Fig. 532

En fleksibel variant av kotehøyde benyttet for spredt hyttebebyggelse i kupert terreng. Eiendommene er store, mens byggeområdet per eiendom er lite. Tillatt utnyttingsgrad er høy, for eksempel 40 % BYA av tomtas byggeområde, men bygningens grunnflate må dekke senterpunktet i byggeområdet. Høydebegrensningene kan f.eks. være «Maks gesimshøyde er 3,5 m over kotehøyden på byggeområdets senterpunkt. Maks mønehøyde er 4,5 m over kotehøyden på byggeområdets senterpunkt.» For den midterste eiendommen blir da maks gesimshøyde 355,5 + 3,5 = 359,0 moh, og maks mønehøyde 355,5 + 4,5 = 360,0 moh. Man oppnår jevnstore hytter på tomter med ulik størrelse, og utbyggerne har ingen beveggrunner til å bearbeide terrenget utover det som er naturlig for å danne atkomst og uteplasser.