Fig. 24 c

Boligen og garasjen er bygd sammen med et nytt inngangsparti. Da kan man ha en innvendig atkomst til garasjen. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 43 a

Frittliggende carport eller garasje

Fig. 641

Brannkrav til liten, frittliggende garasje

Fig. 25 c

Eksempel på hvordan størrelsen på en dobbeltgarasje kan brytes ned

Denne dobbeltgarasjen ser ut som to enkeltgarasjer satt inntil hverandre, men er bygd sammen med tverrtaket med klokketårnet og har døratkomst i nisjen mellom «enkeltgarasjene». Garasjen er mye mindre ruvende enn en vanlig dobbeltgarasje, og den tåler derfor å ha materialbruk og detaljering som hovedhuset. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 02 a

Saksbehandlingsregler for ulike typer carporter og garasjer

Fig. 24 a

Bred enkeltgarasje med lagringsplass på begge sider av bilen og oppe i takkonstruksjonen. Lav carport ved siden av. Løsningen forutsetter at bilen i carporten parkeres med førerdøra mot garasjeveggen, ellers blir romhøyden for lav til å komme inn og ut av bilen. For å unngå at garasjen blir for høy, er terrenget i carporten litt lavere enn golvet i garasjen. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 722

Prinsipp for fundamentering av garasje i skrånende terreng der terrenget skråner fra innkjørselen. Fundamenteringen kan også utføres med pilarer eller med ringmur. OBS: Et kjellerrom under garasjen fører til søknadsplikt og bruk av foretak med ansvarsrett.

Fig. 712

Renne med rist foran garasjeporten for å hindre at smeltevann som blir oppdemmet av snø og is ikke renner inn i garasjen

Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 24 b

Levegg med halvtak som gir overdekket atkomst til garasje eller carport

Fig. 721

Prinsipp for fundamentering av garasje i skrånende terreng der terrenget skråner mot innkjørselen

Fig. 43 d

Hvis den nye garasjen ikke har felles vegg med eksisterende bygning (det vil si at grunnflatene ikke henger sammen), men det er åpent, overbygd areal mellom den nye og den gamle delen, må kommunen vurdere om det hele er et tilbygg, eller om garasjen kan regnes som frittstående.

Fig. 481

Maks 4,0 m mønehøyde medfører at garasjer på flatt terreng bare kan ha krypeloft.

Fig. 651

Større, frittliggende garasje

Figuren viser nødvendig brannmotstand for de delene av garasjen som ligger nærmere enn 8,0 m fra en annen bygning uten brannmotstand.

Figuren viser også stråle- og flammesoner ut fra åpninger og områder på den andre bygningen med krav til brannmotstand på minst EI 60.

Fig. 715 b

Eksempel på fundamentering og markisolering – ringmur av betong eller mur for garasje med støpt eller asfaltert golv

Fig. 02 b

Eksempel på frittliggende garasje med carport og bod. Dersom betingelsene er oppfylt, er en slik bygning unntatt fra søknadsplikt.

Fig. 631

En åpen og luftig løsning uten port. Mer enn 50 % av veggflatene er tette, så dette er en garasje og ikke en carport. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 13 b

Innvendige minstemål på ulike varianter av rekkegarasjer, samt bredde på manøvreringsfeltet utenfor garasjen

Fra venstre: plass med vegger på begge sider, plass med vegg på én side, plass uten vegger på sidene, plass for bevegelseshemmet

Fig. 25 a

Garasjen er liten i forhold til boligen, og full tilpasning er greit. Størrelsen sørger for hierarkiet. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 652 c

Garasje over 50 m som er sammenbygd med annen bygning – krav til brannmotstand når avstanden til nabogrensa er mindre enn 4,0 m

Fig. 43 b

En carport eller garasje regnes som frittliggende selv om den henger sammen med andre bygninger med et gjerde, en levegg eller andre konstruksjoner som ikke har overbygd areal.

Fig. 652 b

Garasje over 50 m som er sammenbygd med annen bygning – krav til brannmotstand når avstanden til annen bygning er mindre enn 8,0 m

Fig. 13 a

Innvendige minimumsmål på enkelt- og dobbeltgarasje

Fig. 652 a

Garasje over 50 m som er sammenbygd med annen bygning – krav til brannmotstand når avstanden til nabogrensa er minst 4,0 m og avstanden til annen bygning er minst 8,0 m

Fig. 82 a

Avstivning av tak og vegger i frittstående byggverk

For å oppnå tilstrekkelig avstivning må en frittstående carport eller garasje lages som en «boks» med minst tre avstivede vegger og avstivede takflater.

Fig. 715 d

Eksempel på fundamentering og markisolering – kantforsterket betonggolv i garasje, støpt i én operasjon. Man må armere kantforsterkningen og overgangen til golvplata med mer enn svinnarmeringsnettet for å sikre seg mot oppsprekking. Eventuell støpt oppkjøringsrampe er stiplet inn.

Fig. 234 a

Dobbeltgarasje tilpasset en bratt vei med lite trafikk

Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 234 c

Ved skrått terreng bør atkomstveien være tilnærmet horisontal (følge høydekurvene i terrenget) og boligene bør ligge på nedsiden av veien. Slik oppnår man lettest tilgjengelig atkomst og tilgjengelighet i en fullverdig etasje. Avkjørsel og biloppstilling/carport/garasje må i tilfelle ligge mellom veien og boligen.

Fig. 234 d

Utnytting av terrassert terreng

Bygningen har inngang til et lite rom før det egentlige garasjeloftet, som ligger fire trinn høyere. Under rommet er det ikke ståhøyde, men god plass til lagring av sykler, tilhenger, gressklipper o.l. De to garasjeplassene har romhøyde opp til gesimsen og innkjøring fra den andre siden. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 715 e

Eksempel på fundamentering og markisolering – isolering med løs lettklinker utenfor garasjeporten for å unngå risiko for et markant sprang på grunn av telehiv der isolasjonsplata avsluttes

Fig. 25 b

Dobbeltgarasjen og boligen er likeverdige i utforming (like store, lik kledning, likt detaljert), og det er uavklart om bilen eller menneskene er viktigst. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 662

For å unngå uakseptabelt stor brann deles området opp i brannseksjoner med maks 1 200 m bruttoareal. Nye garasjer må ikke føre til at arealgrensa overskrides. Derfor er det ikke sikkert at det er mulig å bygge nybygget til venstre i figuren. Nybygget til høyre i figuren må ha tilstrekkelig brannmotstand til å inngå i seksjoneringsskillet. Tilstrekkelig brannmotstand avhenger av påregnelig slokkeinnsats fra brannvesenet og er aldri mindre enn EI 60.

Fig. 42

Plassbehov for rekkegarasjer i ulike varianter. Målene gjelder fri plass. Konstruksjonstykkelser kommer i tillegg.

Fig. 22 a–g

Eksempler på løsninger for avkjørsel, garasjeplassering, plassering av ekstra biloppstillingsplass og snuplass på egen grunn

Eksempel b og d er særlig egnet på eiendommer som skråner mot eller fra veien. Eksempel f og g tillates vanligvis kun mot veier med lite trafikk, da de ikke har snuplass på egen grunn. Snuplass er stiplet inn i eksempel g.

Fig. 853 a

Sperretak for dobbeltgarasje med mønsås eller midtbærevegg

Sperredimensjoner forutsatt spennvidde fra møne til vegg på 3,0 m, konstruksjonsvirke i fasthetsklasse minst C18 og sperreavstand c/c 600 mm:

Snølast 3,0 kN/m: 48 mm × 173 mm

Snølast 4,5 kN/m: 48 mm × 198 mm

Snølast 6,0 kN/m: 48 mm × 223 mm

Mønsåsen dimensjoneres etter Byggdetaljer 520.222.

Fig. 55 a–c

Søyleplassering i garasjeanlegg. Forholdene er tilsvarende ved vinkelrett parkering.

a. Optimal plassering som ikke forårsaker arealtillegg. Løsningen betinger imidlertid lange spenn i dekkekonstruksjonen.

b. Areal er lagt til fordi søylene er plassert mellom parkeringsradene. Når søyleplasseringen er uavhengig av parkeringsmodulen, må man holde av søylebredden mellom parkeringsradene. Hvis søyleplasseringen samsvarer med parkeringsmodulen, kan man spare noe areal ved skråparkering.

c. Søyler mellom biler er plassert ved bilens bakhjul slik at de ikke «struper» innkjøringen til plassen eller hindrer åpning av dører. Søylenes bredde/diameter må legges til parkeringsplassenes bredde. Dersom søyler plasseres lenger ut eller inn mellom parkeringsplassene, må de tilstøtende plassene regnes som plasser mot vegg, og ha bredde på 2,8 m.

Fig. 12 d

Plassbehov for på- og avstigning ved bruk av rullestol

Fig. 13 c

Innvendige minimumsmål for carport

Med disse minimumsmålene må man sørge for at det ikke er vegger eller annet som hindrer åpning av førerdøra, og helst ikke de andre dørene heller.

Fig. 14 a

Plassbehov for sykkelparkering ved siden av bilen

Fig. 14 b

Plassbehov for vanlig, enakslet tilhenger

Med en talje i takkonstruksjonen kan tilhengeren heises opp etter draget, slik at man kan parkere delvis under den.

Fig. 234 b

Bratt vei og krav til snuplass på egen grunn. Er det bare krav om én biloppstillingsplass, kan den andre benyttes som snuplass. Se mål i fig. 22 b.

Fig. 333

Takdrypp og snøras fra tak skal ikke falle ned på naboeiendommen. Vindu og annen åpning skal ikke være nærmere nabogrensa enn 1,25 m, men en tett vegg kan tillates satt opp 1,0 m fra grensa.

Fig. 341

Byggelinje mot vei og frisiktsoner ved avkjørsel og kryss

Fig. 352

Endring av eksisterende terreng

Grense for søknadsplikt gjelder både for oppfylling og utgraving.

Fig. 43 c

Et tilbygg har felles vegg med en eksisterende bygning.

Fig. 45

Minstekrav til avstand til nabogrense og annen bygning

Fig. 462

Måleverdig areal under skråtak

For at arealet skal være måleverdig, må det være fri høyde på minst 1,9 m i en bredde på minst 0,6 m. Når arealet er måleverdig, måler man arealet med minst 1,9 m fri høyde, pluss en sone på 0,6 m utenfor høydegrensa.

Fig. 471

Forskjellen på bebygd areal og bruksareal

Bruksareal måles på innsiden av yttervegger, mens innervegger, trappeåpninger mv. regnes med. Bygningens bruksareal er summen av bruksarealene for de ulike etasjene.

Bebygd areal er bygningens «fotavtrykk» pluss diverse tillegg. Se pkt. 472.

Fig. 472

En carport har åpent, overbygd areal. Det inngår i bebygd areal. Så lenge takutstikket ikke er mer enn 1,0 m, begrenses det bebygde arealet til utsiden av bærekonstruksjonene.

Fig. 482

Mønehøyde måles oppå taktekningen.

Fig. 483 a

Gesimshøyden er høyden på skjæringslinja mellom takflaten og vegglivet. Begge deler måles på utsiden av ferdig byggverk.