Fig. 12

Tematisk oversikt over krav til våtrom i TEK

Fig. 01

Eksempel på åpen rørføring i baderom

Fig. 33 a

Soneinndeling på et bad

Figuren viser minimumsmål for de våte sonene. Ofte vil man foretrekke samme løsning på hele veggen. Ved rombredde lik badekarets lengde pluss opp til 1 m, vil også begge veggene i kortenden av badekaret være våtsone.

Fig. 33 b

Soneinndeling på et bad med skrå himling

Figuren viser minimumsmål for de våte sonene. Ofte vil man foretrekke samme løsning på hele veggen.

Fig. 42 a

Fall mot sluk

Høydeforskjellen mellom toppen av slukrista og overkanten av membranen på golv ved dør må være minst 25 mm. Golvmembranens sokkel føres min. 50 mm over ferdig golv.

Fig. 42 b

Nedslagsfelt for sluk og dusj

I dusjsoner anbefales fall på 1 : 50, ellers 1 : 100.

Det er samme nedslagsfelt for et hjørnesluk, men sluket ligger da helt inne i hjørnet, ikke 300 mm ut på golvet.

Nedslagsfeltet for dusjen regnes å være arealet som ligger nærmere enn 0,8 m fra dusjhode og sluk. Dersom dusjen er til siden for sluket, slik som i figuren, må feltet med fall på 1 : 50 utvides ut over 0,8 m fra sluket slik at dusjvann som havner på golvet renner til sluket.

Fig. 42 c

Nedslagsfelt for sluk og dusj ved bruk av slukrenne

Fig. 43 a

Tett golvbelegg direkte på tregolv

Belegget kan også legges på tørr påstøp eller lavtbyggende innstøpingsmasse for varmekabler.

Fig. 43 b

Badegolv med betongpåstøp hvor membranen ligger oppå påstøpen under keramisk flis

Underlaget for påstøpen kan også være betong.

Fig. 43 c

Badegolv med betongpåstøp hvor membranen ligger under påstøpen på et undergolv av plater.

Undergolvet kan også være av betong.

Fig. 55

Eksempel på yttervegg av betong med noe innvendig isolasjon

Fig. 73 a

Eksempel på åpen rørføring

Fig. 73 b

Eksempel på rør-i-rør-system

Fig. 73 c

Eksempel på rørføring i installasjonsvegg

En slik installasjonsvegg fungerer på samme måte som åpen rørføring, se også pkt. 76.

Fig. 74

Eksempel på rørføring fram til fordelerskap i flerfamiliehus

Det er viktig å sørge for vannskadesikkerhet fra sjakt til fordelerskap.

Fig. 76

Eksempel på membranplassering bak klosettsisterne (innbyggingssisterne)

Prinsippskisse for romløsning ut fra dimensjoner på utstyr og betjeningsareal gjengitt i Planlegging 361.215 og som angitt i denne anvisningen

Fig. 234

Fri sideplass ved dør i tilgjengelig boenhet

Fig. 6 a

Minste mulige kvadratiske baderom med klosett, servant og dusj. Rommet er også minste mulige kvadratiske toalettrom.

Fig. 6 b

Minste mulige baderom med klosett, servant, vaskemaskin og dusj. Det er mulig å sette opp lette dusjvegger med inngang fra hjørnet, samtidig som man tilfredsstiller krav til generell brukbarhet for klosettet.

Fig. 6 c

Baderom med litt bedre plassforhold og utstyrsplassering enn rommet i fig. 6 b

Fig. 6 d

I: Langsmalt baderom med badekar

II: Ved ominnredning for dusjsone med trinnfri atkomst har man tre valgmuligheter:

–Dusj der badekaret sto, kun med dusjforheng. Vaskemaskin i motstående hjørne (tegnet løsning). Dusjen er trinnfri, men ikke tilgjengelig for rullestolbruker.

–Dusj tilgjengelig for rullestolbruker der badekaret sto. Ingen vaskemaskin

–Dusj tilgjengelig for rullestolbruker der vaskemaskinen sto. Beholde badekaret eller plassere vaskemaskin der badekaret sto. Dette krever sluk og fall til sluk ved vaskemaskinens opprinnelige plassering. Løsningen er ikke så god, da man må passere den våte dusjsonen for å komme til klosettet.

Fig. 6 e

Tilgjengelig vaskerom med plass til vaskemaskin og tørketrommel ved siden av hverandre under en arbeidsbenk. Da er begge maskinene tilgjengelige for en rullestolbruker. Ved siden av skyllekummen er det mulighet for en (trang) dusjplass hvor også tøy kan henges til drypptørking.

Fig. 7 a

Minste langsmale toalettrom

Fig. 7 b

Minste toalettrom med liten servant

Fig. 7 c

Minste baderom. Nødvendig passasjebredde mellom klosett og servant gjør at dusjsonen blir stor nok for montering av lette dusjvegger.

Fig. 7 d

Vaskerom med klosett. Vaskemaskin og tørketrommel i søyle, arbeidsbenk med varmtvannsbereder under. Skyllekummen kan også brukes til håndvask etter klosettbesøk.

Fig. 8

Eksempel på baderom med minimumsmål ved universell utforming. Forkanten av klosettet skal være 850 mm ut fra bakveggen.

Fig. 12 a

Soneinndeling i våtrom med badekar eller dusj med kar

Fig. 12 c

Soneinndeling i våtrom uten kar, der dusjsonen er avgrenset med dører

Fig. 12

Det er fire hovedmekanismer for fukttransport i våtrom.

Fig. 13 a

Soneinndeling i våtrom med badekar eller dusj med dusjkar. Badekaret kan være med dusj.

Fig. 21 a

Fall mot sluk

Høydeforskjellen mellom toppen av slukrista og overkanten av membranen på golv ved dør må være minst 25 mm. Golvmembranens sokkel føres minimum 50 mm over ferdig golv.

Fig. 21 b

Nedslagsfelt for sluk og dusj

I dusjsoner anbefales fall på 1 : 50, ellers 1 : 100.

Det er samme nedslagsfelt for et hjørnesluk, men sluket ligger da helt inne i hjørnet, ikke 300 mm ut på golvet.

Nedslagsfeltet for dusjen regnes å være arealet som ligger nærmere enn 0,8 m fra dusjhode og sluk. Dersom dusjen er til siden for sluket, som i figuren, må feltet med fall på 1 : 50 utvides ut over 0,8 m fra sluket slik at dusjvann som havner på golvet renner til sluket.

Fig. 21 c

Nedslagsfelt for sluk og dusj ved bruk av slukrenne

Fig. 21 d

Eksempel på golv med slukrenne inne i dusjnisje

Fig. 21 e

Eksempel på golv med slukrenne i forkant av dusjnisje

Fig. 21 f

Fall utenfor dusjområdet ved vegghengte dusjdører, dusjforheng osv.

Høyden under nederkant av dør må være tilpasset fallet på golvet.

Fig. 22

Eksempel på golv med tett sokkel i dusjhjørnet

Golvet har to avløpspunkter. Det er fall mot hovedsluket som ligger i dusjhjørnet og lokalt fall mot hjelpesluket som ligger utenfor.

Fig. 24 a

Døråpning uten terskel

Underliggende membran trekkes opp til underkanten av vulstlista.

Fig. 24 b

Døråpning uten terskel

Overliggende membran trekkes opp til underkanten av vulstlista.

Fig. 24 c

Døråpning uten terskel ved dørkarm

Underliggende membran trekkes opp til underkanten av vulstlista og inn i dørsmyg.

Fig. 24 d

Døråpning uten terskel ved dørkarm

Overliggende membran trekkes opp til underkanten av vulstlista og inn i dørsmyg. Prinsippet er det samme for vinylbelegg.

Fig. 25 a

Overliggende membran – overgang med terskel

Membranen trekkes opp på terskelen.

Fig. 25 b

Underliggende membran – overgang med terskel

Membranen trekkes opp på terskelen.

Fig. 25 c

Dusjgrube

Høydeforskjell mellom slukrist og golv ved dør

Fig. 31

Eksempel på støpt våtromsgolv på grunnen med golvvarme

Membranen er lagt oppå påstøpen, som må være godt uttørket. De keramiske flisene ligger direkte på membranen. Lavtbyggende golvvarmesystem bygges opp tilsvarende.

Fig. 32 a

Plasstøpt etasjeskiller med senket golv

Fallet er lagd i betongdekket eller med avrettingsmasse

Fig. 32 b

Hulldekkeelement med innebygd senket golv