0 Generelt

01 Innhold

Dette bladet gir en oversikt over aktuelle lyskilder og armaturer for utendørs belysning i offentlige rom i byer og tettsteder. Planløsning 380.010 behandler planlegging av utendørsbelysningen.

02 Målgruppe

Målgruppe for bladet er arkitekter, landskapsarkitekter, elektroingeniører, elverksansatte, kommunenes tekniske etater og andre planleggere som skal vurdere utendørs lyssetting.

03 Henvisninger

Byggdetaljer:

421.601 Lys og lystekniske begreper

554.212 Lyskilder. Lampetyper og forkoblingsutstyr

Planløsning:

312.325 Kriminalitetsforebygging i fysisk planlegging

380.010 Utendørs belysning. Planlegging

388.510 Utemøblering i bymiljø

1 Lyskilder

11 Generelt

Hittil har kvikksølvdamplamper og høytrykksnatriumlamper vært de mest brukte lampetypene for utendørs bruk i offentlige miljøer. Spesielt høytrykksnatriumlamper har svært dårlig lyskvalitet (monokromatisk) og er brukt av økonomiske grunner.

Den senere tidens forskning har hatt som mål å skaffe lampetyper med god økonomi, langt bedre fargegjengivelse og riktigere fargetemperatur ut fra ønsket om å forbedre lyskvaliteten i våre omgivelser. Det er derfor grunn til å vurdere disse nye lyskildene ved planlegging av nye lysanlegg.

12 Aktuelle lyskilder

Aktuelle lyskilder til bruk i gatebelysning er vist i tabell 12. Lamper i tabellen med wattstyrker som er aktuelle for vanlige bygater, er for svake for hovedgater. Andre wattstyrker vil endre sammenlikningsgrunnlaget. Høytrykk natriumlamper har bedre fargegjengivelse ved høyere wattstyrke, men dette kommer dårlig fram i informasjonen fra leverandørene. Prisnivåene er angitt som lavt (L), middels (M), og høyt (H).

De to mest aktuelle lampetypene er:

– Mastercolour. Velges der en vil ha lave investeringskostnader og er avhengig av god retningsstyring. Lyskilden gir normalt lampeskift, er lett å retningsstyre og energibesparende.

– Induksjonslampe. Velges der lampeskift er så komplisert at det forsvarer en vesentlig høyere anleggsinvestering, og der det er små krav til retningsstyring. Lyskilden gir svært lite vedlikehold, men er ikke energibesparende.

Tabell 12

Aktuelle lyskilder til gatebelysning med egenskaper (se Byggdetaljer 421.601)

13 Økonomi

Bergen Lysverker foretok i 1995 en økonomisk vurdering av armaturer med induksjonslamper og armaturer med høytrykksnatriumlamper over en brukstid på 15 år. Resultatet viser at induksjonslampe er ca. 20 % ri-meligere på grunn av lavere driftsutgifter, men gir en vesentlig høyere investeringskostnad.

Det forskes intenst for å videreutvikle Mastercolour og induksjonslamper som anses som de mest interessante for framtidens gatelys. Mastercolour vil snart ha samme pris og levetid som høytrykksnatrium. For vegbelysning og annen lyssetting med høye wattstyrker der trivselshensyn er nedprioritert, vil høytrykksnatrium stadig være aktuell fram til andre lyskilder er blitt konkurransedyktige både når det gjelder investering og drift.

14 Lyskilder til annet utelys

Lyskilder til større lysoppgaver, spesiallyssetting og flombelysning bør av energiøkonomiske grunner være damplamper. Mastercolour, hvit høytrykksnatrium og natrium-xenonlamper har god lyskvalitet, er lette å retningsstyre og egner seg derfor godt til disse formålene. Der retningsstyring ikke er det vesentligste, kan induksjonslampen brukes. Det er viktig at objektet for lys-setting vurderes i forhold til lyskvalitet. Trær og beplantning bør f.eks. lyssettes med lyskilder som gjengir grønt. Man bør ikke bruke natriumlamper da de kaller fram høstfarger på løvverket hele året. Dette er spesielt viktig på turveger, i lysløyper o.l.

For mindre private lysoppgaver vil en stadig bruke glø-delamper til en rekke formål. En kan også bruke forskjel-lige typer lavenergi lyskilder (sparepærer) der krav til lyskvalitet ikke er spesielt høyt. Enkelte sparepærer (fa-brikater) har dårlige egenskaper ved lave temperaturer.

Halogenlamper benyttes til retningsstyrt effektbelysning for små lyssettingsoppgaver.

2 Lysarmaturer

21 Armaturer for gatelys

Hovedtendensen i dag er overgang fra armaturer med dyptrukken skjerm og dårlig retningsstyring til planglassarmaturer med bedre retningsstyring, se fig. 21 a –d og pkt. 24. For gater der en ønsker en høyere miljøprofil, er det utviklet planglassarmaturer som slipper litt lys på eller gjennom skjermen, se fig. 21 c. Tanken er at armaturens form skal være synlig, og at raden av armaturer skal beskrive gateløpet.

Mindre atkomstgater med liten trafikk har mindre behov for lys og trenger lavere luminanser som gir mindre risiko for blending. Her kan en benytte armaturer med mer sidelys.

Fig. 21 a – d

Eksempel på gatelysarmaturer

a. Gatelysarmatur fra 70-årene med dyptrukken skjerm. Medfører blending og lysforurensning, men er stadig i bruk

b. Moderne planglassarmatur som reduserer blending og lysforurensning

c. Armatur der klokken eksponeres ved hjelp av lys på eller gjennom denne

d. Delvis rundtstrålende armaturer der lyset i hovedsak ledes skrått ned. For smalere gater med mindre krav til lysmengde

22 Smale gater

For smale gater kan rundtstrålende armaturer benyttes dersom lyset i hovedsak rettes nedover. En god løsning er en opal skjerm der en mindre del av lyset slipper ut gjennom skjermen, se fig. 22 a og b.

Fig. 22 a og b

Eksempel på armaturer for smale gater

a. Lysende klokke med opalt glass

b. Gasslyktkopier blir ofte montert i historiske områder.

23 Montering av gatelys

231 Generelt. Gatelys monteres på stolpe, vegg eller vaierstrekk. Vegnormalen inneholder bestemmelser og råd om utførelse og montering av stolper. Monteringshøyde for gatelys er vanligvis fra 4,5 til 12 meter, avhengig av gatetype, gesimshøyder og andre omgivelser.

Utplasseringstakt for gatelys må følge en belysningsrytme slik at kravene i Vegnormalen blir tilfredsstilt. Ellers er det viktig å ta hensyn til gatenettets rytme i forhold til gatekryss og til bebyggelsens rytme.

232 Stolpemontert gatelys er det vanligste. Armaturen kan være montert direkte på stolpetopp, krum hals eller utligger. Montering på stolpe kan enkelte steder bety en dominerende stolpeskog, og store utliggere kan gi en tunnelvirkning i gaterommet. Likevel foretrekkes løsningen fordi lyset fordeles godt i gatesnittet.

233 Veggmonterte armaturer benyttes mest i trange gaterom. I hovedgater, der lysmengdene skal være store, gir montering av armaturer på vegg overbelysning i en lyskjegle nedover veggen, men armaturen er lite dominerende i gatebildet.

234 På vaierstrekk plasseres armaturene midt i gaterommet, eller parvis over hvert kjørefelt i bredere gater. Vaierstrekk i Norge er uten vindstabilisering og egner seg derfor dårlig til moderne planglassarmaturer. Vindstabilisering krever omfattende montering som medfører mer dominerende vaiersystem. Dette kan føre til «tunnelvirkning» både på dagtid og nattetid. Vaiermontering gir den plasseringen i gatesnittet som fungerer best i forhold til belysning av vegbanen.

24 Armaturer for gangveger

Kuffertarmaturer med planglass på 4 – 5 m høyde gir godt lys, se fig. 24 a. Ønsker en høyere miljøprofil, kan armaturer med bedre design og f.eks. eksponert kuppel gi et signal om dette. Viktigere er det likevel at tillig-gende plasser for hvilebenker, lekeplasser, henstillingsplasser for sykler m.m. har armaturer med lavere monteringshøyde og god retningsstyring og lyskvalitet.

Sekundære gangveger og turveger, atkomst til privat tomt, parker og hager kan gjerne utstyres med lave pullertarmaturer, se fig. 24 d. Disse bør være svært solide og lyse skrått nedover for å unngå blending.

Armaturer for miljøbelysning bør ha en monteringshøyde rundt 3 til 4 meter. Monteringshøyder under 4,5 meter betyr økt fare for hærverk, men dette bør allikevel ikke hindre bruken av slik miljøbelysning. Se også fig. 24 b, c og e.

Fig. 24 a – e

Eksempel på armaturer for parker, gangveger og private arkomstveger

a. Mindre kuffertarmatur med plant glass

b. Delvis rundtstrålende armaturer der lyset i hovedsak ledes skrått ned

c. Avblendet armatur egnet for områder med sosial karakter: gangveger, oppholdsplasser, innganger osv.

d. Pullertarmaturer kan monteres på sekundære gangveger og private atkomstveger.

e. Lavtsittende armaturer for trapper og innganger bør være avblendet.

25 Armaturer for spesiallyssetting/flombelysning

For hovedbelysning brukes kraftige armaturer med god retningsstyring. Flere av utendørsarmaturene kan påmonteres avblendingsrastre og klaffer som ekstrautstyr. Det er derfor lettere å skreddersy en riktig armaturløsning.

Lyssetting av detaljer og reklame kan ivaretas av mindre armaturer med halogenlamper. Disse armaturene fins også med avblendingsutstyr. Lyslister med flere små lamper kan gi en diskret installasjon og et jevnt sammenhengende lys.

Armaturer for fasademontering bør være små og monteres slik at de ikke forstyrrer fasadens arkitektoniske uttrykk. Likevel kan en regne med at en god lyssetting av en fasade bestandig vil medføre inngrep som er synlige i dagslys. Enkelte steder kan det være hensiktsmessig å bruke fiberoptikk til fasader og skulpturer. Lyskilden er da plassert bak fasaden, mens optiske fibre transporterer lyset ut til små linser på fasaden. Installasjoner blir på denne måten mindre synlig.

Utstyr for helt eller delvis nedgraving i bakken er hensiktsmessig for lyssetting av trær og vegetasjon. For lyssetting av fasader fins lysutstyr for montering og innfelling i gatebelegget.

Det er viktig at disse armaturene har en solid utførelse og blir montert riktig, se fig. 25.

Fig. 25 a – d

Eksempel på armaturer for spesiallyssetting

a. Armatur for hovedlys

b. Armatur for detaljlys og reklameskilt

c. Lyslist for detaljlys og reklameskilt. Mange små lamper er montert i en lang armatur.

d. Armatur for nedfelling i gatebelegg

3 Styringssystemer

De fleste gatelysanleggene styres ved hjelp av fotoceller. Dette betyr at lyset tennes og slukkes automatisk i forhold til dagslysnivået. For å spare energi og øke kontrollen med lysanlegget er det utviklet ny teknologi som gjør det mulig å styre hver enkelt armatur og armaturgrupper individuelt.

Når trafikken minker, kan belysningen justeres ned til et lavere nivå.

Med snødekket vegbane er det også helt unødvendig med full belysning. Automatisk luminansmåling kan holde styringsenheten orientert om de skiftende forholdene og gi informasjon som grunnlag for justering av belysningsnivået.

Lysnivåene kan styres manuelt eller automatisk i tråd med de informasjonene som innløper til styringssentralen. Automatisk justering av lysnivået kalles «intelligent lysstyring». Informasjon om anlegget hentes inn via egne styrekabler, telekommunikasjon eller direkte gjennom kraftkabel. Gjennom dataovervåking har en hele tiden kontroll med anleggets tilstand, servicebehov og strømforbruk.

For mindre, private anlegg vil fotocelle, bevegelsesdetektor, tidsbryter og lysdemper være til god hjelp for å tenne og slukke lyset etter behov og senke lysnivået for å spare energi og forlenge lampenes levetid.

4 Økonomi

41 Generelt

Overgangen til retningsstyrte armaturer og reduksjon av det unødvendig sterke lysnivået vil føre til økonomiske besparelser.

42 Gatelys

Organisering av lysutstyret i forhold til et gatehierarki gir muligheter for enklere planlegging, drift og vedlikehold. Antall varianter av lamper, armaturer og stolper reduseres, og et rasjonelt systemskift av lamper kan innføres.

Følgende faktorer virker inn på gatelysets økonomi:

– lysnivå (normalkrav m.m.)

– lyskilder (lamper, lyskvalitet)

– armaturer (retningsstyring)

– utplassering (stolpehøyde, avstand)

– demping (intelligent styring) se pkt. 3.

– estetikk (form og miljøhensyn)

En viktig faktor for god økonomi i lysplanleggingen er kreativitet i forbindelse med tiltak for energisparing. For eksempel vil lysere asfalt og brostein gjøre gatelegemet lysere og dermed redusere kravet til lysmengde.

Ellers er demping av gatebelysningen et effektivt energisparetiltak. For hovedgatene og mer trafikkerte bygater bør dette helst skje gjennom intelligent lysstyring av anlegget.

43 Miljøøkonomi

Hensynet til lysmiljøet fører til at det bør legges mer vekt på de estetiske sidene av lyset og lysutstyret i byer og andre steder med publikumsrelaterte arealer. Det er spesielt lyskvalitet, monteringshøyde og masteavstand som bør tilpasses menneskelige mål og behov. Grovt sett kan vi si at effektiviseringsgevinsten ved overgang til et moderne lysanlegg, med rasjonell drift og energisparende tiltak, langt på vei vil kompensere økonomisk for miljøtilpasningen av anlegget.

Den miljømessige gevinsten kan ikke kostnadsberegnes da dette ikke er kvantifiserbare kostnader. Likevel kan vi ut fra de signalene som når oss fra diverse andre samfunnsøkonomiske konsekvensanalyser, slå fast at mangel på estetisk miljøkvalitet er kostbart.

5 Referanser

51 Utarbeiding

Dette bladet er utarbeidet av Erik Selmer. Saksbehandler har vært Tom Gyran. Redaksjonen ble avsluttet i mai 1999.

52 Litteratur

521 Morris and Steedmaan, Lighting Design Partnership 1990. Edinburgh lighting vision, The challenge and the opportunity.

522 Statens vegvesen. Knut Selberg m.fl. 1995. Veg- og gatelys, høringsutgave.

523 Statens vegvesen. Normalhåndbok «Vegutforming».

525 Trondheim kommune. Statens vegvesen Sør-Trøndelag. Erik Selmer i samarbeid med Knut Selberg. Gatelys i Trondheim. 1997

© SINTEF Byggforsk

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.