Fig. 21

Stadier i rømning ved brann

- Flukt innenfor branncella

- Rømning i selve rømningsveien

- Utgang til sikkert sted

Fig. 31

Maksimalt antall sitteplasser i bredden og gangpassasjer i et forsamlingslokale, for eksempel en kino

I eksemplet er det mer enn 120 sitteplasser som sogner til midtgangen. Enten må det være mulig å rømme både oppover og nedover midtgangen, eller så må avstanden mellom de siste seteradene være bredere enn 1,2 m.

Fig. 33

Måling av avstand fra sted i branncelle til nærmeste utgang

Eksempel på forretningslokale, hvor avstanden til nærmeste rømningsvei ikke må være mer enn 30 m

Fig. 61

Begrensninger for størrelse på rom i tilknytning til rømningsvei

Fig. 62 a

Maksimal avstand til trapp eller utgang i rømningsvei med bare én trapp eller utgang

Fig. 62 b

Maksimal avstand til trapp eller utgang i rømningsvei med flere trapper eller utganger

Fig. 641

Minste avstand fra dør i rømningsvei til nærmeste trappetrinn er dørbladets bredde.

Fig. 722 a

Rømning direkte til to alternative trapperom Tr 1 med utgang til det fri

Fig. 722 b

Rømning direkte til ett trapperom Tr 1 med utgang til det fri. Om rømning gjennom vindu som må tilfredsstille kravet til rømningsvindu, se pkt. 5.

Fig. 723

Rømning gjennom rømningsvei til to alternative utganger via trapperom Tr 2 til det fri.

Fig. 724

Rømning fra branncelle via mellomliggende areal som er åpent mot det fri

Fig. 8 a og b

Brannbeskyttelse av rømningstrapp fra svalgang

a. Med branncellebegrensende vegger minst 5,0 m fra trappa

b. Med branncellebegrensende trapperomsvegger

Fig. 01

Eksempel på trevindu

Fig. 23 a og b

Forskjell på trykk- og vakuumimpregnering

a.Vakuumimpregnert ferdig profil (vinduskarm) med rundt 6 mm inntrenging.

b.Å lage et tilsvarende profil som i fig. 23 a av trykkimpregnert virke vil medføre at det impregnerte laget blir frest gjennom. Et slikt profil vil ikke være tilstrekkelig beskyttet mot fukt og råte.

Fig. 32

Utadslående vindu med åpne fuger mellom karm og ramme

Prinsippskisse av totrinnstetning

Fig. 33

Innadslående vindu med lukket fuge mellom karm og ramme. Prinsippskisse av totrinnstetning med lukket fuge som regnskjerm, og tettelista for lufttetning

Fig. 34

Koblet vindu med rute av enkelt glass i ytre ramme og tolags isolerrute i indre ramme

Fig. 35

Karmhjørne i trevindu med spor for tettelist

Fig. 43

Eksempel på riktig innsatt isolerrute i bunnramme. Samme prinsipp må brukes ved innsetting av isolerrute i losholt og fast karm.

Fig. 51

Isolert ramme og karm vil gi bedre (lavere) U-verdi for vinduet. Hvor mye avhenger av isolasjonsmaterialets varmeledningsevne.

Fig. 61

Trevindu med aluminiumskledning

Fig. 62 a og b

Festing av aluminiumsprofil med klips

a.Innfesting på bred klips

b.Innfesting på smal klips

Fig. 31 a

Grunnformer for plastprofiler i vinduer av PVC

Fig. 31 b

Prinsippskisse av enkammerprofil

Fig. 31 c

Prinsippskisse av trekammerprofil

Fig. 31 d

Prinsippskisse av flerkammerprofil, her femkammerprofil

Fig. 32 a

Innadslående vinduer med rektangulær armering

Fig. 32 b

Utadslående vinduer med rektangulær armering. Om armering, se pkt. 33.

Fig. 331

Plateformet armering av aluminium

Fig. 333

Hengsler og låsepunkter for et sidehengslet vindu med karm og ramme uten avstivning

Fig. 343

Drenering. Vann som kommer inn enten mellom karm og ramme og/eller inn i glassfalsen ledes via kanaler i kamrene og ut av profilet gjennom siden i bunnkarmen, vist med piler. Vannet kommer ikke i kontakt med tettelister.

Fig. 35

Jo flere kamre, jo bedre varmeisolasjon.

Fig. 4

Hjørnesammenføyninger gjæres og sveises.

Fig. 53 a

Totrinnstetning mellom karm og ramme for innadslående vindu, uten midtre tettelist

Fig. 53 b

Totrinnstetning mellom karm og ramme for innadslående vindu, med midtre tettelist. Vann fra dreneringskanal kommer ikke i kontakt med tettelist.

Fig. 54

Tetning mellom glass og ramme. Utvendig glasspakning gir regntetning, mens innvendig glasspakning sørger for lufttetning. Innvendig glasspakning holdes på plass av glasslista. Glasspakningene er festet i egne spor, både i glassfals og i glasslist.

Fig. 6

Riktig plassering av drenshull i bunnramme eller karm

Fig. 211

Oppbygning av den mest vanlige typen isolerruter. En avstandsprofil av metall er limt fast rundt kanten av glassene og danner en tett forsegling.

Fig. 212 a

Snitt gjennom kantforseglingen på isolerruter med enkel forsegling med elastisk fugemasse

Fig. 212 b

Snitt gjennom kantforseglingen på isolerruter med dobbel forsegling med elastisk fugemasse og diffusjonssperre

Fig. 212 c

Snitt gjennom kantforseglingen på isolerruter med dobbel forsegling med elastisk fugemasse og plastisk fugemasse (butyl)

Fig. 242

Enkelte typer funksjonsglass gir vesentlig økt vekt.

Fig. 35

Metode for å se hvilken side av et glass som er belagt

a.Belegget ligger på oversiden.

b.Belegget ligger på undersiden.

Fig. 41

Toglass isolerrute med lavemisjonsbelagt plastfolie midt i hulrommet

Fig. 421

Konstruksjonsdetaljer for en vakuumrute

Fig. 112

Lys- og solenergitransmisjon gjennom en isolerrute

Fig. 113

Spektralfordeling for direkte solstråling som kommer gjennom atmosfæren [751]