Gode råd om prosjektering av påhengsvegger

Påhengsvegger har blitt stadig mer vanlig, men kunnskapen har vært lite tilgjengelig. Byggforskserien har fire anvisninger om temaet.



Her monteres elementfasade hos SINTEF i Forskningsveien 1 i Oslo i forbindelse med rehabilitering og energioppgradering. Elementene løftes på plass og fastmonteres til innfestingsbrakettene. Arkitekt og foto: Element Arkitekter
 
 
Påhengsfasader brukes mye, særlig på store bygg. Men den informasjonen som finnes om påhengsvegger er lite tilgjengelig, og det er vanskelig å finne den informasjonen man har behov for.
 
Mange systemleverandører er utenlandske, med løsninger basert på byggemetoder fra andre land med et annet klima. SINTEF har mange skadeoppdrag knyttet til påhengsvegger som blant annet skyldes feil i prosjektering og utførelse.

Det er behov for kunnskap og gode råd om påhengsvegger, og Byggforskserien har anvisninger med eksempelløsninger som er tilpasset norsk klima og byggeskikk. Anvisningene er blant annet rettet mot prosjekterende, entreprenører og byggherrer.

Hva er en påhengsvegg?

En påhengsvegg, også kalt curtain wall, er en komplett yttervegg som består av isolerruter, isolerte paneler og eventuelle åpningsvinduer og dører som er satt inn i et profilsystem. Påhengsveggen oppfyller funksjonskravene til en yttervegg, som varmeisolering, tetthet mot vind og nedbør, og dagslysinnfall.

Påhengsveggene monteres på utsiden av bygningens bæresystem som en kontinuerlig «gardin» over flere etasjer.
 
 
Anvisningene omtaler to typer påhengsvegger: påhengsfasader med post-losholtkonstruksjon (videre kalt påhengsfasader) og elementfasader.

En påhengsfasade er bygd opp av vertikal- og horisontalprofiler som monteres på byggeplass. En elementfasade er satt sammen av prefabrikkerte elementer. Elementene er som regel etasjehøye, men kan også være større.

Anvisningene beskriver også fordeler og ulemper ved de ulike typene.

Konstruksjoner og komponenter

Byggforskserien 523.281 gir oversikt over ulike konstruksjoner og komponenter som inngår i påhengsveggen.

Ved valg av påhengsvegger bør man ha oversikt over de ulike systemene, og man bør kjenne til handlingsrommet og konsekvenser av valg. Det er viktig for prosjekterende og utførende, men også for byggherre.

Anvisningen beskriver:
  • oppbygning av profilsystemet og montering
  • materialer
  • statisk system
  • komponenter som inngår i påhengsveggen, som isolerte paneler, åpningsvinduer, dører og hjørner

Tilslutningsdetaljer

Byggforskserien 523.283 viser tilslutninger av påhengsvegger mot andre konstruksjoner. Anvisningen gir eksempler på tilslutninger til:
  • terreng og utforming av sokkel
  • øverste etasjeskiller og utforming av parapet
  • etasjeskiller
Anvisningen beskriver også drenerings- og tetteprinsipper som gir god fuktsikring. For å sikre riktig tetning mot tilsluttende konstruksjoner, må prosjekterende avklare med fasadeentreprenøren hvordan drensvannet ledes ut i bunnen av påhengsveggen.
 
 
Eksempel på utforming av sokkel for en påhengsfasade. Ill.: SINTEF

Planlegging og prosjektering

Byggforskserien 523.282 beskriver flere hensyn man må ta før detaljprosjektering av påhengsvegger. Anvisningen gir en oversikt over relevante krav, og beskriver blant annet:
  • overordnede hensyn
  • konstruksjonssikkerhet og dimensjonering
  • utforming av fasaden med hensyn til energieffektivitet
  • fuktsikring
  • ivaretakelse av lyd- og brannkrav
Det er viktig å klargjøre grensesnittene mellom de ulike aktørene.
 
Eksempel på påkjenninger som påhengsvegger utsettes for, og som det er viktig å ta hensyn til i prosjekteringen. Ill.: SINTEF

U-verdi (Ucw-verdi) - beregningsmetoder og dokumentasjon

Byggforskserien 471.490 beskriver beregningsmetoder for U-verdi (Ucw-verdi) og dokumentasjon av U-verdi i henhold til byggteknisk forskrift (TEK17). I tillegg beskriver anvisningen hvordan man kan estimere Ucw-verdi i tidligfase.

U-verdien for en yttervegg beregnes vanligvis i henhold til NS-EN ISO 6946. Kuldebroen i overgangen mellom vindu og vegg inkluderes da ikke i U-verdien til ytterveggen, men den blir tatt med i beregning av normalisert kuldebroverdi.

Ucw-verdien til en påhengsvegg beregnes i henhold til NS-EN ISO 12631. Metoden innebærer at varmetap både gjennom isolerte paneler, isolerruter, profiler og interne kuldebroer (for eksempel mellom profil og panel) regnes inn i en samlet Ucw.
 

12.06.2023