Dette bladet redegjør for renhold av myke, halvharde og harde golv, med vekt på aktuelle midler, utstyr og metoder. Det er lagt vekt på å beskrive praktiske løsninger som vil tilfredsstille de fleste brukerkrav. Egenskaper ved golvbeleggene som ikke har betydning for renholdet, er beskrevet i andre blad. Renhold av teppegolv er behandlet i Byggdetaljer 741.203.
Plan- og bygningsloven (pbl), kap. XIII
Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.
Teknisk forskrift til pbl med veiledning (TEK), kap. VIII Miljø og helse
Forskrifter om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier (Merkeforskriften)
Forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier
Forskrift om produktdatablad og stoffkartotek
Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen
Forskrift om sammensetning av vaskemidler og merking av vaskemiddelemballasje
Planløsning:
379.243 Renhold og renholdsrom i store bygg
Gruppe 36 – 37 om rom og innredninger i ulike bygninger
Byggdetaljer:
571.104 Naturstein. Typer og egenskaper
571.508 Keramiske fliser. Typer og egenskaper
573.210 Myke og halvharde golvbelegg. Typer og egenskaper
Gruppe 541 om golvbelegg
Byggforvaltning:
700.211 Renholdsplanlegging
700.212 Renhold i skoler og barnehager
741.203 Renhold av teppegolv. Midler og metoder
741.301 Vedlikehold av parkett- og bordgolv
741.401 Fuktskader på myke og halvharde golvbelegg. Årsaker og utbedringsmetoder
741.402 Fuktskader på tregolv. Årsaker og utbedringsmetoder
Renhold er en vesentlig del av driften av bygningen og utgjør den største utgiftsposten på driftsbudsjett for større bygninger. Det kan være store summer å spare med en vel gjennomtenkt og koordinert plan. Renholdsplanen bør omfatte både daglig og periodisk renhold av hele bygningen. Renholdsplanen bør være en årsplan som omfatter alle overflater som trenger renhold, blant annet inventar, vegger, golv, himlinger, vinduer og inngangspartier. Se Byggforvaltning 700.211.
Godt renhold er en forutsetning for tilfredsstillende innemiljø og trivsel i en bygning.
Hensiktsmessig utforming av inngangspartier reduserer renholdsarbeidet og slitasjen på golvbelegget. Se Planløsning 379.243.
Om valg av golvbelegg, se Byggdetaljer gruppe 541. God tilgjengelighet for rengjøringsmateriell og -arbeid er behandlet i flere blad i Byggforskserien, se pkt. 03.
Hensyn til renholderen må komme først ved valg av renholdsmidler og -metoder. Renhold påvirker også innemiljø og ytre miljø. Særlig kan arbeid med kjemikalier medføre risiko. Før man velger rengjøringskjemikalier, bør man derfor vurdere om oppgaven kan løses uten bruk av slike stoffer. Mange smusstyper kan løses av rent vann, eller kan fjernes ved bruk av tørre rengjøringsmetoder.
Myndighetene har utarbeidet en rekke forskrifter til arbeidsmiljøloven og forurensningsloven som kan være aktuelle i forbindelse med rengjøringsarbeid. Se pkt. 03 og mer utførlig informasjon i Byggforvaltning 700.211.
Renholdskjemikalier bør velges ut fra kjennskap til golvbeleggets egenskaper og oppgaven som skal løses. Det er blant annet viktig å vite hva golvbelegget består av, hva det tåler (slitasjemotstand, kjemikaliebestandighet) og overflatens porøsitet, se pkt. 7. Tabell 72, tab. 75, tab. 76 og tab. 77 viser renholdskjemikalier som kan brukes eller som må unngås på ulike golvtyper. Fjerning av smuss krever kjennskap til smusstypen. Fett og oljer kan fjernes av alkaliske renholdskjemikalier, mens rust, irr og kalkbelegg krever bruk av sure renholdskjemikalier.
Andre hensyn som må tas, er kjemikalienes innvirkning på arbeidsmiljø, innemiljø og ytre miljø, se Byggforvaltning 700.211.
Les alltid bruksanvisningen nøye. Gi produktene tid til å virke. Bruk nødvendig verneutstyr. Doser riktig.
Fig. 221
pH-skalaen med pH-området for renholdskjemikalier til ulike oppgaver
Skure- og poleringsmaskiner brukes til periodisk rengjøring og vedlikehold av harde golv. De består av en roterende skive med børster eller skure-/poleringspad av kunstfiber. De har motor som drives av nettstrøm, batterier eller propan og justerbart håndtak med brytere. Pads og børster velges etter behov. Pads klassifiseres med fargekoder; jo mørkere farge, desto større slipeeffekt. Poleringsmaskiner kan avgi mye støv og bør ha et system for oppfanging av poleringsstøv. Maskintypene deles inn i fire forskjellige hovedgrupper etter skivens omdreiningshastighet, se tabell 31. Figur 31 viser polering med super-high-speed-maskin. High-speed- og super-high-speedmaskiner har ofte påmontert sprayapparat for påføring av polish.
Fig. 31
Polering med super-high-speed-maskin
Skure- og poleringsmaskiner. Ulike maskintyper etter skivens omdreiningshastighet
Omdreiningshastighet |
Navn |
Bruksområde |
150 – 300 o/min |
Low-speed (LS) |
Skuring, lett skuring og polishfjerning |
300 – 800 o/min |
High-speed (HS) |
Sprayrensing/-polering og tørrpolering |
800 – 1 500 o/min |
Super-high-speed (SHS) |
Spraypolering/-rensing og tørrpolering |
1 500 – 3 000 o/min |
Ultra-high-speed (UHS) |
Tørrpolering |
Vannsugere brukes til å suge opp skure- og skyllevann etter skuring av golv. Vannsugere har mye til felles med støvsugere og består av sugemotor, skittenvannstank med flottør, sugeslange og rør. Dessuten har de sugemunnstykke med nal. Vannsugere bør ha god sugeevne (luftmengde minimum 45 liter/sekund) og lavt støynivå (maks. 70 dB(A)). Figur 32 viser bruk av vannsuger.
Fig. 32
Bruk av vannsuger ved skuring av golv
Kombinasjonsmaskiner er kombinerte skure- og sugemaskiner som brukes til maskinell rengjøring av golv. Små maskiner kan være drevet med nettstrøm, men det vanligste er batteridrevne maskiner. Kombinasjonsmaskiner fins med arbeidsbredde fra ca. 0,4 m til over 1 m. Maskinene har rentvannstank, motordrevet skive med børster eller pads, hjul (ofte med framdrift), nal, sugemotor og skittenvannstank med flottør og tømmeslange. Noen maskiner kan resirkulere vannet slik at det kan brukes på større arealer som ikke er for skitne. Vannmengde og børstetrykk kan reguleres. Kombinasjonsmaskiner bruker børster eller pads av samme type som skuremaskiner, se pkt. 31.
Fig. 411 a
Forskjellige typer moppers rengjøringseffekt [821]
Fig. 411 b
Tidsforbruk ved rengjøring med forskjellige moppesystemer. Syntetisk tørr trådmopp er satt til 100 % [822]
Fig. 413
Mopping med trådmopp
Kombinasjonsmaskiner (se pkt. 33) brukes til rengjøring av store, frie flater på steder med middels til høy tilsmussingsgrad, f.eks. fellesarealer i kjøpesentre, storkjøkken og idrettshaller. Slike maskiner kan også benyttes til rengjøring med pleievaskemidler. Maskinen legger ut rengjøringsoppløsning, skurer og suger opp skittenvannet i én operasjon. Rengjøringsvann tilføres via dyser foran pad/børste og suges opp igjen med nal bak pad/børste. Ved sterk tilsmussing kan rengjøringsoppløsning legges ut først. Etter en virketid skurer man og suger opp.
Spyling kan brukes til rengjøring og desinfeksjon i sanitæranlegg, produksjonslokaler i næringsmiddelindustri og på andre steder med sluk og vanntette golv/vegger. Rengjøringsoppløsning, ofte i form av skumbaserte rengjøringsmidler, påføres med lavtrykkssprøyte. Kjemikaliene gis virketid før flaten bearbeides (med børster eller pads) og spyles rent med vann. Bearbeiding med børster/pads kan erstattes av spyling med vann med høyere trykk (20 – 60 bar) som også skyller golvflaten. Eventuell desinfeksjon utføres etter at golvet er rengjort. Desinfeksjonsmidlet gis nødvendig virketid og skylles deretter godt bort.
Hvor hyppig periodisk renhold av golv skal utføres, avhenger av belastning og tilsmussing. Det mest vanlige kriteriet er at golvflaten viser forskjell i farge og ev. glans mellom sterkt trafikkerte og mindre trafikkerte områder. Man bør velge metode i samsvar med anbefalinger fra produsent, ev. ut fra generelle opplysninger i pkt. 7 om hva ulike typer golvbelegg tåler.
Skuring utføres for å fjerne store mengder fastsittende smuss fra golvet, f.eks. i forbindelse med oppsetting av nye steingolv og andre harde golv, ved periodisk behandling av golv behandlet med olje eller såpe eller ved periodisk rengjøring av sterkt tilsmussede golv i industrielle miljøer. Alkalisk grovrengjøringsmiddel fortynnes til bruksoppløsning og spres utover golvet. Oppløsningen bearbeides med skuremaskin (se pkt. 31) og grove børster/pads (blå/grønn-sort). Deretter suges vannet opp med en vannsuger, se pkt. 32. Til slutt skylles det med rent vann til golvet er nøytralt. Kombinasjonsmaskin kan også benyttes, se pkt. 33. På nye steingolv og andre golv med sementfuger kan det være nødvendig å skure med et surt rengjøringsmiddel for å fjerne sementrester. Dette gjøres etter skuring med grovrengjøringsmiddel. Fugene må først vannes godt slik at de er gjennomfuktet.
Polishfjerning utføres på golv når det daglige vedlikeholdet ikke lenger gir akseptabel vedlikeholdsmessig standard. Polishfjerneren fortynnes til bruksoppløsning og spres utover golvet. Resten av prosessen utføres som ved skuring. Polishfjerning er ressurskrevende og kan skade materialoverflaten. Derfor bør dette gjøres så sjelden som mulig. Golv som får vedlikehold med poleringsmaskin, kan holde i mer enn fem år før polishen må fjernes og reetableres. Ofte kan det være tilstrekkelig med lett skuring for å opprettholde golvets vedlikeholdsmessige standard.
Lett skuring eller sprayrensing kan utføres på lett tilsmussede nye golv eller polishbehandlede golv med misfargede/matte gangbaner før vedlikeholdsmidlet påføres. Golvet (ca. 5 – 10 m2 av gangen) sprayes med et nøytralt eller svakt alkalisk rengjøringsmiddel og bearbeides med skure- eller poleringsmaskin, se pkt. 41. Det benyttes en noe finere pad (lysrød) enn ved skuring/polishfjerning. Etter rensing tørkes golvet med en fuktig mopp.
Spraypolering kan benyttes til oppsetting (første gangs påføring av vedlikeholdsmiddel) og vedlikehold av de fleste typer golv som får lav til middels belastning. Metoden egner seg også til behandling av blanke, harde golv hvor polish ikke vil feste (polert stein), og til vedlikehold av golv som tåler lite vann (lakkerte tregolv, laminatgolv). Før spraypolering må golvet rengjøres for alt løst smuss. Spraypolish dusjes over golvet (ca. 5 – 10 m2 av gangen) og bearbeides med poleringsmaskin (high-speed, super-high-speed, se tabell 31) med lys pad. Det poleres til ønsket glans er oppnådd og tilføres mer polish ved behov.
Porefylling kan foretas på porøse golv med stor trafikkbelastning, for eksempel terrazzo, uglasserte keramiske fliser og gamle linoleumsgolv. Før behandling må golvet være helt rent og tørt, og all gammel polish må være fjernet (skuring/polishfjerning). Det legges ut ett eller to tynne strøk porefyller ved hjelp av mopp eller polishutlegger som ikke loer. Sørg for god tørketid mellom strøkene.
Polishbehandling kan foretas på golv med stor belastning eller på steder hvor man ønsker blanke golv. Før polishbehandlingen må golvene være helt rene og tørre. Porøse golv påføres porefyller før polishbehandling, se pkt. 62. Polish påføres på samme måte som porefyller: minimum to tynne strøk eller til ønsket blankhet er oppnådd.
Polishbehandlede overflater vedlikeholdes ved tørrpolering, spraypolering, flekkboning og vask med pleievaskemidler. Ved tørrpolering kan alle typer poleringsmaskiner og lys pad benyttes. Golvet må være rent og tørt før vedlikehold.
Voksbehandling kan brukes på golv der man ønsker en mykere, mattere og glattere overflate; blant annet linoleumsbelegg og tregolv. Det fins flere metoder for voksbehandling. Den vanligste er en polishbehandling der polishen erstattes av et mykere, voksbasert produkt. Etter tørking poleres voksen med en high-speed-maskin (maks. 800 o/min) med lys pad, se pkt. 31. Vedlikehold kan skje ved tørrpolering, spraypolering eller pleievask med voks etterfulgt av polering.
Oljebehandling av tregolv er en omstendelig prosess som innebærer skuring med alkalisk grovrengjøringsmiddel og mørk pad, ettertørking med mopp, påføring av olje etter at golvet har tørket og bearbeiding med skuremaskin og myk tekstilpad til golvet er tørt og har en jevn, silkematt glans. Ved lett tilsmussing kan golvet skures med olje. Behandlingen utføres på golv i heltre, for eksempel skipsgolv. Behandlingen må foretas forholdsvis ofte på golv med middels til stor trafikk, og vedlikeholdskostnadene kan derfor være høye.
Olje- eller såpebehandling av harde golv kan utføres på porøse keramiske fliser, skifer og andre silikatbaserte steingolv (ikke marmor og liknende). Golvet gjøres helt rent og mettes etter tørking med klinkerolje eller en grønnsåpeoppløsning. Overskudd av klinkerolje vaskes bort med en grønnsåpeoppløsning. Golvet rengjøres deretter jevnlig med grønnsåpe. Klinkerolje kan også benyttes på lite porøse, harde golv (må ha jevn porøsitet) der sementfugene skal impregneres.
Krystallisering anvendes på kalkbaserte natursteinsflater og terrazzogolv med tilsvarende tilslag. Golvet må være helt rent og tørt før behandling. Krystalliseringsmidlet påføres på et lite felt av golvet og bearbeides med skuremaskin med stålullpad eller annen spesialpad. Operasjonen gjentas til steinmaterialet har fått godt fargespill og dyp glans. Støv fra sliping fjernes med mopp.
Rengjøringsfrekvensen må i hvert tilfelle tilpasses graden av tilsmussing. På et middels belastet kontor vil en rengjøringshyppighet på 2 – 3 ganger i uken være tilstrekkelig. Inngangspartier, skoler, barnehager og sanitærrom trenger derimot rengjøring fem ganger i uken.
Myke og halvharde golvbelegg leveres som fliser eller baner og limes fast til undergolvet, se Byggdetaljer 541.304 Legging av myke og halvharde golvbelegg Del I og II og 573.210. Beleggene kan være bygd opp lagvis med forskjellige materialer. Beleggets overside er brukt som typekriterium i tabell 72. Belegg med relieffmønstret overflate er vanskeligere å rengjøre enn glatt flate.
Myke og halvharde belegg
Type og egenskaper |
Tåler |
Må unngås |
Anbefalte metoder for renhold og vedlikehold |
|
Vinylbelegg (PVC-belegg) Mykhet og slitestyrke varierer |
De fleste rengjøringsmidler og metoder |
Aceton, cellulosetynner, etylacetat Terpentinbasert bonevoks |
Grunnbehandling: Lett skuring Lav belastning: Spraypolering. Høy belastning: 2 – 4 strøk polish* |
|
+ |
Lett å gjøre rent og vedlikeholde*, god vannbestandighet |
Voks, olje, asfalt og andre fete smusstyper og fargestoffer Tildekking med gummimatter |
Daglig rengjøring: Tørr/fuktig mopping Vedlikehold: Spraypolering/tørrpolering |
|
– |
Misfarges av gummi, asfalt, skohæler, olje og fett |
Sliping |
Reetablering: Polishfjerning fra 1 g/år til hvert 5. år etter behov |
|
Polyolefinbelegg |
De fleste |
Polishbehandling |
Grunnbehandling: Lett skuring og |
|
+ |
Lett å gjøre rent* |
rengjøringsmidler og metoder |
Voks, olje, asfalt og andre fete smusstyper og fargestoffer |
polering Daglig rengjøring: Tørr/fuktig mopping |
– |
Dårlig kaldflyt gir inntrykkingsmerker fra trinsehjul. Misfarges av gummi, asfalt, skohæler, olje og fett |
Tildekking med gummimatter Sliping |
Vedlikehold: Tørrpolering/sprayrensing |
|
Linoleum |
Tørre og fuktige |
Våte rengjøringsmetoder (hyppig) |
Grunnbehandling: Lett skuring |
|
+ |
Selvreparerende, kan slipes |
metoder Nøytrale til svakt sure |
Hyppig skuring og rengjøring |
Lav belastning: Spraypolering Høy belastning: 2 strøk polish |
– |
Tar skade av fuktpåkjenning. Polish kan løsne og avgis som fint støv |
rengjøringsmidler |
med alkalier med pH over 9 Aceton Trikloretylen Grønnsåpe |
Daglig rengjøring: Tørr/fuktig mopping Vedlikehold: Spraypolering/tørrpolering Reetablering: Polishfjerning fra 1 g/år til hvert 5. år etter behov. Porefylles etter polishfjerning |
Korkfliser Har normalt vinylfilm på overflaten |
Flekkfjerning med allrengjøringsmidler |
Våte rengjøringsmetoder Alkalier Salmiakk |
Grunnbehandling: Sprayrensing Daglig rengjøring: Tørrmopping Vedlikehold: Sprayrensing/-polering ved |
|
– |
Vann og alle væsker kan gi skjolder og misfarging |
Fett og olje Vann og fargede væsker |
behov |
|
Gummibelegg (natur- eller syntetisk blanding) |
Tørre, fuktige og våte metoder Nøytrale til svakt sure |
Varmt vann Sterke alkalier Organiske løsemidler Sterke syrer over lang tid |
Grunnbehandling: Lett skuring og spraypolering. Daglig rengjøring: Tørr/fuktig/våt mopping Vedlikehold: Spray-/tørrpolering |
|
+ |
God sklisikkerhet |
rengjøringsmidler |
Voks, olje, asfalt og andre fete |
1 – 4 g/mnd. Pleievaskemidler på |
– |
Blekes og tørkes ut av varme, overflaten kan krakelere |
smusstyper Sollys |
krakelerte belegg. Reetablering: Polishfjerning fra 1 g/år til hvert 5. år etter behov |
Egenskapene varierer med sammensetningen av råmaterialer i golvbelegget, se Byggdetaljer 541.314 Fugefrie plastbelegg. Del I og II.
Beleggene danner en tett og glatt overflate og har meget god kjemikaliebestandighet og flekkbestandighet. Rengjøring kan etter behov utføres med feiing, støvsuging og alle tørre og våte metoder, også høytrykkspyling. Sklisikre belegg kan være lite rengjøringsvennlige og bør maskinvaskes eller spyles. Beleggene skal ikke polishbehandles. Slitasje kan kompenseres ved å støpe et nytt slitasjelag.
Parkettimitasjon med plastlaminatoverflate har en glatt og hard overflate som tåler de fleste kjemikalier, men golvet har en kjerne av tre og tåler bare begrenset fuktighet. Metoder som tørr- og fuktmopping kan brukes med frekvens 1 – 5 ganger i uken avhengig av tilsmusningsgraden. Våtere metoder kan gi toppede skjøter. Belegget kan spraypoleres og sprayrenses ved behov. Plastlaminatet kan gjennomslites hvis det utsettes for slipende smuss. Slag fra for eksempel fallende gjenstander kan gi sprekker og sår i laminatoverflaten.
Om egenskaper og behandling, se Byggdetaljer 541.501 Legging av bordgolv, 541.505 Legging av parkett og Byggforvaltning 741.301.
Fukt som trenger ned gjennom skadet overflate eller i fugene, misfarger treverket. Treverk har store dimensjonsendringer på grunn av fuktvariasjoner. Fukttilgangen må derfor begrenses.
Parkett er gjerne lakkert eller oljet. Lakkerte flater er sterkest (blanke mest slitesterke) og lette å holde rene.
Oljete flater kan over tid avgi gasser fra løsemidler og forårsake problemer med innemiljøet. Om rengjøring, se tabell 75.
Overflater av tre
Type og egenskaper |
Tåler |
Må unngås |
Anbefalte metoder for renhold og vedlikehold |
|
Lakkerte tregolv, inkl. parkett |
Nøytrale syntetiske allrengjøringsmidler |
Våte rengjøringsmetoder Alkalier og syrer i middels til |
Grunnbehandling: Lakkert, følg produsentens anvisning |
|
+ |
Lett å rengjøre |
høy konsentrasjon |
Daglig rengjøring: Tørrmopping |
|
– |
Overflaten kan bli gulfarget av sollys. Lakk får lett skader. Tåler ikke våte rengjøringsmetoder |
Salmiakkholdige midler Løsemidler |
Flekkfjerning: Fukt-/spraymopping Vedlikehold: Sprayrensing/-polering ved behov |
|
Oljebehandlede tregolv (harde treslag) Krever hyppig reetablering |
Flekkfjerning med allrengjøringsmidler |
Fuktpåkjenning over lengre tid Salmiakkholdige midler Sterke alkalier Sterke syrer Løsemidler |
Grunnbehandling: Oljebehandling Daglig rengjøring: Tørrmopping Flekkfjerning: Fukt-/spraymopping Vedlikehold: Spraymopping med vedlikeholdsolje (enkelte systemer) Reetablering: Skuring med grovrengjøringsmiddel/treolje og oljebehandling |
|
– |
Liten slitasjemotstand. Kan avgi løsemiddelgasser over en viss tid. Tar lett flekker |
ved behov (minst 1 g/år) |
||
Tregolv av myke treslag uten overflatebehandling Skuring med skurepulver eller grønnsåpe gir lys, gråaktig overflate, jfr. luting |
Skuring med grønnsåpe |
Fuktpåkjenning over lengre tid Salmiakkholdige midler Sterke alkalier Sterke syrer |
Grunnbehandling: Skuring med grønnsåpe Daglig rengjøring: Tørrmopping Flekkfjerning: Manuelt med grønnsåpe Reetablering: Skuring med grønnsåpe ved behov (minst 1 g/år) |
|
– |
Tar lett flekker, skades lett |
Bruksegenskapene varierer sterkt. Om egenskaper og leggeanvisning, se Byggdetaljer 541.210 Terrazzo og 541.412 Naturstein. Om rengjøring og annen behandling, se tabell 76.
Naturstein, terrazzo og kunstmarmor
Type og egenskaper |
Tåler |
Må unngås |
Anbefalte metoder for renhold og vedlikehold |
|
Slipt/polert silikatbaserte stein (granitt, syenitt, gneis, serpentinitt) |
Vann og de fleste rengjøringsmidler og metoder |
Grovrengjøringsmidler med natriummetasilikat kan gi uoppløselige saltutfellinger |
Grunnbehandling: Lett skuring/sprayrensing og spraypolering. Syrevask ved behov. |
|
+ |
Slitesterke |
Fett og olje kan gi flekker på porøse materialer Fuger kan skades av sterke syrer |
Daglig rengjøring: Tørr/fuktig mopping Vedlikehold: Spraypolering/tørrpolering Reetablering: Polishfjerning fra 1 g/år til hvert 5. år etter behov |
|
– |
Polerte overflater kan være glatte |
|||
Skifer, naturplan |
Vann og de fleste |
Grovrengjøringsmidler med |
Grunnbehandling: Skuring med |
|
+ |
Sklisikker overflate |
rengjøringsmidler og |
natriummetasilikat kan gi |
grønnsåpe, høy dosering (alt. klinkerolje). |
– |
Porøs, kan få flekker |
metoder |
uoppløselige saltutfellinger Fett og olje kan gi flekker Kan skades av sterke syrer |
Syrevask ved behov. Daglig rengjøring: Tørre/våte metoder etter behov Vedlikehold: Pleievask med grønnsåpe Reetablering: Skuring med grønnsåpe/ re-impregnering 1 – 4 g/år |
Kalkholdige steinslag (marmor, kalkstein, travertin, serpentin, konglomerater) Hardhet og porøsitet varierer |
Vann og nøytrale rengjøringsmidler |
Syrer Sterke alkalier Grønnsåpe Veisalt og andre salter Grovrengjøringsmidler med natriummetasilikat kan gi uoppløselige saltutfellinger |
Grunnbehandling: Lett skuring/sprayrensing og spraypolering. Alternativt krystallisering. Daglig rengjøring: Tørr/fuktig mopping Vedlikehold: Spraypolering 1 – 4 g/mnd. Tørrpolering på krystalliserte golv. Reetablering: Polishfjerning fra 1 g/år til |
|
– |
Lite egnet nær inngangspartier. Skades av syrer |
hvert 5. år etter behov. Ev. rekrystallisering 1 – 4 g/år |
||
Kunstig marmor Egenskaper som naturstein (tilslagsmaterialet) |
Vann og nøytrale rengjøringsmidler |
Syrer Sterke alkalier Grønnsåpe |
Grunnbehandling: Lett skuring/sprayrensing og spraypolering. Alternativt krystallisering. |
|
– |
Skades av syrer |
Veisalt og andre salter Grovrengjøringsmidler med natriummetasilikat kan gi uoppløselige saltutfellinger |
Daglig rengjøring: Tørr/fuktig mopping Vedlikehold: Spraypolering 1 – 4 g/mnd. Tørrpolering på krystalliserte golv. Reetablering: Polishfjerning fra 1 g/år til hvert 5. år etter behov. Ev. rekrystallisering 1 – 4 g/år |
|
Terrazzo Hard betongoverflate. Egenskaper som naturstein på henholdsvis silikat- og kalkholdig basis |
Vann og nøytrale rengjøringsmidler
Sterk slitasje |
Syrer Grovrengjøringsmidler med natriummetasilikat kan gi uoppløselige saltutfellinger Fett og olje kan gi flekker |
Grunnbehandling: Skuring, lett syrevask ved behov. Porefylles med 2 – 4 strøk porefyller før polishbehandling med 2 – 4 strøk polish. Daglig rengjøring: Tørre/våte metoder |
|
– |
Skades av syrer |
etter behov Vedlikehold: Sprayrensing/polering/flekkboning etter behov Reetablering: Polishfjerning ca. 1 g/år |
Det fins mange varianter av fliser som ut fra sine egenskaper har forskjellige behov for rengjøring. Flisenes vannabsorpsjon avgjør om det er nødvendig med overflatebehandling for å hindre at søle og farget væske trekker inn i materialet slik at det oppstår flekker. Om egenskaper og leggeanvisning, se Byggdetaljer 541.411 Keramiske fliser på golv og 571.508 Keramiske fliser. Typer og egenskaper. Om renhold og bruk av pleiemidler, se tabell 77.
Keramiske fliser på golv
Type og egenskaper |
Tåler |
Må unngås |
Anbefalte metoder for renhold og vedlikehold |
|
Glasserte fliser |
Vann og de fleste rengjøringsmidler |
Grovrengjøringsmidler med natriummetasilikat kan gi uoppøselige saltutfellinger |
Grunnbehandling: Skuring. Syrevask ved behov. Fuger kan impregneres med klinkerolje. Daglig rengjøring: Tørre/våte metoder |
|
+ |
Forseglet, tett overflate |
Fuger kan skades av sterke syrer Voks eller polish frarådes |
etter behov |
|
– |
Kan være glatte |
|||
Uglasserte fliser (vannabsorpsjon under 0,5 vekt-%)
Tett materiale |
Vann og de fleste rengjøringsmidler |
Grovrengjøringsmidler med natriummetasilikat kan gi uoppløselige saltutfellinger Fuger kan skades av sterke syrer |
Grunnbehandling: Skuring. Syrevask ved behov. Porefylles med 1 tynt strøk Daglig rengjøring: Tørre/våte metoder etter behov Vedlikehold: Pleievask eller spraypolering Reetablering: Skuring og porefylling ca. 1 g/år |
|
Uglasserte fliser (vannabsorpsjon over 0,5 vekt-%)
Noe sugende overflate |
Vann og de fleste rengjøringsmidler |
Grovrengjøringsmidler med natriummetasilikat kan gi uoppløselige saltutfellinger Fuger kan skades av sterke syrer Polish frarådes |
Grunnbehandling: Skuring. Syrevask ved behov. Impregnering med klinkerolje Daglig rengjøring: Tørre/våte metoder etter behov Vedlikehold: Pleievask med grønnsåpe Reetablering: Skuring og impregnering |
|
Meget porøse teglfliser (terracotta) |
Vann og grønnsåpe |
Fett og oljer Grovrengjøringsmidler med natriummetasilikat kan gi |
Grunnbehandling: Følg anvisning fra flisleverandøren (impregnering og voksbehandling) |
|
– |
Får lett flekker |
uoppløselige saltutfellinger Kan skades av sterke syrer |
Daglig rengjøring: Tørr- eller fuktmopping etter behov Vedlikehold: Pleievask med spesialpleiemiddel eller grønnsåpe ca. 1 g/uke Reetablering: Skures og impregneres 1 – 4 g/år (følg leverandørens anvisning) |
Bladet er skrevet av Steinar K. Nilsen. Saksbehandler har vært Grete Kjeldsen. Bladet erstatter delvis blad 741.207 utgitt 1992. Redaksjonen ble avsluttet i april 2000.
© SINTEF Byggforsk
Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Vår 2000 ISSN 2387-6328
Vær obs på at anvisningen kan være utarbeidet i henhold til tidligere regelverk.
§ 4-1 Dokumentasjon for driftsfasen