstille datidens krav.

Vegger av ren gassbetong og betongvegger med utvendig isolasjon av gassbetong, har en viss isolering over kuldebroene. De øvrige konstruksjonene har markerte kuldebroer.

Sprekker oppsto ofte i vegger av gassbetong eller med gassbetong utvendig. Det porøse materialet ble fuktig og frøs i stykker. På grunn av skader og dårligere varmeisolering, ble mange av husene kledd utvendig med plater på utlekting. Det gjaldt særlig gavlvegger, som imidlertid sjelden ble tilleggsisolert samtidig. På mange hus er kledningene senere demontert, og en tynn isolasjon er satt opp mellom lektene før veggene ble kledd på nytt. Man kledde ofte veggene med asbestsementplater, noe som har krevd ny modernisering senere.

333 Utbedring på utvendig side. Pussede flater kan få samme utseende som tidligere dersom veggene tilleggsisoleres på utvendig side med plastisolasjon eller tunge mineralullplater som boltes fast og påføres armert puss, se Byggforvaltning 723.312. Med 75 – 100 mm tykk etterisolering får veggene varmeisoleringsegenskaper nær kravene i forskriftene til pbl (forslag 1996).

En annen måte å tilleggsisolere veggen på er å sette opp mineralull mellom spikerslag og kle veggen med plater eller panel, se Byggforvaltning 723.312. Kledningen må være i samsvar med ev. branntekniske krav. For å oppnå samme U-verdi må isolasjonstykkelsen være ca. 20 % tykkere når isolasjonen monteres mellom trelekter enn når isolasjonen danner et homogent sjikt, forutsatt samme isolasjonsklasse.

En tredje måte å tilleggsisolere veggen på er å bruke mineralull og teglforblending som nevnt i pkt. 324. Veggen blir da vesentlig tykkere og endrer utseende. For å bære forblendingen må konsoller monteres til veggen/grunnmuren.

Vinduene bør flyttes ut i veggen slik at de ligger mot isolasjonssjiktet for å gi et mer normalt utseende og unngå kuldebroer i vindussmyget.

334 Tilleggsisolering på innvendig side av ytterveggen kan utføres på samme måte som beskrevet i pkt. 325. Ulempene med slik isolering blir også som nevnt i samme punkt.

34 Ikkebærende fasader, 1960 – 1975

341 Generelt. Dårlig varmeisolering, tunge og kostbare byggemåter for yttervegger gjorde at man på slutten av 1950-årene søkte etter mer hensiktsmessige og rimeligere måter å bygge hus på. Internasjonal påvirkning var også medvirkende til at man etter hvert gikk over til å bruke betong som konstruktivt materiale i tverrstilte skillevegger mellom leiligheter. Man utnyttet lettere og bedre varmeisolerende materiale og konstruksjoner i ytterveggene, ofte kalt «curtainwalls» eller påhengsvegger. Byggemetoden førte også til en endring i arkitekturen idet man delte opp fasadene i rektangulære skiver. Det som nå er kalt skivekonstruksjoner, oppsto, se Byggforvaltning 612.011. Figur 341 viser bygning med ikkebærende yttervegg fra aktuell periode.

Samtidig med endring i byggemåte ble balkongene ofte trukket delvis inn i bygningskroppen og gjort betydelig større. I bygningene fra denne tiden dekker balkongene ofte hele fasaden foran stua. Balkongfronten ble også ofte markert som en skive foran fasaden for øvrig.

Fig. 341

Bygning med lette ikkebærende fasader fra 1960-årene. Fasadene ble mer oppdelt i farger og materialbruk. De fleste boligblokkene ble bygd i fire etasjer.Foto: OBOS

342 Byggemåter. Ytterveggene ble stort sett bygd opp av lett bindingsverk med 100 mm mineralullisolasjon kledd utvendig med plater av farget asbestsement, metall eller trepanel. Skiver av betong har også vært brukt, særlig i balkongfronter.

På grunn av sikkerhet mot brann aksepterte myndighetene ikke gjennomgående isolasjon fra etasje til etasje. Dekker og skillevegger i betong ble derfor ofte ført helt ut til eller ut forbi fasadekledningen. Skilleveggene kan også være avsluttet like bak ytterkledningen, ev. med noe isolasjon ytterst for å isolere kuldebroer.

Også i disse husene er etasjeskillerne og golv i balkonger støpt av betong. Balkongdekkene ble ofte delvis frigjort fra etasjeskillene ved at dekkene ble punktvis opplagret i skilleveggene.

343 Problemer og ulemper. Bygningene har akseptabel varmeisolering. Fasadens oppdeling i skiver har imidlertid medført at veggene har mange fuger, ofte tettet med fugemasse. Det har vært en del vann- og luftlekkasjer i disse veggene. Frykt for påvirkning av asbestfibre fra platemateriale har også ført til at mange yttervegger har fått ny kledning.

Med forholdsvis liten tykkelse på ytterveggene ble også avstanden mellom fasadeflaten og vinduenes ytterside liten. Vinduene ble dermed mer utsatt for vær og vind enn ved tidligere byggemetoder. Samtidig ble gjerne vindusomramningen forenklet. Det har derfor oppstått en del råteskader i vinduer og brystningsfelt.

344 Utbedring. Når platekledde vegger skal utbedres, er det hensiktsmessig samtidig å fôre ut veggen for å øke varmeisoleringen. Det fins ennå bygninger som har asbestsementplater i konstruksjonen. Ved modernisering og reparasjon i slike bygninger må man ta kontakt med Arbeidstilsynet om framgangsmåten. Byggforvaltning 773.341 behandler hva man skal bruke for å beskytte seg mot asbestpåvirkning under utbedringsarbeid.

Ved all utbedring og modernisering av disse fasadetypene er det viktig å sørge for god vindtetning og fuktsikring inkludert drensmuligheter i konstruksjonene. Man må også sørge for korrekt utførte fuger som kan ta opp de påkjenningene som kan forekomme, se Byggdetaljer 520.406. Fugemasser må dekkes for ikke å bli nedbrutt av sol og nedbør.

35 Industrialisert bygging, ca. 1965 – 1980

351 Generelt. I de mest befolkningstette delene av landet ble det fra omtrent midt på 1960-tallet produsert ytterveggselementer som bl.a. ble brukt til blokkbebyggelse. Elementene ble laget av betong eller gassbetong som hovedmateriale. Det ble levert både stående og liggende elementer. Elementer ble også laget av lettklinkerbetong, men pga. mindre gode varmeisoleringsegenskaper og behov for tilleggsisolering, ble disse sjelden brukt i boligbygg.

352 Sandwichelementer ble mest brukt. Elementene har en bærende indre og en ikkebærende ytre vange atskilt med et isolasjonssjikt med god varmeisolering og bundet sammen med bindere. Elementene er opplagret mot de bærende skilleveggene, ev. mot søyler. Godt prosjektert og utført med to-trinns fuger er elementveggene gode selv i værhardt klima, se pkt. 354. Industrialisert bygging er ofte rimelig om et fåtall varianter av elementer kan brukes i stort antall, se fig. 352.

Fig. 352

Industrialisert bygging brukes gjerne i store bygninger og byggeområder. Byggene virker ofte overdimensjonerte og tunge. Områdene kan bli monotone og kjedelige.

Foto: Jens Bjørneboe

353 Elementer av gassbetong ble laget i to varianter. Edelbetongelementer ble levert fra fabrikk med et flere centimeter tykt sjikt av pigmentert betong med frilagt tilslag i utvendig overflate. Edelbetongelementene har en god overflatebeskyttelse og tålte klimapåkjenningene vesentlig bedre enn murt/limt gassbetong når fugene var riktig utformet og utført. På grunn av at gassbetong suger vann dersom vannet kommer inn forbi overflatesjiktene, ble elementtypen mest brukt i områder med moderat til lite slagregn.

Den andre elementtypen av gassbetong ble levert med en relativt tynn overflatebehandling fra fabrikk. Overflaten ble på bygget supplert med ny puss, maling eller en kledning. Denne typen elementer ble lite brukt i boligbygging.

354 Problemer og ulemper. De boligbyggene som er oppført av elementer, har ofte fungert bra teknisk. Elementvegger med god overflatebehandling og skjøter med godt utformede to-trinns fuger både i horisontale og vertikale fuger, har lite skader. En forutsetning er at kryssene mellom fugene har god tetthet og fortrinnsvis er utformet slik at vann som når et stykke inn mot fugetetningen, raskt blir ledet ut igjen.

Oppheng og elementskjøter er også helt avgjørende for kvaliteten av elementveggene, og det kan være vanskelig å komme til for kontroll. Det er viktig at festedetaljene er korrosjonsfaste og robuste nok og at de er beskyttet mot fukt både utenfra og innenfra (kondensasjon).

36 Balkonger

361 Bæringen av balkonger med betongdekke har i hovedsak vært konstruert på tre forskjellige måter: utkraget fra etasjeskilleren, som balkongdekke båret av konsoller eller betongdekke innstøpt i utkragede stålbjelker.

362 Problemer og ulemper. Svært mange av balkongkonstruksjonene er utført slik at det er store kuldebroer mot innvendig etasjeskiller. Mange balkonger har fått skader som gjør at de kan være farlige å bruke fordi de kan svikte pga. karbonatisering av betongen, korrosjons- eller frostsprengning. I tillegg kan skadene være så skjemmende at det er sterke ønsker om utbedringer. Skadene skyldes ofte dårlige detaljer/utførelse. Mange balkongdekker bygd med dårlig overflatebehandling/belegg blir raskt skadet.

363 Utbedring. Ønsker man å utbedre eksisterende balkong, bør konstruksjonene undersøkes nøye for å vurdere om skadene lar seg utbedre på en varig og sikker måte. Utbedring av eksisterende balkonger er beskrevet i [523]. Ved modernisering av boligblokker ønsker beboerne ofte større balkonger, ev. i kombinasjon med større stuer o.l., se også pkt. 364. Mange boligblokker har allerede fått fornyet sine fasader og balkonger, ikke alltid med like vellykket resultat. Moderniseringen krever nøye teknisk og arkitektonisk planlegging. Store balkonger lagt utenfor vinduspartier reduserer lysinnfall og solinnstrålingen til rommene, se Planløsning 220.115 og 361.501. Man bør vurdere om balkongene kan plasseres mot tette veggpartier uten vinduer. Det er ikke bare størrelsen på balkongen som er viktig for nytteverdien. Man bør ta hensyn til dørplassering, møbleringsmuligheter osv., se Planløsning 361.501. Det er praktisk og hensiktsmessig med tak over balkongene. Kald luft som kan synke ned mot golvet i balkongen, bør også ha mulighet for å «renne» videre ut gjennom åpninger mellom golv og brystning.

I de fleste tilfeller vil det være mest tjenlig å velge en litt nøktern utforming for at balkongene ikke skal virke dominante i bebyggelsen eller «rive i stykker» helheten, se eksempler i pkt. 43.

Ved valg av nye balkonger må man vurdere om det er mulig å henge balkongene opp i eksisterende vegger eller dekker. Er ikke det mulig eller hensiktsmessig, må man føre bæringen ned til terreng.

364 Innglassing av eksisterende balkong for å oppnå større rom i leiligheten, kan være aktuelt i forbindelse med modernisering av boligblokker. Ved innglassing kan man få en kombinasjon av større rom og bruk som balkong, ev. gi leiligheten nye brukskvaliteter. Innglassing gjør at sesongen for bruk av balkongen blir lengre og at man kan velge andre møbler enn ellers. Av hensyn til energibruk bør man imidlertid ikke planlegge oppvarming av innglassede balkonger. Man kan bruke skyvbare glass som gjør det lett å åpne store deler av veggen. Innglassingen blir lite tett, og oppvarming egner seg ikke.

4 Arkitektur og byggeskikk

41 Kvalitet i bebyggelsen

Helhet i det enkelte bygg og i et bebygd område er et uttrykk for god kvalitet og byggeskikk. Dette utelukker ikke at det bør være en viss variasjon og spenning i bebyggelsen i samspill med omgivelsene. Monotoni er som regel ikke god kvalitet. Det bør heller ikke være for mye av prangende eller påtrengende detaljer eller enheter i miljøet. Man bør tilstrebe en harmonisk bebyggelse med en behersket spenning. Ikke alt opprinnelig er godt og må beholdes. Fornyelse kan være positivt. Overdrivelser er uheldig enten det gjelder kvantitet, dimensjoner, detaljer eller farger. Materialvalg og former er viktig. Også materialer med ulik struktur kan brukes sammen, men form og detaljer bør ikke virke utfordrende, se f.eks. fig. 42 b.

42 Gode eksempler

Figurene 321, 331 og 341 viser alle gode eksempler som er typiske for sin tid. Bygningen på fig. 42 a er også et hederlig eksempel på en velproporsjonert bygning med nøkterne, men solid utførte detaljer og gode materialer som tåler å bli brukt.

Fig. 42 a

Velproporsjonert bygning fra midten av 1950-årene. Bygningskropp, detaljer og farger er i harmoni med hverandre, og det er ingen overdrevne eller påtrengende detaljer.

Foto: Johan-Ditlef Martens

Figurene 42 b og 42 c viser eksempler på rehabiliterte boligblokker som i fasadeuttrykk ikke avviker vesentlig fra det opprinnelige, selv om balkongene er blitt betydelig større. De dominerer likevel ikke bygningskroppen, som er forholdsvis massiv og tung.

Fig. 42 b

Oppussede boligblokker med fasade av slemmet tegl, se pkt. 32, har fått nye, større balkonger som pga. av enkel detaljering og farger som harmonerer med veggfargen, virker velproporsjonerte og nøkterne.

Foto: Mette Sjølie

Fig. 42 c

Fasaden, type omtalt i pkt. 33, er tilleggsisolert og pusset utvendig. Vinduene er flyttet ut til normal posisjon i vegglivet. Balkongene er blitt mer enn dobbelt så store som de opprinnelige. Behersket bruk av materialer og med glass i midtpartiet gjør konstruksjonen luftig og åpen. De tette sidepartiene har mål omtrent som de opprinnelige balkongene, men er snudd i forhold til disse, se skisse.

Foto: Jens Bjørneboe

43 Mindre god modernisering

Bruker man svært mange elementer, farger og detaljer i en fasade, kan man «rive i stykker» helheten, se fig. 43 a – c. Detaljene kan bli så dominerende at man ikke ser konstruksjonen klart, og det blir vanskelig å se sammenhengen mellom bygningspartiene og hvorfor enkelte detaljer er valgt. Fasaden kan da bli påtrengende og virke kaotisk. Det synes som om man da vil skape en moderne fasade med mange effekter fra dagens formspråk uten å vurdere hva bygget tåler av detaljer.

Fig. 43 a

Enkel boligblokk som omtalt i pkt. 33. Bygningen er pusset opp med mange materialtyper og bruk av seks forskjellige farger i fasaden. I tillegg er det brukt moderne elementer med skråstilte lister, antakelig for å «live» opp en fasade som opprinnelig hadde et forholdsvis strengt mønster. Fasaden er blitt uklar og usammenhengende pga. bruk av farge og detaljering.

Foto: Jens Bjørneboe

Fig. 43 b

Utvendig tilleggsisolert betongblokk (pkt. 33). Populært bølgemønster er brukt i platekledningen av denne oppussede fasaden. Fargene brun og grå virker tilfeldig variert og har ingen sammenheng med bygningskropp, materialbruk, bygningens funksjon eller oppdeling i boenheter. Fargebruken bidrar til å gjøre bygningens form uklar.

Foto: Jens Bjørneboe

Fig. 43 c

Bygningen er tilleggsisolert utvendig og pusset opp med gul, svart og rød tegl i fasaden. Fargevariasjonen er tilfeldig og bidrar ikke til et helhetlig uttrykk i fasaden. Fasadens spettete fargespill dominerer og «løser opp» bygningskroppen.

Foto: Jens Bjørneboe

44 Detaljer er viktige

Godt gjennomført planlegging og utførelse er viktig for helheten. Detaljene må derfor stemme med og understreke helheten. I figurene 44 a – c er vist detaljer som er blitt tilfeldige og lite gjennomtenkt. De understreker unøyaktighet og gir oppussingen et sjusket preg.

Fig. 44 a

Detalj som understreker unøyaktighet og lite gjennomtenkt/ planlagt løsning. Plateskjøtene stemmer ikke fra den ene siden av vegghjørnet til neste. I stedet for å bruke et hjørneprofil har man understreket det tynne og billige ved å la platene stikke et par centimeter ut forbi hjørnet, se skissen. Detaljen vil medvirke til at kledningen kan bli skadet.

Foto: Jens Bjørneboe

Fig. 44 b

Fasadekledningen er montert uten at platenes dimensjoner er tilpasset målene i veggen. Platene «går ikke opp». Veggen har fått et sjusket og tilfeldig preg som står i sterk kontrast til en påkostet dør. Den opprinnelige døra har dessuten antakelig hatt et overliggende glassparti som nå er erstattet av tynne plater. Platene ligger heller ikke helt an mot døras toppkarm. En list her ville gitt et mer solid inntrykk.

Foto: Jens Bjørneboe

Fig. 44 c

Med de utenpåliggende konsollene som virker som knaster i fasaden, har man understreket et nytt og fremmed element i veggen. En sammenhengende og mindre dimensjon i bæreprofilene ville virket mindre påtrengende og mer naturlig.

Foto: Jens Bjørneboe

5 Referanser

51 Utarbeidelse

Bladet er skrevet av Margrete Dalaker. Saksbehandler har vært Fred Solvik. Redaksjonen ble avsluttet i november 1996.

52 Litteratur

521 Thøgersen, Katharina. Hjelp – vi er blitt byggherrer. Norges byggforskningsinstitutt. Oslo, 1993.

522 Husbanken. Serie om bolig- og byfornyelse. Temahefter utgitt i 1995 om:

1. Seks informasjonshefter. Bestillingsnr. HB-3052

2. Å gjennomføre forbedringer. Bestillingsnr. HB-3053

3. Nye fasader og balkonger. Bestillingsnr. HB-3054

4. Bedre utearealer og trafikkløsninger. HB-3055

5. Fellesrom. Bestillingsnr. HB-3056

6. Nye boligplaner. Bestillingsnr. HB-3057

7. Byggeskikk og arkitektur. Bestillingsnr. HB-3058

523  Apeland, Kristoffer, m.fl. Balkonger. Norges byggforskningsinstitutt, Anvisning 31. Oslo, 1988.

© SINTEF Byggforsk

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.