Inngangen til blant annet Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, Oslo

Inngangen har:

– godt synlig inngangsparti med trinnfri atkomst. Se pkt. 43.

– markering på glassfeltene. Det er gul markering på dørene og rød markering på vindusflater. Se pkt. 46.

– skilt med blindeskrift (se gul sirkel) og informasjonsskilt på veggen med bokstaver i tilfredsstillende størrelse. Se pkt. 82. Skiltene er trukket til side for hovedtrafikklinja og man kan lett komme helt inntil dem for å kunne lese.

– ledelinje med retnings- og oppmerksomhetsindikatorer, se pkt. 65. Det er den samme typen ledelinje utendørs som innendørs.

Oppmerksomhetsindikatorer (firkantet felt med knotter) signaliserer retningsendring og skilt med blindeskrift.

Arkitekt: Longva Arkitekter AS. Foto: Byggforsk

Bladet omhandler krav og anbefalinger til utforming av offentlig tilgjengelige bygninger og arbeidsplasser slik at de blir brukbare og tilgjengelige for personer med synshemning. Særlig for sterkt synshemmede og blinde kan taktile tiltak (som oppfattes gjennom følesansen, ved berøring) og auditive tiltak (som gjelder hørselen) gjøre det mulig å orientere seg.

Tilgjengelighet og brukbarhet for synshemmede inngår som et delaspekt ved universell utforming. Nytten av de ulike tiltakene som beskrives avhenger av både type synshemning og individuelle forutsetninger. Mange av tiltakene vil også være til nytte for andre orienteringshemmede, det vil si hørselshemmede og personer med kognitive problemer (forståelsesvansker). Tiltak som retter seg spesielt mot døvblinde er ikke omtalt.

Bladet bygger i hovedsak på [921] og [922].