Dette bladet redegjør for renhold av teppegolv, med vekt på aktuelle midler, utstyr og metoder. Det er lagt vekt på å beskrive praktiske løsninger som vil tilfredsstille de fleste brukerkrav. Egenskaper ved golvbeleggene som ikke har betydning for renholdet, er beskrevet i andre blad. Renhold av andre typer golvbelegg er behandlet i Byggdetaljer 741.204.
Plan- og bygningsloven (pbl), kap. XIII
Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.
Teknisk forskrift til pbl med veiledning (TEK), kap. VIII Miljø og helse
Forskrifter om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier (Merkeforskriften)
Forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier
Forskrift om produktdatablad og stoffkartotek
Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen
Forskrift om sammensetning av vaskemidler og merking av vaskemiddelemballasje
Planløsning:
379.243 Renhold og renholdsrom i store bygg
Gruppe 36 – 37 om rom og innredninger i ulike bygninger
Byggdetaljer:
541.601 Teppegolv
550.221 Sentralstøvsugeranlegg
Gruppe 541 om golvbelegg
Byggforvaltning:
700.211 Renholdsplanlegging
741.204 Renhold av myke, halvharde og harde golv. Midler og metoder
Renhold er en vesentlig del av driften av bygningen og utgjør den største utgiftsposten på driftsbudsjett for større bygninger. Det kan være store summer å spare med en vel gjennomtenkt og koordinert plan. Renholdsplanen bør omfatte både daglig og periodisk renhold av hele bygningen. Renholdsplanen bør være en årsplan som omfatter alle overflater som trenger renhold, blant annet inventar, vegger, golv, himlinger, vinduer og inngangspartier. Se Byggforvaltning 700.211.
Godt renhold er en forutsetning for tilfredsstillende innemiljø og trivsel i en bygning.
Hensiktsmessig utforming av inngangspartier reduserer renholdsarbeidet og slitasjen på golvbelegget. Se Planløsning 379.243.
Om valg av golvbelegg, se Byggdetaljer gruppe 541. God tilgjengelighet for rengjøringsmateriell og -arbeid er behandlet i flere blad i Byggforskserien, se pkt. 03.
Hensyn til renholderen må komme først ved valg av renholdsmidler og -metoder. Renhold påvirker også innemiljø og ytre miljø. Særlig kan arbeid med kjemikalier medføre risiko. Før man velger rengjøringskjemikalier, bør man derfor vurdere om oppgaven kan løses uten bruk av slike stoffer. Mange smusstyper kan løses av rent vann, eller kan fjernes ved bruk av tørre rengjøringsmetoder.
Myndighetene har utarbeidet en rekke forskrifter til arbeidsmiljøloven og forurensningsloven som kan være aktuelle i forbindelse med rengjøringsarbeid. Se pkt. 03 og mer utførlig informasjon i Byggforvaltning 700.211.
Renholdskjemikalier brukes til daglig fjerning av flekker, periodisk tepperens og lettere vedlikehold av tepper. Renholdskjemikalier bør velges ut fra kjennskap til teppets egenskaper og oppgaven som skal løses. Det er nødvendig å ha kjennskap til fibertyper i teppet, teppekonstruksjon, bunnlaget og undergolvet, se pkt. 7. Tabell 71 a og 71 b viser renholdskjemikalier som kan brukes eller som må unngås på teppematerialer. Fjerning av smuss krever kjennskap til smusstypen. Fett og oljer kan fjernes av alkaliske rengjøringsmidler, mens rust, irr og kalkbelegg krever bruk av sure rengjøringsmidler.
Andre hensyn som må tas, er kjemikalienes innvirkning på arbeidsmiljø, innemiljø og ytre miljø, se Byggforvaltning 700.211.
Les alltid bruksanvisningen nøye. Gi produktene tid til å virke. Bruk nødvendig verneutstyr. Doser riktig.
Fig. 221
pH-skalaen med pH-området for renholdskjemikalier til ulike oppgaver
Filtrering kan også skje via utskilling i vannbeholdere. Slike støvsugere krever enda bedre stell enn posebaserte støvsugere. Blant annet må de demonteres, tømmes, rengjøres og tørkes for hver gang de blir brukt. Dessuten må de oppbevares demontert til neste støvsuging pga. faren for muggdannelse. Vannbaserte støvsugere bør også være utstyrt med HEPA-filter.
Teppebørstesugere har en roterende valse med børster integrert i munnstykket. Valsen hjelper til med å hente opp sand og annet smuss fra teppebunnen. Rene børstesugere har motor og sugeenhet som er bygd sammen, se fig. 32. Børstesugemunnstykker fås også som tilleggsutstyr til de fleste vanlige støvsugere. Børstesugemunnstykket kan være motordrevet eller luftdrevet (turbomunnstykker). Motordrevne munnstykker har normalt best effekt. Bruk av teppebørstesuger hører med til det daglige renholdet av tepper, se pkt. 42, og maskinene brukes først og fremst i gangbaner og på steder med stor belastning. Også ved valg av teppebørstesuger er luftmengde, lufthastighet og filtreringsevne viktige egenskaper. Teppebørstesugere krever samme stell som støvsugere, se pkt. 312.
Fig. 32
Teppebørstesuger
Sentralstøvsugere har motor og oppsamlingspose plassert i eget rom, f.eks. i kjeller, og rørledning fra motorrommet til de rommene hvor støvsuging skal foregå, se Byggdetaljer 550.221. Rørledningene må ikke bli for lange slik at sugeevnen blir lav. Uttak må plasseres hensiktsmessig slik at man ikke må håndtere lange og tunge slanger. Sugeenheten må i større bygg dimensjoneres ut fra hvor mange brukere som antas å skulle støvsuge samtidig. Sentralstøvsugere gir innemiljøfordeler fordi utblåsingsluften går ut i det fri (ingen støvavgivelse til romluften) og støyen reduseres. Luftdrevne børstesugemunnstykker kan anvendes på en del typer sentralstøvsugeranlegg.
Ekstraksjonsmaskiner brukes til dyprensing av golvtepper som tåler forholdsvis store mengder vann. Maskinene består av en rentvannstank, slanger og rør for tilførsel av spylevann og oppsuging av skittenvann, munnstykke med spraydyser og sugespalte, skittenvannstank med flottør, og spylemotor og sugemotor. Det fins maskiner i alle størrelser fra små, hendige maskiner som er godt egnet til flekkfjerning til store bilmonterte aggregater. Det er også store variasjoner i sugeevne, spyletrykk og vanntemperatur. De største maskinene kan suge opp mer enn 80 % av rensevannet slik at golvene kan tas i bruk umiddelbart.
Skuremaskiner kan brukes til periodisk pleie av tepper. De består av en roterende skive med børster eller tekstilpad. De er motordrevet ved hjelp av nettstrøm og har justerbart håndtak med brytere. Børster (forholdsvis myke) kan brukes til tørrens og sjamponering. Garnmopp benyttes ved maskinmopping av tepper.
Støvsuging er den vanligste metoden ved daglig renhold av tepper. Ettersom tepper kan inneholde mye smuss uten at det synes på overflaten, må støvsuging utføres med faste frekvenser. Skitne tepper kan forårsake innemiljøproblemer. Tepper må derfor støvsuges minst like ofte som man ville ha moppet et hardt golvbelegg, det vil si 2 – 5 ganger pr. uke avhengig av belastningen.
Teppebørstesuging er også en naturlig del av det daglige renholdet av tepper, og er i mange land (bl.a. USA) den vanligste metoden. Ved teppebørstesuging løftes fibrene i teppet, og smuss kan også fjernes fra teppebunnen. Teppebørstesuging er den eneste tørre rengjøringsmetoden som gjør tepper godt rene. Metoden bør benyttes på alle trafikkbelastede deler av golvet forholdsvis ofte, normalt fra 1 gang pr. uke til 1 gang pr. mnd. avhengig av belastningen. Teppebørstesugere kan skade enkelte tepper med løst bundet luv. Nye tepper med ull i luvgarnet kan loe mye. Dette skal normalt avta etter hvert som de løse fibrene blir fjernet. Kraftig loing fra eldre tepper tyder på at de begynner å bli modne for utskifting.
Flekkfjerning må utføres som en del av det daglige renholdet av tepper. Gamle, inntørkede flekker på tepper og tekstiler kan være nesten umulige å fjerne. Flekker bør derfor fjernes så raskt som mulig, helst før de har rukket å tørke. Nedenfor er det listet opp en del gode flekkfjerningsregler:
– Finn ut mest mulig om teppet (konstruksjon, materialer, undergolv) og flekken (smusstype, alder). Vurder hva teppet tåler, se tabell 71 a og 71 b.
– Fjern først alt løst smuss med egnet rengjøringsmetode (oppsuging av fuktighet/ støvsuging av tørt smuss).
– Finn fram til egnet flekkfjerningsmiddel ved hjelp av en flekkfjerningstabell, se tabell 43.
– Prøv alltid flekkfjerningsmidlet på et lite synlig sted for å undersøke om det kan skade teppet.
– Påfør flekkfjerningsmiddel rundt flekken først slik at den ikke sprer seg (bruk lite væske).
– Gi midlet nødvendig virketid. Bearbeid med myk børste i virketiden.
– Sug opp med svamp, ren klut, hvitt papir eller ekstraksjonsmaskin.
– Skyll grundig med vann.
– Vær tålmodig, gjenta prosessen til flekken er borte eller ikke lenger kan avdempes med flekkfjerningsmidlet.
Eventuelle rester kan forsøkes fjernet med blekemidler. Samme prosedyre som nevnt over kan følges. Bruk alltid hansker og annet nødvendig verneutstyr ved flekkfjerning (les etiketten på flekkfjerningsmidlet).
Flekkfjerningsmidler for ulike typer flekker
Flekktype |
Påvirkes av |
Tilleggsopplysning* |
Asfalt |
Sterkt alkaliske grovrengjøringsmidler med sitrusolje, løsemiddelbasert polishfjerner, grafittifjerner, renset parafin |
Parafin er brannfarlig. Unngå bruk av rengjøringsmaskin. |
Beis |
Grafittifjerner |
|
Blekk |
Sprit, salmiakk, grafittifjerner |
Sprit er brannfarlig. Unngå bruk av rengjøringsmaskin |
Blod |
Kaldt vann, salmiakk, ensymbaserte vaskemidler |
NB! Smittefare |
Bonevoks |
Sterkt alkaliske grovrengjøringsmidler med sitrusolje, løsemiddelbasert polishfjerner, grafittifjerner, renset parafin |
Parafin er brannfarlig. Unngå bruk av rengjøringsmaskin |
Bær |
Vann, natriumdithionitt (røde flekker) |
Natriumdithionitt kan kjøpes på apotek |
Cola |
Kaldt vann, ensymbaserte vaskemidler |
|
Egg |
Kaldt vann. Gammel: Bløtlegg med ensymbaserte vaskemidler |
|
Fargestoffer generelt |
Hydrogenperoksyd, natriumdithionitt (røde), sitronsyre (brune), klorbaserte blekemidler |
|
Fett, animalsk og vegetabilsk |
Salmiakk, oppvaskmiddel, middels sterke alkaliske grovrengjøringsmidler, biologiske rengjøringsmidler |
|
Fett, mineralsk |
Sterkt alkaliske grovrengjøringsmidler med sitrusolje, renset parafin |
Parafin er brannfarlig. Unngå bruk av rengjøringsmaskin |
Fruktflekker |
Vann, natriumdithionitt, sitronsyre |
|
Fløte |
Bløtlegges med boraxløsning, deretter oppvaskmiddel |
Borax kan kjøpes på apotek |
Gulvpolish |
Sprit, salmiakk, polishfjernere |
Sprit er brannfarlig. Unngå bruk av rengjøringsmaskin |
Iskrem |
Behandles som fløte |
|
Jod (jodbensin) |
Salmiakk |
|
Jordslag (mugg) |
Klorbaserte blekemidler |
|
Juice |
Kaldt vann, tepperensmiddel |
|
Kaffe |
Lunkent tepperensmiddel. Tørr flekk: Gni inn med glyserol, vent |
|
Kakao |
Behandles som fløte |
|
Kontaktlim |
Fryses ned med kjølespray, skrapes av så raskt som mulig (mens kald) |
|
Kosmetikk |
Sprit, ensymbaserte rengjøringsmidler |
Sprit er brannfarlig. Unngå bruk av rengjøringsmaskin |
Kulepenn |
Behandles som blekk |
|
Kvae (harpiks, kvistlakk) |
Sprit, grafittifjerner |
Sprit er brannfarlig. Unngå bruk av rengjøringsmaskin |
Lim |
Grafittifjerner |
|
Maling |
Grafittifjerner, malingfjerner |
|
Matrester generelt |
Oppvaskmiddel |
|
Melk |
Behandles som fløte |
|
Neglelakk |
Grafittifjerner, amylacetat |
Amylacetat er brannfarlig. Unngå bruk av rengjøringsmaskin |
Oljeprodukter |
Behandles som asfalt |
|
Oppkast |
Kaldt vann, salmiakk, ensymbaserte vaskemidler |
|
Rust |
Surt rustfjerningsmiddel, natriumdithionitt (fargerester) |
|
Rødvin |
Kaldt vann, hvitvin. Ev. fargerester blekes med natriumdithionitt eller klorbaserte blekemidler |
Ferskt søl kan suges opp med bordsalt |
Saus |
Behandles som fløte (sauser med melk) eller fett (animalsk) |
|
Sjokolade |
Behandles som fløte |
|
Skokrem |
Sterkt alkaliske grovrengjøringsmidler med sitrusolje, løsemiddelbasert polishfjerner, grafittifjerner, renset parafin |
Parafin er brannfarlig. Unngå bruk av rengjøringsmaskin |
Smør |
Behandles som fett (animalsk) |
|
Sot |
Sterkt alkaliske grovrengjøringsmidler med sitrusolje |
|
Stearin |
Kjølespray, evt. strykejern og trekkpapir (ev. kaffefilter) |
|
Stivelse |
Kaldt vann |
|
Sukker |
Kaldt vann |
|
Syltetøy |
Kaldt vann, tepperensmiddel |
|
Te |
Behandles som kaffe |
|
Tjære |
Behandles som asfalt |
|
Tusjpenn |
Sprit, grafittifjerner |
Sprit er brannfarlig. Unngå bruk av k rengjøringsmaskin |
Tyggegummi |
Fryses ned med kjølespray, skrapes av så raskt som mulig (mens kald). Ev. rester kan fjernes med renset parafin |
Parafin er brannfarlig. Unngå bruk av rengjøringsmaskin |
Urin |
Kaldt vann med salmiakk, sitronsyre (bleking av fargerester) |
|
Voks |
Behandles som tyggegummi |
|
Øl |
Kaldt vann, ensymbaserte vaskemidler |
Dyprens med ekstraksjonsmaskin, se pkt. 34, er den eneste rensemetoden som gir grundig rens også av teppebunnen. Ved riktig utføring vil alle rengjøringsmidler være fjernet etter rens. Dyprens bør utføres 1 – 2 ganger pr. år avhengig av belastningen. Før dyprens er det viktig å forsikre seg om at teppet og undergolvet tåler å bli utsatt for store mengder vann en kortere periode. Ved dyprens sprayes først de tilsmussede delene av teppet med et tepperensmiddel, se pkt. 222. Etter en viss virketid (se bruksanvisning på tepperensmidlets etikett) brukes ekstraksjonsmaskinen til skylling og oppsuging. Maskinen sprøyter vann ned i teppet og suger vann/rensemiddel/smuss opp igjen umiddelbart, se fig. 52 a. Gjennomskylling med rent vann flere ganger kan være nødvendig. Dyprens kan gi skyggedannelser på enkelte vevde tepper. Dette kan unngås ved å børste teppet med en luvbørste mens det er fuktig.
Figur 52 b illustrerer arbeidsområdet for forskjellige metoder for rengjøring av tepper.
Fig. 52 a
Tepperensing ved ekstraksjon (dyprens)
Fig. 52 b
Dybdevirkning for forskjellige metoder for rengjøring av tepper
* Sjekk på et lite synlig sted om teppet tåler flekkfjerneren. Se ellers tabell 71 a.
Antistatbehandling kan utføres på golv hvor man har problemer med utladninger av statisk elektrisitet. Problemet er normalt størst i vinterhalvåret på tepper av ull eller nylon. Teppet gjøres først grundig rent ved dyprens, se pkt. 52. Antistatmidlet sprayes deretter jevnt over golvet med en lavtrykkssprøyte mens teppet ennå er fuktig. Behandlingen kan også utføres på tørre tepper (man må da fortynne antistatmidlet med mer vann). Antistatbehandling bør utføres 1 – 2 ganger pr. år samtidig med dyprens.
Impregnering med smussavvisende kjemikalier kan foretas på steder der det søles mye med væsker. Behandlingen foretas på rene tepper med samme metode som ved antistatbehandling, se pkt. 61. Det er viktig å tørke opp eventuelt væskesøl så raskt som mulig også på impregnerte tepper. Impregneringen gjør det lettere å få opp væsken fra teppet, men flekken kan bli vanskeligere å fjerne (i forhold til om teppet var uimpregnert) dersom væsken får tørke. Impregnering med vannbaserte produkter kan foretas på fuktige tepper umiddelbart etter dyprens. Løsemiddelbaserte produkter må sprayes på teppet etter at det har tørket. Holdbarheten avhenger av belastningen. Impregneringen tåler normalt noen omganger med dyprens før teppet må reimpregneres.
Teppefibrer
Type og egenskaper |
Tåler |
Må unngås |
Kommentar |
|
Polyamidfiber (nylon, perlon) |
Kjemikalier i svake konsentrasjoner |
Syrer med høy konsentrasjon |
Vanligste luvfiber i tuftede tepper |
|
+ |
Lett å rengjøre. God slitestyrke. Tåler temperaturer opp til 175/200 °C (perlon/nylon) |
Klorholdig blekevann i svak konsentrasjon |
Enkelte løsemidler som fenol og kresol Hydrogenperoksider |
Bør antistatbehandles |
- |
Blir lett statisk elektrisk |
De fleste vanlige løsemidler |
Vaskemidler med natriumperborat |
|
Akryl (acrelean, dralon, orlon, dylon m.m.) I hovedsak som polyamid, mindre slitesterk og spenstig |
Svake alkalier Svake blekemidler Svake løsemidler |
Syrer og alkalier med høy konsentrasjon Løsemidler som aceton, amylacetat og lignende |
Den syntetiske fiberen som ligner mest på ull. Brenner lett Modakryl (50 % akryl) har |
|
+ |
Tåler sollys og temperaturer til vel 200 °C |
bedre brannegenskaper |
||
Polypropylen (merkalon, herkulon) Svakere sliteegenskaper og dårligere spenstighet enn polyamid |
Stort sett alle syrer, alkalier og vanlige løsemidler |
Temperaturer over 120 °C |
Mye brukt i nålefilt og nyere luvtepper (luvgarn og grunnvev). Rengjøring med teppe- |
|
- |
Lite spenstig og elastisk fiber. Lavt smeltepunkt |
børstesuger kan forårsake svimerker. Luv kan bli nedtråkket på steder med mye trafikk. Bør antistatbehandles |
||
Polyester (trevira, dacron, diolen og terylene) Egenskaper nesten som polyamid |
Moderate konsentrasjoner av syrer og alkalier. |
Enkelte løsemidler som fenol, kresol og nitrobenzen |
Mye brukt i grunnvev og bunnlag i tuftede tepper. Kan tape fargestoff ved rens |
|
+ |
Lett å holde ren. Tåler opp til 200 °C |
De fleste vanlige løsemidler. Svake løsninger av oksidasjonsmidler (klor, peroksid) |
||
Viskosefiber (rayon) Brukes hovedsakelig som tilsetning til andre materialer for å begrense elektrisk oppladning |
De fleste vanlige organiske løsemidler |
Syrer i moderat/høy konsentrasjon Alkalier generelt Blekemidler i sterk konsentrasjon |
Rengjøringskjemikalier velges ut fra teppets hovedmateriale fordi viskosefibrene bare utgjør en liten andel av blandingstepper |
|
Ull Naturfiber, er generelt svakere enn syntetiske fibrer |
Milde alkalier Svake syrer (fosforsyre) |
Middels sterke/sterke alkaliske midler (pH > 10,5) Sterke syrer som svovelsyre og salpetersyre. |
Vanligste luvmateriale i vevde tepper. Kan få skyggedannelser etter dyprens |
|
+ |
God elastisitet og spenstighet, gode brannegenskaper |
Salmiakk Organiske løsemidler |
Oksiderende stoffer |
Mekanisk belastning (gnidning) i våt tilstand gir filting og loddent utseende. |
- |
Dårlig bestandighet mot alkaliske rengjøringsmidler. Tar lett flekker som kan være vanskelige å fjerne (hule fibre). Kan filte seg. Kan skades av møll og mikroorganismer |
(fjerner ullfett) Hydrogenperoksid i middels konsentrasjon |
Klorbaserte blekemidler Møll Fuktighet over lengre tid (angripes av mikroorganismer) |
Bør antistatbehandles |
Bunnlag
Type og egenskaper |
Tåler |
Må unngås |
Kommentar |
|
Lateks Gummi, natur eller syntetisk. Varierende tykkelse, hardhet og skummingsgrad |
De fleste vanlige rengjøringsmidler over kortere tid |
Varmt vann (hyppig bruk) Sterke alkalier over lengre tid Sterke syrer over lengre tid Enkelte sterke løsemidler |
Lim og bunnlag i tuftede tepper. Skummet lateks kan være ustabil (produksjonsfeil) og gå i oppløsning ved dyprens |
|
+ |
Gir godt feste for luvfiber |
Grafittifjernere |
||
- |
Kan eldes raskt og bli sprø. Kan avgi lukt etter tepperens. Skumbakside kan lagre mye rester etter kaffeflekker og lignende |
Fett og oljer Varme (golvvarme) Trinsehjul (tykkere skum) |
||
Asfalt |
Nøytrale og svakt alkaliske rengjørings- |
Varmt vann (tåler maks. 30°C) |
Lim og bunnlag i teppefliser Enkelte typer tåler ikke dyprens |
|
+ |
Tett bakside som samler lite smuss Gode antistategenskaper |
midler uten løsemidler |
Sterke alkaliske ren- gjøringsmidler Løsemidler |
Risiko for brun misfarging ved dyprens |
- |
Kan avgi lukt. Kan avgi farge ved dyprens |
Brun misfarging i gangbaner kan forekomme (slitasje) |
||
Jute Naturfiber |
Moderate mengder av de fleste rengjørings- |
Mye fuktighet Sterk mekanisk bearbeiding i |
Vanlig som grunnvev i vevde tepper. |
|
+ |
Gir godt feste for luvfiber, er lett å feste til golvet med lister |
midler over kortere tid |
fuktig tilstand Fuktighet over lengre tid |
Kan få skyggedannelser etter dyprens. |
- |
Avgir brun farge i våt tilstand Krymper/utvider seg i våt og fuktig tilstand |
(angripes av mikro- organismer) |
Kan få brune flekker etter flekkfjerning. Kan få brune skjolder etter dyprens med dårlig oppsuging.
Kan være impregnert med lateks, har da god vannbestandighet uten risiko for krymping og fargeavgivelse |
Vevde tepper brukes i hoteller, på passasjerferger og andre steder hvor man har høye krav til brannsikre rømningsveier. De består av lite brennbare naturmaterialer med luvgarn av ull (ofte i blanding med ca. 20 % nylon) og grunnvev av jute. Luvgarnet er bundet fast til grunnveven med et bindegarn, som oftest av bomull.
Tuftede tepper brukes mye i kontor- og boligmiljøer og består normalt av syntetiske fibrer med luvgarn av polyamid, polypropylen, eller akryl (boligkvalitet). Grunnveven er av polyester, bunnlaget av lateks eller asfalt. Ved tufting limes luvgarnet fast til grunnveven ved hjelp av lateks eller asfalt. Tråden kan derfor lettere rives løs fra grunnveven. Vær derfor oppmerksom på løse tråder ved bruk av teppebørstesuger.
Nålefilt ble tidligere mye brukt i boligmiljøer og skoler. Ved produksjon av nålefilt presses et tykt, vannrett fiberflor gjennom et bærelag av vevd jute, vevd syntetisk fiber eller en syntetisk filt. Dette gir en kompakt filt av vannrette fibrer som limes sammen ved dypping i lateks eller annet lim. Som fiberflor benyttes vanligvis polypropylen.
Flekkfjerning er vanskelig på tepper med skummet bakside og på tepper med nålefilt. Nålefilt kan også avgi mye støv når man går på teppet (fibrer slites bort). Tepper av naturfiber har lavere slitestyrke og dårligere bestandighet mot kjemikalier og flekker enn syntetiske tepper. Se tabell 71 a og 71 b om teppematerialenes rengjøringstekniske egenskaper og Byggdetaljer 541.601. Både luv, bærelag og skum kan holde på forurensninger og avgi gasser. Tepper med løkkeluv kan holde bedre på smuss og avgi mer støv enn tepper med oppskåret luv.
Bladet er skrevet av Steinar K. Nilsen. Saksbehandler har vært Grete Kjeldsen. Bladet erstatter delvis blad 741.207 utgitt 1992. Redaksjonen ble avsluttet i april 2000.
© SINTEF Byggforsk
Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Vår 2000 ISSN 2387-6328
Vær obs på at anvisningen kan være utarbeidet i henhold til tidligere regelverk.
§ 4-1 Dokumentasjon for driftsfasen