To prinsipper for oppbygning av skrå, luftede tretak med isolerte takflater:

I.med separat undertak og vindsperre

II.med kombinert undertak og vindsperre

Fig. 21

To konstruksjonsprinsipper for oppbygning av taket:

I.Oppbygning med separat undertak og vindsperre. Taket får dobbel luftespalte.

II.Oppbygning med kombinert undertak og vindsperre. Taket får enkel luftespalte.

Fig. 221

Prinsipp for isolert skrått tretak med separat undertak og vindsperre, og opplektet taktekning

Lufting av taket skjer i to sjikt, både mellom vindsperra og undertaket, og mellom undertaket og taktekninga. Luftespalten under tekningen bidrar ikke til uttørking av taket siden undertaket er damptett, men den bidrar til å kjøle ned takflata.

Fig. 231 a

Prinsipp for isolert skrått tretak med kombinert undertak og vindsperre, og opplektet taktekning

Undertaket er montert rett over varmeisolasjonen uten lufting under, og undertaket må derfor være dampåpent.

Fig. 231 b

Prinsipp for isolert skrått tretak med kombinert undertak og vindsperre, og taktekning montert direkte på taktro.

Undertaket er montert direkte over varmeisolasjonen uten lufting under, og undertaket må derfor være dampåpent. Krysslufting av luftespalten kan være nødvendig, se pkt. 36. Anbefalte minste tykkelser for taktro er behandlet i Byggdetaljer 525.861.

Fig. 25

Eksempler på bjelker som kan brukes som sperrer i skrå, luftede tretak. I sperretak må det brukes sperrer med høyde som gir plass til tilstrekkelig isolasjonstykkelse. For å oppnå tilstrekkelig isolasjonstykkelse i henhold til TEK17 må sperrer av heltre ofte påfôres.

Fig. 32

Lengde på luftespalte er avstanden mellom luftespalteåpninger for luftinntak og luftuttak, målt i takfallets retning.

IEksempel på saltak med luftespalteåpning for luftuttak i mønet. Lengde på luftespaltene vil være l og l. Hvis taket er symmetrisk på begge sider av mønet, vil l = l. Sløyfehøyde, s,bestemmes ut fra tabell 33 a eller tabell 33 b.

IIEksempel på saltak med tett møne og luftespalteåpninger for luftinntak og luftuttak i raft. Lengde på luftespalten vil være l + l. Sløyfehøyden, s,bestemmes ut fra tabell 33 a eller tabell 33 b.

Fig. 53

Prinsippløsning for klemming av dampsperre over bjelker, åser eller innvendige bærende vegger

Fig. 54

Eksempel på nedfôret himling under dampsperre

Omleggsskjøter i dampsperra klemmes mellom faste plane materialer. Med en nedfôret himling kan man montere skjult elektrisk anlegg uten å perforere dampsperra.

Fig. 711

Eksempel på isolert, luftet tretak med separat undertak og vindsperre (prinsipp I)

Luftespalten under taktekningen bidrar ikke til uttørking av taket siden undertaket er damptett, men den bidrar til kjøling av takflata.

Fig. 712

Eksempel på isolert, luftet tretak med kombinert undertak og vindsperre (prinsipp II)

Kombinert undertak og vindsperre må være dampåpent slik at fuktighet fra takkonstruksjonen kan tørke ut.

Fig. 72 a

Eksempel på isolert, luftet tretak med kombinert undertak og vindsperre (prinsipp II) og utstikkende sperrer. Det kombinerte undertaket og vindsperra er ført rundt takfoten.

Takrennekrokene bøyer ut for å få inntak av luft bak renna. Det er også mulig å bruke vanlige rennekroker med utklossing for å få korrekt luftespalte. Det kombinerte undertaket og vindsperra må klemmes godt med en klemlist mot vindsperra på veggen under takfoten.

Fig. 72 b

Eksempel på isolert, luftet tretak med separat undertak og vindsperre (prinsipp I), med uisolert takfot.

Løsningen egner seg på steder der det er store fare for inndrev av nedbør i luftespalten. Ulempen med løsningen er at vindsperra deles og føres ned mellom hver utstikkende taksperre som medfører stor risiko for luftlekkasjer. Vindsperra må klemmes omhyggelig i alle overganger mellom kubbing og taksperre.

Fig. 72 c

Eksempel på isolert, luftet tretak med separat undertak og vindsperre (prinsipp I) og løst takutstikk.

Løsningen egner seg på steder der det er stor fare for inndrev av nedbør i luftespalten. Taksperrene er avsluttet i flukt med yttervegg for å sikre god tetting av overgangen mellom vindsperra i vegg og vindsperra i tak. Klemlekt mot kantbord sikrer tetting av vertikale skjøter i vindsperra i taket.

Fig. 72 d

Eksempel på isolert, luftet tretak med kombinert undertak og vindsperre (prinsipp II), med lite takutstikk og utvendig nedløp.

Ved å redusere lengden på takutstikkene reduserer man også den konstruktive beskyttelsen av veggen. Veggen vil derfor være mer utsatt for regnpåkjenninger. For å redusere faren for inndrev i luftespalten, er det viktig å klosse ut forkantbordet og å montere fluenetting i spalteåpningen. Løsningen egner seg ikke på steder som er særlig utsatt for slagregn eller fokksnø.

Fig. 73 a

Eksempel på isoler, luftet tretak med tett møne og med kombinert undertak og vindsperre (prinsipp II)

Utforming av mønet avhenger av type taktekning. Figuren viser eksempel med to lags takbelegg. Byggforskserien har flere anvisninger som viser utførelse av ulike typer taktekninger, se tabell 24.

Fig. 73 b

Eksempel på isolert, luftet tretak med lufting i mønet og med kombinert undertak og vindsperre (prinsipp II)

For å redusere muligheten for inndrev av nedbør i luftespalten kan man montere et mønebånd mellom mønebordet og mønesteinen.

Fig. 73 c

Eksempel på avslutning i topp og bunn for pulttak med kombinert undertak og vindsperre (prinsipp II)

På steder med liten risiko for inndrev av nedbør kan åpning for lufttuttak være under utstikket i toppen av taket.

Fig. 73 d

Eksempel på isolert, luftet tretak med separat undertak og vindsperre (prinsipp I)

Undertaket monteres tett i mønet for å hindre inndrev på vindsperra. Mønekammen kan festes på flere ulike måter, her er det brukt en mønekambrakett som er festet på sløyfene i den øvre luftespalten.

Fig. 74 a

Eksempel på tilslutning mellom tak og gavlvegg for tak med kombinert undertak og vindsperre (prinsipp II), krysslufting og taktro med taktekning av takbelegg.

Store takutstikk (≥ 400 mm) må dimensjoneres for aktuelle snø- og vindlaster.

Fig. 74 b

Eksempel på tilslutning mellom tak og gavlvegg for tak med kombinert undertak og vindsperre (prinsipp II) og opplektet taktekning.

Store takutstikk (≥ 400 mm) må dimensjoneres for aktuelle snø- og vindlaster.

Fig. 75 a

Eksempel på overgang mellom tak med opplektet taktekning og separat undertak og vindsperre (prinsipp I) og vegg av bindingsverk.

Undertaksbelegget på undertaket må avsluttes med oppbrett og klemmes under vindsperra som er på veggen. Størrelsen på skottrenna må tilpasses taket og veggen. Det må være nok avstand mellom taktekningen og underkanten av kledningen til at man får rengjort renna. I dette eksemplet er avstanden ca. 200 mm.

Fig. 75 b

Eksempel på overgang mellom tak med opplektet taktekning og separat undertak og vindsperre (prinsipp I) og vegg av bindingsverk med trekledning.

Med taktekning som monteres direkte på taktro, må løsningen utformes slik at man får god nok lufting, eksempelvis ved krysslufting dersom det er åpent i begge sidekanter. I spesielt snørike områder bør den nederste luftespalten føres videre opp bak kledningen.

Fig. 76

Prinsipp for lufting av takflater mot vinkelrenne i tak med separat undertak og vindsperre (prinsipp I)

Takflater ved vinkelrenner må ha krysslufting og spalteåpninger ved gavlveggene for å få tilstrekkelig lufting. Krysslufting vil også sikre lufting av taket der luftespalten er blokkert av arker, takopplett, takvinduer eller skorsteiner.

Fig. 77 a

Eksempel på gjennomføring av lufterør med mansjetter i alle tettesjikt

Tetteløsningene skal hindre at gjennomføringen svekker funksjonene til dampsperra, vindsperra og undertaket. Enkelte mansjettyper krever klemming med lekter langs sidekantene og langs toppen av mansjetten. Klemlekten langs toppen monteres skråstilt slik at den kan lede bort eventuelt lekkasjevann eller kondens fra taktekningen.

Fig. 77 b

Eksempel på tetting mot skorstein

Tetting mellom taksperre og pusset skorstein er vist med elastisk fugemasse mot bunnfyllingslist.

Bygninger kan seksjoneres til ulike eierseksjoner.

Fig. 522

Boliggruppe med 16 eierseksjoner som fortetting på to boligtomter. Hver av leilighetene utgjør en seksjons hoveddel, mens terrasser, parkeringsplasser og boder på kjellerplan utgjør tilleggsdel for hver seksjon. Atkomstvei, grøntområder og gjesteparkeringer utgjør fellesarealer. Staup, Levanger. Arkitekt: Steinar Uddu siv.ark. MNAL. Foto: Arkitekten

Fig. 53

Nytt forretningbygg som inneholder leiligheter i de øverste etasjene. Bygningen kan seksjoneres med både boligseksjoner og næringsseksjoner. Sandnes. Arkitekt: Rambøll Aros AS. Foto: Arkitekten

Fig. 543

Plantegning av etasjer med flere boligseksjoner

I.Etasje med to boligseksjoner. Hver seksjon er påført seksjonsnummer (Snr.). Bruken av de enkelte rom samt inngang skal tydelig framgå på planene.

II.Plantegning av kjeller som viser hvilke bodarealer som er tilknyttet seksjoner som tilleggsdel (Tsnr.) og hvilke bodarealer som er fellesarealer

Fig. 62

Gammel bygård som er rehabilitert og ombygd til 43 leiligheter samt forretning i første etasje. Hver av bruksenhetene utgjør en seksjon. Balkonger som tilleggsdel til boligseksjoner skal også som regel være ferdigstilt før seksjonering kan gjennomføres. Frogner i Oslo. Arkitekt: Gunnarsjaa + Kolstad AS arkitekter MNAL. Foto: Ådne Homleid, Byggeindustrien

Fig. 73

Plantegninger som viser situasjonen før og etter reseksjonering. Her er to boligseksjoner slått sammen til en boligseksjon med svært få bygningsmessige endringer og som lett lar seg tilbakeføre til to seksjoner ved behov.

ZEB-laboratoriet på Gløshaugen i Trondheim med bygningsintegrerte solceller i fasaden. Foto: m.c.herzog / visualis-images

Fig. 13

Solcelleanlegg bestående av flere sammenkoblede solcellepaneler, kabler, vekselretter og tilkobling til nettet

Fig. 22 a

Integrering av solceller i skrå takflater kan gi en gunstig helningsvinkel med hensyn til strømproduksjon. Foto: I: Anne Gerd Imenes, II: BlueTec AS

Fig. 22 b

Solcellepaneler montert på et flatt tak, men med en liten helning mot øst og vest. Foto: FUSen

Fig. 22 c

Fasademonterte solceller som også utgjør bygningens regnskjerm. Foto: I: Multiconsult, II: BERRE/SINTEF

Fig. 22 d

ISolceller integrert i solskjerming. Foto: Schüco International KG

IISolceller integrert i rekkverk. Foto: Sagstuen AS

Fig. 23

Skygger på solcellepanelene kan hindre strømproduksjon i hele den seriekoblede strengen av paneler. Skygger kan komme fra vegetasjon, nabobygninger, skorstein osv.

Fig. 24 a

Solcellepaneler montert utenpå bygningens klimaskall, såkalt BAPV. Foto: BlueTec AS

Fig. 24 b

Solcellepaneler integrert i bygninges klimaskall, såkalt BIPV. Foto: Anne Gerd Imenes

Fig. 24 c

Solcellepaneler som en del av bygningens klimaskall. En slik løsning kan gjøre installasjonen med solcellepaneler mer lønnsom siden den erstatter annen fasadekledning. Brynseng skole i Oslo. Foto: Multiconsult

Fig. 25

Lokale snø- og vindlaster er dimensjonerende for solcellepanelenes mekaniske styrke. Solcellepanelene på bildet har vært eksponert for høye snølaster. Foto: Solbes v/Eirik Lockertsen

Fig. 73

Eksempel på potensial for årlig strømproduksjon i kWh for et solcelleanlegg med en installert effekt på 1 kWp. Helningsvinkel på 0° tilsvarer horisontal montering av solcellepanelene, og 90° tilsvarer vertikal montering.

Fig. 33

Tilrettelegging av gulvvarme for framtidig bruksendring

Under et innbygd badekar kan det legges en egen varmekrets som kobles til dersom man velger å ta ut badekaret.

Fig. 34

Eksempel på badekaravløp tilknyttet avløpsnettet via en selvstendig vannlås

Avløpsrøret kobles direkte til det øvrige avløpsnettet i bygningen. Ved innbygde badekar må man sørge for at vannlåsen kan nås for vedlikehold.

Fig. 35 a

Våtrom med separat badekar og dusj. Pilene markerer fallretningen på gulvet.

Hovedsluket er plassert i dusjnisjen. Under badekaret er det også plassert et sluk. Sluket må ha tilstrekkelig kapasitet til å ta unna vannet fra avløpet. Sluket under badekaret ligger mot rommet slik at det er tilgjengelig for inspeksjon og rengjøring.

Fig. 35 b

Eksempel på planlegging av våtrom med badekar. Pilene viser fallretningen på gulvet.

I.Baderom med badekar. Gulvet er planlagt slik at badekaret kan tas ut og erstattes med dusj.

II.Badekaret er tatt ut og erstattet med dusjhjørne. Baderommet er tilgjengelig for at eventuelle dusjdører kan brettes mot veggen ved behov.

Fig. 35 c

Eksempel på planlegging av våtrom med badekar. Pilene viser fallretningen på gulvet.

Baderommet er planlagt slik at badekaret kan tas ut og erstattes av et dusjhjørne.

Fig. 35 d

Eksempel på planlegging av våtrom med badekar. Pilene viser fallretningen på gulvet.

Rennesluket må ha kapasitet på minst 0,9 l/s for å ta unna avløpsvannet fra badekaret. Avløpet i sluket må være plassert mot forkanten av karet slik at man kan komme til for rensing av sluket. Baderommet er planlagt slik at badekaret kan tas ut og erstattes av et dusjhjørne.