Anvisningen omhandler etterisolering av sperretak, tak over loftsrom med knevegger, åstak, flate, luftede tretak og trebjelkelag mot kalde loft. Ill.: SINTEF.
Viktig tiltak for å redusere varmetap
Etterisolering av tak er et av tiltakene som kan gi stor reduksjon i varmetapet fra en bygning. Ofte er dette aktuelt i forbindelse med annet vedlikehold, som utskifting av taktekning og undertak eller innvendige rehabiliteringsarbeider.Byggforskserien gir oppdatert kunnskap om krav, løsninger og anbefalinger i den reviderte anvisningen 725.403 Etterisolering av tretak. Anvisningen inneholder nå flere prinsippløsninger for vanlige takkonstruksjoner og forklarer hva man må ta hensyn til før arbeidet starter. Anvisningen viser også hvordan eldre takkonstruksjoner fra ulike tidsepoker er oppbygd og kan etterisoleres.
Lufttetthet og fuktsikkerhet må være på plass
Før man velger løsning, må man vite hvordan taket er bygd opp og hvilken tilstand det er i. Dersom konstruksjonen er ukjent, må den åpnes og kontrolleres, og eventuelle skader må utbedres før etterisolering.Når et tak etterisoleres, blir den ytre delen av konstruksjonen kaldere. Det gir større risiko for kondens og fuktskader hvis lufttetning, damptetning og lufting ikke er godt nok ivaretatt.
Anvisningen beskriver fordeler og ulemper med innvendig og utvendig etterisolering. Innvendig etterisolering gjør det lettere å etablere ny dampsperre, men kan gi lavere romhøyde og gjøre rommene vanskeligere å bruke i byggeperioden. Utvendig etterisolering gir mulighet til å forbedre taktekning, undertak og lufting, men gir behov for værbeskyttelse under arbeidet.