Fuktsikre løsninger ved ombygging av kjellerrom

 

 

 

 

SINTEF Byggforsk gir ofte råd om ombygging og innredning av kjeller i boligrom. Anbefalte prinsipper for robuste og trygge løsninger er godt beskrevet i Byggforskserien og i bøker. På tross av dette, er fuktskader i innredede kjeller fortsatt et stort problem. Problemstillingen er veldig aktuell siden ombygging av kjeller til boligrom øker boligens verdi betydelig, og enkelte av kravene som tidligere fantes i lovverket er blitt endret. Ved bruksendring er det nå f.eks. tillatt med takhøyde på 2,2 m eller 2,0 m, avhengig av hvilken byggeforskrift boligen er bygd etter.   

En forutsetning for å etablere boligrom i kjeller er at kjelleren er tørr. Denne forutsetningen er det mange som ikke godtar eller tror de kan bygge seg "bort" fra. Faktum er at mange gamle kjellere ikke egner seg som boligrom. 

 

Fram til rundt 1970 ble de fleste kjellere bygd uten nevneverdig varmeisolering, slik vi gjør i dag. Varmeisolasjonen var og er fortsatt en viktig del av fuktsikringen for konstruksjoner mot terreng. Også den utvendige fuktsikringen rundt vegger og under gulv kunne være av varierende kvalitet. Bevisstheten omkring fuktsikring av kjellerkonstruksjoner var ikke den samme som nå. Kjellerne ble ikke bygget med tanke på at de senere kunne brukes til oppvarmede rom.  Derfor er mange eldre kjellerrom fortsatt bare egnet som lagerrom. 

 

Det finnes likevel mange kjellere som er egnet til ombygging og bruksendring, men visse forholdregler må tas. Man må bruke riktige løsninger og godt dokumenterte byggematerialer, samt følge anbefalte anvisninger f.eks. fra Byggforskserien. Byggforvaltning 727.113 Ombygging og innredning av kjeller til boligrom gir oversikt over forhold som bør kontrolleres før kjelleren bygges om og aktuelle tiltak ut fra registrert tilstand. 

 

Manglende fuktsperre, stor fuktgjennomgang, mye sprekker, høy alder, eller generelt dårlig forfatning på gulvet kan gi grunnlag for å velge å rive det eksisterende kjellergulvet. Alternativet er å beholde gulvet og bygge nytt oppå, forutsatt at alle organiske materialer (dvs. tilfarergulv av tre) er fjernet. Ved sistnevnte løsning mister man noe takhøyde, men det er en enklere og billigere enn å rive gulvet. Gulvkonstruksjonen bygges opp med isolasjon, fuktsperre og armert betong oppå det gamle kjellergulvet.  Flytende gulv med varmeisolasjon og fuktsperre kan være en løsning, men kondensering av varm fuktig inneluft i sjiktene over fuktsperra kan være en risiko. Tilfarergulv (med treverk) på eksisterende betonggulv krever ekstra sikkerhet mot fukt / framtidig fukt. Gulvet må være tørt, grunnen drenert, og i tillegg må gulvet ha isolasjon og fuktsperre/radonmembran. Isolering mellom tilfarerne er en løsning som vi fraråder, i hvert fall der det er usikker fuktsikring og isolasjon imot byggegrunnen. 

 

Fukten i veggene kan komme direkte inn gjennom veggen dersom den utvendige fuktsikringen ikke fungerer, men fuktopptak i sålen er mer vanlig enn mange tror. Dette kan gi betydelig bidrag til fukt i veggen. Det er vanskelig og ofte umulig å drenere seg bort fra dette. Selv etter omfattende tiltak (oppgraving, ny drenering, isolering osv.) vil man ikke nødvendigvis eliminere problemet, og man blir nødt til å håndtere fukten på annet vis. Å la fukten tørke utover kan fungere, og man må da benytte dampåpen isolasjon på utvending side av veggen. Bruk av dampsperre i veggen anbefales ikke under noen omstendigheter når veggen er under terreng, helt eller delvis. 

 

Til utvendig isolering av kjellerveggen kan man bruke drensplater av mineralull, ekspandert polystyren (EPS) med høy densitet, ekstrudert polystyren (XPS) eller skumglass. For raskere uttørking av veggen kan man benytte dampåpen isolasjon på utsiden, som steinull eller spesialkvaliteter av EPS. Som alternativ til grunnmursplate og isolasjon kan man bruke spesielle, varmeisolerende drensplater eller en drenerende og isolerende fylling av løs lettklinker utvendig.  Grunnmursplatene kan ofte med fordel monteres som mekanisk beskyttelse utenpå isolasjonen. 

 

Innvendig isolering av kjellervegg kan være supplement til utvendig isolering, men da bør minst halvparten av samlet isolasjon plasseres utvendig. Isolering bare på innvendig side må man unngå. Man gjør veggen kaldere og veggen blir mer utsatt for kondens. Fuktfølsomme materialer i den innvendige påfôringen kan i verste fall gi fuktskader og soppvekst, særlig dersom det er lite isolasjon på utvendig side av veggen. Risikoen er størst for materialene nærmest den kalde delen av veggen.