Byggeplassbelysning

Byggforskserien

Høst 2003
503.434
Sist endret 01.02.2003
Printet av uinnlogget bruker 15.06.2024 © SINTEF. Ettertrykk forbudt.

503.434

Byggeplassbelysning

Høst 2003
Tilbaketrukket

Generelt

 

Fig. v

 

01 Innhold

Dette bladet inneholder beskrivelse av belysningsbehov, belysningsutstyr samt planleggingsmetoder for belysning på utendørs og innendørs byggeplasser. Bladet er beregnet på byggentreprenører, offentlig forvaltning og utdanningsinstitusjoner.

 

02 Regelverk

Arbeidsmiljøloven krever at det skal være gode lysforhold på arbeidsplassen. Videre kan Direktoratet for arbeidstilsynet gi nærmere bestemmelser om de kravene som kan settes for midlertidige arbeidsplasser.

Elektroinstallasjon av lysanlegg skal, i henhold til NEK 400, utføres av elmontør/elinstaIlatør. Om unntak, se [622]. Praktisk talt alt lysutstyr er kontrollpliktig og skal være godkjent.

 

03 Hensyn til byggeproduksjon

Belysningsanlegget på en byggeplass har som hensikt å skape gode synsforhold for bygningsarbeiderne, slik at arbeidet kan utføres effektivt, med høy kvalitet og under trygge forhold. Anlegget må være driftssikkert, driftsøkonomisk, enkelt å betjene og vedlikeholde samt inneha den nødvendige fleksibilitet som arbeidet krever.

Belysningsanlegget kan være fastmontert eller flyttbart. Man må ta hensyn til ombruksverdien ved planlegging av slike anlegg.

 

04 Henvisninger

Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (arbeidsmiljøloven)

Lov om rettshøve mellom grannar (grannelova)

Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften)

Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (byggherreforskriften)

NEK 400 Elektriske lavspenningsinstallasjoner

Standarder:

NS 3420-B Beskrivelsestekster for bygg, anlegg, installasjoner – Del B: Kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging

NS-EN 12464-1 Lys og belysning – Belysning av arbeidsplasser – Del 1: Innendørs arbeidsplasser

prEN 12464-2 Lighting of work places – Part 2: Outdoor work places

Planløsning:

321.038 Ledesystem for rømning

Byggdetaljer:

421.601 Lys og lystekniske begreper

503.430 Midlertidige elektriske anlegg for byggeplasser

554.211 Lyskilder. Generelt

554.212 Lyskilder. Lampetyper og forkoblingsutstyr

554.215 Belysningsarmaturer

554.221 Dimensjonering av belysningsanlegg

554.231 Dimensjonering av utendørs belysningsanlegg

 

Krav til lystekniske anlegg

21 Generelt

I NS-EN 12464-1 er det ikke angitt direkte lystekniske krav til byggeplasser. Verdiene må derfor avledes av krav til annen beslektet virksomhet, for eksempel innendørs industri. I prEN 12464-2 er det angitt lystekniske krav for utendørs virksomhet på byggeplasser.

Det må skilles mellom arbeid på en byggetomt, oppføring av bygningsskall (som er en blanding av innendørsvirksomhet og utendørsvirksomhet) og innredning etter at bygningsskallet er lukket.

Som hovedprinsipp bør belysningen på en byggeplass være fastmontert, men svært varierende behov tilsier at flyttbar belysning er et nødvendig supplement. Det skilles derfor mellom grunnbelysning og spesifikk belysning, som i sum løser det totale belysningsbehovet for å utføre byggeaktivitet. Grunnbelysningen bør være fastmontert, mens det spesifikke behovet knyttet til kortvarige aktiviteter må kunne løses med flyttbart belysningsutstyr.

 

22 Byggetomt

Belysningen på en byggetomt bør komme fra lyskastere montert i mast eller på nærliggende vegger. Armaturene må tåle rystelser fra sprenging og anleggstrafikk. De må være montert slik at de ikke kan bli ødelagt av byggekraner og anleggstrafikk. Lystekniske krav er vist i tabell 22 og fig. 22. For terminologi, se Byggdetaljer 554.231.

For mindre byggeaktiviteter, som for eksempel bygging av grunnmur til en villa, kan det være tilstrekkelig med provisorisk opphengte lysarmaturer når byggeaktiviteten foregår etter mørkets frambrudd.

 

Tabell 22

Lystekniske krav i henhold til EN 12464-2

Aktivitet

Vedlikeholdt belysnings-styrke, Fig. 503434f01

lux

Jevnhet

U

Synsned-

settende blending,

GRL

Fargegjen-

givelses-

indeks, Ra

%

Generell
belysning

≥ 50

≥ 0,4

≤ 50

≥ 20

Grovt arbeid, rydding, utgraving og lasting

≥ 20

≥ 0,25

≤ 55

≥ 20

Grovarbeid som drenering, transport,
hjelpearbeid og lagring

≥ 50

≥ 0,4

≤ 50

≥ 20

Elementmon-

tering, jernbinding, forskaling, utsparring og legging av elektrikerrør

≥ 100

≥ 0,4

≤ 45

≥ 40

Elementsam-

menføyninger, elektrisk montering, maskin- og rørmontering

≥ 200

≥ 0,5

≤ 45

≥ 40

 

 

Fig. 22

Fig. 22

Krav til begrensninger i synsnedsettende blending

Luminansen ved 10° i forhold til horisontalen skal ikke overstige 20 kcd/m2 og ikke overstige 500 kcd/m2 ved 30°.

 

23 Oppføring av bygningsskall

Arbeid som pågår under oppføring av bygningsskall er blant annet forskaling, jernbinding, montering av betongelementer, avretting av golv, pussing av betonggolv og betongvegger samt oppføring av bindingsverk.

I bygningsskall er det begrensede muligheter for plassering av belysningsarmaturer. En del av belysningen vil komme utenfra fra lyskastere, mens noe er fra mobile lyskastere montert på høye eller lave stativer. Man bør tilstrebe minimum 100 lux og Ra-indeks minimum 20 %. Jevnheten bør være større enn eller lik 0,4, men dette kan i enkelte tilfeller være komplisert å få til.

For mer kortvarige byggeaktiviteter som for eksempel oppføring av bindingsverk til en bolig, kan provisoriske lyskastere monteres på bindingsverket inntil bygget er tettet.

 

24 Innvendig arbeid

Type innvendig arbeid vil variere med hvor langt man har kommet i byggeprosessen. Ved tettet bygningsskall vil man arbeide med for eksempel innsetting av vinduer, oppsetting av lettvegger, kanalføringer for ventilasjon, skjult anlegg for rør- og elektroinstallasjoner samt innvendig bekledning. Senere i prosessen arbeider man med finere ting som diverse montering, ventilasjons-, rørlegger- og elektroarbeid samt overflatebehandling. Tabell 24 viser lystekniske anbefalinger for innvendig arbeid i bygninger.

Flyttbare, provisoriske anlegg er sårbare for synsnedsettende blending. Figur 22 angir anbefalte begrensninger både for provisoriske og faste anlegg.

 

Tabell 24

Anbefalte lystekniske verdier for innvendig byggeplass i henhold til NS-EN 12464-1

Type arbeid

Vedlikeholdt belysnings-

styrke, Fig. 503434f02

lux

Jevnhet, U1)

Ubehags-

blending, UGR1)

Fargegjen-

givelsesindeks,

Ra

%

Grovt arbeid

≥ 200

≥ 0,4

≤ 25

≥ 60

Fint arbeid

≥ 300

≥ 0,4

≤ 22

≥ 80

1) Når anlegget er provisorisk med armaturer montert på flyttbare stativer, kan disse verdiene være vanskelige å få til fordi armaturene flyttes hele tiden. Når anlegget er fastmontert er det enklere å oppnå anbefalingen.

 

25 Sikkerhetsbelysning

Sikkerhet på byggeplasser reguleres i hovedsak av byggherreforskriften, der det kreves at alt arbeid skal foregå uten at personer kan komme til skade.

På en byggeplass foregår varme arbeider og arbeid med maskiner, og en plutselig svikt i strømforsyningen til arbeidsbelysningen kan være farlig. Det anbefales derfor at det fins nødstrømforsyning som kan sikre minimum 10 % av det opprinnelige kravet til belysning, dvs. minimum 15 lux, i den tiden det tar å avslutte farlige prosesser. For øvrig vises det til Planløsning 321.038.

 

Produkter

31 Generelt

Belysningens kvalitet på en byggeplass henger nøye sammen med robusthet og fleksibilitet. Robusthet fordi både armatur og lyskilde utsettes for rystelser, støv og andre klimatiske forhold som gjør at de må tåle mye. Fleksibilitet fordi behovet for belysning på en byggeplass endrer seg hele tiden. Derfor er valg av lyskilde, armaturtype og montering vesentlig for et vellykket anlegg.

 

32 Lyskilder

Valg av lyskilder er avhengig av i hvilken fase av byggeprosjektet man er. Lyskilder for utendørsarmaturer er ofte damplamper. De mest brukte damplampene på en byggeplass er høytrykksnatriumdamplamper. De fins i en rekke ulike effektstyrker, og har en tålelig bra fargegjengivelse. Et alternativ til høytrykksnatriumdamplamper er metalldamplamper. Utvalget med god fargegjengivelse er større for metalldamplamper enn for høytrykksnatriumdamplampene, men de tåler rystelser dårlig. Ved slokking har begge lampetypene ca. ett minutts gjentenningstid, se pkt. 51. I mindre byggeprosjekter, for eksempel oppføring av bolighus, kan også halogenlamper benyttes.

Innendørs er lysrør, kompaktlysrør og halogen mest brukt. Lysrørbelysning brukes der man kan lage en tilnærmet fast installasjon, mens halogen og kompaktlysrør brukes i flyttbare lyskastere. Både lysrør, kompaktlysrør og halogen har god fargegjengivelse med øyeblikkelig gjentenning etter slokking.

Halogenlamper har en glødespiral som lett kan ryke ved kraftige rystelser, og den blir svært varm. Sikkerhetsglasset på armaturen må derfor ikke komme i nærheten av brennbare materialer. Det anbefales å bruke flyttbare armaturer med kompaktlysrør der hvor det er risiko for at en armatur kan velte eller bli utsatt for støt.

Man bør begrense antall typer lyskilder, da man er avhengig av å ha reservelager på en byggeplass.

For nærmere beskrivelse av lyskilder vises til Byggdetaljer 554.211 og 554.212.

 

33 Armaturer

331 Generelt. Armaturtypene som brukes på en byggeplass er lyskastere for utendørs bruk montert på mast eller vegg, innendørs lysarmaturer for midlertidig fast montasje, flyttbare lyskastere montert på høye eller lave stativer og belysning montert på maskiner.

332 Utendørs armaturer må være godkjent for utendørs bruk. En byggeplass har ofte mye svevestøv som legger seg på armaturens avdekning. Dette fører til dårlig lystransmisjon i glasset, høyere temperatur inne i armaturen og redusert levetid på lyskilden. Det er derfor en fordel om armaturen kan spyles ren med vannslange. Armaturen må da være slått av. Støv kan også trenge inn i armaturen og skitne til reflektor og avdekning innvendig. Det anbefales derfor en minimim IP-klasse på 55, som sikrer mulighet for å spyle, samt at armaturen er støvbeskyttet.

Armaturene må være robuste, fordi rystelser i grunnen kan forekomme både på grunn av sprenging og på grunn av tunge kjøretøyer.

Man bør velge armaturer med god avskjerming, slik at blending unngås. Se fig. 22.

333 Armaturer for fastmontering innendørs. Midlertidig fastmonterte armaturer innendørs er som regel lysrørarmaturer. Armaturene bør være robuste, ved at de tåler et utilsiktet slag, og være beskyttet mot støv. Det anbefales derfor IP-klasse minimum IP 5x, dvs. støvtett.

Det er viktig at armaturene er robuste med tanke på at de skal demonteres og remonteres fra byggeplass til byggeplass. For blendingskrav vises til tabell 24.

334 Flyttbare lyskastere. Det fins lyskastere for både stavhalogen og kompaktlysrør.

Lyskastere for stavhalogen er avhengige av et sikkerhetsglass grunnet den høye lyskildetemperaturen. Overflatetemperaturen på sikkerhetsglasset er høyt. Derfor er det også en begrensning i hvor nær en slik armatur kan stå brennbare materialer. Man må passe på at disse armaturene ikke blir for nedstøvet grunnet temperaturen. Armaturhuset til slike armaturer er robuste i seg selv, men stavhalogen som lyskilde tåler lite rystelser.

Lyskastere for lysrør har betydelig lavere overflatetemperatur og er derfor å foretrekke. Det fins armaturer for en rekke effektstørrelser tilpasset behovet. Man bør velge lyskilde med høy fargegjengivelse. Se tabell 22.

335 Belysning montert på maskiner. En del maskiner har egen belysning. Det er en fordel med retningsorienterbare armaturer. Armaturene må være godt avskjermet. Armaturene må være plassert slik at de ikke skades eller er i veien under bruk.

 

Dimensjonering

41 Generelt

Belysningsanlegg for fastmontering innendørs dimensjoneres som et tradisjonelt innendørs belysningsanlegg, se Byggdetaljer 554.221. Mobilt belysningsanlegg brukes der fast installasjon ikke kan anvendes grunnet dårlige muligheter for montering, og der belysningsbehovet raskt endrer seg.

Utendørs belysningsanlegg er i stor grad faste installasjoner fordi belysningsanlegget ofte må monteres i master.

 

42 Innendørs belysningsanlegg

421 Antall armaturer. En enkel måte å få oversikt over nødvendig antall armaturer på, er å benytte virkningsfaktormetoden, se Byggdetaljer 554.221. Formelen for virkningsfaktormetoden er:

 

Fig. 503434f03

 

hvor:

– ΣΦ er totalt installert lysfluks (lumen)

– E er ønsket midlere belysningsstyrke som et minimum over perioden belysningsanlegget skal benyttes (lux)

– A er arealet av flaten som ønskes belyst (m2)

– ν er vedlikeholdsfaktor, som kan settes til 0,6 (se Byggdetaljer 554.221)

– η er armaturens virkningsfaktor, som kan settes til 0,5

Type armatur og valgt lyskilde bestemmer installert lysfluks per armatur. Når denne er kjent, kan antall armaturer beregnes.

 

Eksempel:

Et rom på 200 m2 ønskes belyst med 200 lux i gjennomsnitt. Totalt installert lysfluks blir:

 

Fig. 503434f04

 

Vi ønsker å benytte 2 x 58 W lysrørarmaturer. Disse har en total lysfluks på 10 400 lumen (er lyskildeavhengig og hentes fra lyskildekataloger).

Antall armaturer blir da 133 333/10 400 ≈ 13 armaturer.

Eksemplet er basert på at man benytter én type armatur. I noen sammenhenger vil dette ikke være tilfelle. For eksempel kan installasjonen være en blanding av fastmonterte armaturer i taket og mobile armaturer på stativ. I slike situasjoner velger man hvor stor andel av belysningen som skal komme fra den faste installasjonen, og beregner dette antallet. Deretter kompletteres det med mobilt anlegg. Antall mobile anlegg lar seg ikke beregne på samme måte. Her må man vurdere hvor mange steder som må ha ekstra belysning til enhver tid, dvs. hvor mange personer som vil være i virksomhet i samme areal samtidig.

422 Dimensjonering med edb. Det er svært vanlig å benytte edb-programmer for dimensjonering av belysningsanlegg. Programmene gir mulighet for å ta hensyn til skyggeeffekter og mulighet for å simulere hvordan belysningen vil fungere etter hvert som byggearbeidet skrider fram, fordi refleksjonsforholdene og endringer i innredningen påvirker belysningsforholdene. For dimensjoneringsmetoder vises til Byggdetaljer 554.221.

 

43 Utendørs anlegg

431 Antall lyspunkter. Antall lyspunkter utendørs avledes av hvor kraftig lyskilde hvert lyspunkt har. Dette blir igjen påvirket av mange forhold:

– omliggende bygningsmasse

– geografiske forhold

– plassering av byggekraner og antall kraner

– hvor langt byggeprosessen har kommet

– plasseringsmuligheter for lyspunktene (på mast, på vegg, på byggekran osv.)

Man kan starte med arealet som skal belyses og deretter regne seg fram til total mengde lysfluks etter samme prinsipp som for innendørsbelysning.

 

Eksempel:

Vi skal finne totalt lysfluksbehov for en byggetomt på 1 000 m2. Samme formel som i pkt. 421 benyttes. Vedlikeholdsfaktoren, ν, settes til 0,7 (se Byggdetaljer 554.221). Virkningsfaktoren, η, er svært avhengig av monteringshøyden, orienteringen på lyskasteren og terrengformasjonene, men den kan settes til 0,4 i overslagsberegninger. Nøyaktigere beregninger bør utføres som beskrevet i pkt. 422 og 432. E settes lik Fig. 503434f05 lik 50 lux, se tabell 22.

 

Fig. 503434f06

 

Hvis vi tar utgangspunkt i mastebelysning med høytrykksnatriumdamplamper på 400 W, så har denne en lysfluks på 47 000 lumen. Antall lyskastere blir da:

178 571/47 000 ≈ 4.

432 Bruk av isoluxdiagram for å plassere lyspunkter. Isoluxdiagrammer viser horisontale belysningsstyrker framstilt som koter i et kartesisk diagram. Diagrammet kan vise den totale belysningsplanen med samtlige armaturer, eller den kan dokumentere én armatur. Se Byggdetaljer 554.231 for detaljert framgangsmåte.

Ved å lage isoluxdiagram for en enkeltarmatur for en aktuell høyde, kan isoluxdiagrammet overføres til et transparent ark i samme målestokk som plantegningen til byggetomta. Dermed kan man legge isoluxdiagrammet over plantegningen og finne aktuelle plasseringsmuligheter for en mast. Figur 432 viser en slik teknikk.

Det er forholdsvis vanlig å plassere lyskastere på byggekraner. Figur 432 viser hvordan man på plantegningen får oversikt over dekningsområdet til en slik lyskaster. Det bør også lages et isoluxdiagram for lyskasterne som monteres på byggekranen, slik at man får kontrollert belysningsnivåene.

 

Fig. 432

Fig. 432

Eksempel på bruk av isoluxkurver

 

433 Monteringshøyder. Valg av monteringshøyde på lyskasterne har stor betydning for antall lyskastere. Belysningsstyrken avtar raskt med den horisontale avstanden til lyskasterpunktet. I praksis vil derfor belysningen strekke seg ca. 1,5 ganger lyskasterens høyde over arbeidsdsflaten. Benyttes en mast på 6 m vil altså belysningen strekke seg ca. 9 m unna fotenden av masten. Av hensyn til begrensning i blending er dette også gunstig, fordi lyskastere bør være avskjermet i området fra 0° til 30° i forhold til horisontalen. Se fig. 22.

Hvis lyskildens størrelse er gitt, kan blending enten reduseres ved høyere mast, slik at lyskilden kommer lenger vekk fra synsfeltet, og/eller ved at armaturens lysfordeling er mer smalstrålende.

434 Effektstørrelsen vil variere med hvor høye master som benyttes og hvor tett mastene står. Dette er både en praktisk og en økonomisk avveining. Ofte er det problematisk å ha mange lyspunkter, fordi disse kommer i veien for byggevirksomheten, bl.a. når byggekran anvendes. Færre lyspunkter må kompenseres med kraftigere lyskilder og høyere master. Høye master er også komplisert i forhold til bruk av byggekraner. Derfor må man finne en middelvei, men også endre belysningsopplegget etter hvert som behovet endrer seg.

 

Driftsforhold

51 Strømforsyning

Det er viktig å sikre en stabil og sikker strømforsyning fram til armaturene, med minst mulig spenningsfluktuasjon. Derfor bør lyskurser være atskilt fra kurser beregnet på maskiner med høy startstrøm. Høy startstrøm fører til et ekstra spenningsfall som kan medføre at lampespenningen blir for lav og at lampen slokner. En damplampe trenger en avkjølingsperiode før den igjen er i stand til å tenne (gjentenningstid), og deler av byggetomta blir da mørklagt, se også Byggdetaljer 554.231. Egne lyskurser som er atskilt fra andre tekniske kurser redusererer også risikoen for strømsvikt ved at sikringer går.

 

52 Spenningsfall

Damplamper er avhengige av høy nok spenning for å tenne. Derfor må kabeltverrsnittet være stort nok til å hindre for stort spenningsfall. Regnemetoder for spenningsfall samt startstrømmer for ulike lyskilder er vist i Byggdetaljer 554.231.

Hvis det er mange armaturer med høyt effektforbruk på samme kurs, kan man legge inn en tidsforsinkelse på noen av armaturene, slik at armaturene ikke tenner samtidig.

 

53 Sikringsselektivitet

Sikringene må dimensjoneres slik at det ved kortslutning er sikringen på utstyret eller på den aktuelle kursen som ryker. Dette er nødvendig for at ikke større områder skal bli mørklagt grunnet en feil som er begrenset til én kurs.

 

54 Løse ledninger

Løse ledninger bør unngås i den utstrekning det er mulig. Ledningene kan bli skadet, og man kan snuble i dem.

 

Referanser

61 Utarbeidelse

Dette bladet er revidert av Jonny Nersveen. Det erstatter blad med samme nummer utgitt våren 1986. Fagredaktør har vært Jan Chr. Krohn. Faglig redigering ble avsluttet i august 2003.

 

62 Litteratur

621 Midlertidige elinstallasjoner for bygg og anlegg. Utgitt av Norges vassdrags- og energiverk, NVE, og Norges byggforskningsinstitutt. Oslo, 1980

622 Veiledning om elektriske tilkoblinger du selv kan foreta. Brosjyre utgitt av NVE og Norske Elektrisitetsverkers forening

623 LYSKULTUR. Luxtabell. Veiledning i valg av belysningsstyrker. Oslo, 1999

 

 

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Høst 2003 ISSN 2387-6328


Relevante anvisninger

Byggdetaljer

421.610 Krav til lys og belysning 503.415 Værbeskyttelse under bygging

Relevante krav i byggteknisk forskrift

Vær obs på at anvisningen kan være utarbeidet i henhold til tidligere regelverk.

§ 13-7 Lys

Standarder

NEK 400:2002 Elektriske lavspenningsinstallasjoner
NS 3420-B:1999 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner - Del B: Kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging
NS-EN 12464-1:2002 Lys og belysning - Belysning av arbeidsplasser - Del 1: Innendørs arbeidsplasser

Endringshistorikk

Utgave Ver Tittel Dato
Høst 2003 2.0 Byggeplassbelysning

Tilbaketrukket

Utgave
Høst 2003
Versjon
2.0
Tilbaktrukket
18.12.2023

Årsak

Det er kommet til mye nytt og lite energikrevende belysningsutstyr etter at denne, lite benyttede, anvisningen ble utarbeidet.

Vår 1986 1.0 Byggeplassbelysning
Utgave
Vår 1986
Versjon
1.0

Fagområde

Lys