Planlegger du pepperkakehus til jul? Nå er det nye regler

 

Sju av ti pepperkakehus har alvorlige feil og mangler. Dårlig prosjektledelse og utførelse, samt feil valg av byggematerialer er hovedårsakene.

 

Forskning viser altså at svært mange pepperkakehuseiere ender opp med bygg som ikke oppfyller kravene. I verste fall får man ikke spist huset.

 

– Sure miner er ikke uvanlig. Naboklager har også forekommet i alvorlige tilfeller, forteller arkitekt og seniorrådgiver Anders Kirkhus i SINTEF, som er bekymret over utviklingen. 

Fra og med juli 2023 krever Baketeknisk forskrift (BAK17) at man før destruering og fortæring skal kartlegge hvilke bygningskomponenter som lar seg ombruke.

 

 

Komponenter som kan være aktuelle for ombruk er typisk: 

Det er ingen krav om faktisk ombruk. Man skal kun kartlegge hvilke komponenter som i en ideell, sirkulærøkonomisk verden muligens skal kunne ombrukes.

 

– Det som med størst sannsynlighet kan ombrukes fra prosjekt til prosjekt, er selve ombrukskartleggingen, opplyser Kirkhus.

 

Faktisk ombruk er enklest å gjennomføre dersom komponentene ikke omsettes. Komponenter som omsettes (skifter eier mot vederlag) skal ha dokumentasjon på egenskaper for lovlig å kunne omsettes. Slik dokumentasjon er som regel umulig å oppdrive. 

For pepperkakehus som er større enn småhus, skal det utarbeides et klimagassregnskap. Klimagassregnskapet skal som minimum inkludere modulene A1–A4, B2 og B4. Pynt inngår ikke i disse modulene.

 

Avfallet fra byggeplassen skal inngå i regnskapet.

 

– Det er imidlertid ikke påkrevd å fortløpende veie komponenter som fortæres i byggeprosessen. Man kan nøye seg med en vektfortegnelse over tiltransporterte byggematerialer med fratrekk for vekten av det ferdige byggverket. Alternativt kan man veie arbeidsstokken før og etter produksjonsprosessen, forklarer Kirkhus. 

Klimagassregnskapet skal ikke brukes til noe. Det skal kun produseres for å arkiveres.

 

Klimagassregnskapet har imidlertid en bevisstgjørende og oppdragende effekt:

 

Ved å utarbeide et klimagassregnskap, vil aktørene i byggeprosjektet reflektere over hvilken påvirkning den lokale pepperkakehusproduksjonen har på klodens framtidige klima i et tusenårsperspektiv.

 

– Da den norske pepperkakehusproduksjonen står for 0,26 prosent av verdens pepperkakehusproduksjon, er det i et klimagassperspektiv viktig å ikke utvide norske pepperkakehus med 10 cm hvert tiende år. Dette til tross for at det er dokumentert at pepperkakehuskonsumentenes BMI øker i denne størrelsesorden, sier Kirkhus. 

SINTEF har forsket på pepperkakehusproduksjon i flere tiår, både i egne laboratorier og gjennom litteraturstudier. Vanlige skadeårsaker er steinharde byggematerialer, dårlig isolerte vegger og tak, feil bindemiddel, og melis- og vannskader.

 

– Man oppdager ofte ikke svakhetene før pepperkakehuset er ferdig oppført, og da kan de være vanskelig og tidkrevende å utbedre. Dette ekstraarbeidet kommer gjerne på toppen av et allerede sprengt tidsskjema i ukene før jul, advarer Kirkhus. 

Følger du anvisningen Spiselige byggverk – Pepperkakehus fra Byggforskserien, er du sikret et godt resultat som oppfyller kravene til selv de mest kresne, inkludert myndighetene, og som vil falle i smak hos de aller fleste.

 

SINTEF setter fingeren på punkter hvor man vet at pepperkakehus kan ha svakheter. Lett forståelige sjekklister og illustrasjoner viser hva du bør undersøke før du setter i gang bakingen av drømmehuset.