Planlegging av ny heis i eksisterende boligbygning

Byggforskserien

Vår 1999
751.301
Sist endret 01.01.1999
Printet av uinnlogget bruker 28.05.2024 © SINTEF. Ettertrykk forbudt.

751.301

Planlegging av ny heis i eksisterende boligbygning

Vår 1999
Tilbaketrukket

Generelt

 

Fig. v

 

01 Innhold

Dette bladet gir råd ved planlegging av personheiser i eksisterende boligbygninger. Det er lagt vekt på å vise løsninger som gir best mulig tilgjengelighet under de gitte forholdene. I praksis er det ofte umulig å oppnå ideelle løsninger. Flere av eksemplene i bladet er derfor minimumsløsninger både når det gjelder tilstrekkelig plass for rullestol i heisen og trappebredde for transport av store møbler m.v.

Tilgjengelighet er bl.a. en forutsetning for at Husbanken og enkelte kommuner kan gi tilskudd til å installere heis, se pkt. 7.

 

02 Henvisninger

Plan og bygningsloven (pbl)

Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledning

Norsk Standard:

NS 3800 Vertikale heiser for person- og sengetransport. Mål på heisstol og heissjakt. Manøver- og signalutstyr. Innredning i heisstol

NS-EN-81-1 Elektriske heiser. Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser og småvareheiser. Del 1: Elektriske heiser. Utg. nov. 1998

NS-EN-81-2 Hydrauliske heiser. Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser og småvareheiser. Del 2: Hydrauliske heiser. Utg. nov. 1998

Svensk Standard:

SS 76 35 23 Hissar – Smalhissar och minihissar

Planløsning:

241.015 Søknad og godkjenning – enkle tiltak

320.211 Tilpassing til funksjonshemmede

320.212 Dimensjonering for rullestol

323.101 Inngangsparti

324.501 Personheiser

324.506 Trappeheiser og løfteplattformer

Byggforvaltning:

620.016 Gjennomføring av utbedrings- og ombyggingsoppgaver

622.017 Utbedring og ombygging i boligselskaper

700.613 Ombygging av loft til bolig

726.605 Balkonger. Utbedring, utvidelse og nybygging

726.608 Innglassing av balkonger

734.503 Brannteknisk forbedring av gamle trefyllingsdører

 

Formål og krav

11 Brukerkrav

Formålet med å installere heis er i første rekke å bedre tilgjengeligheten til boligene, både for beboere og besøkende. God tilgjengelighet er avgjørende for alle med bevegelses- eller orienteringsvansker, og gir mange eldre mennesker mulighet til å bli boende i boligen sin lenger enn ellers. Andre beboere, spesielt småbarnsfamilier, vil også ha stor nytte av bedret tilgjengelighet, både i det daglige og f.eks. ved flytting.

 

12 Muligheter og konsekvenser

En viktig del av planleggingen av heisinstallering er å foreta en systematisk vurdering av muligheter og konsekvenser. Analysen må søke å finne den løsningen som på best mulig måte bedrer tilgjengeligheten i hele eiendommen, både utvendig og innvendig. Trinnfri atkomst til leilighetene og mulighet for framkommelighet og bruk av rullestol bør tilstrebes. Der en kan bruke rullestol, kan også bevegelseshemmede med rullator, gåstol, krykker o.l. komme fram. Det samme gjelder barnevogner o.l.

Vurdering av muligheter og konsekvenser ved heisinstallering og videre prosjektering bør utføres av arkitekt. Forslagene til heisinstallering bør være bekreftet som rasjonelle og gjennomførbare av en autorisert heisinstallatør slik at de kan benyttes ved innhenting av pristilbud.

Både planlegging og gjennomføring av heisinstallering stiller store krav til tiltakshaver (byggherre). Byggforvaltning 620.016 gir råd og veiledning for gjennomføring av utbedrings- og ombyggingsoppgaver. Byggforvaltning 622.017 gir retningslinjer for hvordan utbedrings- og ombyggingsoppgaver kan besluttes og følges opp i borettslag, boligaksjeselskaper og boligsameier.

 

13 Tekniske krav

Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) gir i
§ 9-63 tekniske bestemmelser for løfteinnretninger, herunder vanlige heiser, trappeheiser og løfteplattformer.

I eksisterende bygninger der de bygningstekniske forholdene krever spesielle løsninger, kan det ifølge TEK installeres heis uten dør i heisstolen og med redusert gruve og sjakttopp. Forutsetningene er at heisen har begrenset hastighet (0,3 m/sek) og at sikkerheten er ivaretatt på annen måte. Ved installering av ny, frittstående heissjakt som f.eks. omtalt i pkt. 45, må en følge forskriftskravene fullt ut.

Dersom innredning av leiligheter i loftsetasje fører til at bygningen får flere enn fire etasjer og flere enn tolv boenheter, krever TEK § 10-41 heis som er tilgjengelig for bevegelses- og orienteringshemmede.

I TEK § 10-51 er det krav om at hovedtrapp skal ha rette løp. Ved installering av heis i eksisterende bygninger kan det være aktuelt å erstatte hele eller deler av hovedtrappa med ny trapp, se pkt. 42. Av plasshensyn vil det ofte være ønskelig eller påkrevd å utføre den nye trappa med svingt trappeløp. Dette bør som regel aksepteres, da installering av heisen ofte innebærer en vesentlig forbedring av ferdsels- og transportmulighetene.

 

14 Estetiske krav

Installering av heis i eksisterende bygning kan innebære relativt store bygningsmessige inngrep og endringer både innvendig og utvendig. En må ta hensyn til bygningens stil og karakter ved valg av løsninger, detaljer og materialer, se Byggforvaltning gruppe 614 Bygningsvern, 726.605 og 726.608. Bygninger skal ha god estetisk utforming og de skal tilfredsstille rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene (pbl § 74.2). Kommunen skal se til at historiske, arkitektoniske eller kulturelle verdier blir bevart ved utbedring av eksisterende bygninger (pbl § 92).

Ved behandling av søknad om tilskudd fra kommunen og Husbanken vil også arkitektoniske og estetiske forhold bli vurdert og tillagt vekt. I enkelte tilfeller kreves det uttalelse fra antikvarisk myndighet.

 

15 Formelle krav

Installering og ombygging av heis er søknadspliktig tiltak i tiltaksklasse 2 eller 3. Dersom installeringen fører til fasadeendring, er også dette søknadspliktig. Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker stiller krav til innholdet i søknaden. Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett stiller krav til de som skal søke om, prosjektere, utføre og kontrollere installering av heis.

Heisen kan ikke tas i bruk før kommunen har fått dokumentasjon på sikkerhetskontroll og har gitt driftstillatelse.

Eieren av heisen er ansvarlig for nødvendig tilsyn og regelmessig ettersyn. Ettersynet skal dokumenteres. Eieren skal dessuten sørge for å få utført uavhengig sikkerhetskontroll annethvert år. Dersom heisen skifter eier eller det oppstår ulykker med heisen, skal kommunen ha melding.

 

Atkomst og tilgjengelighet

21 Utvendig tilgjengelighet

Atkomsten til bygningen og utforming av inngang/innganger er bestemmende for om boligene kan få trinnfri tilgjengelighet. Kjøreatkomst fram til hovedinngangen og mulighet for parkering rett utenfor gir best tilgjengelighet. Om atkomstvegen skal være tilgjengelig med rullestol, bør stigningen ikke overstige 1:20; unntaksvis 1:12 for korte strekninger, se veiledning til TEK § 10-21.

Er det trapp foran inngangen, bør en vurdere å heve terrenget for å oppnå trinnfri atkomst. En mindre gunstig løsning, men som kan være aktuell, er å bygge trappa om til rampe eller supplere den med rampe, se pkt. 62, ev. supplere trappa med løfteplattform, se pkt. 64. Dersom det er aktuelt å legge inngangen til heisen et annet sted enn ved hovedinngangen, f.eks. fra gårdsplassen, må en se på tilgjengeligheten fram til heisen. Se for øvrig [824].

 

22 Innvendig tilgjengelighet

Utformingen av hovedinngangen og atkomstvegene videre inn i bygningen gir rammene for hvilke løsninger som er mulige og mest hensiktsmessige. Størrelsen på trappereposene foran inngangene til leilighetene, bredden på inngangsdører, terskelhøyder og sideplass ved dørenes låskant har betydning for bruken av rullestol.

I en leilighet har størrelsen på rommene, bredden på ganger og ikke minst størrelsen på og atkomsten til bad- og WC-rom betydning for tilgjengeligheten og brukbarheten, spesielt for rullestolsbrukere, se Planløsning 320.212. En del av disse forholdene er det relativt enkelt å forbedre, f.eks. ved å øke dørbredder og fjerne terskler, mens andre forhold kan være vanskelige eller umulige å utbedre.

 

Størrelse og utforming

31 Innvendige mål

Heisen bør gi plass til en rullestol. NS 3800 angir at heisstolen i minste rullestolsheis må ha innvendig mål 1,10 m x 1,40 m (bredde x dybde). Skal rullestolen kunne snu, er minste innvendige mål 1,40 x 1,60 m. For transport av bårer og større møbler angir standarden 1,10 m x 2,10 m.

Ved installering av heis i eksisterende bygninger må man ofte avvike fra standardmålene, særlig breddemålet, for å få innpasset heisen. Absolutt minimumsmål er 0,80 m x 1,25 m. Målet 0,80 m gjelder både innvendig bredde i heisstolen og heisdøras lysmål. Disse målene er langt fra optimale og er ikke tilstrekkelige for elektriske rullestoler eller for transport av bårer og store møbler. Der det er mulig, bør en derfor øke dybden på heisstolen, noe som vil bedre mulighetene både for transport av møbler og rullestoler.

 

32 Konstruksjon og utvendige mål

Heissjaktens utvendige mål avhenger av heiskonstruksjonen. Wireheis/tauheis med motvekt krever størst plass. Heiser med f.eks. skrue, styrt kjede, tangstang eller hydraulisk drivsystem krever mindre plass. Alle heisvarianter kan leveres med prefabrikkert sjakt. Vanligvis må en regne med at heissjaktens totale utvendige mål blir minst 0,20 – 0,25 m større enn innvendige mål i heisstolen.

Heisdører med automatisk åpner er gunstig for alle brukere. Betjeningsknapper må plasseres slik at de lett kan betjenes også fra en rullestol, dvs. 0,9 – 1,2 m over golvet.

Særlig der trapperommet er lite og trangt, kan det være ønskelig å utføre sjakten i glass. En må da bruke herdet-laminert eller laminert glass (TEK § 7-41).

 

Plassering

41 Heis i trapperommet

Er trapperommet stort nok, er heis plassert i trapperommet som regel best og mest økonomisk. Heis i trapperommet er gunstig både der det er trinnfri atkomst til golvnivået i 1. etasje, se fig. 41 a, og der det er nivåforskjell mellom inngangspartiet og golvet i 1. etasje, se fig. 41 b. I sistnevnte tilfelle må heisen være gjennomgående, dvs. ha inngang fra to sider.

Plassering av heisen i trapperommet medfører ofte at bredden på trappeløpene må reduseres. Ifølge veiledning til TEK bør trappeløpene i hovedtrapp i nybygg ha en bredde på minst 1,1 m. Da installering av heis som regel vil bedre atkomst- og transportforholdene, burde en trappebredde på 0,9 m som regel kunne aksepteres av brann- og bygningsmyndighetene. Denne bredden tilfredsstiller kravet til fri bredde på rømningsveier i boligbygninger.

Store trapperom finner en som regel i eldre bygninger hvor trappa og trapperommet har en representativ utforming med høy håndverksmessig kvalitet og fine detaljer. Dersom heis i trapperommet medfører større endringer eller inngrep i trapp/trapperommet, må en være spesielt varsom og heller prøve å finne andre løsninger.

Heisen kan plasseres sentralt i trapperommet som vist i fig. 41 a, eller ved siden av trappa som vist i fig. 41 b. Den siste løsningen medfører at trapperommet må stenges helt av i byggeperioden. Hvis beboerne skal bli boende mens heisen installeres, må bygningen ha bitrapper.

 

Fig. 41a

Fig. 41 a

Heis i «trappeøyet»

Når trapperommet er tilstrekkelig stort, vil plassering av heisen midt i trapperommet ofte være den enkleste og rimeligste løsningen. Som regel vil det være nødvendig å redusere bredden på trappeløpene.

 

Fig. 41b

Fig. 41 b

Gjennomgående heis

Når det er nivåforskjell mellom inngangspartiet og golvet i 1. etasje, må heisen være gjennomgående. Med gjennomgående heis og ved smalere trapperom enn i fig. 41 a er det gunstig å plassere heisen inntil veggen ved siden av trappa. Da kan trappeløpene legges ved siden av hverandre slik at transportmulighetene i trappa blir bedre. Denne løsningen er også fordelaktig med tanke på brannslokkingsarbeid.

 

42 Heis i trapperommet kombinert med nytt utvendig trappehus

Denne løsningen er bl.a. aktuell når trapperommet er for trangt til både full trapp og heis, og når man ønsker trinnfri tilgjengelighet selv om golvet i 1. etasje ligger høyere enn inngangspartiet (en halv etasjes høydeforskjell er nokså vanlig). Løsningen er basert på at den eksisterende trappa er en vanlig toløps repostrapp. Det nye trappehuset må tilpasses bygningens utforming og arkitektur, se pkt. 14.

Ved å legge heissjakten i det ene trappeløpet og med gjennomgående heisstol oppnår en trinnfri tilgjengelighet. For å erstatte dette trappeløpet må en bygge et nytt trappehus på utsiden av bygningen, se fig. 42 a og 42 b.

Heisen kan føres til kjeller og ev. loft, men trappeløpet som fører ned til kjelleren, forsvinner. Med mindre kjelleren har annen akseptabel atkomst f.eks fra utsiden, må en etablere en alternativ trappeatkomst til kjelleren, f.eks. som vist i fig. 42 a eller 42 b.

 

Fig. 05

 

Fig. 06

Fig. 42 a

Ved å legge heissjakten i det ene trappeløpet og anlegge nytt utvendig trappehus, kan en oppnå trinnfri tilgjengelighet også til kjeller og loft. Det må etableres ny kjellernedgang.

 

Fig. 09

Fig 42 b

Heis i eksisterende trappeløp

Nytt utvendig trappehus med mulighet for ny innvendig kjellernedgang

 

43 Heis i bitrapp

I enkelte tilfeller vil det være mulig å erstatte bitrappa med heis, se fig. 43. Forutsetningen er at brannvesenet og bygningsmyndighetene aksepterer denne løsningen. Branntekniske krav er nevnt i pkt. 51.

 

Fig. 43

Fig. 43

Hvis det er god tilgjengelighet til baksiden av bygningen og forholdene ellers ligger til rette, kan heis i trapperommet til bitrappa være et aktuelt alternativ.

 

44 Heis i tilknytning til trapperommet

I enkelte tilfeller kan det være mulig å legge heisen i tilknytning til trapperommet, i eller utenfor bygningen. Den første løsningen krever som regel at heissjakten beslaglegger areal i én eller flere av leilighetene. De bygningsmessige arbeidene kan bli relativt omfattende.

Utvendig heissjakt forutsetter bl.a. at det er tilstrekkelig plass utenfor bygningen, men kan ofte bygges uten å påføre beboerne vesentlig sjenanse.

Skal man oppnå trinnfri atkomst til leilighetene, må golvet i 1. etasje ligge på samme nivå som hovedinngangen, eller heisen må være gjennomgående.

 

45 Heis med atkomst via svalgang eller balkong

Som regel er det relativt enkelt å supplere en eller flere av trappene i et svalgangshus med en heis.

I enkelte tilfeller er det også mulig å føre opp en heis med atkomst via eksisterende balkonger eller nye balkonger/svalganger, se fig. 45. Ved slike løsninger må atkomsten til leilighetene vanligvis gå via et av rommene, f.eks. kjøkkenet. Her er det viktig å være oppmerksom på eventuelle innkikks- og innbruddsproblemer, samt lydforholdene i rommene innenfor balkongene. Se for øvrig Byggforvaltning 726.605 og 726.608.

 

Fig. 45

Fig. 45

Ny frittstående heissjakt, f.eks. i bakgården, med atkomst til boligene via eksisterende eller nye balkonger, kan enkelte ganger være en mulig løsning. Atkomsten til leilighetene må som regel gå via et av rommene, f.eks. kjøkkenet.

 

Branntekniske forhold

51 Generelt

Installering av heis i eksisterende bygning vil ofte innebære endringer som påvirker de branntekniske forholdene i bygningen. Heis plassert midt i selve trapperommet kan f.eks. medføre at bredden på trappeløpene må reduseres. Dette har både betydning for trappa som rømningsvei og som atkomstvei for slokkemannskaper og røykdykkere.

Installering av heis blir ofte kombinert med utbygging/innredning av loft til bolig. Slik loftsinnredning vil vanligvis utløse krav om brannteknisk opprustning av eksisterende trapperom. I utgangspunktet blir kravene i gjeldende byggeforskrifter lagt til grunn, men som regel vil det ikke være mulig å tilfredsstille disse fullt ut i gamle bygninger. Bygningens byggemåte og tilstand har i den forbindelse betydning når disse forholdene skal vurderes. Har bygningen bitrapper i tillegg til hovedtrappa, er det lettere å lempe noe på kravene til hovedtrappa f.eks. når det gjelder trappebredde og trapperomsdører. Et annet grunnlag for lempninger er å installere røykdetektorer eller brannalarmanlegg.

Hvis det er aktuelt å erstatte bitrappa med heis som omtalt i pkt. 43, forutsetter dette som regel at bygningen er tilgjengelig for brannvesenets stigemateriell og at bygningen har maksimum fire etasjer. Brannvesenet og bygningsmyndighetene kan da også stille strenge krav til brannteknisk opprusting av hovedtrapperommet.

Eventuelt nytt utvendig trappehus som omtalt i pkt. 42 må være sikret mot varmestråling fra vinduer/dører eller andre åpninger i bygningen, jf. veiledningen til TEK §7-24.

 

52 Trapperomsdører

Dørene fra trapperommet og inn til leilighetene i gamle bygninger tilfredsstiller som regel ikke dagens krav til brannmotstand, som vanligvis er EI-30 (tidligere B 30). Dørene er ofte utført som trefyllingsdører eller glassdører og har i mange tilfeller både sidefelt og overfelt. Særlig i det siste tilfellet kan utskifting til helt nye dørpartier bli uforholdsmessig kostbart. Lysforhold i entreen og estetiske eller antikvariske grunner kan tilsi at man så langt som mulig ønsker å beholde eksisterende dører. Et alternativ til utskifting kan da være å forbedre de gamle dørene slik at de får tilnærmet 30 minutters brannmotstand, se Byggforvaltning 734.503. Et alternativ kan være å montere en ny brannklassifisert dør innenfor den eksisterende trapperomsdøra med en mellomliggende sluse.

Dersom monteringen av heis midt i trapperommet har medført reduksjon av trappebredden, har Oslo brannvesen ofte anbefalt at trapperomsdørene må være selvlukkende. Selvlukkende dører er imidlertid vanskelige å betjene for rullestolsbrukere og andre med nedsatt funksjonsevne. For slike beboere bør det derfor monteres automatiske døråpnere.

 

53 Trappebredder

Veiledningen til TEK angir 1,1 m som minste bredde på hovedtrapp med rette løp. Trapp som ikke har rette løp, skal ha effektiv bredde minst som trapp med rette løp. Bredden på trappeløpene skal ta hensyn til både den transporten som vanligis foregår i trappa og trappas funksjon som rømningsvei. En ny heis kan som regel også brukes til transport av møbler og andre store gjenstander. Samlet fri bredde i rømningsvei skal være 10 mm pr. person og ikke mindre enn 0,9 m i boligbygninger. Som regel vil derfor brannvesenet og bygningsmyndighetene kunne akseptere at bredden på trappeløpene reduseres til 0,9 m.

 

Supplementer/alternativer til vanlig heis

61 Generelt

For å oppnå trinnfri tilgjengelighet kan det være påkrevd med andre tiltak som supplement til vanlig heis. Slike tiltak kan være rampe eller mekaniske løfteanordninger som løfteplattform eller trappeheis. Ramper og trappeheiser må ses på som nødløsninger, mens løfteplattformer kan gi tilfredsstillende resultat. Ramper er nærmere omtalt i Planløsning 323.101, trappeheiser og løftplattformer i Planløsning 324.506.

 

62 Ramper

Utvendige nivåforskjeller bør om mulig elimineres ved f.eks. å heve terrenget. Der terrengheving ikke er mulig, kan høydeforskjellene tas opp av ramper. Rampeløsninger er særlig aktuelle der det er trinn opp til bygningens inngangsdør.

Innvendige nivåforskjeller bør helst utjevnes ved ombygging, men kan unntaksvis avhjelpes ved å bygge et skråplan. Innvendige skråplan kan lett komme i konflikt med dører.

Rampe og skråplan må ha meget slak stigning (1:20; 1:12 for mindre høydeforskjeller) om de skal kunne brukes av en som er avhengig av rullestol eller rullator. Nivåforskjellen må dermed være meget moderat om ikke rampen skal bli uforholdsmessig lang. Ved utvendig rampe er det viktig at plassen foran inngangsdøra, ev. fortauet, har tilstrekkelig bredde.

 

63 Trappeheis

I mange eldre boligblokker ligger ofte golvet i første etasje høyere enn nivået ved hovedinngangen slik at det er en egen trappeforbindelse mellom inngangsdøra og hovedtrapperommet. Selv om trapperommet er stort nok til å installere heis, får ikke bygningen trinnfri tilgjengelighet. Er trappa mellom inngangsdøra og trapperommet tilstrekkelig bred, er det mulig å installere en trappeheis med sete eller plattform for rullestol uten at heisen behøver å være til noe vesentlig hinder for øvrig trafikk i trappa. Fri passeringsbredde forbi plattformheisen i nedslått tilstand bør være minst 0,9 m, noe som tilsier en trappebredde på ca. 1,8 m, se fig. 63. Selv om en slik løsning har ulemper og langt fra vil være optimal, kan den gjøre det mulig for personer med store gangbesvær, ev. rullestolsbrukere, å fortsatt bli boende i boligen sin.

 

Fig. 63

Fig. 63

Dersom trappa fra inngangsdøra og opp til hovedtrappe-rommet har tilstrekkelig bredde, kan plattformheis være eneste mulighet til å sikre trinnfri tilgjengelighet for en rullestolsbruker.

 

64 Løfteplattform/løfteplate

Bruk av løfteplattform/løfteplate kan være aktuelt for å oppnå trinnfri tilgjengelighet der golvet i første etasje og heisens først stopp ligger høyere enn nivået i inngangspartiet. Hvis ikke løfteplattformen kan monteres i en del av trappeløpet slik som trappeheisen i fig. 63, kan det være vanskelig å finne en egnet plass for løfteplattform. Planløsning 324.506 gir nærmere beskrivelse av løfteplattformer og viser også et eksempel på installering av løfteplattform som betjener en leilighet i første etasje.

 

Offentlige tilskuddsordninger

71 Husbanken

Husbanken kan gi tilskudd til tiltak som bedrer tilgjengelighet og legger til rette for hjemmebasert omsorg. Eksempel er installering av heis og tilrettelegging av atkomst- og sanitærforhold for å bedre tilgjengeligheten for bevegelseshemmede og eldre. Grad av tilgjengelighet til boligene som man kan oppnå, bestemmer størrelsen på tilskuddet. I tillegg til installering av heis kan det derfor være påkrevd med andre tiltak for å bedre tilgjengeligheten, f.eks. bygge ramper, nytt trapperom, atkomstbalkonger eller gjøre andre bygningsmessige tiltak.

Foruten tilgjengelighet til boligene legges det også vekt på at heisen om mulig føres til kjeller og loft. Framkommelighet med manuell rullestol brukes som målestokk for god tilgjengelighet. Der rullestolen kommer fram, er det også god framkommelighet for andre hjelpemidler som gåstol, rullator, krykker m.v.

Ved søknad om tilskudd bør en skissere mulighetene til eventuelle framtidige utbedringer som kan gjøre boligene eller de viktigste rommene i boligene brukbare også for beboere med bevegelsesvansker.

 

72 Kommunen

Noen større kommuner har etablert egne støtteordninger for å bedre tilgjengeligheten til boligeiendommer. Støtten forutsettes samordnet med eventuelle tilskudd fra Husbanken. En del av støtten fra kommunen kan brukes til skisseprosjekt/forprosjekt med kostnadsoverslag for installering av heis. Som regel er det nødvendig med minst 10 % egenandel.

 

73 Krav til søknad om tilskudd

Oslo kommune ved Bolig- og eiendomsetaten har utarbeidet regler for å tildele tilskudd til heis og relativt detaljerte retningslinjer for hvilke opplysninger søknaden skal inneholde. Disse retningslinjene kan være nyttige også i kommuner der søknaden skal stiles direkte til Husbanken. Boligeiendommer som kan få tilskudd, må være på minst tre etasjer.

 

Referanser

81 Utarbeidelse

Dette bladet er utarbeidet av siv.ark. Claus Ringnes. Heiskonsulent siv.ing. Jon D. Mellbye har bidratt med råd. Saksbehandler har vært Anders Kirkhus. Redaksjonen ble avsluttet i mars 1999.

 

82 Litteratur

821 Bull, Grete. Installasjon av heis i eksisterende bebyggelse. Norges byggforskningsinstitutt, Prosjektrapport 11. Oslo, 1986

822 Bull, Grete. Heis i eldre hus – Hvor står vi nå? Norges byggforskningsinstitutt, Prosjektrapport 78. Oslo, 1991

823 Antell, Olof m.fl. Hissar: Komplettering og nyinstallation. Statens råd för byggnadsforskning. Stockholm, 1991

824 Bjørneboe, Jens og Christophersen, Jon. Trinnfri adkomst. HB-3062, Husbanken. Oslo, 1995

 

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Vår 1999 ISSN 2387-6328


Relevante anvisninger

Planlegging

220.335 Dimensjonering for rullestolbrukere 323.101 Atkomst og inngangsparti 324.501 Personheiser

Byggforvaltning

620.016 Større tiltak i eksisterende bygninger. Planlegging og gjennomføring 622.017 Utbedring og ombygging i boligselskaper 700.613 Ombygging av eldre loft til bolig 726.605 Balkonger. Utbedring, utvidelse og utskifting 726.608 Innglassingssystemer for eksisterende balkong i boligbygninger 734.503 Brannteknisk forbedring av gamle trefyllingsdører

Relevante krav i byggteknisk forskrift

Vær obs på at anvisningen kan være utarbeidet i henhold til tidligere regelverk.

§ 11-10 Tekniske installasjoner § 11-11 Generelle krav om rømning og redning § 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider § 11-13 Utgang fra branncelle § 11-14 Rømningsvei § 12-3 Krav om heis i byggverk § 12-4 Inngangsparti § 12-5 Sikkerhet i bruk § 12-6 Kommunikasjonsvei § 12-14 Trapp § 12-16 Rampe § 15-9 Heiser § 15-10 Rom og sjakt for heis

Standarder

NS-EN 81-1:1998+A2 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser - Del 1: Elektriske heiser (innbefattet rettelsesblad AC:1999 og endringsblad A2:2004)
NS-EN 81-2:1998+A2 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser - Del 2: Hydrauliske heiser (innbefattet endringsblad A2:2004)

Endringshistorikk

Utgave Ver Tittel Dato
Vår 1999 1.0 Planlegging av ny heis i eksisterende boligbygning

Tilbaketrukket

Utgave
Vår 1999
Versjon
1.0
Tilbaktrukket
18.12.2023

Årsak

Anvisningen er trukket tilbake på grunn av alder og manglende muligheter til å revidere den.