Generelt

01Innhold

Dette bladet behandler distribusjonsnett for fjernvarme til områder med lav varmetetthet, dvs. lav blokkbebyggelse, rekkehus og frittliggende eneboliger. Fjernvarmen skal forsyne boligene med varme til oppvarming og helt eller delvis med varmt forbruksvann. Bladet behandler distribusjonsnett med fjernvarmerørlagt i en isolasjonskulvert. Denne løsningen tilfredsstiller de kravene man må sette til primær- og sekundærnettet for mindre fjernvarmeanlegg og egner seg spesielt godt for samordning med andre tekniske anlegg i fellesgrøfter. For stikkledninger inn til de enkelte boligene er det hensiktsmessig å bruke preisolerte plastrør. De løsningene som er angitt, kan brukes både i ny og eksisterende bebyggelse.

02Temperaturnivå

Fjernvarmenettets tur- og returtemperaturer bør være lavest mulig av flere grunner. Temperaturen på fjernvarmevannet er bestemt av energikilden og hva varmeenergien skal brukes til. Til varmtvannsforsyning er vanntemperaturer på 50 - 60 °C tilstrekkelig, mens gulvvarmeanlegg klarer seg med 25 - 40 °C. I nyanlegg bør man dimensjonere varmeanleggene for en maksimal turtemperatur på 55 - 60 C. Er temperaturnivået 60 C og lavere, benyttes betegnelsen lavtemperaturanlegg. Å utnytte lavtemperaturvarme til boligoppvarming er særlig gunstig, fordi dette er energi som ellers går tapt. Bruk av lavtemperaturvarme gjør at man står langt friere ved valg av energikilde, rør- og isolasjonsmaterialer, samtidig som energitapet blir lavt.

03Forutsetninger

I områder med lav varmetetthet vil grøftelengden pr. kW installert varmeeffekt være relativt stor. I et område med både rekkehus og frittliggende eneboliger er grøftelengden mellom 10 og 30 m pr. bolig, se vignett.

Følgende forhold har betydning for kostnadene og kvaliteten på fjernvarmeanlegget og bør vurderes:

• Fellesgrøfter er nødvendig for å føre fram alle tekniske anlegg rimelig og effektivt både i ny og etablert bebyggelse.

• Det er spesielt gunstig å kombinere fjernvarmerør med VA-ledninger som må frostsikres. Varmetapet fra rørene kan utnyttes til å frostsikre VA-ledningene samtidig som fjernvarmeisolasjonen tjener som en del av VA-isolasjonen.

• Utforming og montering av fjernvarmerørene bør være minst mulig arealkrevende.

• Man bør anvende en teknikk som muliggjør hurtig framdrift:

1. Rørene bør kunne monteres uten forvarming (enkel ekspansjons- kompensering).

2. Det bør brukes en enkel og sikker sammenføyningsteknikk.

• Grøftene bør være kortest mulig. Derfor kan det bli aktuelt å føre ledninger over privat grunn og under husrekker.

• Det bør være mulig å skifte ut fjernvarmerør under boliger eller andre vanskelig tilgjengelige steder uten omfattende anleggsarbeider.

• Rør og isolasjon bør kunne tåle omfylling med ensgraderte knuste masser av typen finpukk 8 - 12 mm.

• Isolasjon og rørmaterialer bør kunne ligge i grunnen uten omfattende fuktbeskyttelse og tåle anleggs- og trafikklaster med minimal overdekning (0,4 - 0,5 m).

• Varmetapet fra rørene bør være lavt.

• Ventilsystemer, fastpunkter o.l. må være enkle og ikke kreve omfattende, kostbare kumsystemer med store varmetap.

• Anleggs- og driftskostnader må ses i sammenheng ved dimensjonering av rørnettet.

• Varmeenergien bør behovsstyres ved hjelp av temperatur- og mengderegulering.

• Innreguleringen av anlegget bør være basert på forinnstilling kombinert med stikkprøvekontroll.

• Systemløsningene bør være fleksible slik at de kan tilpasses flere energikilder og være utstyrt med varmelager som kan begrense effektbehovet og dermed rørdimensjonene.

Vår 1991 ISSN 2387-6328