Fig. 76

Prinsipp for lufting av takflater mot vinkelrenne i tak med separat undertak og vindsperre (prinsipp I)

Takflater ved vinkelrenner må ha krysslufting og spalteåpninger ved gavlveggene for å få tilstrekkelig lufting. Krysslufting vil også sikre lufting av taket der luftespalten er blokkert av arker, takopplett, takvinduer eller skorsteiner.

Fig. 251

Skrå tretak med kaldt, luftet loftsrom

Luft ledes inn på loftsrommet via åpninger i takfoten. Lufting gjennom ventiler i gavl er vanligvis ikke nødvendig for å oppnå tilstrekkelig lufting så lenge det er lufteåpninger på begge sider av taket. Undertaket kan være damptett eller dampåpent.

Fig. 141

Tak med oppholdsrom på deler av loftet og med all isolasjon og lufting i skråtaket

Fig. 65

Eksempel på overgang mellom tak med kaldt, ikke luftet loft og høyere vegg av bindingsverk.

Lufting skjer gjennom luftespalten mellom taktekning og undertak, og ut mellom beslaget og taktekningen.

Fig. 241

Skrått tretak med kaldt, ikke luftet loftsrom

Sjiktet mellom loftsrommet og luftespalten må være lufttett og dampåpent slik at fukt på loftet kan diffundere ut til luftespalten og videre ut fra taket. Det er ingen lufting av selve loftsrommet.

Fig. 231 a

Prinsipp for isolert skrått tretak med kombinert undertak og vindsperre, og opplektet taktekning

Undertaket er montert rett over varmeisolasjonen uten lufting under, og undertaket må derfor være dampåpent.

Fig. 231 b

Prinsipp for isolert skrått tretak med kombinert undertak og vindsperre, og taktekning montert direkte på taktro.

Undertaket er montert direkte over varmeisolasjonen uten lufting under, og undertaket må derfor være dampåpent. Krysslufting av luftespalten kan være nødvendig, se pkt. 36. Anbefalte minste tykkelser for taktro er behandlet i Byggdetaljer 525.861.

Fig. 73 b

Eksempel på isolert, luftet tretak med lufting i mønet og med kombinert undertak og vindsperre (prinsipp II)

For å redusere muligheten for inndrev av nedbør i luftespalten kan man montere et mønebånd mellom mønebordet og mønesteinen.

Fig. 75 b

Eksempel på overgang mellom tak med opplektet taktekning og separat undertak og vindsperre (prinsipp I) og vegg av bindingsverk med trekledning.

Med taktekning som monteres direkte på taktro, må løsningen utformes slik at man får god nok lufting, eksempelvis ved krysslufting dersom det er åpent i begge sidekanter. I spesielt snørike områder bør den nederste luftespalten føres videre opp bak kledningen.

Fig. 221

Prinsipp for isolert skrått tretak med separat undertak og vindsperre, og opplektet taktekning

Lufting av taket skjer i to sjikt, både mellom vindsperra og undertaket, og mellom undertaket og taktekninga. Luftespalten under tekningen bidrar ikke til uttørking av taket siden undertaket er damptett, men den bidrar til å kjøle ned takflata.

Fig. 74 a

Eksempel på tilslutning mellom tak og gavlvegg for tak med kombinert undertak og vindsperre (prinsipp II), krysslufting og taktro med taktekning av takbelegg.

Store takutstikk (≥ 400 mm) må dimensjoneres for aktuelle snø- og vindlaster.

Fig. 13

Prinsipp for oppbygning av et slakt, luftet tretak. Mellom taksperrene er det varmeisolasjon. Luftingen ivaretas via en luftespalte mellom undertaket og taktroa.

Fig. 13

Prinsipp for oppbygning av et slakt, luftet tretak. Mellom taksperrene er det varmeisolasjon. Luftingen ivaretas via en luftespalte mellom undertaket og taktroa.

Fig. 66 b

Eksempel på tetning mot en større gjennomføring, her vist mot skorstein. Sløyfer avsluttes med noe avstand til skorsteinen for å sikre sideveis lufting til nabofakk. Stedstilpassede mansjetter klebes opp mot skorsteinen, og klebes eller helsveises til takbelegg og undertak.

Fig. 66 b

Eksempel på tetning mot en større gjennomføring, her vist mot skorstein. Sløyfer avsluttes med noe avstand til skorsteinen for å sikre sideveis lufting til nabofakk. Stedstilpassede mansjetter klebes opp mot skorsteinen, og klebes eller helsveises til takbelegg og undertak.

Fig. 123

Feilbygd tak med damptett undertak uten lufting mellom vindsperre og undertak, kombinert med utettheter i dampsperresjiktet. Resultatet er en fullstendig ødelagt taktro.

Fig. 83 a

Vindsperre og undertak som krummer hver sin vei, vil strupe luftingen. Hvis man kan få skjøvet inn en lekt mellom sjiktene, kan tverrsnittet på luftespalta bli tilfredsstillende.

Fig. 64

Eksempel på tilslutning mellom gavlvegg og tak

Løsningen viser variant med krysslufting. 100 % luftespalteåpning medfører at bredden til luftespalteåpning er lik lektehøyden.

Fig. 64

Eksempel på tilslutning mellom gavlvegg og tak

Løsningen viser variant med krysslufting. 100 % luftespalteåpning medfører at bredden til luftespalteåpning er lik lektehøyden.

Prinsipp for oppbygning av skrå tretak med kaldt loft:

I.Ikke luftet loftsrom

II.Luftet loftsrom

Fig. 42

Eksempel på isolering med isolasjonsplater for tak med W-takstoler og kaldt loft.

Fig. 43

Eksempel på isolering med løsfyllisolasjon for tak med W-takstoler og kaldt loft.

Fig. 52

Eksempel på montering av dampsperre på vegg og under loftsbjelkelaget.

Dampsperra trekkes kontinuerlig over bygningsbredden, uten tverrskjøter. Skjøter ved overgang mellom vegg og loftsbjelkelag klemmes mot sviller, og langsgående skjøter klemmes mot takstolenes undergurter. Bredden på dampsperra bør være så stor som praktisk mulig for å få færrest mulig skjøter.

Fig. 53

Omleggsskjøter i dampsperra klemmes mellom faste, plane materialer. Med nedfôret himling kan man montere skjult elektrisk anlegg uten å perforere dampsperra.

Fig. 632

Eksempel på utforming av takfot ved kaldt, ikke luftet loftsrom

Det dampåpne undertaket er ført rundt takfoten og er klemt med omlegg med vindsperra på ytterveggen.

Fig. 64

Eksempel på møneløsning for kaldt, ikke luftet loftsrom med tett undertak og åpning under mønebordet.

Størrelsen på åpningen under mønebordet bør være minst like stor som høyden på sløyfene, begge merket med h på figur. Øverste lekt legges med tilsvarende avstand fra klemlekten i mønet.

Fig. 73

Eksempel på overgang mellom yttervegg og tak med takstoler og kaldt, luftet loftsrom.

For å unngå inntrenging av kaldt luft i isolasjonen bør vindavlederne rekke så langt innover på loftet at den horisontale avstanden fra der lufta trenger inn på loftet og ned til isolasjonen er minst 200 mm. Luftespaltene i takfoten bør være i hele bygningens lengde og plassert lengst mulig fra ytterveggen.

Fig. 76

Eksempel på overgang mellom kaldt loft og høyere vegg av bindingsverk.

For kaldt, luftet loft forutsetter løsningen veggventiler som vist på figuren.

Fig. 81 a

Eksempel på tetting av dampsperre mot rør ved hjelp av mansjett og klemming med lekter.

Fig. 81 b

Eksempel på tetting med mansjett med selvklebende kappe.

Fig. 81 c

Eksempel på tetting med mineralull og fugemasse rundt skorstein/kanal.

Fig. 82

Luker til kaldt loft må ha solid lukkemekanisme som gir tilstrekkelig klem på tettelistene. Loftsluker leveres som et element med isolasjon, karm og trapp. Velg produkt med tilfredsstillende egenskaper for lufttetthet og isolasjonsevne. Produsentens anvisning for montering må følges.

Fig. 83 a

Eksempel på ventilasjonskanal på innsiden av isolasjonssjiktet

Fig. 83 b

Eksempel på W-takstol med plass til ventilasjonskanaler under undergurten, på varm side av isolasjonen

To prinsipper for oppbygning av skrå, luftede tretak med isolerte takflater:

I.med separat undertak og vindsperre

II.med kombinert undertak og vindsperre

Fig. 21

To konstruksjonsprinsipper for oppbygning av taket:

I.Oppbygning med separat undertak og vindsperre. Taket får dobbel luftespalte.

II.Oppbygning med kombinert undertak og vindsperre. Taket får enkel luftespalte.

Fig. 25

Eksempler på bjelker som kan brukes som sperrer i skrå, luftede tretak. I sperretak må det brukes sperrer med høyde som gir plass til tilstrekkelig isolasjonstykkelse. For å oppnå tilstrekkelig isolasjonstykkelse i henhold til TEK17 må sperrer av heltre ofte påfôres.

Fig. 32

Lengde på luftespalte er avstanden mellom luftespalteåpninger for luftinntak og luftuttak, målt i takfallets retning.

IEksempel på saltak med luftespalteåpning for luftuttak i mønet. Lengde på luftespaltene vil være l og l. Hvis taket er symmetrisk på begge sider av mønet, vil l = l. Sløyfehøyde, s,bestemmes ut fra tabell 33 a eller tabell 33 b.

IIEksempel på saltak med tett møne og luftespalteåpninger for luftinntak og luftuttak i raft. Lengde på luftespalten vil være l + l. Sløyfehøyden, s,bestemmes ut fra tabell 33 a eller tabell 33 b.

Fig. 53

Prinsippløsning for klemming av dampsperre over bjelker, åser eller innvendige bærende vegger

Fig. 54

Eksempel på nedfôret himling under dampsperre

Omleggsskjøter i dampsperra klemmes mellom faste plane materialer. Med en nedfôret himling kan man montere skjult elektrisk anlegg uten å perforere dampsperra.

Fig. 711

Eksempel på isolert, luftet tretak med separat undertak og vindsperre (prinsipp I)

Luftespalten under taktekningen bidrar ikke til uttørking av taket siden undertaket er damptett, men den bidrar til kjøling av takflata.

Fig. 712

Eksempel på isolert, luftet tretak med kombinert undertak og vindsperre (prinsipp II)

Kombinert undertak og vindsperre må være dampåpent slik at fuktighet fra takkonstruksjonen kan tørke ut.

Fig. 72 a

Eksempel på isolert, luftet tretak med kombinert undertak og vindsperre (prinsipp II) og utstikkende sperrer. Det kombinerte undertaket og vindsperra er ført rundt takfoten.

Takrennekrokene bøyer ut for å få inntak av luft bak renna. Det er også mulig å bruke vanlige rennekroker med utklossing for å få korrekt luftespalte. Det kombinerte undertaket og vindsperra må klemmes godt med en klemlist mot vindsperra på veggen under takfoten.

Fig. 72 b

Eksempel på isolert, luftet tretak med separat undertak og vindsperre (prinsipp I), med uisolert takfot.

Løsningen egner seg på steder der det er store fare for inndrev av nedbør i luftespalten. Ulempen med løsningen er at vindsperra deles og føres ned mellom hver utstikkende taksperre som medfører stor risiko for luftlekkasjer. Vindsperra må klemmes omhyggelig i alle overganger mellom kubbing og taksperre.

Fig. 72 c

Eksempel på isolert, luftet tretak med separat undertak og vindsperre (prinsipp I) og løst takutstikk.

Løsningen egner seg på steder der det er stor fare for inndrev av nedbør i luftespalten. Taksperrene er avsluttet i flukt med yttervegg for å sikre god tetting av overgangen mellom vindsperra i vegg og vindsperra i tak. Klemlekt mot kantbord sikrer tetting av vertikale skjøter i vindsperra i taket.

Fig. 72 d

Eksempel på isolert, luftet tretak med kombinert undertak og vindsperre (prinsipp II), med lite takutstikk og utvendig nedløp.

Ved å redusere lengden på takutstikkene reduserer man også den konstruktive beskyttelsen av veggen. Veggen vil derfor være mer utsatt for regnpåkjenninger. For å redusere faren for inndrev i luftespalten, er det viktig å klosse ut forkantbordet og å montere fluenetting i spalteåpningen. Løsningen egner seg ikke på steder som er særlig utsatt for slagregn eller fokksnø.