0 Generelt

01 Innhold

Dette bladet redegjør for renhold av teppegolv, med vekt på aktuelle midler, utstyr og metoder. Det er lagt vekt på å beskrive praktiske løsninger som vil tilfredsstille de fleste brukerkrav. Egenskaper ved golvbeleggene som ikke har betydning for renholdet, er beskrevet i andre blad. Renhold av andre typer golvbelegg er behandlet i Byggdetaljer 741.204.

02 Terminologi

021 Renhold er planmessig arbeid som blir utført med faste tidsintervaller for å holde en lav og akseptabel tilsmussingsgrad.

022 Daglig renhold er planmessig renholdsarbeid som utføres etter behov eller med faste frekvenser innenfor et tidsintervall på inntil en måned. Daglig renhold kan omfatte lettere vedlikehold av golv.

023 Periodisk renhold er renholdsarbeid som utføres med faste frekvenser (planmessig) eller ved behov, med tidsintervall 1 måned eller lenger.

024 Rengjøring er fjerning av smuss. Rengjøring brukes i dette bladet om arbeidsoperasjoner i forbindelse med renhold.

025 Lettere vedlikehold er planmessig arbeid som blir utført med faste tidsintervaller for å opprettholde overflatens smussavvisende egenskaper, blankhet, sklisikkerhet og/eller antistatiske egenskaper.

03 Henvisninger

Plan- og bygningsloven (pbl), kap. XIII

Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

Teknisk forskrift til pbl med veiledning (TEK), kap. VIII Miljø og helse

Forskrifter om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier (Merkeforskriften)

Forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier

Forskrift om produktdatablad og stoffkartotek

Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen

Forskrift om sammensetning av vaskemidler og merking av vaskemiddelemballasje

Planløsning:

379.243 Renhold og renholdsrom i store bygg

Gruppe 36 – 37 om rom og innredninger i ulike bygninger

Byggdetaljer:

541.601 Teppegolv

550.221 Sentralstøvsugeranlegg

Gruppe 541 om golvbelegg

Byggforvaltning:

700.211 Renholdsplanlegging

741.204 Renhold av myke, halvharde og harde golv. Midler og metoder

1 Tilrettelegging

11 Renholdsplan

Renhold er en vesentlig del av driften av bygningen og utgjør den største utgiftsposten på driftsbudsjett for større bygninger. Det kan være store summer å spare med en vel gjennomtenkt og koordinert plan. Renholdsplanen bør omfatte både daglig og periodisk renhold av hele bygningen. Renholdsplanen bør være en årsplan som omfatter alle overflater som trenger renhold, blant annet inventar, vegger, golv, himlinger, vinduer og inngangspartier. Se Byggforvaltning 700.211.

Godt renhold er en forutsetning for tilfredsstillende innemiljø og trivsel i en bygning.

12 Hensiktsmessig utforming

Hensiktsmessig utforming av inngangspartier reduserer renholdsarbeidet og slitasjen på golvbelegget. Se Planløsning 379.243.

Om valg av golvbelegg, se Byggdetaljer gruppe 541. God tilgjengelighet for rengjøringsmateriell og -arbeid er behandlet i flere blad i Byggforskserien, se pkt. 03.

13 Helse, miljø og sikkerhet

Hensyn til renholderen må komme først ved valg av renholdsmidler og -metoder. Renhold påvirker også innemiljø og ytre miljø. Særlig kan arbeid med kjemikalier medføre risiko. Før man velger rengjøringskjemikalier, bør man derfor vurdere om oppgaven kan løses uten bruk av slike stoffer. Mange smusstyper kan løses av rent vann, eller kan fjernes ved bruk av tørre rengjøringsmetoder.

Myndighetene har utarbeidet en rekke forskrifter til arbeidsmiljøloven og forurensningsloven som kan være aktuelle i forbindelse med rengjøringsarbeid. Se pkt. 03 og mer utførlig informasjon i Byggforvaltning 700.211.

2 Renholdskjemikalier

21 Valg av renholdskjemikalier

Renholdskjemikalier brukes til daglig fjerning av flekker, periodisk tepperens og lettere vedlikehold av tepper. Renholdskjemikalier bør velges ut fra kjennskap til teppets egenskaper og oppgaven som skal løses. Det er nødvendig å ha kjennskap til fibertyper i teppet, teppekonstruksjon, bunnlaget og undergolvet, se pkt. 7. Tabell 71 a og 71 b viser renholdskjemikalier som kan brukes eller som må unngås på teppematerialer. Fjerning av smuss krever kjennskap til smusstypen. Fett og oljer kan fjernes av alkaliske rengjøringsmidler, mens rust, irr og kalkbelegg krever bruk av sure rengjøringsmidler.

Andre hensyn som må tas, er kjemikalienes innvirkning på arbeidsmiljø, innemiljø og ytre miljø, se Byggforvaltning 700.211.

22 Rengjøringsmidler

221 Generelt. En viktig egenskap ved alle vannbaserte rengjøringsmidler er deres pH-verdi. pH er et mål for surhetsgrad, og pH-skalaen går fra 0 – 14. 7 er nøytralt, det vil si rent vann. I ytterkantene av skalaen finner vi de kraftigste rengjøringsmidlene, sterkt sure (ned mot pH = 0) og sterkt alkaliske (opp mot pH = 14) produkter, se fig. 221. pH-skalaen er en logaritmisk skala. Det betyr at et alkalisk produkt med pH = 12 er 10 000 ganger sterkere enn et svakt alkalisk produkt med pH = 8.

Les alltid bruksanvisningen nøye. Gi produktene tid til å virke. Bruk nødvendig verneutstyr. Doser riktig.

Fig. 221

pH-skalaen med pH-området for renholdskjemikalier til ulike oppgaver

222 Tepperensemidler. Midler til våtrensing av tepper er fra svakt til middels alkaliske (pH = 9 – 10,5) og kan brukes til flekkfjerning og periodisk dyprensing av tepper, se pkt. 52. Tepperensemidler kan inneholde noen organiske løsemidler. De blandes med vann og er godt egnet til dyprensing og fjerning av vanlig smuss, vannløselige flekker og litt fettholdig smuss.

223 Tørrensemidler består av porøse partikler som er impregnert med rengjøringsaktive forbindelser. Partiklene kan være laget av planter eller mineraler. Impregneringen består gjerne av en blanding av vann, tensider og organiske løsemidler som løser opp fastsittende rester av inntråkket smuss og trekker disse inn i partiklene. Tørrensemidler kan også brukes til flekkfjerning og kan da forsterkes av flytende flekkfjerningsmidler.

224 Teppeshampoer er nøytrale rengjøringsmidler med gode skumegenskaper. De blandes med vann og er godt egnet til fjerning av vanlig smuss, vannløselige flekker og litt fettholdig smuss fra teppenes overflate. De kan inneholde optiske hvitemidler som bidrar til å gi teppene et lyst og jevnt utseende etter rens.

225 Sterkt sure flekkfjerningsmidler (pH = 0,5 – 2) brukes i konsentrert form for fjerning av syreløselige flekker som rust og irr.

226 Tyggegummifjernere består som regel av komprimert gass (for eksempel karbondioksid) som gir en kjølevirkning når den sprayes ut. Klebrige materialer fryses og kan slås i stykker og skrapes bort.

227 Blekemidler inneholder oksidasjonsmidler (hypokloritt, peroksider) eller reduksjonsmidler (natriumdithionitt). De brukes til bleking av rester av fargestoffer etter flekkfjerning. Blekemidler kan skade fibrenes fargestoff (prøves først på et lite synlig sted, se pkt. 43). Sterke oksidasjonsmidler (hypokloritt) skader ullfibre.

228 Antiskummidler inneholder skumdempende forbindelser i form av alkoholer eller silikon. De brukes til demping av skum i skittenvannstanken til tepperensmaskiner ved dyprens av tepper som har vært behandlet med teppeshampoer.

23 Vedlikeholdsmidler

231 Antistatmidler kan benyttes for å redusere forekomsten av statisk elektrisitet ved gange på teppegolv. De inneholder forbindelser som trekker til seg fuktighet fra luften. Dermed øker den elektriske ledningsevnen til teppefibrene. Midlene er vannbaserte og inneholder vanligvis kvartære ammoniumforbindelser som også virker desinfiserende.

232 Impregneringsmidler kan brukes for å hindre at væskesøl trekkes raskt ned i teppegolv. Midlene inneholder en vannavvisende polymer (silikon eller fluorkarbon) som fester seg til teppefibrene. Silikonholdige produkter er som regel løsemiddelbaserte og har god bestandighet mot fuktig smuss. Fluorkarbonholdige produkter kan være både vannbaserte og løsemiddelbaserte og har god bestandighet mot både fuktige og fete smusstyper. Impregneringsmidler kan til en viss grad endre teppenes farge.

3 Rengjøringsmaskiner

31 Støvsugere

311 Generelt. Støvsugere består av munnstykke, slange, filtersystem og sugemotor. De brukes til daglig rengjøring av tepper og kan også brukes på harde og halvharde golv. Støvsugere bør ha størst mulig luftmengde og lufthastighet ved munnstykket (sugekraft i watt har mindre betydning). Luftmengden bør være minimum 25 l/sek. En støvsuger bør ikke støye for mye (bør være under 65 dB(A)). En annen viktig egenskap er god filtreringsevne slik at støv ikke avgis til romluften via utblåsingsluften. De fleste støvsugere har et posefilter som fjerner det meste av støvet. Maskinen bør imidlertid i tillegg være utstyrt med såkalt HEPA-filter som fjerner alt finstøvet fra utblåsingsluften (utskillingsgrad 99,99 % i henhold til DIN 24184). Filteret bør være plassert etter motoren slik at støv produsert av motoren også blir fjernet. Prøveresultater bør avgjøre hvilke støvsugere som velges, se [821].

312 Drift og vedlikehold. Støvsugere krever nøyaktig stell, bl.a. skal filtrene skiftes med jevne mellomrom. Filtrene må dessuten komme riktig på plass slik at luften ikke passerer forbi. Støvsugerposer bør skiftes så snart luften som kommer ut lukter ubehagelig (kan være nødvendig en gang pr. uke). Parfymer (luktkuler) eller desinfeksjonsmidler avgir uønskede forbindelser og bør derfor ikke benyttes i støvsugerposer for å dempe lukt. HEPA-filteret bør skiftes når man merker redusert sugeevne selv om posen er skiftet og slangen er sjekket for tilstoppinger.

Filtrering kan også skje via utskilling i vannbeholdere. Slike støvsugere krever enda bedre stell enn posebaserte støvsugere. Blant annet må de demonteres, tømmes, rengjøres og tørkes for hver gang de blir brukt. Dessuten må de oppbevares demontert til neste støvsuging pga. faren for muggdannelse. Vannbaserte støvsugere bør også være utstyrt med HEPA-filter.

32 Teppebørstesugere

Teppebørstesugere har en roterende valse med børster integrert i munnstykket. Valsen hjelper til med å hente opp sand og annet smuss fra teppebunnen. Rene børstesugere har motor og sugeenhet som er bygd sammen, se fig. 32. Børstesugemunnstykker fås også som tilleggsutstyr til de fleste vanlige støvsugere. Børstesugemunnstykket kan være motordrevet eller luftdrevet (turbomunnstykker). Motordrevne munnstykker har normalt best effekt. Bruk av teppebørstesuger hører med til det daglige renholdet av tepper, se pkt. 42, og maskinene brukes først og fremst i gangbaner og på steder med stor belastning. Også ved valg av teppebørstesuger er luftmengde, lufthastighet og filtreringsevne viktige egenskaper. Teppebørstesugere krever samme stell som støvsugere, se pkt. 312.

Fig. 32

Teppebørstesuger

33 Sentralstøvsugere

Sentralstøvsugere har motor og oppsamlingspose plassert i eget rom, f.eks. i kjeller, og rørledning fra motorrommet til de rommene hvor støvsuging skal foregå, se Byggdetaljer 550.221. Rørledningene må ikke bli for lange slik at sugeevnen blir lav. Uttak må plasseres hensiktsmessig slik at man ikke må håndtere lange og tunge slanger. Sugeenheten må i større bygg dimensjoneres ut fra hvor mange brukere som antas å skulle støvsuge samtidig. Sentralstøvsugere gir innemiljøfordeler fordi utblåsingsluften går ut i det fri (ingen støvavgivelse til romluften) og støyen reduseres. Luftdrevne børstesugemunnstykker kan anvendes på en del typer sentralstøvsugeranlegg.

34 Ekstraksjonsmaskiner

Ekstraksjonsmaskiner brukes til dyprensing av golvtepper som tåler forholdsvis store mengder vann. Maskinene består av en rentvannstank, slanger og rør for tilførsel av spylevann og oppsuging av skittenvann, munnstykke med spraydyser og sugespalte, skittenvannstank med flottør, og spylemotor og sugemotor. Det fins maskiner i alle størrelser fra små, hendige maskiner som er godt egnet til flekkfjerning til store bilmonterte aggregater. Det er også store variasjoner i sugeevne, spyletrykk og vanntemperatur. De største maskinene kan suge opp mer enn 80 % av rensevannet slik at golvene kan tas i bruk umiddelbart.

35 Skuremaskiner

Skuremaskiner kan brukes til periodisk pleie av tepper. De består av en roterende skive med børster eller tekstilpad. De er motordrevet ved hjelp av nettstrøm og har justerbart håndtak med brytere. Børster (forholdsvis myke) kan brukes til tørrens og sjamponering. Garnmopp benyttes ved maskinmopping av tepper.

4 Rengjøringsmetoder – daglig renhold

41 Støvsuging

Støvsuging er den vanligste metoden ved daglig renhold av tepper. Ettersom tepper kan inneholde mye smuss uten at det synes på overflaten, må støvsuging utføres med faste frekvenser. Skitne tepper kan forårsake innemiljøproblemer. Tepper må derfor støvsuges minst like ofte som man ville ha moppet et hardt golvbelegg, det vil si 2 – 5 ganger pr. uke avhengig av belastningen.

42 Teppebørstesuging

Teppebørstesuging er også en naturlig del av det daglige renholdet av tepper, og er i mange land (bl.a. USA) den vanligste metoden. Ved teppebørstesuging løftes fibrene i teppet, og smuss kan også fjernes fra teppebunnen. Teppebørstesuging er den eneste tørre rengjøringsmetoden som gjør tepper godt rene. Metoden bør benyttes på alle trafikkbelastede deler av golvet forholdsvis ofte, normalt fra 1 gang pr. uke til 1 gang pr. mnd. avhengig av belastningen. Teppebørstesugere kan skade enkelte tepper med løst bundet luv. Nye tepper med ull i luvgarnet kan loe mye. Dette skal normalt avta etter hvert som de løse fibrene blir fjernet. Kraftig loing fra eldre tepper tyder på at de begynner å bli modne for utskifting.

43 Flekkfjerning

Flekkfjerning må utføres som en del av det daglige renholdet av tepper. Gamle, inntørkede flekker på tepper og tekstiler kan være nesten umulige å fjerne. Flekker bør derfor fjernes så raskt som mulig, helst før de har rukket å tørke. Nedenfor er det listet opp en del gode flekkfjerningsregler:

– Finn ut mest mulig om teppet (konstruksjon, materialer, undergolv) og flekken (smusstype, alder). Vurder hva teppet tåler, se tabell 71 a og 71 b.

– Fjern først alt løst smuss med egnet rengjøringsmetode (oppsuging av fuktighet/ støvsuging av tørt smuss).

– Finn fram til egnet flekkfjerningsmiddel ved hjelp av en flekkfjerningstabell, se tabell 43.

– Prøv alltid flekkfjerningsmidlet på et lite synlig sted for å undersøke om det kan skade teppet.

– Påfør flekkfjerningsmiddel rundt flekken først slik at den ikke sprer seg (bruk lite væske).

– Gi midlet nødvendig virketid. Bearbeid med myk børste i virketiden.

– Sug opp med svamp, ren klut, hvitt papir eller ekstraksjonsmaskin.

– Skyll grundig med vann.

– Vær tålmodig, gjenta prosessen til flekken er borte eller ikke lenger kan avdempes med flekkfjerningsmidlet.

Eventuelle rester kan forsøkes fjernet med blekemidler. Samme prosedyre som nevnt over kan følges. Bruk alltid hansker og annet nødvendig verneutstyr ved flekkfjerning (les etiketten på flekkfjerningsmidlet).

Tabell 43

Flekkfjerningsmidler for ulike typer flekker

5 Periodisk renhold – metoder

51 Overflaterens

511 Generelt. På sterkt belastede teppegolv, for eksempel nær inngangspartier og foran heiser, kan det være aktuelt med overflaterens mellom hver dyprens. Overflaterens er også aktuelt for å rense tepper som ikke tåler særlig fuktighet, men metoden erstatter ikke dyprens. Før overflaterens bør teppene støvsuges grundig, helst med teppebørstesuger. Metodene gir ofte et jevnt og pent utseende, men teppene kan inneholde mer forurensning etter rens enn før, fordi rengjøringskjemikalier blir værende i teppet. Kjemikaliene kan virvles opp og forårsake hud- og slimhinneirritasjoner.

512 Tørrensing utføres ved at et pulver (se pkt. 223) spres utover golvet og bearbeides ned i teppet med en børste. Bearbeidingen kan skje manuelt eller med maskin, f.eks. med skuremaskin eller teppebørstesuger med suget slått av. Pulveret tar til seg smuss og fjernes deretter med teppebørstesuger.

513 Sjamponering. Først legger man ut skum på teppet. Skummet bearbeides ned i teppeluven med en børste (maskin eller manuelt). Sjampoen løser opp smusset, og blandingen tørker til krystaller av smuss/sjampo som så fjernes med teppebørstesuger. Sjamponering kan gi problemer med for mye skumming ved senere dyprens.

514 Maskinmopping utføres ved å fukte teppet med en rengjøringsoppløsning. Deretter bearbeides teppets overflate med en skuremaskin med tekstilpad festet til føringsskiven. Smuss og rengjøringsoppløsning fester seg til paden inntil den blir mettet.

52 Dyprens

Dyprens med ekstraksjonsmaskin, se pkt. 34, er den eneste rensemetoden som gir grundig rens også av teppebunnen. Ved riktig utføring vil alle rengjøringsmidler være fjernet etter rens. Dyprens bør utføres 1 – 2 ganger pr. år avhengig av belastningen. Før dyprens er det viktig å forsikre seg om at teppet og undergolvet tåler å bli utsatt for store mengder vann en kortere periode. Ved dyprens sprayes først de tilsmussede delene av teppet med et tepperensmiddel, se pkt. 222. Etter en viss virketid (se bruksanvisning på tepperensmidlets etikett) brukes ekstraksjonsmaskinen til skylling og oppsuging. Maskinen sprøyter vann ned i teppet og suger vann/rensemiddel/smuss opp igjen umiddelbart, se fig. 52 a. Gjennomskylling med rent vann flere ganger kan være nødvendig. Dyprens kan gi skyggedannelser på enkelte vevde tepper. Dette kan unngås ved å børste teppet med en luvbørste mens det er fuktig.

Figur 52 b illustrerer arbeidsområdet for forskjellige metoder for rengjøring av tepper.

Fig. 52 a

Tepperensing ved ekstraksjon (dyprens)

Fig. 52 b

Dybdevirkning for forskjellige metoder for rengjøring av tepper

* Sjekk på et lite synlig sted om teppet tåler flekkfjerneren. Se ellers tabell 71 a.

6 Vedlikeholdsmetoder

61 Antistatbehandling

Antistatbehandling kan utføres på golv hvor man har problemer med utladninger av statisk elektrisitet. Problemet er normalt størst i vinterhalvåret på tepper av ull eller nylon. Teppet gjøres først grundig rent ved dyprens, se pkt. 52. Antistatmidlet sprayes deretter jevnt over golvet med en lavtrykkssprøyte mens teppet ennå er fuktig. Behandlingen kan også utføres på tørre tepper (man må da fortynne antistatmidlet med mer vann). Antistatbehandling bør utføres 1 – 2 ganger pr. år samtidig med dyprens.

62 Impregnering

Impregnering med smussavvisende kjemikalier kan foretas på steder der det søles mye med væsker. Behandlingen foretas på rene tepper med samme metode som ved antistatbehandling, se pkt. 61. Det er viktig å tørke opp eventuelt væskesøl så raskt som mulig også på impregnerte tepper. Impregneringen gjør det lettere å få opp væsken fra teppet, men flekken kan bli vanskeligere å fjerne (i forhold til om teppet var uimpregnert) dersom væsken får tørke. Impregnering med vannbaserte produkter kan foretas på fuktige tepper umiddelbart etter dyprens. Løsemiddelbaserte produkter må sprayes på teppet etter at det har tørket. Holdbarheten avhenger av belastningen. Impregneringen tåler normalt noen omganger med dyprens før teppet må reimpregneres.

7 Teppegolv – typer og egenskaper

71 Oppbygning

711 Rengjøringsegenskapene til teppet avhenger både av konstruksjon og materialtyper. Tepper har en åpen tredimensjonal struktur og er normalt bygd opp av slitelag, grunnvev og bunnlag.

712 Slitelag (luv) består av tekstilfibrer som kan være spunnet til garn eller filtet sammen (nålefilt). I luvtepper kan luvgarnet bestå av hele tråder som danner løkker (løkkeluv, bouclé). Trådene kan også være skåret av i toppen av løkkene (oppskåret luv, velur). Se tabell 71 a.

713 Grunnvev består av tekstilfibrer som luven er festet til. Tekstilfibrene i grunnveven er gjerne av en annen type enn luvfiberen.

714 Bunnlag er en sekundær bakside som beskytter grunnveven. Bunnlaget kan være en tekstilvev av samme type som grunnveven, eller det kan bestå av helt andre materialer som lateks (gummi, kan være skummet) eller asfalt. Se tabell 71 b.

Tabell 71 a

Teppefibrer

Tabell 71 b

Bunnlag

72 Vevde tepper

Vevde tepper brukes i hoteller, på passasjerferger og andre steder hvor man har høye krav til brannsikre rømningsveier. De består av lite brennbare naturmaterialer med luvgarn av ull (ofte i blanding med ca. 20 % nylon) og grunnvev av jute. Luvgarnet er bundet fast til grunnveven med et bindegarn, som oftest av bomull.

73 Tuftede tepper

Tuftede tepper brukes mye i kontor- og boligmiljøer og består normalt av syntetiske fibrer med luvgarn av polyamid, polypropylen, eller akryl (boligkvalitet). Grunnveven er av polyester, bunnlaget av lateks eller asfalt. Ved tufting limes luvgarnet fast til grunnveven ved hjelp av lateks eller asfalt. Tråden kan derfor lettere rives løs fra grunnveven. Vær derfor oppmerksom på løse tråder ved bruk av teppebørstesuger.

74 Nålefilt

Nålefilt ble tidligere mye brukt i boligmiljøer og skoler. Ved produksjon av nålefilt presses et tykt, vannrett fiberflor gjennom et bærelag av vevd jute, vevd syntetisk fiber eller en syntetisk filt. Dette gir en kompakt filt av vannrette fibrer som limes sammen ved dypping i lateks eller annet lim. Som fiberflor benyttes vanligvis polypropylen.

75 Rengjøringsegenskaper

Flekkfjerning er vanskelig på tepper med skummet bakside og på tepper med nålefilt. Nålefilt kan også avgi mye støv når man går på teppet (fibrer slites bort). Tepper av naturfiber har lavere slitestyrke og dårligere bestandighet mot kjemikalier og flekker enn syntetiske tepper. Se tabell 71 a og 71 b om teppematerialenes rengjøringstekniske egenskaper og Byggdetaljer 541.601. Både luv, bærelag og skum kan holde på forurensninger og avgi gasser. Tepper med løkkeluv kan holde bedre på smuss og avgi mer støv enn tepper med oppskåret luv.

8 Referanser

81 Utarbeidelse

Bladet er skrevet av Steinar K. Nilsen. Saksbehandler har vært Grete Kjeldsen. Bladet erstatter delvis blad 741.207 utgitt 1992. Redaksjonen ble avsluttet i april 2000.

82 Litteratur

821 Forbrukerrapporten 3/1992 og 3/1996.

© SINTEF Byggforsk

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.