Torvtekte hus i Nord-Gudbrandsdalen. Foto: Lars Roede

Fig. 422

Neverflekking i Todalen på Nordmøre. Steinar og Kåre Vangen ser på mens Sterk-Ola viser hvordan neverflaket løsnes. Tegning av Jens R. Nilssen, fra Vangsgutane 1992

Fig. 425

Vangsgutane og Sterk-Ola lør never i og legger ladet i press for at neveren skal tørke uten å krølles. Tegning av Jens R. Nilssen, fra Vangsgutane 1992

Fig. 432

Eksempel på torvtak hvor første lag med never langs kanten er lagt opp ned for avstivning. Foto: Lars Roede

Fig. 66

Skisse av torvtak i Hornindal med dobbelt torvlag langs mønet, støttet av teiger med to lag torv, lagt som «hvelv» [941]. De skraverte feltene hadde bare ett lag torv. Tegningen viser eldre løsning med steinkant til venstre, og nyere løsning med vindski til høyre.

Fig. 711 a

Eksempel på firhogd torvvol holdt på plass av selvvokste kroker av einer festet med trenagler. Foto: Lars Roede

Fig. 711 b

Eksempel på torvvol holdt på plass av trenagler gjennom framskytende sperreender. Denne løsningen var teknisk sett tvilsom på grunn av fare for soppangrep i endene på sperrene.

Fig. 711 c

Eksempel på torvvol hengt utenfor forkanten av taket med kolver naglet til bordtaket

Fig. 711 d

Eksempel på firhogd torvvol festet med einerkroker, den vanligste utførelsen. Her har torvvolen fått en ekstra stokk som .

Fig. 711 e

Torvvoler

Øverst: Loftstue på Hande i Vestre Slidre

Nederst: Snitt gjennom to ulike torvvoler på Løkre-stua fra Skjåk, nå på Maihaugen, og oppriss av forsiden på den ene. På begge ses som er tredd igjennom torvvolen og festet til taktroet med trenagler. I figuren til venstre henger torvvolen utenfor takkanten, til høyre står den oppå taktroet.

Kilde: N. Nicolaysen i plansjeverket , utgitt i 1880-årene

Fig. 714

Eksempel på tak hvor nederste del er tekket med skifer. Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 723

Eksempel på avslutning ved gavl med steinkant

Fig. 724

Eksempel på kantavslutning med firhogd stokk

Fig. 725

Eksempel på kantavslutning med telgjet vindski hengt utenfor takkanten og festet med kolver

Fig. 225 a og b

Eksempler på festemidler som ble brukt til å holde treforbindelser sammen

a.Bindhaker

b.Lasker

Fig. 226 a og b

Tømmerbindere

a.Alligator

b.Bulldog

Fig. 312 a og b

a.Rett støt sikret med bindhake

b.Skrå støt sikret med lask

Fig. 313

Tappeskjøt (slisstapp)

Fig. 314 a og b

a.Rett blad

b.Rett blad med skrått innsnitt

Fig. 314 c og d

c.Skrått blad

d.Underskåret skrått blad

Fig. 314 e og f

e.Rett blad med hake

f.Skrått blad med hake

Fig. 315 a og b

Rett blad med hake

a.Styretapp og kiler

b.Skrått bryst, styretapp og kiler

Fig. 315 c og d

Franske låser

c.Rett lås med kiler

d.Skrå lås med kiler

Fig. 316 a

Laskeskjøt med gjennomgående bolter og innskårne kiler for å ta opp skjærkrefter. Kilene ble lagd av hardt tre som eik eller tettvokst furu.

Fig. 316 b

Laskeskjøt med gjennomgående bolter og dobbeltsidige tømmerforbindere (Bulldogs) for å ta opp skjærkrefter

Fig. 316 c

Skjøt med gjennomgående bolter og jernlasker som er forsynt med haker eller tenner for å ta opp strekk

Fig. 317

Eksempel på understøttelse av bjelke som er skjøtt med rett, fransk lås

Fig. 32 a og b

Vertikale skjøter

a.Rett støt med tapp

b.Slisstapp med skrått bryst

Fig. 32 c og d

Vertikale skjøter

c.Rett blad og gjennomgående bolter

d.Enkel laskeskjøt med gjennomgående bolter som ofte ble brukt på grovere dimensjoner, for eksempel runde stokker

Fig. 32 e

Skjøting av rund stokk med jerndor

En smijernsring ble ofte plassert rundt stokkendene for å hindre splintring av endeveden ved trykkbelastning. Tilsvarende metode ble brukt på stokker med firkantet tverrsnitt.

Fig. 412 a–c

Sammenfelling i hjørne

a.Rett hjørneblad

b.Skrått hjørneblad

c.Hjørnekam

Fig. 413 a–f

Sammenfelling i T-forbindelse

a.Rett blad

b.Skrått blad

c.Enkel kam

d.Kjemsling

e.Svalehale med bærebryst

f.Tapp og bærebryst

Fig. 414

Sammenfelling med forsats i veggkryss

Fig. 421 a og b

Sammenfelling ved avslutning av bjelke ved svill

a.Enkel kam

b.Svalehalekam

Fig. 421 c–e

Sammenfelling der bjelke krysser svill

c.Rett blad

d.Dobbel kam

e.Krysskam

Fig. 422

Eksempel på dobbel kamming ved avslutning av bjelke ved svill med svalehale og enkel kam

Fig. 5 a–d

Tapping av stender i svill

a.Heltapp, slisstapp

b.Halvtapp

c.Midttapp

d.Vinkeltapp. Denne tappingen ble brukt når svillene var gjæret i hjørnet.

Fig. 61 a–d

Innfesting av losholt i stender

a.Enkel innlegging

b.Forsats

c.Sammentapping og forsats

d.Gjennomgående tapp med stengekile og forsats

Fig. 62 a og b

Innfesting av skråstivere til stender/stolpe

a.Enkel forsats og tapp

b.Skrå tapp

Fig. 71 a–f

Møneforbindelse

a.Rett blad

b.Slisstapp (mønetapp)

c.Halvskjult mønetapp

d.Skjult mønetapp

e.Gjæring på mønebjelke/mønsås

f.Kryss for opplagring av mønsås

Fig. 72 a–d

Hanebjelkeforbindelse

a.Tapp

b.Svalehale

c.Skrå svalehale

d.Hake

Fig. 72 e

Opplegg for dobbel hanebjelke på takstol

Fig. 732 a–f

Sperrefotforbindelse

a.Enkel forsats

b.Enkel skrå tapp

c.Skrå tapp med hæl

d.Skrå tapp med forsats

e.Skrå tapp med forsats og hæl

f.Skrå tapp med dobbel forsats

Fig. 733 a og b

Forbindelse mellom sperre og saling

a.Kam

b.Kloforbindelse

Fig. 74

Knutepunkt med bolt og tømmerforbinder

Fig. 21

Vanlige bjelketyper i trebjelkelag

Fig. 221

Gulv festet direkte til bjelkelaget