Generelt

01Innhold

Denne anvisningen drøfter grad av utnytting slik det var definert i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven i perioden 1997–2006. Anvisningen gjelder derfor kun når den gjeldende reguleringsplanen er vedtatt, eventuelt stadfestet, i denne perioden. Punktene i anvisningen følger framstillingen i veiledningen til teknisk forskrift, se pkt. 93.

Grad av utnytting kan fastsettes etter tre beregningsmåter. I tillegg kan det stilles krav om minste areal til uteopphold.

02Plan- og bygningsloven med forskrifter

Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, vedtatt i 1997, erstattet «Byggeforskrift -87». Foruten omredigering av teksten, ble det foretatt én viktig endring: Etasjeantall skal ikke lenger brukes som høydebegrensning. Høyde på bygninger skal i stedet fastsettes som kotehøyde eller i meter fra planert terreng.

I byggeforskriftene som gjaldt fram til 1987, brukte man beregningsmåten «utnyttingsgrad» eller «U-grad». Se pkt. 7 i denne anvisningen.

03Hensikt

Hensikten med bestemmelser om grad av utnytting er å regulere bygningers volum over terreng og bygningers totale areal. Grad av utnytting kan fastsettes i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, reguleringsplan eller bebyggelsesplan og blir fastsatt for et område som vises med grenser på kart. Området har ett eller flere reguleringsformål etter plan- og bygningsloven § 25, pkt. 1 til 8 eller § 28-2.

Grad av utnytting angis i prosent eller med m² bruksareal.

© SINTEF

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Mai 2012 ISSN 2387-6328