Innhold

Denne anvisningen beskriver oppbygging av luftede tretak med takvinkel 10° eller lavere med vanntett taktekning, isolerte takflater og utvendig nedløp. Tak med takvinkel 10° eller lavere omtales i denne anvisningen som slake tak. Slake tak inkluderer det man vanligvis omtaler som flate tak (fall på takflaten fra 1 : 40 til 1 : 10).

Slake, luftede tretak er prinsipielt svært like skrå, luftede tretak med isolerte takflater (takvinkel på minst 10°), og der det er mulig har anvisningen de samme anbefalinger og krav som i Byggdetaljer 525.101.

Anvisningen omhandler ikke bæringen til taket og valg av bærekonstruksjon.

 

Prinsipp for oppbygning av slakt, luftet tretak med utvendig nedløp

1 Bakgrunn

11 Bruksområde

Slake, luftede tretak med isolerte takflater egner seg særlig i tilfeller hvor man har behov for tak med enkel geometri og lengde opptil 20 m, og spesielt hvor det er begrensninger knyttet til bygningens høyde eller ønske om et bestemt arkitektonisk uttrykk.

Ved noen stedlige værforhold bør man unngå å bruke luftede tretak med takvinkel på 10° eller mindre. Se pkt. 3.

12 Takvinkel og fall (begreper)

For skrå tak bruker man vanligvis begrepet «takvinkel» for å angi hvor bratt takflaten er, med benevning grader (skriveform: n°). For flate tak brukes vanligvis begrepet «fall» om det samme. Fall skrives som forholdet mellom høydeforskjell og lengde. Det skrives uten benevning (skriveform: 1 : n). Flate tak er vanligvis definert som tak med fall 1 : 40–1 : 10, som tilsvarer en takvinkel på 1,43–5,71°.

I denne anvisningen brukes begrepene noe om hverandre, men formen 1 : n brukes konsekvent der det handler om minste anbefalte fall på en overflate.

13 Konstruksjonsprinsipp

Slake, luftede tretak består (innenfra og ut) av himling, dampsperre, isolasjon plassert mellom taksperrer, undertak (kombinert undertak og vindsperre), luftespalte og takbelegg montert på en taktro. Avrenning skjer i utvendige nedløp. Figur 13 viser prinsippet for oppbygning.

 

Fig. 13

Prinsipp for oppbygning av et slakt, luftet tretak. Mellom taksperrene er det varmeisolasjon. Luftingen ivaretas via en luftespalte mellom undertaket og taktroa.

 

Taket må ha tilstrekkelig lufting for å:

– hindre uønsket snøsmelting og påfølgende skadelig ising ved takfoten og i takrenner ved å holde taktekningen kaldere enn 0 °C når det er snø på taket og minusgrader ute

– transportere bort byggfukt og annen overskuddsfukt, inkludert kondens eller lekkasjer fra utettheter i konstruksjonen, slik at man hindrer fuktskader og soppvekst

I tillegg må man ta hensyn til følgende prinsipper:

– Takbelegget må være vanntett, vanligvis et asfalttakbelegg eller PVC-folie, se pkt. 41.

– Undertaket må være dampåpent slik at fukt i takkonstruksjonen kan tørke ut. Undertaket med skjøter, perforeringer og gjennomføringer må også være tilstrekkelig vanntett slik at eventuelt vann som trenger inn i luftespalten, ikke renner videre ned i takkonstruksjonen.

– Undertaket skal i tillegg fungere som vindsperre, og man må derfor benytte et såkalt kombinert undertak og vindsperre. I denne anvisningen omtales det kombinerte undertaket og vindsperra som «undertaket», se pkt. 43.

– Luftespalten ventileres via åpninger langs takutstikk. Åpningene bør i utgangspunktet være like store som minste anbefalte høyde på luftespalten (100 % luftespalteåpning). Avhengig av værpåkjenning må imidlertid åpningene ofte innsnevres for å redusere risiko for snø- og regninndrev (< 100 % luftespalteåpning). Se pkt. 55 og pkt. 6.

– Krysslufting av taket kan være nødvendig, for eksempel på steder med lite vind eller dominerende vindretning mot gavlvegger, se pkt. 57.

– Det er ofte nødvendig å lage et utfellingskammer for nedbør bak luftespalteåpningen i takutstikket, se pkt. 58 og pkt. 6.

14 Takform

Typisk takform for slake, luftede tretak er pulttak med takutstikk ved alle yttervegger og fall mot utvendig takrenne og nedløp langs vegg, se fig. 14 a. Et alternativ er lavtbyggende saltak (uten utlufting i møne) med takutstikk ved alle yttervegger og fall mot begge langveggene, se fig. 14 b. Løsningen er ikke egnet for komplisert geometri og takform.

Ved lik takvinkel og -størrelse bygger saltak mindre i høyden enn pulttak. Ved lik byggehøyde vil saltaket ha større takvinkel enn pulttaket.

Fig. 14 a

Pulttak med utvendig nedløp

 

Fig. 14 b

Lavtbyggende saltak med utvendig nedløp

15 Alternative løsninger

En alternativ løsning til slake, luftede tretak er et kompakt tretak som vist i Byggdetaljer 525.207, typisk utført med parapeter langs kantene på taket. Et kompakt tretak forutsetter at taksperrene ligger på undersiden av dampsperra og store deler av isolasjonen. Oppbygning medfører vanligvis større byggehøyde enn et luftet tak. Løsningen med kompakt tretak forutsetter innvendig nedløp.

Slake, luftede tretak kan også bygges med parapeter og innvendig nedløp, men en slik løsning er mindre fuktsikker enn en løsning med kompakt tretak. Slake, luftede tretak med innvendig nedløp er ikke beskrevet videre i denne anvisningen.

En variant av et flatt, luftet tretak er behandlet i Byggdetaljer 525.324 som omhandler isolert, luftet terrasse med trebjelker over oppvarmet rom for boliger med kun én boenhet.

2 Funksjonskrav

21 Fuktsikring

Tak med lav eller tilnærmet ingen takvinkel er utsatt for lekkasjer etter inndrev av snø og regn i luftespalten. Vannet kan trenge gjennom undertaket via spiker-/skrueinnfestning av sløyfer og lekter, og videre ned i takkonstruksjonen. Risikoen for lekkasje gjennom undertaket kan reduseres med følgende tiltak:

– sørge for et minimumsfall på undertaket, se pkt. 432

– utføre tiltak ved montering av undertaket som gjør det mer tett mot vanngjennomtrenging, se pkt. 435

– utforme luftespalteåpninger ved raftet med utfellingskammer for å hindre/redusere snø- og regninndrev, se pkt. 55 og pkt. 58

Tiltakene kan benyttes sammen eller hver for seg, basert på risiko for snø- og regninndrev i luftespalten, se pkt. 3.

Takbelegget, overgangsdetaljer og gjennomføringer må være vanntette, se pkt. 41.

22 Snøsmelting og ising

For slake, luftede tak er det spesielt viktig å unngå snø- og regninndrev. Det kan være nødvendig å innsnevre størrelsen på luftespalteåpninger for å redusere risiko for inndrev (se pkt. 55 og pkt. 58). Innsnevringen av luftespalten reduserer derimot den totale luftingen – og øker risikoen for snøsmelting på takflaten.

Ellers gjelder de samme kravene som for skrå, luftede tak, se Byggdetaljer 525.101. Anbefalingene til luftespaltens høyde og lengde avviker imidlertid noe mellom Byggdetaljer 525.101 og denne anvisningen, se pkt. 53.

23 Brannsikkerhet

De samme kravene gjelder som for skrå luftede tak, se Byggdetaljer 525.101.

24 Lydisolering

De samme kravene gjelder som for skrå luftede tak, se Byggdetaljer 525.101.

3 Vurdering av egnethet og tiltak mot værpåkjenninger

31 Generelt

Hvorvidt slake, luftede tretak med isolerte takflater egner seg, må vurderes opp mot lokale værpåkjenninger i hvert prosjekt. Det samme gjelder størrelse på luftespalteåpninger, luftespalter, utfellingskamre og anbefalt takvinkel.

Lokale værpåkjenninger har stor betydning for risikoen for snøsmelting på takflaten og/eller snø- og regninndrev inn i luftespalten. Ved spesielt ugunstige forhold bør man ikke benytte slake, luftede tak, se tabell 31.

Tabell 31

Om slakt, luftet tretak er en egnet løsning, må vurderes mot stedlige værforhold.

 

I pkt. 32–35 brukes begrepene midlere vindhastighet og slagregnspåkjenning:

– Midlere vindhastighet er beskrevet i pkt. 531.

– Slagregnspåkjenning er beskrevet i Byggdetaljer 451.031.

32 Svært lite vindutsatt

321 Definisjon

Svært lite vindutsatt tilsvarer at forholdene på byggestedet kan sies å:

– ha svært lav vindhastighet, som tilsvarer månedlig midlere vindhastighet under 1 m/s i én eller flere måneder gjennom året

og/eller

– være svært skjermet for vind, som for eksempel kan tilsvare en lav bygning med tett skog rundt, og at byggestedet i tillegg er relativt lite vindutsatt.

322 Anbefaling

Slakt, luftet tak bør ikke benyttes under slike forhold. Risikoen for skadelig snøsmelting er for stor og uttørkingskapasiteten er for dårlig.

33 Lite utsatt for snø- eller regninndrev

331 Definisjon

Lite utsatt for regninndrev kan tilsvare lokalklima med liten slagregnspåkjenning. Det tilsvarer under 400 mm slagregn per år fra hovedretning med mest slagregn.

Lite utsatt for snøinndrev er vanskelig å kvantifisere og må vurderes ut fra kjennskap til lokale forhold.

332 Anbefaling

Slakt, luftet tak kan benyttes under slike forhold. Utfellingskamrene ved luftinntak kan utføres relativt små (kort takutstikk) og med 100 % luftespalteåpning, se pkt. 61. Undertaket bør monteres med fall på minst 1 : 40.

34 Moderat utsatt for snø- eller regninndrev

341 Definisjon

Moderat utsatt for regninndrev kan tilsvare lokalklima med moderat slagregnspåkjenning. Det tilsvarer 400–800 mm slagregn per år fra hovedretning med mest slagregn.

Moderat utsatt for snøinndrev er vanskelig å kvantifisere og må vurderes ut fra kjennskap til lokale forhold.

342 Anbefaling

Slakt, luftet tak kan benyttes under slike forhold. Utfellingskamrene ved luftinntakene bør utføres relativt store (langt takutstikk) og/eller luftespalteåpningene bør strupes 50 % i forhold til sløyfehøyde, se pkt. 62 og pkt. 63. Figur 62 og fig. 63 viser løsninger med henholdsvis 50 og 100 % luftespalteåpning. Undertaket bør monteres med fall på minst 3°.

35 Svært utsatt for snø- eller regninndrev

351 Definisjon

Svært utsatt for snø- eller regninndrev kan være utsatte steder på fjellet og utsatte kyststrøk med tidvis mye snøfokk og/eller slagregn ved svært kraftig vind (liten storm eller mer). Dette er vanskelig å kvantifisere og må vurderes ut fra kjennskap til lokale forhold.

352 Anbefaling

Slakt, luftet tak bør ikke benyttes under slike forhold.

4 Materialsjikt og oppbygning

41 Taktekning

411 Fall

Taktekningen må ha fall på minst 1 : 40 for å sikre at oppdemmet vann ikke blir stående på taket. Bærekonstruksjon i tre gjør konstruksjonen mer sårbar for vannlekkasjer enn for eksempel et flatt kompakt tak med bærekonstruksjon i betong. Man må ta hensyn til eventuell nedbøyning i bærekonstruksjonen. Om mulig bør man benytte større fall enn 1 : 40, for eksempel en takvinkel over 3°.

412 Materialer

Taktekningen må være vanntett og tåle vanntrykk fra eventuelt oppdemmet vann. Aktuelle materialer er takfolier og asfalttakbelegg, se Byggdetaljer 544.202 og 544.203.

413 Montering

Taktekning av asfalttakbelegg eller takfolie legges med sveiste skjøter. Taktekningen monteres vanligvis i fallretningen.

Unngå å tekke på våt taktro. Tekking på våt taktro kan i medføre at taktekningen buler når taktroa tørker og trekker seg sammen. For å unngå oppfukting av taktroa fram til primærtekning er montert kan man for eksempel legge et midlertidig tynt underlagsbelegg etter hvert som taktroa monteres.

Overgangsdetaljer og gjennomføringer i taktekningen (for eksempel mot et skorsteinsløp, overlys eller en ventilasjonskanal) må uføres med vanntette oppkanter med høyde minst 150 mm over takflaten. Oppkantene kan med fordel kontaktsveises/limes mot underlaget for å hindre at regnvann kan trenge inn bak oppkanten.

Begrens antall gjennomføringer og kompleksiteten til disse. Bruk mansjetter som er tilpasset aktuelt takbelegg der det er mulig – både ved gjennomføringer i taktekningen og i undertaket.

Utførelse av taktekning må kontrolleres grundig med hensyn til vanntetthet, spesielt visuell kontroll av sveiste skjøter og tetning ved overganger og gjennomføringer. Dette er spesielt viktig dersom taktekningen er lagt med minste anbefalte fall (1 : 40).

For krav til forankring av taktekning, se Byggdetaljer 525.207.

42 Taktro

Det er viktig at taktroa har en viss kondensopptaksevne, noe som vanligvis oppfylles ved bruk av trebasert taktro. For tak med takbelegg montert på taktro kan det under visse værforhold dannes kondens på undersiden av taktroa som kan dryppe ned på undertaket. Risikoen for kondensdrypp er en av årsakene til at man bør unngå å legge undertaket uten fall. Se pkt. 432.

Eksempel på slike værforhold er når det ligger snø på taket som holder taktroa kald samtidig som det er omslag til varmere og fuktig vær. For mye lufting, for eksempel ved mekanisk avtrekk fra luftespaltene, kan gi store mengder kondens. For krav til taktro se Byggdetaljer 525.861.

På grunn av kondensrisikoen nevnt ovenfor, bør man benytte taktro med god motstandsevne mot muggvekst. Erfaringsvis er heltre (rupanel) mer robust enn vanlige trebaserte bygningsplater.

43 Kombinert undertak og vindsperre

431 Funksjon

Et kombinert undertak og vindsperre skal fungere som både vindsperre og undertak.

Vindsperrefunksjonen er å hindre at uteluft blåser inn i varmeisolasjonen, samtidig som den må være tilstrekkelig dampåpen til at fuktighet i konstruksjonen under kan tørke ut. I tillegg fungerer vindsperra som en ekstra sikring mot gjennomgående luftlekkasjer fra innsiden.

Undertaket må være tilstrekkelig vanntett til å håndtere eventuelt vann etter snø- eller regninndrev i luftespalten eller mindre vannlekkasjer gjennom taktekningen/overganger – uten at det oppstår lekkasjer videre ned i takkonstruksjonen.

Risikoen for lekkasjer avhenger av luftespalteåpningenes tetthet mot inndrev, se pkt. 55, fallet og vanntettheten til undertaket samt de lokale værforholdene, se pkt. 3.

432 Fall

Undertaket vil vanligvis ha samme fall som taksperrene, og der taksperrene lager takfallet, vil undertaket også ha samme fall som taktekningen.

Tilstrekkelig fall på undertaket avhenger av værpåkjenningen og risikoen for snø- eller regninndrev i luftespalten. Undertaket må ha et minimumsfall 1 : 40. Ved større risiko for inndrev av snø og regn i luftespalten (tilsvarende «moderat utsatt» se pkt. 34) bør man ha fall på minst 3°.

Ingen kombinerte undertak og vindsperreprodukter med SINTEF Teknisk Godkjenning er godkjent for bruk på tak med takvinkel under 10°. Begrensningen i takvinkel er knyttet til bruk av åpne overlappstekninger, for eksempel takstein, hvor noe av regnvannet kan komme gjennom tekningen og ned på undertaket. Sammen med vanntett tekning, og med forutsetninger som gitt i pkt. 43, kan derimot kombinert undertak og vindsperre benyttes på tak med takvinkel mindre enn 10°.

434 Materialer

Materialet, skjøter og perforeringer fra spikre/skruer må være tilstrekkelig vanntette med hensyn til forventet belastning. Bruk kun produkter som er spesielt beregnet til kombinert undertak og vindsperre, se Byggdetaljer 525.866. Sd-verdi (vanndampmotstand) bør være så lav som mulig, og maks 0,5 m.

Velg rullprodukter som kan monteres med størst mulig grad av vanntetthet i skjøtene selv når undertaket er montert med lite fall. Plate- og kartongprodukter bør for eksempel ikke benyttes på grunn av flere skjøter og økt risiko for lekkasje.

435 Montering

Undertaket inklusive skjøter må monteres slik at det blir luft- og regntett. Undertaket bør legges langsetter taksperrene, med langsgående skjøter direkte over taksperre. Skjøter må teipes med egnet teip (med dokumentert varig heft mot underlaget), eller man kan bruke produkter med selvklebende omleggsskjøter. Unngå klemlekter på endeskjøter på tvers av takfallet da det vil redusere effekten av lufting og hindre drenering.

Overganger mot skorsteiner og andre gjennomføringer i taket må være tette. Man må sikre god tetthet rundt gjennomføringer, for eksempel ved bruk av mansjetter som er tilpasset aktuelt undertak.

For å redusere risikoen for vannlekkasjer via spiker-/skruehull gjennom undertaket bør man legge inn et tetningsbånd (sløyfebånd) mellom undertaket og sløyfe, se fig. 435.

 

Fig. 435

Sløyfebånd som plasseres mellom sløyfe og undertaket, reduserer risikoen for lekkasjer.

 

Ved montering av isolasjon fra undersiden må man unngå å dytte isolasjonen for kraftig opp slik at undertaket buler unødvendig mye oppover. Buling vil medføre at eventuelt vann i luftespalten renner mot sløyfene og øker risikoen for lekkasjer gjennom innfestingspunktene. Av samme grunn anbefales det å unngå innblåsing av isolasjon.

44 Bærekonstruksjon

De samme kravene gjelder som for skrå, luftede tak, se Byggdetaljer 525.101.

45 Varmeisolasjon

De samme kravene gjelder som for skrå, luftede tak, se Byggdetaljer 525.101. I denne anvisningen er det imidlertid forutsatt minst 300 mm isolasjonstykkelse for å redusere varmetransporten ut i taket og dermed redusere risikoen for snøsmelting ved eventuell dårlig lufting.

46 Innvendig luft- og damptetning

De samme kravene gjelder som for skrå, luftede tak, se Byggdetaljer 525.101.

Til innvendig luft- og damptetning monterer man vanligvis en dampsperre av polyetylenfolie. Isolasjon og dampsperre bør ikke monteres før takbelegg og alle overganger er vann- og regntette, og før fuktnivået i trebjelker er under kritisk fukttilstand. Se Byggdetaljer 474.533.

47 Takrenne og nedløp

Avrenning av nedbør og smeltevann fra taket skjer via utvendig takrenne og nedløp, tilsvarende som for vanlige skrå, luftede tretak. Se Byggdetaljer 525.101. Dimensjonen på takrenna må vurderes mot lengden på takflaten. For mer om takrenner og nedløp, se Byggdetaljer 525.921.

48 Produkters egenskaper og produktdokumentasjon

For å kunne bygge produkter inn i byggverk skal prosjekterende spesifisere hvilke egenskaper som er nødvendige for at det ferdige byggverket tilfredsstiller kravene i byggteknisk forskrift. De ansvarlige i byggesaken skal påse at produktene er egnet, og at det er dokumentert at produktene har de egenskapene som er spesifisert.

For å markedsføre og omsette byggevarer krever byggevareforskriften (DOK) dokumentasjon av egenskaper. Se Byggdetaljer 570.001 for mer informasjon om produktdokumentasjon og CE-merking.

En oversikt over SINTEF Teknisk Godkjenning og produktsertifikater utstedt av SINTEF fins på www.sintefcertification.no. En SINTEF Teknisk Godkjenning dokumenterer at produktet er egnet i bruk og tilfredsstiller krav i DOK og TEK for de egenskaper, bruksområder og betingelser for bruk som er angitt i godkjenningen.

5 Luftespalte

51 Drivkrefter for lufting og strømningsmotstand

Luftmengden i luftespalten i tak avhenger hovedsakelig av drivkrefter og strømningsmotstand i luftespalten. Drivkrefter for lufting av flate tak er kun vindtrykksforskjellen mellom inn- og utløp for luftespalten, som øker med vindhastigheten. Tak med vinkel opp mot 10° har i tillegg noe bidrag fra drivkrefter på grunn av termisk oppdrift, men det er det ikke tatt hensyn til i denne anvisningen. Strømningsmotstanden i luftespalten avhenger av:

– lengde på luftespalten (friksjonstap)

– tverrsnitts- og retningsendringer

– lekter som ligger på tvers av strømningsretningen

– eventuell fluenetting (trykktap/singulærtap)

Det trangeste tverrsnittet i luftespalten er hovedsakelig bestemmende for strømningsmotstanden, det vil si sløyfehøyde og størrelse på luftespalteåpninger mot det fri.

52 Utforming av luftespalten

Luftespalten lages ved å montere sløyfer på undertaket direkte over taksperrene. Luftespaltens høyde er da lik som sløyfehøyden. Det er viktig at høyden på luftespalten ikke reduseres fordi underliggende isolasjon presser undertaket opp, se pkt. 435. Nødvendig høyde på luftespalten er først og fremst avhengig av:

– lengde på luftespalten

– takets isolasjonsevne

– vindhastigheten på stedet

– størrelse på luftespalteåpninger i takfot

God isolasjonsevne gir mindre varmetransport ut i taket og reduserer snøsmelting på takflaten. Tak med god isolasjonsevne er derfor mer robuste mot dårlig lufting, for eksempel ved lave vindhastigheter. I kyststrøk med lite snø eller kun kortvarige perioder med snø er problemet med snøsmelting i utgangspunktet mindre enn i snørike områder. Vanligvis trengs det mer lufting for å unngå snøsmelting enn det som behøves for å transportere bort byggfukt og annen overskuddsfukt, inkludert kondens eller lekkasjer fra utettheter i konstruksjonen.

Lufting av flate tak er spesielt undersøkt i [741]. Anbefalingene for sløyfehøyde og taklengde i denne anvisningen er basert på [741].

53 Vindhastighet

531 Midlere vindhastighet

Luftingen vil være mer effektiv i klima med høy midlere vindhastighet enn i klima hvor vindhastigheten er lavere. Vi skiller da mellom to nivåer:

– månedlig midlere vindhastighet i såkalt kritisk periode mellom 1–2 m/s

– månedlig midlere vindhastighet i såkalt kritisk periode ≥ 2 m/s

Kritisk periode er definert i pkt. 532. Det er vindhastigheten målt 10 m over terrenget som er lagt til grunn for tabellverdiene. Midlere vindhastighet i kritisk periode brukes for å finne anbefalt sløyfehøyde i tabell 54 a og tabell 54 b.

Man kan finne månedlig midlere vindhastighet for kritisk periode slik:

– Last ned data for middeltemperatur (mnd) og middel av middelvind fra hovedobs. (mnd) for siste 10 år fra Norsk klimaservicesenter [742], fra målestasjon nærmest mulig byggestedet.

– Beregn gjennomsnittet måned for måned (gjennomsnitt av alle januar, gjennomsnitt av alle februar osv.) av middeltemperatur (mnd) og middel av middelvind fra hovedobs. (mnd) for de 10 årene.

– Isoler månedene der gjennomsnittet av middeltemperatur (mnd) er mellom 0 og -5°.

– Fra disse månedene: Bruk vindhastigheten for måneden med lavest gjennomsnitt av middel av middelvind fra hovedobs. (mnd).

532 Kritisk periode

Kritisk periode er den vintermåneden med gjennomsnittlig temperatur mellom 0 og -5 °C med den laveste vindhastigheten. Ved utetemperatur mellom 0 og -5° er det størst sannsynlighet for snøsmelting med påfølgende ising.

54 Sløyfehøyde

Sløyfehøyden må være maks 36 mm for å sikre god klemming av undertaket mot underlaget. Der total sløyfehøyde må være større enn 36 mm for å oppnå tilstrekkelig lufting, monteres en påfôring oppå nederste sløyfe. Sløyfene bør festes med skruer med glatt stamme for den delen av skruen som går gjennom sløyfen. Se fig. 54.

Ved montering bør sperrer og sløyfer ha en trefuktighet under 20 vektprosent for å sikre varig klemming mot underlaget. Både sløyfer og lekter kan være av ubehandlet eller trykkimpregnert trevirke.

 

Fig. 54

Prinsipp for montering av sløyfer. Vertikalsnitt

Nederste sløyfehøyde bør være maks 36 mm for å sikre god klemming mot underlaget. Der total sløyfehøyde må være større enn 36 mm, monteres en påfôring oppå nederste sløyfe.

 

For tak med krysslufting, se pkt. 57, kommer nødvendig høyde på krysslektene i tillegg til nødvendig sløyfehøyde. Dimensjoner på lektene må velges ut fra valgt taktekning og laster på taket.

Tabell 54 a viser anbefalte minste sløyfehøyder der man benytter 100 % luftespalteåpning. Tabell 54 b viser anbefalte minste sløyfehøyder der man benytter 50 % luftespalteåpning.

Tabell 54 a

Anbefalt minste sløyfehøyde for tak på steder som er lite utsatt for snø- eller regninndrev (se pkt. 33), og hvor det benyttes like store luftespalteåpninger som sløyfehøyde (100 % åpning). Tall i parentes viser aktuell oppbygning med tilgjengelige dimensjoner, med nederste sløyfe på maks 36 mm.

1) Månedlig midlere vindhastighet i kritisk periode, det vil si den vintermåneden med gjennomsnittlig temperatur mellom 0 og -5 °C og som har den laveste vindhastigheten. Se også pkt. 532.

2) Tabellen er beregnet med netting med 60 % åpningsareal over luftspalteåpningene og gjelder uavhengig av om taket er kryssluftet eller ikke.

 

Tabell 54 b

Anbefalt minste sløyfehøyde for tak på steder som er moderat utsatt for snø- eller regninndrev (se pkt. 34), og hvor det benyttes halvparten så store luftespalteåpninger som sløyfehøyde (50 % åpning). Tall i parentes viser aktuell oppbygning med tilgjengelige dimensjoner, med nederste sløyfe på maks 36 mm.

1) Månedlig midlere vindhastighet i kritisk periode, det vil si den vintermåneden med gjennomsnittlig temperatur mellom 0 og -5 °C og som har den laveste vindhastigheten. Se også pkt. 532.

2) Tabellen er beregnet med netting med 60 % åpningsareal over luftspalteåpningene og gjelder uavhengig av om taket er kryssluftet eller ikke.

55 Luftespalteåpninger

For å redusere faren for inndrev er det gunstigst å plassere luftespalteåpningen ytterst i raftekassa, nærmest kantbordet. Ved plassering innerst ved veggen kan man få ekstra stort oppstuvningstrykk fra vinden.

– På steder som er lite utsatt for snø- eller regninndrev (pkt. 33), kan man ha 100 % luftespalteåpninger ved inn- og utløp (like store som sløyfehøyden), se fig. 61.

– På steder som er moderat utsatt for snø- eller regninndrev (pkt. 34), bør man innsnevre luftespalteåpningene til 50 % for å få et mer effektivt utfellingskammer for nedbør i raftekassa. Se eksempel i fig. 62.

Størrelsen på luftespalteåpningen (100 eller 50 % av sløyfehøyden) forholder seg til minste sløyfehøyde i henhold til tabell 54 a og tabell 54 b, og ikke en eventuelt valgt sløyfehøyde som er større enn nødvendig.

Man bør dekke alle luftespalteåpninger med fluenetting. Nettingen er trolig nok til å hindre inndrev i de fleste tilfeller – i tillegg til å stenge ute insekter og fugler.

56 Retning på luftespalte

I rektangulære, frittstående bygninger bør luftespalten gå fra bygningens ene langside til den andre slik at luftespaltens lengde blir kortest mulig, se fig. 56 a.

Fig. 56 a

Planskisse av et rektangulært tak

Luftespalten bør være kortest mulig.

 

For tilnærmet kvadratiske bygninger bør man vurdere om lufteretningen (retningen taksperrene legges) kan tilpasses den lokale hovedvindretningen. På steder utsatt for vind og snødrev kan det være en fordel å legge lufteretningen omtrent på tvers av hovedvindretningen, se fig. 56 b (I). På steder med lite vind er det en fordel å ha omtrent samme lufteretning som hovedvindretningen, se fig. 56 b (II). Siden sløyfene som danner luftespalten monteres i samme retning taksperrene, må retningen være bestemt før taksperrene monteres.

Fig. 56 b

Planskisse av tilnærmet kvadratisk tak

I Hovedvindretning på tvers av luftespalten. På steder som er utsatt for vind og snødrev

II Hovedvindretning parallelt med luftespalten. På steder som er lite utsatt for vind

57 Krysslufting

571 Generelt

Luftingen av taket kan forbedres noe med krysslufting. Krysslufting vil si lufting også på tvers av sløyferetningen (hovedstrømsretningen) ved å montere lekter vinkelrett over sløyfene. For at kryssluftingen skal bidra til lufting av større deler av taket, må det være luftespalteåpninger mot det fri også langs gavlene. Se fig. 64.

572 Når er krysslufting aktuelt

Tak bør kryssluftes på steder med lite vind eller dominerende vindretning mot gavlvegger samt der gjennomføringer o.l. blokkerer luftstrømmen i luftespalten.

Takflater med brede gjennomføringer som hindrer direkte gjennomstrømning i sløyferetningen, for eksempel overlys, må kryssluftes. Dersom gjennomføringen sperrer maks ett fakk, for eksempel skorstein eller ventilasjonskanal, kan alternativt sløyfene utelates helt inntil gjennomføringen slik at lufta kan strømme over til nabofakkene.

573 Når er krysslufting mindre aktuelt

Krysslufting øker strømningsmotstanden i hovedstrømningsretningen og er derfor ikke alltid hensiktsmessig, for eksempel i lange og smale bygninger. I slike bygninger vil kryssluftingen kun bidra til lufting av takflatene nærmest gavlene, men lite i den midtre delen av taket. For lange og smale bygninger er det derfor mest effektivt med enveis lufting kun i sløyferetningen (fra langvegg til langvegg).

For bygninger med flere boenheter som er atskilt av skillevegger parallelt med sløyferetningen, er krysslufting lite aktuelt fordi luftespalten må blokkeres rett over brannskillene.

574 Lekter med avrundede hjørner

For å redusere strømningsmotstanden i tak med krysslufting kan man bruke justerte lekter med avrundede hjørner i stedet for skarpkantede lekter, noe som kan gi en økning i luftgjennomstrømningen i luftespalten. Effekten av steinlekter med avrundede hjørner er undersøkt i [743]. I tabellene i pkt. 54 er det derimot forutsatt at det er benyttet skarpkantete lekter til krysslektingen.

575 Lektehøyde

For at kryssluftingen skal være like effektiv som luftingen i sløyferetningen, bør lektehøyden ideelt sett dimensjoneres etter samme prinsipp som sløyfehøyden i pkt. 52, det vil si som en funksjon av lengde på luftespalte regnet fra gavlvegg til gavlvegg. I praksis er nok lektehøyder på maks 48 mm mest aktuelt siden den totale høyden på luftespalten ellers kan bli uhensiktsmessig høy.

58 Utfellingskammer

I raftekassa må man utforme et utfellingskammer som sammen med fluenettingen skal hindre snø- og regninndrev i luftespalten. Prinsippene for utforming av utfellingskammer er vist i fig. 58.

Hvis bredden på utfellingskammeret (b) er vesentlig større enn bredden på luftespalteåpningen (d), vil lufthastigheten reduseres kraftig inne i utfellingskammeret sammenliknet med lufthastigheten under raftekassa. Når lufta mister hastighet, får regn og snø mulighet til å felles ut i utfellingskammeret – med liten risiko for å bli blåst videre inn i luftespalten. Utfellingskammeret må minst ha en høyde (h) på 100 mm fra spalteåpning og opp til horisontal del av undertaket. Slik sikrer man at utfellingskammeret har et tilstrekkelig volum og at det som felles ut, ikke så lett kommer inn på undertaket.

Hvis bredden på utfellingskammeret (b) for eksempel er fem ganger så stor som bredden på spalteåpningen (b = 5 × d), vil midlere lufthastighet i utfellingskammeret reduseres til ca. en femtedel av lufthastigheten gjennom spalteåpningen, noe som gir en effektiv utfelling av snø og regn. Jo mindre bredden på spalteåpningen er i forhold til bredden på utfellingskammeret (d/b), desto mer effektiv blir utfellingen av snø og regn. Store takutstikk gjør det enklere å lage effektive utfellingskamre og samtidig opprettholde 100 % luftespalteåpning enn i korte takutstikk. I korte takutstikk er det vanskelig å oppnå et effektivt utfellingskammer samtidig som man har 100 % luftespalteåpning, og man må derfor redusere luftespalteåpningen til 50 %. Se fig. 61.

 

Fig. 58

Prinsipp for utforming av utfellingskammer i raftekasse/takutstikk

Økning i volumet i utfellingskammeret rett etter luftespalteåpningen reduserer lufthastigheten. Hastighetsreduksjonen gjør at snø og regndråper utfelles i bunn av utfellingskammeret.

6 Konstruksjonsdetaljer

61 Kort takutstikk og 100 % luftespalteåpning

Figur 61 viser løsning med kort takutstikk og med luftespalteåpning 100 % av luftespaltehøyden. Total bredde på utfellingskammeret er kun dobbelt så stort som luftespalteåpningen. Det gir ikke et spesielt effektivt utfellingskammer for nedbør, noe som gjør at det kun er egnet på steder som er lite utsatt for snø- eller regninndrev (pkt. 33).

 

Fig. 61

Eksempel på tilslutning mellom langvegg og tak med kort takutstikk/raftekasse og luftespalteåpning som er like stor (100 %) som sløyfehøyden

Aktuelt byggested: Lite utsatt for snø- eller regninndrev, se pkt. 33

62 Kort takutstikk og 50 % luftespalteåpning

Figur 62 viser løsning med kort takutstikk hvor luftespalteåpningen er 50 % av luftespaltehøyden. Total bredde på utfellingskammeret er fire ganger så stort som luftespalteåpningen. Innsnevring av luftespalteåpningen gir et mer effektivt utfellingskammer sammenliknet med fig. 61, men det gir også ekstra strømningsmotstand som medfører at sløyfehøyden må økes noe for å få samme luftstrømning som ved 100 % luftespalteåpning. Løsningen viser også krysslufting med lekter lagt mellom sløyfene og taktroa.

Fig. 62

Eksempel på tilslutning mellom langvegg og tak med kort takutstikk og luftespalteåpning som er 50 % av sløyfehøyden

Aktuelt byggested: Moderat utsatt for snø- eller regninndrev, se pkt. 34

63 Langt takutstikk og 100 % luftespalteåpning

Figur 63 viser en løsning med langt takutstikk. Her har man oppnådd en bredde på utfellingskammeret som er fem ganger så stor som bredden på luftespalteåpningen – samtidig som det er 100 % luftespalteåpning. Det gir et mer effektivt utfellingskammer for nedbør sammenliknet med fig. 61. Løsningen har liten strømningsmotstand fra luftespalteåpningen, og samtidig har man et effektivt utfellingskammer mot snø- og regninndrev. Reduserer man luftespalteåpningen til 50 %, vil løsningen være svært sikker mot inndrev.

 

Fig. 63

Eksempel på tilslutning mellom langvegg og tak med langt takutstikk og med luftespalteåpning som er like stor (100%) som sløyfehøyde

Aktuelt byggested: Moderat utsatt for snø- eller regninndrev, se pkt. 34

64 Kort takutstikk og 50 % luftespalteåpning (gavlvegg)

Figur 64 viser en løsning mellom gavlvegg og tak med krysslufting. Prinsippene for utfellingskammer som omtalt i pkt. 57 gjelder, men bredden på luftespalteåpningen forholder seg til lektens (krysslektingens) høyde (h), ikke til sløyfehøyden (t). Minste høyde på utfellingskammer (≥ 100 mm) regnes fra luftespalteåpning og opp til topp sløyfe.

Størrelsesforholdet mellom bredden på utfellingskammer, luftespalteåpning og lektehøyde (h) bør være likt som størrelsesforholdet mellom bredden på utfellingskammer, luftespalteåpning og sløyfehøyde (t) ved tilslutning mellom langvegg og tak.

 

Fig. 64

Eksempel på tilslutning mellom gavlvegg og tak

Løsningen viser variant med krysslufting. 100 % luftespalteåpning medfører at bredden til luftespalteåpning er lik lektehøyden.

65 Avslutning ved topp av pulttak

Figur 65 viser løsning for toppen av et pulttak. De samme prinsippene for utfellingskammer gjelder her som i bunnen av pulttaket. Dimensjoner på utfellingskammer og luftespalteåpning bør være som ved bunn av taket.

 

Fig. 65

Eksempel på avslutning ved høyeste nivå på et pulttak

66 Gjennomføringer

Løsningen med slakt, luftet tretak forutsetter minimering av antall gjennomføringer. Ved ekstra mange gjennomføringer er løsningen ikke egnet.

Figur 66 a viser tetning rundt gjennomføring av rør. For tetting mot taktekning kan man bruke en fleksibel og aldringsbestandig mansjett (tilpasset rørdimensjonen) med krage som sveises til takbelegget. Mansjetten klemmes med en slangeklemme i syrefast stål. Det er viktig å montere mansjetten slik at det ikke dannes bretter som kan skade mansjetten, eller lommer med stående vann som kan gi lekkasjer. For tetting mot undertak og dampsperre kan man bruke mansjett med selvklebende krage som klemmes direkte til underlaget.

Fig. 66 a

Eksempel på tetning rundt gjennomføring av lufterør med mansjetter i alle tettesjikt (dampsperre, undertak og takbelegg)

 

Figur 66 b viser mulig tetteløsning rundt en større gjennomføring, for eksempel en skorstein. Oppkanter fra både undertak og taktekning må lages vanntette og klebes mot gjennomføringen. Oppkantene kan lages i form av stedstilpassede mansjetter, for eksempel med fleksible formbare tettemembraner. Hvis gjennomføringen er så bred at den sperrer for hele fakket, slik at man ikke oppnår krysslufting, må man sikre lufting på tvers mot nabofakkene. Det kan for eksempel gjøres ved å avslutte sløyfen med en viss avstand til gjennomføringen som vist i fig. 66 b. Det forutsettes at maks ett fakk blir helt sperret av en slik gjennomføring.

 

Fig. 66 b

Eksempel på tetning mot en større gjennomføring, her vist mot skorstein. Sløyfer avsluttes med noe avstand til skorsteinen for å sikre sideveis lufting til nabofakk. Stedstilpassede mansjetter klebes opp mot skorsteinen, og klebes eller helsveises til takbelegg og undertak.

7 Referanser

71 Utarbeidelse

Denne anvisningen er utarbeidet av Stig Geving. Fagredaktør har vært Aleksander Lundby. Faglig redigering ble avsluttet i september 2023.

72 Byggforskserien

Byggdetaljer:

451.031 Klimadata for dimensjonering mot regnpåkjenning

474.533 Uttørking og forebygging av byggfukt

525.101 Skrå, luftede tretak med isolerte takflater

525.207 Kompakte tak

525.324 Isolert, luftet terrasse med trebjelker

525.861 Taktro av trebaserte plater eller bord

525.866 Undertak

525.921 Takrenner og nedløp

544.202 Takfolie. Egenskaper og tekking

544.203 Asfalttakbelegg. Egenskaper og tekking

570.001 Krav til produktdokumentasjon for omsetning og bruk av byggevarer

73 Lover og forskrifter

Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning

Byggevareforskriften (DOK)

74 Litteraturhenvisninger

741 Uvsløkk, S. Lufting av tak. Parameterstudie og anbefalinger. SINTEF rapport 2020:00500. Trondheim: SINTEF Community, 2020

742 Norsk klimaservicesenter [Nettsted]. seklima.met.no

743 Gullbrekken, L. Climate adaptation of pitched wooden roofs. Doktoravhandling, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), 2018

 

© SINTEF

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.