Fig. 36 a
Eksempel på trend sammenliknet med mål
Dette bladet beskriver bakgrunn for og bruk av miljøindikatorer ved byggproduksjon. Dessuten beskriver bladet aktuelle indikatorer, viser et eksempel på bruk av indikatorer og beskriver ulike indikatorsett og -systemer. Miljøindikatorer representerer forenklede sammenhenger mellom en bygning og den miljøpåvirkning som er knyttet til hele eller deler av bygningens livsløp. Man kan bruke miljøindikatorer som del av beslutningsgrunnlaget i alle faser av byggeprosjekter. Bruk av miljøindikatorer kan bidra til å systematisere og kvalitetssikre miljøarbeidet i et byggeprosjekt.
– aggregere informasjon: sammenfatte eller summere informasjon ved hjelp av fastsatt formel eller rutine
– miljøindikator: variabel som brukes til å kvantifisere eller registrere tilstanden til for eksempel en bygning med hensyn til et miljøaspekt. Indikatorverdien forteller om tilstanden ved det tidspunktet eller i det tidsrommet datainnsamlingen eller registreringen gjennomføres.
– produktsystem: samling av enhetsprosesser som er forbundet materielt og energimessig og som utfører én eller flere bestemte funksjoner.
– generisk: som omfatter alle forekomster innenfor en definert gruppe
– stedlige materialer: materialer fra det aktuelle stedet, men ikke nødvendigvis fra bygget det gjelder
– sluttbehandling: endelig sluttanbringelse av avfall fra for eksempel riving av eksisterende bebyggelse eller produksjon av ny bebyggelse.
– miljømål: mål (med grunnlag i miljøpolitikken) som en organisasjon har pålagt seg selv å oppnå; miljømål bør så langt som mulig være kvantifiserbare
Plan- og bygningsloven (pbl)
Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledning
Planløsning:
222.210 Miljøeffektiv programmering og prosjektering av bygninger
Byggdetaljer:
470.101 Livsløpsvurdering av bygninger og bygningsmaterialer
470.103 Miljømerker og miljødeklarasjoner
501.005 Miljøeffektiv byggproduksjon
501.008 Økoprofil for næringsbygg
501.009 Økoprofil for boliger
Byggforvaltning:
700.262 Miljøindikatorer for FDV av bygninger
I framtiden vil samfunnet stille strengere miljøkrav til bygge-, anleggs- og eiendomsprosjekter. Det innebærer at hensyn til miljø må ivaretas fra idéfase via programmering/prosjektering til bygging, forvaltning og riving/avvikling. Regelverket på området er beskrevet i Planløsning 222.210.
Man kan bruke miljøindikatorer til å systematisere den strømmen av informasjon man trenger for å ta beslutninger og planlegge handlinger i et byggeprosjekt. Bruk av miljøindikatorer belyser tilstanden til et produktsystem på det tidspunktet eller i det tidsrommet datainnsamlingen eller registreringen gjennomføres. Denne tilstanden kan man sammenlikne med definerte mål, og dermed få en pekepinn om hva som bør forandres. Man kan altså bruke indikatorer for å følge en utvikling i forhold til et definert mål. Det er derfor en fordel om indikatoren kan presenteres med en tidsakse. For å kunne følge utviklingen må indikatorverdiene oppdateres regelmessig.
Miljøindikatorer har fire hovedfunksjoner:
– Forenkling, for eksempel hvis man erstatter et sett med miljødata med ett tall
– Kvantifisering, for eksempel hvis man angir grad av resirkulering som vektprosent resirkulert masse
– Kommunikasjon, slik at bruken av dem gir omgivelsene et bilde av tilstanden til et system
– Beslutning, slik at konkrete miljødata danner grunnlag for å bestemme hvor man bør legge innsatsen hvis man for eksempel vil forbedre inneklimaet i en aktuell bygning
Indikatorverdier bør være enkle å etablere og oppdatere, gi et representativt bilde av miljøtilstanden og være relevante for interessentene. Dessuten må kostnadene til å etablere og oppdatere indikatorverdiene være akseptable. Videre bør verdier og benevninger være slik at de ikke levner noen tvil om hvilken retning som er god og hvilken som er dårlig. Informasjonsmengden bør være passende og på et passende nivå. Indikatorene bør i tillegg være kvantifiserbare (kunne tallfestes), men må som et minimum kunne registreres i form av ja/nei e.l.
Indikatorer er relevant på alle planleggingsnivåer, fra nasjonale planer via kommuneplan til husbygging. For eksempel har Bærum kommune definert et sett med 32 miljøindikatorer, der verdiene oppdateres og rapporteres hvert år. Dette er indikatorer som totalt energiforbruk, totalt forbruk av vann og mengde innsamlet papir (tonn) i kommunens systemer De samme indikatorene benyttes også ofte på bygningsnivå, for eksempel vannforbruk og energiforbruk.
Indikatorer kan brukes til å:
– bedømme et byggverk: for eksempel sammenlikne byggverkets tilstand med definert standard eller mål, eller sammenlikne to eller flere byggverk, jf. pkt. 36
– stille en diagnose for byggverket: for eksempel for å finne faktorer som påvirker tilstanden
– overvåke utviklingen over tid
Nytten av en indikator vil først bli fullt utnyttet dersom et grunnlag for sammenlikning med andre byggverk er etablert ("benchmarking") for hver indikator.
321 Generelt. Hovedområdene som vurderes i denne fasen, er overordnede temaer som lokalisering, utforming av bygget og bruksområder, samt teknikk og materialer. Det er her de relevante miljøindikatorene plukkes ut og prioriteres, jf. pkt. 322. Etter programmeringen er det i stor grad bestemt hvilke miljøaspekter som skal prioriteres.
– mengde
– spredning av utslippene i omgivelsene
– effekten av miljøpåvirkningen på menneskene og på naturen
I prosjekteringsfasen konkretiseres tiltak for å oppfylle krav og målsettinger fra programmeringsfasen. I programmeringen kan man for eksempel ha etablert en målsetting om å redusere avfallsmengdene av restavfall til 50 % av gjennomsnittet. Indikatoren kan da være kilo avfall per kvadratmeter. I prosjekteringsfasen må dette utvikles videre til å omfatte tiltak som tilfredsstiller denne målsettingen. Indikatorene benyttes da for å se om man går i riktig retning. Her er det også hensiktsmessig å bruke metoder for sammenlikning av bygg for å sikre at det totale resultatet blir innenfor målsettingen, se pkt. 32.
Miljøindikatorene som er fastsatt tidligere i prosessen, må følges opp. Indikatorer som er spesielt aktuelle under byggefasen, kan være knyttet til:
– svinn på byggeplass
– kildesortering
– gjenbruk
Utslipp til vann, støv og støy er ellers viktige miljøaspekter man bør vurdere å etablere miljøindikatorer for. Miljøindikatorene fungerer som en del av styringsverktøyene i produksjonsfasen. I kontrollplanen må det i tillegg til de tradisjonelle punktene defineres hvem som har ansvaret for de ulike tiltakene. Slike tiltak kan for eksempel være å samle kurante restprodukter for å stimulere til ombruk og å samle returnerbar emballasje. Illustrasjon på hvordan man kan stille konkrete mål for et utdrag av indikatorene i GBTool er vist i tabell 34. En egen kolonne er satt av til status for prosjektet.
Eksempel på mål for et utvalg av indikatorene fra GBTool
Indikator |
Mål % |
Status |
Bevaring av eksisterende konstruksjoner på stedet, % av bruttoarealet |
10 |
Ikke oppfylt |
Gjenbruk av materialer og komponenter fra eksisterende konstruksjoner på stedet, % av total vekt |
30 |
Ikke oppfylt |
Ombruk av materialer fra stedet andre steder, % av total vekt |
50 |
Ikke oppfylt |
Ved overlevering framvises dokumentasjon på endelig resultat. Det må dokumenteres at miljøstyringsprogrammet og kontrakter er fulgt, og at mål er nådd. Indikatorer kan brukes som dokumentasjon med hensyn til miljømålene for prosjektet. For å aggregere informasjonen til bygningsnivå eller bygningsmassenivå, bør man bruke en etablert metode, som Økoprofil eller GBTool, se pkt. 32. I fig. 35 presenteres resultatet etter en vurdering i GBTool. Figuren viser resultatene for henholdsvis transport, ressursforbruk, direkte miljøbelastning og innemiljøkvaliteter. Skalaen brukt i figuren er beskrevet i tabell 35.
Fig. 35
Resultat fra vurdering med GBTool på området miljø for et helt bygg
Tabell 35
Skala brukt i GBTool i fig. 35
Verdi1) |
Beskrivelse |
+ 5 |
Krevende utførelse |
+ 3 |
Betydelig forbedring i forhold til benchmark, dette kan representere beste nåværende praksis |
+ 1 |
Moderat forbedring i forhold til benchmark, dette kan for eksempel representere god praksis |
0 |
Benchmark, eller etter forskriftene |
- 2 |
Klart dårligere enn dagens praksis |
1) Verdiene +2, +4 eller -1 representerer varierende ytelse mellom de definerte nivåene
Sammenlikning av bygninger kan baseres på verdier for alle indikatorer, verdier for utvalgte indikatorer, verdier som representerer grupper av indikatorer eller en verdi som representerer alle indikatorene. For eksempel kan man gjøre som i Økoprofil og aggregere indikatorene til tre hovedområder og deretter foreta en sammenlikning basert på verdiene for disse. Figur 36 a viser hvordan man kan følge en indikator for prosent resirkulerte materialer over tid. Årstall og snitt refererer til gjennomsnittet av alle relevante bygg dette året, mens den siste søylen viser resultatet for det aktuelle bygget slik det er prosjektert. I dette eksemplet er målet for resirkulering satt til 40 %.
I fig. 36 b vises det gjennomsnittlige resultatet i Økoprofil for bolig, se pkt. 623, per år sammen med det prosjekterte bygget. Resultatene kan også vises per bygg. I dette eksemplet er målet satt til ”Best kjente praksis” for alle delområdene i Økoprofil. Merk at i Økoprofil er en lav søyle bedre enn en høy søyle.
Eksempel på oppfølging ved hjelp av Økoprofil for bolig
– Lokalisering av en bygning påvirker tilgjengeligheten til bygget, og dermed også trafikken med relaterte påvirkninger.
– Romløsningen påvirker energibruken.
– Tekniske løsninger, slik som ventilasjon, sammen med romløsninger avgjør ytelsen til bygget: innemiljø, sikkerhet, brukbarhet, tilgang, komfort.
– Levetiden avhenger av tekniske og arkitektoniske løsninger, og den har betydning for miljøpåvirkninger på basis av ressursbehov gjennom levetiden.
Fig. 413
Momenter man må ta hensyn til ved analyse av et helt bygg [725]
Ressurser omfatter land, vann, energi og råmaterialer. Tabell 42 viser aktuelle indikatorer og måleenheter for ressursområdet.
Miljøindikatorer for ressurser
Område |
Delområde |
Indikator |
Enhet |
Valgt indikator |
Kilde |
|
Bygnings- nivå |
Foretaksnivå |
|||||
Bruk av land |
Nettoareal land bygningen legger beslag på og tilknyttede arealer |
m2 land pr. m2 netto areal |
||||
Samlet forbruk av areal |
m2 |
|||||
Boareal |
m2/person |
|||||
Tomteareal |
m2/person |
|||||
Bruk av |
Netto forbruk av vann |
m3/person pr. år |
||||
vann |
Forbruk av kjøpt vann |
m3/år |
||||
Forbruk av regnvann |
m3/år |
|||||
Energifor- bruk |
Netto livsløpsforbruk av primærenergi |
Primærenergi i materialene, fordelt over hele livsløpet |
MJ/brutto m2 pr. år |
|||
Energibruk |
Netto primær ikke-fornybar energi i driftsfasen gjennom hele livsløpet |
MJ/netto m2 pr. år |
||||
Totalt energiforbruk |
kWh/år |
|||||
Forbruk av fjernvarme |
kwh/år |
|||||
Forbruk av fjernkjøling |
kwh/år |
|||||
Forbruk av el |
kwh/år |
|||||
Forbruk av olje |
kwh/år |
|||||
Forbruk av naturgass |
kwh/år |
|||||
Forbruk av biobrensel |
kwh/år |
|||||
Forbruk av andre energikilder |
kwh/år |
|||||
Forbruk omregnet til oljeekvivalenter |
tonn oljeekvivalenter (TOE) |
|||||
Andel fornybar energi |
% fornybar/total |
|||||
Andel energi til oppvarming |
kWh/m2 pr. år |
|||||
Forbruk av rå- |
Bevaring av eksisterende konstruksjoner på stedet |
% av brutto arealet |
||||
materialer |
Gjenbruk av eksisterende eller stedlige materialer |
Gjenbruk av materialer og komponenter fra eksisterende konstruksjoner på stedet |
% av total vekt |
|||
Mengde og kvalitet av materialene som ikke er fra stedet |
Materialer fra stedet som ombrukes andre steder |
% av total vekt |
||||
Materialer |
Gjenbruk av materialer fra andre steder |
% av total vekt |
||||
Ressursintensitet
|
Resirkulerte materialer fra andre steder |
% av total vekt |
||||
Bruk av sertifiserte treprodukter eller tilsvarende, i forhold til alle trebaserte komponenter |
% av total vekt |
|||||
Fordeling mellom resirkulerte, fornybare og ikke-fornybare materialer
|
% av antall eller vekt per materialtype, summen er 100 % |
|||||
Mengde materialer som benyttes i bygget |
kg/m2 pr. år |
Utslipp omfatter skadelige utslipp og avfall. Tabell 43 viser aktuelle indikatorer.
Tabell 43:
Indikatorer med tilhørende kriterier for området ”utslipp”
Område |
Delområde |
Indikator |
Enhet |
Valgt indikator |
Kilde |
|
Bygningsnivå |
Foretaksnivå |
|||||
Skadelige utslipp |
Utslipp til luft |
Potensielt bidrag til global oppvarming fra materialene |
kg CO2 eq./BOA m2 pr. år |
|||
Utslipp knyttet til energibruken til drift av bygget fordelt over hele livsløpet |
kg CO2 eq./BOA m2 pr. år |
|||||
Potensielt bidrag til forsuring |
kg SO2eq./m2 BOA pr. år |
|||||
Potensielt bidrag til eutrofiering |
g PO4 eq./m2 pr. år |
|||||
Potensielt bidrag til dannelse av fotooksidanter |
g etan eq./m2 pr. år |
|||||
Potensielt bidrag til nedbrytning av ozonlaget |
kg KFKeq./m2 BOA pr. år |
|||||
Potensielt bidrag til akvatisk eller terrestrisk økotoksisitet |
Toksisitets eq. (TSeq.) per innbygger |
|||||
Vann |
Lokal håndtering av overvann |
Volum overvann som ikke trenger å sendes gjennom det kommunale systemet |
m3/m2 pr. år ev. m3 pr. år |
|||
Lokal håndtering av gråvann |
Volum gråvann som ikke trenger å sendes gjennom det kommunale systemet |
m3/m2 pr. år |
||||
Avfall |
Avfallsgenerering fra eksisterende konstruksjoner på stedet |
Andel avfall fra eksisterende konstruksjoner som ikke sendes til sluttbehandling |
% som ikke sendes til sluttbehandling |
|||
Avfall fra byggefasen |
Andel avfall fra byggefasen som ikke sendes til sluttbehandling |
% som ikke sendes til sluttbehandling |
||||
Avfall fra beboer/ bruker av bygget |
Areal tilgjengelig for lagring og sortering av avfall |
m2 |
||||
Farlig avfall |
Farlig avfall fra renovering eller riving |
kg |
||||
Miljøfarlige emner |
kg |
|||||
Avfallshåndtering |
Total avfallsmengde |
tonn/år |
||||
Antall fraksjoner |
stk. |
|||||
Mengde glass |
tonn/år |
|||||
Mengde metall |
tonn/år |
|||||
Mengde papir |
tonn/år |
|||||
Mengde tre |
tonn/år |
|||||
Mengde plast |
tonn/år |
|||||
Mengde EE-avfall |
tonn/år |
|||||
Mengde organisk avfall |
tonn/år |
|||||
Mengde spesialavfall |
tonn/år |
Helse omfatter helserisiko og inneklima samt støy. Tabell 44 viser aktuelle indikatorer.
Indikatorer med tilhørende kriterier for området ”helse”
Område |
Delområde |
Indikator |
Enhet |
Valgt indikator |
Kilde1) |
|
Bygnings- nivå |
Foretaks- nivå |
|||||
Helserisiko og Inne- |
Luftkvalitet og ventilasjon |
Forurensningskontroll Kontroll mht. mineralfiber og lufttilførsel |
Ja/Nei |
|
|
Økoprofil |
klima |
VOC: vektprosent av innendørs overflatematerialer som er i samsvar med emisjonsstandarder |
% |
||||
Design for å unngå spredning av forurens-ning mellom ulike områder i bygget |
Ja/Nei |
|||||
Plassering av avkast og tilluft: høyde over bakken |
m |
|||||
Plassering av avkast og tilluft: avstand mellom tilluft og avkast |
m |
|||||
Ventilasjon og tilførsel av frisk luft. Luftveksling i de ulike områdene |
l/s |
|||||
Ventilasjonseffektivitet i primære bruksområder |
||||||
Termisk |
Forvarming av tilluft |
Ja/Nei |
Økoprofil |
|||
komfort |
Lufthastighet |
m/s |
Økoprofil |
|||
Dagslys og belysning |
Dagslys i primæroppholdsområder; gjennomsnittlig dagslysfaktor innenfor 5 m i den laveste etasjen |
% |
||||
Dagslysflate i forhold til golvareal |
% |
Økoprofil |
||||
Design som hindrer potensiell blending i primæroppholdsområder |
Ja/Nei |
|||||
Elektromagnetisk forurensning |
Designstrategier for å redusere ELF-magnetiske felter |
Ja/Nei |
||||
Materialer |
Innemiljødokumentasjon for materialer i: Himling Golv Vegger |
Ja/Nei Ja/Nei Ja/Nei |
Økoprofil |
|||
Renhold |
Andel takkhøye skap |
% |
Økoprofil |
|||
Andel teppegolv |
% |
Økoprofil |
||||
Sentralstøvsuger |
Ja/Nei |
Økoprofil |
||||
Rengjøringsvennlige installasjoner |
Ja/Nei |
Økoprofil |
||||
Bygging etter rent bygg-prosedyrene |
Ja/Nei |
Økoprofil |
||||
Fukt |
Vannskadesikre installasjoner; Godkjent av vannskadekontoret? |
Ja/Nei |
Økoprofil |
|||
Tørt betonggolv før tildekking |
Ja/Nei |
Økoprofil |
||||
Antall rom tilrettelagt for plassering av vaskemaskin, varmtvannsbeholder o.l. med sluk |
Stk. |
Økoprofil |
||||
Arbeidene utføres etter Byggebransjens våtromsnorm? |
Ja/Nei |
Økoprofil |
||||
Støy |
Støy og akustikk |
Tilstrekkelig støydemping gjennom bygningskroppen: Vinduenes lydtransmisjon Støyklasse av teknisk utstyr Antall (og type) tiltak som reduserer lydgjennomgang mellom leiligheter og etasjer |
dB(A) A, B eller C
Stk. |
|||
Prosjektert etter lydklasse |
A, B eller C |
Økoprofil |
1) Om Økoprofil se Byggdetaljer 501.008 og 501.009.
Eksemplet i pkt. 52 til pkt. 54 viser hvordan mål kan defineres og måles ved hjelp av indikatorer. Det er ikke rom for å gjennomgå et fullstendig eksempel. I det viste eksemplet er det derfor valgt å følge gjenbruk og gjenvinning fra programmering til ferdigstilling. Den valgte kategorien er resirkulering.
I programmeringsfasen bestemmer man at målet er en resirkuleringsgrad på 20 prosent i prosjektet.
Under prosjekteringen må man utrede hvilke tiltak som må gjennomføres for at målsettingen skal nås. Dessuten må man utrede om tiltakene krever spesielle hensyn, og hvilke økonomiske konsekvenser det medfører. De ulike tiltakene kan listes opp og vurderes som vist i tabell 53.
Ulike virkemidler og i hvilken grad de bidrar til å oppfylle målet. Gjenbruk og gjenvinning skal utgjøre 20 vektprosent av materialressursene
Virkemiddel |
Vurdering vektprosent |
Bemerkning |
Valgt |
Bortvalgt |
Velge betong med resirkulert tilslag |
5–60 |
Dette gjelder hvis innhold av resirkulert materiale i betongen er mellom 5 og 20 vektprosent. |
||
Gjenbruk av trevirke |
10 |
Dette gjelder hvis 20 vektprosent av trevirket i bygget er gjenvunnet. Det må her gjøres en avveining i forhold til styrke og estetikk. |
||
Etterspørre resirkule-ringsinnhold i metaller |
5–10 |
Dette krever en resirkuleringsgrad på 30 til 70 vektprosent hos alle metaller. |
||
Gjenbruk av tegl |
4 |
Gjenbruk av tegl er mulig, men en nøye kontroll av de tekniske egenskapene er nødvendig. |
||
Resirkulerte masser til utjevning og etterfylling |
5–28 |
Man må vurdere de tekniske kvalitetene og om de passer til formålet. |
Under byggproduksjonen må man ved videre spesifisering av materialer ta hensyn til valg som ble tatt under prosjekteringen. Velger man for eksempel en betong med lavere innhold av resirkulert materiale enn forutsatt, må man for å nå målet kompensere med økt satsning på andre materialgrupper.
Det kan være nyttig med et hjelpemiddel for å beregne de ulike indikatorene. Figur 61 viser en aktuell struktur for et databasert hjelpemiddel slik det er beskrevet av ISO [725].
Hjelpemidler for å nyttiggjøre indikatorer [725]
Aktuell struktur for databasert hjelpemiddel
Dette bladet er utarbeidet av Sigrid Melby Strand. Fagredaktør har vært Tor Kristensen. Faglig redigering ble avsluttet i april 2004.
© SINTEF Byggforsk
Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Vår 2004 ISSN 2387-6328
Vær obs på at anvisningen kan være utarbeidet i henhold til tidligere regelverk.
§ 3-1 Dokumentasjon av byggevarer til byggverk § 9-2 Helse- og miljøfarlige stoffer § 9-5 Byggavfall og ombruk