Fig. 14 a

Eksempel på terrasse prosjektert for omfattende ferdsel

Beplantning på betongdekker med ulik bruk:

1.Terrasse/uteareal med tung last, med mulig atkomst for maskinelt utstyr og mulighet for større planter

2.Terrasse med moderat last fra en del gangtrafikk og med lett beplantning

3.Familieterrasse med lett beplantning

Fig. 63 b

Isolering av utkraget del av terrasse

Fig. 621 a

Utførelse foran terrassedør på terrasse med nedsenket dekke

Fig. 63 a

Eksempel på hvordan kuldebro kan reduseres i overgangen mellom terrassedekke og utvendig skillevegg mellom terrassene

Fig. 14 b

Eksempel på duoløsning for terrasse med mye ferdsel, mer omfattende beplantning og bæreevne for tung last fra maskinelt utstyr

Dampsperre er nødvendig hvis mer enn en fjerdedel av isolasjonen ligger under membranen.

Fig. 61

Terrasse med nedsenket dekke. Brennbar isolasjon må erstattes med ubrennbar isolasjon i bredde på 300 mm mot yttervegg av brennbare materialer.

Fig. 622

Detalj av avslutning mot dørterskel på terrasse med takoverbygg over terrassedør. Membranen og beslaget må avsluttes opp i det ferdig utfreste sporet i underkant av terskelen.

Fig. 552 a og b

Bevegelsesfuger

a. Eksempel på feltoppdeling av terrasse over oppvarmet rom. Prinsippet er kvadrater på maksimalt ca. 3 m x 3 m, hvor den ene siden kan forlenges inntil 1,5 x bredden. Der terrassen går rundt hjørner, må det alltid legges inn fuger.

b. Detalj av bevegelsesfuge. Man bør fortrinnsvis bruke polyuretanbasert elastisk fugemasse.

Fig. 44 b

Sikker avslutning av membran mot en massiv teglsteinsbrystning

Hvis brystningen er lavere enn 900 mm, benyttes rekkverk festet til vertikal flate like under beslaget og minst 150 mm over terrassens slitelag.

Fig. 132

Eksempel på konstruksjon kun med kondensisolasjon

Fig. 133

Eksempel på isolert konstruksjon med enkel beplantning og begrenset persontrafikk

Fig. 32

Eksempel på drenssjikt av spesielle drensplater av plast

Fig. 44

Eksempel på forsenkning for beplantning integrert i betongkonstruksjon

Fig. 53 a–c

Ulike forankringsmåter for trær under etablering

a. Trestaur montert i stålrør

b. Oppbinding med vaier. Egner seg best de to første årene etter planting

c. Armeringsnett i rotsonen og oppbinding med vaier

Fig. 62

Nedgravd vanningsanlegg med spredere som løfter seg opp og sprer vann når vanntrykk settes på

Fig. 63

Ulike former for dryppvanning

Fig. 81

Overgang mot tilstøtende bygningsdel eller gjennomføring. Figuren viser kantstein brukt til å skille dyrkingsmedium og drenerende masser.

Fig. 82

Eksempel på sluk

Fig. 83

Eksempel på kondensisolert terrassekonstruksjon med avslutning av tekning mot terrengfylling

Fig. 84

Dilatasjonsfuge

Fig. 221

Rettvendt konstruksjon: Membranen er plassert over varmeisolasjonen.

Fig. 222 a og b

Prinsipper for plassering av varmeisolasjon helt eller delvis på oversiden av membranen

a. Duokonstruksjon: Det ligger varmeisolasjon på begge sider av membranen.

b. Omvendt konstruksjon: All varmeisolasjon ligger på oversiden av membranen.

Fig. 42

Tilslutning mellom terrassemembran og vegg med oppkant > 150 mm. Veggens vindsperre er ført ned utenpå membranoppkanten og avsluttet med klemming.

Fig. 43

Eksempel på avslutning av terrassemembran mot betong- eller lett-betongvegg

Metoden bør ikke brukes på spesielt slagregnsutsatte vegger.

Fig. 44 a

Avslutning av membran mot skallmurvegg og vegg med teglforblending

Fig. 53

Eksempel på underlagsplate av plast for betongheller

Fig. 54

Eksempel på duokonstruksjon med slitelag av belegningsstein satt i sand

Fig. 551

Glidesjikt utført av polystyren og plastfolier

Fig. 621 b

Utførelse foran terrassedør for duokonstruksjon med slitelag av belegningsstein i sand og med nedfelt prefabrikkert renneelement med rist

Fig. 621 c

Utførelse foran terrassedør for duokonstruksjon med slitelag av betong, eventuelt med flis, og renne med rist foran dørterskel

Fig. 621 d

Utførelse foran terrassedør for omvendt konstruksjon med slitelag av betongheller lagt tett i tett direkte på beskyttelsessjikt og med nedsenket renneparti og prefabrikkert renneelement med rist

Fig. 132 a og b

Beliggenheten til terrassen i forhold til bygningskroppen

a. Terrassen ligger utenfor den generelle bygningskroppen.

b. Terrassen ligger delvis innenfor den generelle bygningskroppen.

Fig. 65

Prinsipp for oppbygning, fall og avrenning ved terrasse over oppvarmet rom og terrasse over kjeller.

Terrasser må bygges opp med fall til sluk. Terrasser må ha innvendig, varmt nedløp. Varmeisolasjonen bør ligge på kald side av bæresystemet. Varmeisolasjon og fuktsikring påvirker etasjehøyden.

Tilgrensende terreng bør ha fall bort fra bygningen.

Oppbygning av rettvendt, kompakt terrasse på bærende trebjelker

Fig. 21

Prinsipiell oppbygning av luftet terrasse

Fig. 21

Oppbygning av rettvendt, kompakt terrasse på bærende trebjelker

Fig. 813 b

Løsning mot fri forkant med oppkant på terrassen med innvendig renne og nedløp

Fig. 61 c

Eksempel på overgang mellom terrasse med keramiske fliser og vegg ved bruk av kontinuerlig gulvbjelkelag

Fig. 813 a

Løsning mot fri forkant ved bjelkeopplegg for terrasse med innvendig renne og nedløp.

Fig. 822 a

Eksempel på overgang mot yttervegg på terrassen med opplegg på innervegg og utvendig renne og nedløp

Fig. 822 b

Eksempel på overgang mot dørterskel med lav membranoppbrett på terrassen med utvendig takrenne og nedløp

Fig. 51

Typiske feil på terrasser av tre

Fig. 532

Prinsipiell oppbygning av luftet terrasse

Fig. 41

Typiske svakheter på terrasser på betongdekke med underliggende isolasjon

Fig. 01

Typiske forhold som kan føre til skader på terrasser over oppvarmet rom

Fig. 61

Typiske svakheter i terrasser i rehabiliterte murgårder på 1980-tallet

Fig. 42

Med store skyvedører eller foldedører i glass kan balkongen eller terrassen fungere som en utvidelse av bakenforliggende rom.

Leilighet i Ormerudveien på Kolbotn. Arkitekt og foto: Stein Halvorsen Arkitekter AS