0 Generelt

01 Innhold

Denne anvisningen gir oversikt over oppbygning og de viktigste egenskapene for aluminiumsvinduer. Anvisningen behandler aluminiumsvinduer montert i vegg, ikke vinduer som inngår i en total fasadeløsning. Eksemplene i anvisningen viser åpningsbare vinduer, men prinsippene gjelder også vinduer montert fast i karm.

Byggdetaljer 533.102 Vinduer. Typer og funksjoner tar for seg funksjoner og egenskaper for vinduer generelt. Lydisolasjonsegenskaper er særskilt omtalt i Byggdetaljer 533.109 Lydisolerende egenskaper for vinduer. Vinduer av tre og PVC er behandlet i henholdsvis Byggdetaljer 533.132 Vinduer av tre og 533.153 Vinduer av PVC.

02 Målgruppe

Anvisningen retter seg mot vindusfabrikanter. Den er også aktuell for prosjekterende med ansvar for å velge vinduer.

1 Krav

11 Energibehov

Byggteknisk forskrift stiller krav til effekt- og energibehov i bygninger. Se Byggdetaljer 471.018 og 471.024 om krav til energieffektivitet ved beregning av energibehov med henholdsvis energitiltak og energirammer.

12 Sikkerhet ved bruk

Byggteknisk forskrift stiller krav til sikkerhet ved bruk, med krav til barnesikring, sikring mot sammenstøt, sikker betjening og sikker pussing. Se Byggdetaljer 533.102.

13 Brann

I konstruksjoner hvor byggteknisk forskrift stiller krav til brannskillende funksjon, må man benytte brannklassifiserte vinduer. Brannklassifiserte vinduer skal kunne begrense materielle skader ved brann. Brannmotstanden til et vindu er svært avhengig av brannmotstanden til ruta i vinduet. Alle produkter som skal oppfylle krav om brannmotstand, skal være testet og sertifisert. Brannklassifiserte ruter er nærmere omtalt i Byggdetaljer 571.957.

Vinduer som rømningsvei er beskrevet i Byggdetaljer 520.391.

14 Dokumentasjon av produktegenskaper

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer krever at byggevarer både med og uten CE-merke har tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne omsettes.

Ved CE-merking av vinduer uten klassifisert brannmotstand skal man følge produktstandarden NS-EN 14351-1.

Byggteknisk forskrift krever i tillegg at produkter som bygges inn i byggverk har dokumentasjon på de egenskapene som er nødvendige for at det ferdige byggverket tilfredsstiller kravene i forskriften.

En oppdatert oversikt over produkter med SINTEF Teknisk Godkjenning eller SINTEF Produktsertifikat er gitt på www.sintefcertification.no.

15 Retningslinjer fra systemleverandør

Systemleverandørenes retningslinjer bygger på krav i relevante harmoniserte produktstandarder og bør følges.

2 Om materialet

21 Aluminium

Tilgangen på aluminium betraktes som ubegrenset. Omtrent 8 % av jordskorpa består av ulike former for aluminium, i første rekke silikater. Aluminiumsforbindelser er en naturlig del av miljøet og forekommer i praktisk talt alt vi har rundt oss. Tapet av kvalitet og metallmengde er lite ved omsmelting. Metallet kan derfor gjenbrukes flere ganger. Ved gjenvinning av aluminium trenger man 95 % mindre energi enn ved framstilling av primæraluminium.

22 Egenskaper

Ruta utgjør det største arealet i et vindu. Samlet varmeisolasjonsevne for et vindu med isolerrute er mest avhengig av de varmeisolerende egenskapene til ruta og avstandsprofilet i isolerruta. I tillegg må ramme- og karmprofilene ha lav U-verdi, og utformes med gode og effektive kuldebrobrytere, se pkt. 34.

Bortsett fra høy varmeledningsevne (λ-verdi) har aluminium en rekke egenskaper som gjør det egnet til konstruksjonsmateriale for vinduer:

– Aluminium er lett. Densiteten er ca. 1/3 av stål, og aluminium er lett å forme til profiler ved ekstrudering.

– Riktig oppbygning av ramme- og karmprofilene gir nødvendig styrke og stivhet.

– Verktøykostnadene for å produsere profiler er meget små i forhold til for eksempel produksjon av plastprofiler.

– Korrosjonsbestandigheten er god så lenge aluminium ikke kommer i direkte kontakt med metaller som har høyere elektrisk potensial, for eksempel kobber, messing og bly. Ulike metaller må derfor isoleres fra hverandre.

– Aluminium er ikke giftig.

– Aluminium kan sveises og overflatebehandles for å få andre farger enn den naturlige.

Varmeutvidelseskoeffisienten for aluminium er relativt stor, og omtrent dobbelt så stor som for stål. Det må man ta hensyn til når man skal feste vindu til vegg. Se Byggdetaljer 523.701 og 523.702, samt NS 3420-R og NS-EN 14351-1.

Lydisolasjonsegenskaper for vinduer er behandlet i Byggdetaljer 533.109.

3 Ramme- og karmprofiler

31 Utforming

Utformingen av profiler for ramme og karm styres blant annet av behovet for drenering, varmeisolering og styrke. Karmer og rammer gjæres 45° i hjørnene. Profilene i bunn, sider og topp må derfor være like. Vann som trenger inn i topp- og sideprofiler, vil renne ned og samles i bunnkarmen før det dreneres ut. Derfor er det bunnprofilet som i praksis avgjør utformingen av dreneringssystemet til profilene i ramme og karm.

Bunnprofilet må formes etter prinsippet for totrinnstetting. Det vil si at regnskjerm og vindtetning skilles slik at tettelista aldri blir våt.  Drenering og varmeisolering av ramme- og karmprofilet er nærmere beskrevet i pkt. 33 og 34.

32 Hengsling og slagretning

De fleste åpningsbare aluminiumsvinduer slår innover, se fig. 32. En av årsakene er at profiler til aluminiumsvinduer eller ferdige vinduer i aluminium vanligvis blir importert fra europeiske land der innadslående vinduer er mer vanlig. Bunn- og sidehengslede rammer, det vil si rammer med kombinert dreie-/vippebeslag, eller sidehengslede rammer er mest typisk for slike vinduer. I tillegg er det vanlig med faste vinduer i aluminium.

Fig. 32

Oppbygning av aluminiumsvinduer – innadslående vindu

33 Drenering

331 Generelt. Ved nedbør er det alltid risiko for at vann kan trenge inn i glassfalsen og mellom rammen og karmen. Vannet må ledes ut igjen i dreneringsåpninger som bores i profilet. Vann som trenger inn mellom glasset og glasspakningen, kan enten føres ut via drenshull i bunnrammen eller videre ned i karmen. Se fig. 334.

332 Drenshull i rammen. For vinduer med standard bredde er det vanligvis tilstrekkelig med to drenshull med minst 8 mm diameter fri åpning plassert ca. 100–150 mm fra hvert hjørne av bunnrammen, samt ett hull på midten. Se fig. 6. For at eventuelt vann kan renne fritt ut gjennom dreneringsåpningene nederst, bør det være trykkutjevningshull i glassfalsen høyt oppe på siderammene.

Eventuell skjerming over lufte- og drenshull må ikke begrense åpningene. For større vindusbredder, for eksempel vinduer i butikkfasader, bør senteravstanden mellom drenshullene ikke overstige 600 mm.

333 Drenering ned i karmen. Vannet fra glassfalsen ledes ned i karmen og føres ut sammen med vannet som har trengt inn mellom karmen og rammen, se fig. 334.

334 Dreneringskanalen lages etter at rammen og karmen er satt sammen. Kanalen kan formes ved å bore slisser fra glassfalsen, gjennom kamre i ramme og karm, og til slutt gjennom bunnkarmens front. Vannmengden som skal dreneres ut, kan bli vesentlig større enn vannmengden fra glassfalsen alene. Det bør derfor være slisser i stedet for hull.

Slissene bør ikke være mindre enn 6 mm × 15 mm. Minst to stykker per fuge plasseres ca. 100–150 mm fra hjørnene av bunnkarmen. Ved store vindusbredder bør det være ekstra sliss på midten av bunnkarmen. I tillegg er det viktig at kanalen er høy og bred nok til at inntrengt vann kan ledes ut igjen, uten at tettelista blir våt. Det anbefales at høyden, H, er mellom 8 og 10 mm, mens bredden, B, er minst 10 mm, se fig. 334.

Fig. 334

Dreneringssystem i aluminiumsprofil. Vann fra rammen føres ned i karmen og ledes ut.

34 Varmeisolering

Aluminiumsvinduer til bruk i oppvarmede bygninger må ha kuldebrobrytere i profilene for å oppnå akseptabel U-verdi og overflatetemperatur. En kuldebrobryter er et mellomstykke mellom utvendig og innvendig profil, som samtidig holder utvendig og innvendig profil sammen. Kuldebrobryteren er vanligvis av plast, for eksempel polyamid.

For å få lav U-verdi må hulrommene mellom ytre og indre aluminiumsprofil deles i flere, små luftrom eller fylles med varmeisolasjon. En mulig løsning er vist i fig. 34. I figuren er hulrommet mellom kuldebrobryterne i henholdsvis karm og ramme fylt med varmeisolasjon. I tillegg kan kuldebrobryterne deles inn i flere kamre.

Se også Byggdetaljer 571.954, samt NS-EN 673 og NS-EN ISO 12567-1.

Fig. 34

Varmeisolering av aluminiumsprofil

4 Hjørner

Hjørnesammenføyningene i ramme og karm må være luft- og regntette. Luft- og regntetthet er spesielt viktig for karmen fordi lekkasjer gjennom karmhjørnene vil skade underliggende veggpartier. Elastiske pakninger kan brukes til å tette i hjørner mellom horisontale og vertikale profiler. Se fig. 4.

Tettelister bør limes eller sveises i alle hjørner, fordi listene alltid vil krympe noe. Sporet i aluminiumsprofilene kan ikke alene holde listene fast nok til å hindre at hjørnene åpner seg dersom de ikke er limt eller sveiset.

Fig. 4

Sammenføyning av karm eller ramme ved hjelp av hjørnevinkler

5 Tetting mellom karm, ramme og glass

51 Generelt

Tettelister brukes både mellom karm og ramme, og mellom ramme og glass. Tettelist mellom ramme og glass kalles glasspakning. Glasspakninger bør ha samme egenskaper som tettelister mellom karm og ramme.

Tettelistene har vanligvis kortere levetid enn selve vinduet. Vinduet må derfor utføres slik at tettelistene kan skiftes ut.

52 Typer tettelister

Gummikvaliteter som EPDM- eller silikongummi egner seg som materiale i tettelister. Myk PVC og TPE (termoplastiske elastomer) kan også brukes og er enkle å sveise sammen for å oppnå tette hjørneskjøter. Se også Byggdetaljer 573.105.

Glasspakninger må tåle UV-lys, og alle gummikvaliteter må leveres i svart farge.

God tetting kan sikres ved å benytte hjørnevinkler sammen med fugemasse eller spesiallim, se pkt. 4.

53 Tetting mellom karm og ramme

Til tetting av fugen mellom karm og ramme brukes tettelister som er trukket inn i spor i profilene. Tettelistene bør være så myke at de kan ta opp bevegelser som følge av endret temperatur og vindtrykk på konstruksjonen.

For å forbedre (redusere) U-verdien, skjerme bedre for slagregn og oppnå bedre lydisolasjon har mange vinduer en egen tettelist ytterst i fugen mellom karm og ramme. En slik ytre tetning kan være noe forskjellig plassert. I toppen eller i de øvre hjørnene kan lista monteres slik at man får et par centimeters åpning for trykkutjevning. Dermed kan vann lettere renne ut av dreneringsåpningene nederst.

I tillegg til indre og ytre tettelist kan innadslående vinduer ha en midtre tettelist som vist i fig. 53.

Fig. 53

Tetning mellom karm og ramme. Ytre, midtre og indre tettelist

54 Tetting mellom ramme og glass

Tetningen mellom ramme og glass er vanligvis glasspakninger montert i spor i rammeprofilene. Den utvendige pakningen fungerer som regnskjerm, mens den innvendige utgjør lufttetning. En eventuell toppforsegling skal forsterke lufttetningen og ligge på innsiden. Se fig. 54.

Aluminiumsvinduer har vanligvis innvendige glasslister låst fast i spor i rammeprofilet, se utsnitt i fig. 54. Glasslistene settes butt i butt i alle hjørner. Det gir små klaringer der det alltid vil oppstå luftlekkasjer.

Lufta kan rive med seg vann fra glassfalsen og føre til vannlekkasjer. For noen profiltyper kan det derfor være aktuelt med en fugemassetetning (toppforsegling) mellom det indre glasset i isolerruta og rammeprofilet, som vist på fig. 54. Eventuelt kan man bruke en pakning. Tetningen må gå i hele bunnfalsens lengde og ca. 100 mm oppover på hver side. På steder med stor slagregnspåkjenning bør man ha fugeforsegling rundt hele isolerruta.

Fig. 54

Tetning mellom ramme og glass

6 Montering av ruter

Isolerruter er montert på bæreklosser i bunnen og har støtteklosser i sider eller topp alt etter hvilken hengslingstype som brukes. Se Byggdetaljer 571.953.

Bæreklossene må plasseres slik at de ikke blokkerer drenshullene og slik at det alltid er et åpent drenshull mellom hjørne og bærekloss, samt mellom begge bæreklossene. Se fig. 6.

Fig. 6

Riktig plassering av drenshull i bunnramme eller karm

7 Overflatebehandling

71 Anodisering

Anodisering gir den mest bestandige overflatebehandlingen for aluminiumsprofiler. Anodisering bygger opp et lag med oksid i en elektrolytisk prosess. Oksidlaget forsterker overflaten og gjør den motstandsdyktig mot mekanisk slitasje, UV-lys og påvirkning fra aggressive miljøer.

72 Lakkering

Lakkering gir et ubegrenset fargevalg. I dag er pulverlakkering den dominerende metoden.

Ønsket kvalitet på den lakkerte overflaten forutsetter riktig forbehandling, påføring og herding. Det forbehandlede profilet dekkes med polyesterpulver. Pulveret blir påført profilet gjennom elektrostatisk ladning eller friksjonsladning, og herdes deretter i ovn i 180 °C til det blir et ca. 60 μm tykt lag. Pulverlakken påføres og herdes uten løsemidler.

73 Dekorering

Dekorering kan komplettere det pulverlakkerte profilet. Et mønster av pigment blir overført med en film som fører pigmentene inn i pulverlakken og helt ned til aluminiumsprofilet. Mønstret eller dekoreringen sitter dermed i dybden, og ikke bare på overflaten. Det fins ulike dekorer, for eksempel stein- og treimitasjoner.

8 Transport og lagring

81 Generelt

For å hindre skader ved transport bør vinduer plasseres oppreist slik at bunnkarmen står ned mot gulv.

Ved utendørs lagring bør vinduene plasseres på paller eller liknende, slik at de ikke er i kontakt med bakken/underlaget. Vinduer bør beskyttes mot klimabelastninger som nedbør og sol.

Dersom anodiserte/lakkerte aluminiumsprofiler eller glass er blitt utsatt for alkalisk vann, for eksempel fra betong, eller syrevask, er det viktig å vaske med vanlig vann og en svamp så raskt som mulig.

82 Fjerning av merking og emballasje

Merking som klistremerker og korkbrikker på glassene bør fjernes senest to uker etter at varene er mottatt. Limrester fra klistremerker kan fjernes med litt rensebensin, for eksempel heptan.

Eventuelle hjørnebeskyttere, pakkefolie eller annen beskyttende emballasje fjernes først når vinduene skal monteres.

Generelt anbefales det å følge leverandørens instrukser.

9 Referanser

91 Utarbeidelse

Denne anvisningen er oppdatert av Arve Bugten. Den erstatter anvisning med samme nummer, revidert av Jorun-Marie Hisdal og utgitt i 2013. Prosjektleder har vært Henning Vik. Faglig redigering ble avsluttet i april 2016.

92 Byggforskserien

Se relevante anvisninger.

93 Lover og forskrifter

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) med veiledning

94 Standarder

NS 3420-R:2013 + A1:2016
Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner – Del R: Montasje og innredningarbeider

NS-EN 673:2011
Bygningsglass – Bestemmelse av varmegjennomgangsskoeffisient (U-verdi) – Beregningsmetode

NS-EN ISO 12567-1:2010
Dørers og vinduers termiske egenskaper – Bestemmelse av varmegjennomgangskoeffisient ved varmekammermetoden – Del 1: Komplette dører og vinduer

NS-EN 14351-1:2006 + A1:2010 + NA:2013
Vinduer og dører – Produktstandard, egenskaper – Del 1: Vinduer og ytterdører uten krav til motstand mot røyklekkasje ved brann, men med krav for takvinduer til utvendige brannegenskaper

© SINTEF Byggforsk

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.