0 Generelt

01 Innhold

Dette bladet redegjør for renhold av myke, halvharde og harde golv, med vekt på aktuelle midler, utstyr og metoder. Det er lagt vekt på å beskrive praktiske løsninger som vil tilfredsstille de fleste brukerkrav. Egenskaper ved golvbeleggene som ikke har betydning for renholdet, er beskrevet i andre blad. Renhold av teppegolv er behandlet i Byggdetaljer 741.203.

02 Terminologi

021 Renhold er planmessig arbeid som blir utført med faste tidsintervaller for å holde en lav og akseptabel tilsmussingsgrad.

022 Daglig renhold er planmessig renholdsarbeid som utføres etter behov eller med faste frekvenser innenfor et tidsintervall på inntil en måned. Daglig renhold kan omfatte lettere vedlikehold av golv.

023 Periodisk renhold er renholdsarbeid som utføres med faste frekvenser (planmessig) eller ved behov, med tidsintervall 1 måned eller lenger.

024 Rengjøring er fjerning av smuss. Rengjøring brukes i dette bladet om arbeidsoperasjoner i forbindelse med renhold.

025 Lettere vedlikehold er planmessig arbeid som blir utført med faste tidsintervaller for å opprettholde overflatens smussavvisende egenskaper, blankhet, sklisikkerhet og/eller antistatiske egenskaper.

03 Henvisninger

Plan- og bygningsloven (pbl), kap. XIII

Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

Teknisk forskrift til pbl med veiledning (TEK), kap. VIII Miljø og helse

Forskrifter om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier (Merkeforskriften)

Forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier

Forskrift om produktdatablad og stoffkartotek

Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen

Forskrift om sammensetning av vaskemidler og merking av vaskemiddelemballasje

Planløsning:

379.243 Renhold og renholdsrom i store bygg

Gruppe 36 – 37 om rom og innredninger i ulike bygninger

Byggdetaljer:

571.104 Naturstein. Typer og egenskaper

571.508 Keramiske fliser. Typer og egenskaper

573.210 Myke og halvharde golvbelegg. Typer og egenskaper

Gruppe 541 om golvbelegg

Byggforvaltning:

700.211 Renholdsplanlegging

700.212 Renhold i skoler og barnehager

741.203 Renhold av teppegolv. Midler og metoder

741.301 Vedlikehold av parkett- og bordgolv

741.401 Fuktskader på myke og halvharde golvbelegg. Årsaker og utbedringsmetoder

741.402 Fuktskader på tregolv. Årsaker og utbedringsmetoder

1 Tilrettelegging

11 Renholdsplan

Renhold er en vesentlig del av driften av bygningen og utgjør den største utgiftsposten på driftsbudsjett for større bygninger. Det kan være store summer å spare med en vel gjennomtenkt og koordinert plan. Renholdsplanen bør omfatte både daglig og periodisk renhold av hele bygningen. Renholdsplanen bør være en årsplan som omfatter alle overflater som trenger renhold, blant annet inventar, vegger, golv, himlinger, vinduer og inngangspartier. Se Byggforvaltning 700.211.

Godt renhold er en forutsetning for tilfredsstillende innemiljø og trivsel i en bygning.

12 Hensiktsmessig utforming

Hensiktsmessig utforming av inngangspartier reduserer renholdsarbeidet og slitasjen på golvbelegget. Se Planløsning 379.243.

Om valg av golvbelegg, se Byggdetaljer gruppe 541. God tilgjengelighet for rengjøringsmateriell og -arbeid er behandlet i flere blad i Byggforskserien, se pkt. 03.

13 Helse, miljø og sikkerhet

Hensyn til renholderen må komme først ved valg av renholdsmidler og -metoder. Renhold påvirker også innemiljø og ytre miljø. Særlig kan arbeid med kjemikalier medføre risiko. Før man velger rengjøringskjemikalier, bør man derfor vurdere om oppgaven kan løses uten bruk av slike stoffer. Mange smusstyper kan løses av rent vann, eller kan fjernes ved bruk av tørre rengjøringsmetoder.

Myndighetene har utarbeidet en rekke forskrifter til arbeidsmiljøloven og forurensningsloven som kan være aktuelle i forbindelse med rengjøringsarbeid. Se pkt. 03 og mer utførlig informasjon i Byggforvaltning 700.211.

2 Renholdskjemikalier

21 Valg av renholdskjemikalier

Renholdskjemikalier bør velges ut fra kjennskap til golvbeleggets egenskaper og oppgaven som skal løses. Det er blant annet viktig å vite hva golvbelegget består av, hva det tåler (slitasjemotstand, kjemikaliebestandighet) og overflatens porøsitet, se pkt. 7. Tabell 72, tab. 75, tab. 76 og tab. 77 viser renholdskjemikalier som kan brukes eller som må unngås på ulike golvtyper. Fjerning av smuss krever kjennskap til smusstypen. Fett og oljer kan fjernes av alkaliske renholdskjemikalier, mens rust, irr og kalkbelegg krever bruk av sure renholdskjemikalier.

Andre hensyn som må tas, er kjemikalienes innvirkning på arbeidsmiljø, innemiljø og ytre miljø, se Byggforvaltning 700.211.

22  Rengjøringsmidler

221 Generelt. En viktig egenskap ved alle vannbaserte rengjøringsmidler er deres pH-verdi. pH er et mål for surhetsgrad, og pH-skalaen går fra 0 – 14. 7 er nøytralt, det vil si rent vann. I ytterkantene av skalaen finner vi de kraftigste rengjøringsmidlene, sterkt sure (ned mot pH = 0) og sterkt alkaliske (opp mot pH = 14) produkter, se fig. 221. pH-skalaen er en logaritmisk skala. Det betyr at et alkalisk produkt med pH = 12 er 10 000 ganger sterkere enn et svakt alkalisk produkt med pH = 8.

Les alltid bruksanvisningen nøye. Gi produktene tid til å virke. Bruk nødvendig verneutstyr. Doser riktig.

Fig. 221

pH-skalaen med pH-området for renholdskjemikalier til ulike oppgaver

222 Nøytrale allrengjøringsmidler, også kalt universalrengjøringsmidler (pH = 6,5 – 9), kan brukes til daglig rengjøring av golv. De er godt egnet til fjerning av lett tilsmussing og litt fettholdig smuss.

223 Grovrengjøringsmidler er alkaliske (pH = 9 – 14) og brukes daglig eller periodisk til fjerning av olje- og fettholdig smuss. Grovrengjøringsmidler kan inneholde organiske løsemidler. Svakt alkaliske (pH = 9 – 11) og løsemiddelfrie grovrengjøringsmidler kan ha gode fettløsende egenskaper (matfett).

224 Polishfjernere er alkaliske (pH = 11 – 14) og inneholder mykgjørere/organiske løsemidler. De brukes periodisk til oppskuring av golv hvor det har vært brukt golvpolish. Sterkt alkaliske polishfjernere kan skade enkelte typer golvbelegg, blant annet linoleum og gummi, se pkt. 7.

225 Sterkt sure rengjøringsmidler (pH = 0,5 – 2) brukes til fjerning av sementrester på nye stein- og klinkergolv, fjerning av rust og irr og periodisk fjerning av kalksåper og kalkbelegg på golv i sanitæranlegg og næringsmiddelindustri. Sterke syrer kan skade marmor og andre kalkbaserte, harde golv, se pkt. 7.

226 Desinfeksjonsmidler inneholder bakteriedrepende midler som sterke oksidasjonsmidler (hypokloritt, peroksider), kvartære ammoniumforbindelser eller andre antibakterielle forbindelser (fenoler, kloraminer etc.). Desinfeksjonsmidler brukes til periodisk desinfeksjon av golv i sanitæranlegg, næringsmiddelindustri og helseinstitusjoner (operasjonssaler m.m.).

23 Vedlikeholdsmidler

231 Generelt. Vedlikeholdsmidler inneholder forbindelser som kan danne en tynn hinne på golvoverflaten. De beskytter materialoverflaten og gjør den mer rengjøringsvennlig. Enkelte vedlikeholdsmidler kan ha både rengjørende og pleiende egenskaper. Vedlikeholdsmidler må velges på bakgrunn av materialenes egenskaper, se tabell 72, tab. 75, tab. 76 og tab. 77.

232 Porefyller og polish kan brukes til vedlikehold av de fleste typer golvbelegg, se tabell 72, tab. 75, tab. 76 og tab. 77. De er vannbaserte og inneholder polymer, vanligvis akryl, som gir en hard og forholdsvis slitesterk overflate. De fleste polisher gir golvet mer glans og friksjon (på tørre golv). De kan påføres manuelt eller ved spraypolering.

233 Pleievaskemidler inneholder både vaskeaktive og filmdannede forbindelser. De filmdannende forbindelsene kan være såper (grønnsåpe) eller blandinger av voks og polymer. Pleievaskemidler gir en mykere, mattere, glattere og mindre slitesterk film enn polisher. De påføres vanligvis ved rengjøring med våte metoder og kan bare brukes på golv som tåler større mengder vann, se tabell 72, tab. 75, tab. 76 og tab. 77.

234 Oljer brukes til impregnering og vedlikehold av porøse steintyper, keramiske fliser og oljebehandlede tregolv. Oljene kan være tørrende, halvtørrende eller ikke-tørrende. Filmens egenskaper avhenger av type olje. På stein og keramiske fliser brukes ikke-tørrende oljer. På tregolv anbefales bruk av tørrende oljer.

235 Krystalliseringsmidler brukes til å polere og forsterke overflaten på kalkbaserte steingolv. De inneholder fluorsilikater som danner krystaller av det sterkere mineralet flusspat i steinoverflaten.

3 Rengjøringsmaskiner

31 Skure- og poleringsmaskiner

Skure- og poleringsmaskiner brukes til periodisk rengjøring og vedlikehold av harde golv. De består av en roterende skive med børster eller skure-/poleringspad av kunstfiber. De har motor som drives av nettstrøm, batterier eller propan og justerbart håndtak med brytere. Pads og børster velges etter behov. Pads klassifiseres med fargekoder; jo mørkere farge, desto større slipeeffekt. Poleringsmaskiner kan avgi mye støv og bør ha et system for oppfanging av poleringsstøv. Maskintypene deles inn i fire forskjellige hovedgrupper etter skivens omdreiningshastighet, se tabell 31. Figur 31 viser polering med super-high-speed-maskin. High-speed- og super-high-speedmaskiner har ofte påmontert sprayapparat for påføring av polish.

Fig. 31

Polering med super-high-speed-maskin

Tabell 31

Skure- og poleringsmaskiner. Ulike maskintyper etter skivens omdreiningshastighet

32 Vannsugere

Vannsugere brukes til å suge opp skure- og skyllevann etter skuring av golv. Vannsugere har mye til felles med støvsugere og består av sugemotor, skittenvannstank med flottør, sugeslange og rør. Dessuten har de sugemunnstykke med nal. Vannsugere bør ha god sugeevne (luftmengde minimum 45 liter/sekund) og lavt støynivå (maks. 70 dB(A)). Figur 32 viser bruk av vannsuger.

Fig. 32

Bruk av vannsuger ved skuring av golv

33 Kombinasjonsmaskiner

Kombinasjonsmaskiner er kombinerte skure- og sugemaskiner som brukes til maskinell rengjøring av golv. Små maskiner kan være drevet med nettstrøm, men det vanligste er batteridrevne maskiner. Kombinasjonsmaskiner fins med arbeidsbredde fra ca. 0,4 m til over 1 m. Maskinene har rentvannstank, motordrevet skive med børster eller pads, hjul (ofte med framdrift), nal, sugemotor og skittenvannstank med flottør og tømmeslange. Noen maskiner kan resirkulere vannet slik at det kan brukes på større arealer som ikke er for skitne. Vannmengde og børstetrykk kan reguleres. Kombinasjonsmaskiner bruker børster eller pads av samme type som skuremaskiner, se pkt. 31.

4 Rengjøringsmetoder – daglig renhold

41 Mopping

411 Generelt. Mopping er den vanligste rengjøringsmetoden for myke, halvharde og harde golv. Denne metoden har etter hvert erstattet tradisjonell vasking med klut og langkost. Mopper fins med arbeidsbredde fra ca. 0,4 m til mer enn 1 m. Utstyr til mopping og moppemetode velges på bakgrunn av tilsmussingsgrad, smusstype, tilgjengelighet for rengjøring og golvets vedlikeholdsmessige standard. Tørre metoder er mest effektive ved lav til middels tilsmussingsgrad og golv med godt vedlikehold, mens våtere metoder er nødvendig ved høy tilsmussingsgrad. Ofte benyttes tørre og fuktige mopper vekselvis. Figur 411 a viser forskjellige moppemetoders rengjøringseffekt ved lav tilsmussingsgrad (1,4 % støvdekke før rengjøring) på godt vedlikeholdte golv. Rengjøringstiden (og dermed også kostnader) øker med økt bruk av fuktighet. Figur 411 b viser rengjøringstid ved bruk av forskjellige moppesystemer.

Fig. 411 a

Forskjellige typer moppers rengjøringseffekt [821]

Fig. 411 b

Tidsforbruk ved rengjøring med forskjellige moppesystemer. Syntetisk tørr trådmopp er satt til 100 % [822]

412 Tørrmopping. Arbeidet utføres med engangsmopp, syntetiske tråd- eller lettmopper (tekstilmopper), som blir statisk oppladet ved gnidning mot golvet og trekker støvet til seg, eller med oljeimpregnerte mopper. Oljeimpregnerte mopper er mest effektive. De fås både som engangsmopper og som impregnerte syntetiske trådmopper. Trådmoppene kan impregneres av brukeren, eller man kan leie ferdig impregnerte mopper. Impregnerte trådmopper kan brukes til rengjøring av mer enn 1 000 m2 før de må vaskes og reimpregneres. Tørrmopping gir en rekke fordeler, blant annet mindre materialskader, mindre arbeidsbelastning for renholderen, bedre rengjøringseffekt og bedre økonomi (størst rengjort flate pr. tidsenhet). Metoden er mer miljøvennlig som følge av redusert av kjemikaliebruk. Golvflaten bør være smussavvisende og lite utsatt for flekker.

413 Fuktmopping brukes til daglig rengjøring av godt vedlikeholdte golv som er utsatt for flekker. Til fuktmopping benyttes trådmopper av bomull eller bomull/polyester (blandingsmopp) eller lettmopper i frotté. Fuktig mopp tas ut av sentrifugen etter vask og fuktes lett med rengjøringsmiddel. Man tørker deretter lett over golvet. Metoden fjerner både støv, løs smuss og flekker og legger igjen lite fuktighet. Moppene byttes ved behov og må vaskes i vaskemaskin etter bruk. Metoden gir derfor et noe høyere kjemikalieforbruk enn tørrmopping. Figur 413 viser mopping med trådmopp.

Fig. 413

Mopping med trådmopp

414 Spraymopping. Ved spraymopping brukes samme type mopp som ved fuktmopping.  Rengjøringsoppløsning sprayes utover golvet ved hjelp av en lavtrykkssprøyte, og golvet tørkes over med en mopp. Metoden brukes blant annet i gangbaner nær inngangspartier, i sanitærrom og til fjerning av fastsittende flekker i forbindelse med fuktmopping.

415 Våtmopping med trådmopp  brukes på områder med mye smuss som må løses opp i vann, f.eks. inngangspartier hvor det trekkes inn mye søle om vinteren, eller steder hvor det brukes pleievaskemidler. Moppene kan være sentrifugerte eller helt tørre bomulls- eller blandingsmopper. Moppen bløtgjøres først godt med rengjøringsoppløsning. Rengjøringsoppløsningen fordeles utover golvet med moppen og tørkes opp igjen med en tørr mopp. Denne moppen benyttes så til å legge ut rengjøringsvann på et nytt felt som deretter tørkes med ny, tørr mopp. Mange golvbelegg tåler ikke vann over lengre tid, derfor er det viktig med god ettertørking ved våtmopping. Dette er en tidkrevende og fysisk tung rengjøringsmetode.

42 Vasking med kombinasjonsmaskin

Kombinasjonsmaskiner (se pkt. 33) brukes til rengjøring av store, frie flater på steder med middels til høy tilsmussingsgrad, f.eks. fellesarealer i kjøpesentre, storkjøkken og idrettshaller. Slike maskiner kan også benyttes til rengjøring med pleievaskemidler. Maskinen legger ut rengjøringsoppløsning, skurer og suger opp skittenvannet i én operasjon. Rengjøringsvann tilføres via dyser foran pad/børste og suges opp igjen med nal bak pad/børste. Ved sterk tilsmussing kan rengjøringsoppløsning legges ut først. Etter en virketid skurer man og suger opp.

43 Spyling

Spyling kan brukes til rengjøring og desinfeksjon i sanitæranlegg, produksjonslokaler i næringsmiddelindustri og på andre steder med sluk og vanntette golv/vegger. Rengjøringsoppløsning, ofte i form av skumbaserte rengjøringsmidler, påføres med lavtrykkssprøyte. Kjemikaliene gis virketid før flaten bearbeides (med børster eller pads) og spyles rent med vann. Bearbeiding med børster/pads kan erstattes av spyling med vann med høyere trykk (20 – 60 bar) som også skyller golvflaten. Eventuell desinfeksjon utføres etter at golvet er rengjort. Desinfeksjonsmidlet gis nødvendig virketid og skylles deretter godt bort.

5 Periodisk renhold – metoder

51 Renholdsfrekvens

Hvor hyppig periodisk renhold av golv skal utføres, avhenger av belastning og tilsmussing. Det mest vanlige kriteriet er at golvflaten viser forskjell i farge og ev. glans mellom sterkt trafikkerte og mindre trafikkerte områder. Man bør velge metode i samsvar med anbefalinger fra produsent, ev. ut fra generelle opplysninger i pkt. 7 om hva ulike typer golvbelegg tåler.

52 Skuring

Skuring utføres for å fjerne store mengder fastsittende smuss fra golvet, f.eks. i forbindelse med oppsetting av nye steingolv og andre harde golv, ved periodisk behandling av golv behandlet med olje eller såpe eller ved periodisk rengjøring av sterkt tilsmussede golv i industrielle miljøer. Alkalisk grovrengjøringsmiddel fortynnes til bruksoppløsning og spres utover golvet. Oppløsningen bearbeides med skuremaskin (se pkt. 31) og grove børster/pads (blå/grønn-sort). Deretter suges vannet opp med en vannsuger, se pkt. 32. Til slutt skylles det med rent vann til golvet er nøytralt. Kombinasjonsmaskin kan også benyttes, se pkt. 33. På nye steingolv og andre golv med sementfuger kan det være nødvendig å skure med et surt rengjøringsmiddel for å fjerne sementrester. Dette gjøres etter skuring med grovrengjøringsmiddel. Fugene må først vannes godt slik at de er gjennomfuktet.

53 Polishfjerning

Polishfjerning utføres på golv når det daglige vedlikeholdet ikke lenger gir akseptabel vedlikeholdsmessig standard. Polishfjerneren fortynnes til bruksoppløsning og spres utover golvet. Resten av prosessen utføres som ved skuring. Polishfjerning er ressurskrevende og kan skade materialoverflaten. Derfor bør dette gjøres så sjelden som mulig. Golv som får vedlikehold med poleringsmaskin, kan holde i mer enn fem år før polishen må fjernes og reetableres. Ofte kan det være tilstrekkelig med lett skuring for å opprettholde golvets vedlikeholdsmessige standard.

54 Sprayrensing

Lett skuring  eller sprayrensing  kan utføres på lett tilsmussede nye golv eller polishbehandlede golv med misfargede/matte gangbaner før vedlikeholdsmidlet påføres. Golvet (ca. 5 – 10 m2 av gangen) sprayes med et nøytralt eller svakt alkalisk rengjøringsmiddel og bearbeides med skure- eller poleringsmaskin, se pkt. 41. Det benyttes en noe finere pad (lysrød) enn ved skuring/polishfjerning. Etter rensing tørkes golvet med en fuktig mopp.

6 Vedlikeholdsmetoder

61 Spraypolering

Spraypolering  kan benyttes til oppsetting (første gangs påføring av vedlikeholdsmiddel) og vedlikehold av de fleste typer golv som får lav til middels belastning. Metoden egner seg også til behandling av blanke, harde golv hvor polish ikke vil feste (polert stein), og til vedlikehold av golv som tåler lite vann (lakkerte tregolv, laminatgolv). Før spraypolering må golvet rengjøres for alt løst smuss. Spraypolish dusjes over golvet (ca. 5 – 10 m2 av gangen) og bearbeides med poleringsmaskin (high-speed, super-high-speed, se tabell 31) med lys pad. Det poleres til ønsket glans er oppnådd og tilføres mer polish ved behov.

62 Porefylling

Porefylling  kan foretas på porøse golv med stor trafikkbelastning, for eksempel terrazzo, uglasserte keramiske fliser og gamle linoleumsgolv. Før behandling må golvet være helt rent og tørt, og all gammel polish må være fjernet (skuring/polishfjerning). Det legges ut ett eller to tynne strøk porefyller ved hjelp av mopp eller polishutlegger som ikke loer. Sørg for god tørketid mellom strøkene.

63 Polishbehandling

Polishbehandling kan foretas på golv med stor belastning eller på steder hvor man ønsker blanke golv. Før polishbehandlingen må golvene være helt rene og tørre. Porøse golv påføres porefyller før polishbehandling, se pkt. 62. Polish påføres på samme måte som porefyller: minimum to tynne strøk eller til ønsket blankhet er oppnådd.

Polishbehandlede overflater vedlikeholdes ved tørrpolering, spraypolering, flekkboning og vask med pleievaskemidler. Ved tørrpolering kan alle typer poleringsmaskiner og lys pad benyttes. Golvet må være rent og tørt før vedlikehold.

64 Voksbehandling

Voksbehandling kan brukes på golv der man ønsker en mykere, mattere og glattere overflate; blant annet linoleumsbelegg og tregolv. Det fins flere metoder for voksbehandling. Den vanligste er en polishbehandling der polishen erstattes av et mykere, voksbasert produkt. Etter tørking poleres voksen med en high-speed-maskin (maks. 800 o/min) med lys pad, se pkt. 31. Vedlikehold kan skje ved tørrpolering, spraypolering eller pleievask med voks etterfulgt av polering.

65 Oljebehandling

Oljebehandling av tregolv  er en omstendelig prosess som innebærer skuring med alkalisk grovrengjøringsmiddel og mørk pad, ettertørking med mopp, påføring av olje etter at golvet har tørket og bearbeiding med skuremaskin og myk tekstilpad til golvet er tørt og har en jevn, silkematt glans. Ved lett tilsmussing kan golvet skures med olje. Behandlingen utføres på golv i heltre, for eksempel skipsgolv. Behandlingen må foretas forholdsvis ofte på golv med middels til stor trafikk, og vedlikeholdskostnadene kan derfor være høye.

66 Olje- eller såpebehandling

Olje- eller såpebehandling av harde golv kan utføres på porøse keramiske fliser, skifer og andre silikatbaserte steingolv (ikke marmor og liknende). Golvet gjøres helt rent og mettes etter tørking med klinkerolje eller en grønnsåpeoppløsning. Overskudd av klinkerolje vaskes bort med en grønnsåpeoppløsning. Golvet rengjøres deretter jevnlig med grønnsåpe. Klinkerolje kan også benyttes på lite porøse, harde golv (må ha jevn porøsitet) der sementfugene skal impregneres.

67 Krystallisering

Krystallisering anvendes på kalkbaserte natursteinsflater og terrazzogolv med tilsvarende tilslag. Golvet må være helt rent og tørt før behandling. Krystalliseringsmidlet påføres på et lite felt av golvet og bearbeides med skuremaskin med stålullpad eller annen spesialpad. Operasjonen gjentas til steinmaterialet har fått godt fargespill og dyp glans. Støv fra sliping fjernes med mopp.

7 Ulike golvbelegg

71 Rengjøringsfrekvens

Rengjøringsfrekvensen må i hvert tilfelle tilpasses graden av tilsmussing. På et middels belastet kontor vil en rengjøringshyppighet på 2 – 3 ganger i uken være tilstrekkelig. Inngangspartier, skoler, barnehager og sanitærrom trenger derimot rengjøring fem ganger i uken.

72 Myke og halvharde golvbelegg

Myke og halvharde golvbelegg leveres som fliser eller baner og limes fast til undergolvet, se Byggdetaljer 541.304 Legging av myke og halvharde golvbelegg Del I og II og 573.210. Beleggene kan være bygd opp lagvis med forskjellige materialer. Beleggets overside er brukt som typekriterium i tabell 72. Belegg med relieffmønstret overflate er vanskeligere å rengjøre enn glatt flate.

Tabell 72

Myke og halvharde belegg

73 Støpte plastbelegg

Egenskapene varierer med sammensetningen av råmaterialer i golvbelegget, se Byggdetaljer 541.314 Fugefrie plastbelegg. Del I og II.

Beleggene danner en tett og glatt overflate og har meget god kjemikaliebestandighet og flekkbestandighet. Rengjøring kan etter behov utføres med feiing, støvsuging og alle tørre og våte metoder, også høytrykkspyling. Sklisikre belegg kan være lite rengjøringsvennlige og bør maskinvaskes eller spyles. Beleggene skal ikke polishbehandles. Slitasje kan kompenseres ved å støpe et nytt slitasjelag.

74 Golvflater av plastlaminat (parkettimitasjon)

Parkettimitasjon med plastlaminatoverflate har en glatt og hard overflate som tåler de fleste kjemikalier, men golvet har en kjerne av tre og tåler bare begrenset fuktighet. Metoder som tørr- og fuktmopping kan brukes med frekvens 1 – 5 ganger i uken avhengig av tilsmusningsgraden. Våtere metoder kan gi toppede skjøter. Belegget kan spraypoleres og sprayrenses ved behov. Plastlaminatet kan gjennomslites hvis det utsettes for slipende smuss. Slag fra for eksempel fallende gjenstander kan gi sprekker og sår i laminatoverflaten.

75 Overflater av tre

Om egenskaper og behandling, se Byggdetaljer 541.501 Legging av bordgolv, 541.505 Legging av parkett og Byggforvaltning 741.301.

Fukt som trenger ned gjennom skadet overflate eller i fugene, misfarger treverket. Treverk har store dimensjonsendringer på grunn av fuktvariasjoner. Fukttilgangen må derfor begrenses.

Parkett er gjerne lakkert eller oljet. Lakkerte flater er sterkest (blanke mest slitesterke) og lette å holde rene.

Oljete flater kan over tid avgi gasser fra løsemidler og forårsake problemer med innemiljøet. Om rengjøring, se tabell 75.

Tabell 75

Overflater av tre

76 Naturstein, terrazzo og kunstig marmor

Bruksegenskapene varierer sterkt. Om egenskaper og leggeanvisning, se Byggdetaljer 541.210 Terrazzo og 541.412 Naturstein. Om rengjøring og annen behandling, se tabell 76.

Tabell 76

Naturstein, terrazzo og kunstmarmor

77 Keramiske fliser

Det fins mange varianter av fliser som ut fra sine egenskaper har forskjellige behov for rengjøring. Flisenes vannabsorpsjon avgjør om det er nødvendig med overflatebehandling for å hindre at søle og farget væske trekker inn i materialet slik at det oppstår flekker. Om egenskaper og leggeanvisning, se Byggdetaljer 541.411 Keramiske fliser på golv og 571.508 Keramiske fliser. Typer og egenskaper. Om renhold og bruk av pleiemidler, se tabell 77.

Tabell 77

Keramiske fliser på golv

8 Referanser

81 Forfatter og redaksjon

Bladet er skrevet av Steinar K. Nilsen. Saksbehandler har vært Grete Kjeldsen. Bladet erstatter delvis blad 741.207 utgitt 1992. Redaksjonen ble avsluttet i april 2000.

82 Litteratur

821 Thomas Schneider, Steinar K. Nilsen, Inger Dahl. Cleaning methods, their effectiveness and airborne dust generation. Building and environment Vol. 29, No. 3/1994, pp. 369 – 372.

822 ISS Norge AS

© SINTEF Byggforsk

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.