Fig. 26

Norsk landskap kan ha store dimensjoner og utgjør mange steder det viktigste elementet i by- og tettstedsbildet.

Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 44

Eksempel på fortetting der eksisterende vei benyttes til oppgradering. Fortettingsplan for grenda Lid i Volda. Fortettingstomtene utnytter den gamle veien, samtidig som de eksisterende boligene får tilknytning til offentlig vann og kloakk. Nye bygninger er markert med rødt.

Fig. 45

Eksempel på hvordan en større by kan legge kollektivakser til grunn for arealdisponeringen. Figuren viser kollektivaksen i Kristiansand med tilliggende utbyggingsarealer.

Fig. 64

Veiføringen kan kreve vel så store terrenginngrep som selve bygningen.

Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 73

Boligene bør plasseres et stykke oppe i lia, og ikke i dalbunnen som har tilsig av kald luft.

Fig. 13

Diagrammet for stortomt kan tilpasses mange forskjellige tomtesituasjoner.

Figuren viser en del mulige varianter av stortomt. Bredden på og plassering av fellesområder varierer, og lengden må være mindre enn ca. 300 m. Kortere stortomter er aktuelle der tomta/terrenget tilsier det, men det vil medføre at anleggene blir noe dyrere.

Fig. 23

Stortomter: prinsipper for dimensjoner, helning og naboarealer

Ved innkjørselen (den ene kortsiden) grenser stortomta til samlevei. Det kan gjerne være en grønn buffer mellom samleveien og stortomta. På langsidene bør stortomta ikke grense til offentlig beferdet areal som gangvei, sykkelvei eller turvei, men til naturmark eller private hager. Lengst vekk fra samleveien bør det være grønne friområder med enkel atkomst fra boligområdet. Slike grønne områder er den beste plasseringen for gangvei eller sykkelvei. Prinsippet gir veier som er godt utnyttet og godt plassert.

Fig. 32

Eksempel på registrering av helning

Alle områder med helning over 1 : 3 er skravert på kartet. Det er vanskelig å bygge i slike områder, og stortomtene bør legges utenom.

Fig. 33

Eksempel på et anbefalingskart, et såkalt ja/tja/nei-kart

Det er lagd mange ulike temakart á la helningskartet vist i fig. 32. Kartene er lagt oppå hverandre, og resultatet av en samlet vurdering er tegnet inn i dette ja/tja/nei-kartet.

Fig. 44 a

Prinsippskisse for plassering av bygninger og grønnstruktur

Linjer av bebyggelse med stor avstand mellom linjene. Dype tomter gjør at naturmark kan bevares eller ny vegetasjon kan etableres i belter mellom bebyggelsen.

Fig. 44 b

Prinsippskisse for plassering av bygninger og grønnstruktur

Klyngebebyggelse med vegetasjon rundt og god avstand til neste klynge. Passer i småkupert, variert terreng. Bebyggelsesformen gir en urbanside og en naturside.

Fig. 44 c

Prinsippskisse for plassering av bygninger og grønnstruktur

Rommelige «kvartaler» med opprinnelig eller nyetablert vegetasjon i midten

Fig. 5 a

Prinsipp for veisystem. Ulike veityper former de arealene som kan bebygges og arealer som kan forbli naturmark.

Fig. 5 b

Samleveier bør i størst mulig grad ta opp nivåforskjeller slik at atkomstveiene kan legges tilnærmet flatt i terrenget.

Fig. 13

Grønnstrukturen består av ulike typer uteareal

Fig. 52 a

Belter med vegetasjon må være minst 30 m brede.

Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 52 b

En tradisjonell bebyggelsesplan med stort sett kvadratiske tomter med husene plassert midt på tomta. Samleveien er lang og kostbar, privatarealene er lite brukbare og fellesarealene er små og inneklemte.

Fig. 52 c

Eksempel på forbedring av bebyggelsesplan

I denne forbedrede planen er samleveien kort og bebyggelsen er samlet lineært langs atkomstveiene. De smale og dype tomtene gjør det mulig å bevare terreng og vegetasjon mellom tomterekkene.

Alternativ plan: Jon Guttu, NIBR

Fig. 653

Med de kommunaltekniske anleggene i grunn fellesgrøft under eller umiddelbart foran bygningene kan man få enkle og kostnadseffektive anlegg, og atkomstveien kan plasseres uten hensyn til fallforholdene i grøfta.

Fig. 24

Rekkehus med 15 m + 15 m mellom husrekkene på hagesiden. Da blir det naturlig med et vegetasjonsskille i midten. I vegetasjonsskillet kan det eventuelt gå en sti som gir atkomst til hagene, så man slipper å ta busker og hageavfall gjennom huset. Her er tomtene 13 m brede og det er 30 m mellom husrekkene. Effekten blir den samme også med smalere tomter. Båtstøjordet, Bærum.

Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 25 a

Biloppstilling vinkelrett på veien. Denne løsningen tar lite plass og tillater at bebyggelsen kan legges nær veien. Målene forutsetter at det ikke er krav om snuplass på egen grunn, det vil si at man er nødt til å rygge på atkomstveien. Målene er minimumsmål og er basert på sporingskurver i [741]. Kravet til fri sikt er minst 3,0 m når atkomstveien har fartsgrense 30 km/t eller 40 km/t og minst 4,0 m ved fartsgrense 50 km/t.

Fig. 25 b

Biloppstilling med snuplass på egen grunn (vendehammer). Denne løsningen tillater at bebyggelsen kan legges nær veien. Målene forutsetter at man rygger til plassen parallelt med veien. Målene er minimumsmål og er basert på sporingskurver i [741].

Fig. 25 c

Hvis det er mulig å rygge inn på biloppstillingsplassen og kjøre ut på atkomstveien i samme retning som man kom, behøver man svært lite tomteareal til biloppstilling. Ulempen er at det forutsetter enveiskjørt atkomstvei i sløyfe eller at man må kjøre lenger inn i veien til en snuplass, for så å kjøre ut igjen. Målene er minimumsmål og er basert på sporingskurver i [741].

Fig. 26

Tomtedybde på minst 30 m. Ved tomtedybder på mindre enn ca. 40 m må arealplanen angi byggelinje mot vei og at biloppstillingen er mellom boligene. Skal man ha biloppstilling mellom vei og bolig, må tomtedybden økes noe.

Fig. 32

Et samlet uteoppholdsareal er mye mer anvendelig enn smale arealremser rundt bygningen. Et samlet uteareal virker større enn om det samme arealet spres rundt bygningen.

Fig. 33

Sammenhengen mellom minste tomtestørrelse (angitt i m over figurene) og egnet bygningstype. Frittliggende småhus er uegnet på tomter mindre enn ca. 900 m.

Fig. 34 a

Eksempel på brede rekkehus

Hagesiden er riktig dimensjonert, med 15 m + 15 m mellom husrekkene. Se også fig. 24. Tomtene er ca. 13 m × 45 m og husene er ca. 6 m × 13 m. Atkomstsiden er raus og kunne vært utformet mer arealøkonomisk. Båtstøjordet, Bærum

Ortofoto: Bærum kommune

Fig. 34 b

Eksempel på smale kjedehus

Tomtene er ca. 10 m brede. Den to-etasjes delen av bygningen er ca. 6 m × 11 m. Fjordveien, Bærum

Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 34 c

Eksempel på smale kjedehus

Tomtene er ca. 10 m × 45 m. Boligdelen er i to etasjer og garasjedelen er i én etasje. Husene til venstre har fått et tilbygg i én etasje bak garasjen. Fjordveien, Bærum

Ortofoto: Bærum kommune

Fig. 41

Figuren til venstre viser et stilisert eneboligområde. Figuren til høyre viser et stilisert område med like mange og like store rekkehusboliger. Veiarealet blir mindre og privat uteoppholdsareal blir mye større og er mye mer anvendelig i figuren til høyre enn i figuren til venstre.

Fig. 43

Med én vindusløs tverrvegg som oppfyller krav til brannskille kan småhusboliger settes tett sammen i en lineær struktur, slik at uteoppholdsarealet samles på én side av bygningen. Tettheten er ca. fire boliger per dekar. Haslumkilen havn.

Foto: SINTEF Byggforsk

Fig. 44 a

Prinsippløsninger med garasjer benyttet til skjerming av uteoppholdsareal mot sørvest (kraftig grønnfarge)

I.Ved tettstilte eneboliger med sammenbygd bolig og garasje

II.Ved tettstilte eneboliger og «gangport» mellom egen bolig og garasje (tett levegg mellom egen bolig og naboens garasje)

III.Ved kjedehus

Fig. 44 b

Boligene i Langmyrgrenda selvbyggerfelt i Oslo er kjedet sammen med et overbygg over inngangspartiet. Overbyggene (grå) er tatt i bruk som takterrasse.

Fig. 534

I bratt terreng kan høydeforskjeller utgjøre visuell og lydmessig skjerming mot uteoppholdsareal. Dybden på det private uteoppholdsarealet, og dermed også tomtedybden, kan være noe mindre enn ellers.

Fig. 66

En tykk og tett brystning kan gjøre mye for å skjerme mot innsyn til naboens hage. Brystningen påvirker ikke terrassens kvaliteter, men vil redusere potensielt terrasseareal.

Fig. 514

Enebolig med nye kanaler og ny felles avtrekksvifte for baderom, toalettrom og grunnavtrekk på kjøkkenet. Vifta er i et lyddempet kabinett og er plassert på loftet, med avkast over tak. Planskissa viser overstrømning av luft mellom rommene, enten under dørblad eller gjennom overstrømningsventiler.

Fig. 53

Eksempel på luftespalte under dør

Fig. 561 a–c

Ulike vifter som kan benyttes til avtrekksventilasjon

a.Kanalvifte

b.Boksvifte med lyddempet kabinett

c.Veggvifte for utendørs montering

Fig. 563

Utendørs veggvifte med kanal med lyddemper til avtrekksventil i baderommet. Der det er mulig føres avtrekkskanalen over tak.

Fig. 23

Eksempel på gulv hvor det er benyttet forskjellig tykkelse på etasjeskilleren og en fritthengende lydhimling. Rørbend bør isoleres for å redusere støy.

Sluk og membran kan alternativt utføres som vist i fig. 24 a.

Fig. 24 a

Etasjeskiller med oppbygd systemgulv

Sluk og membran kan alternativt utføres som vist i fig. 23.