0 Generelt

01 Innhold

Bladet behandler modernisering av bad i boligblokker. Utgangspunktet er boligblokker fra ca. 1930 til ca. 1965 med dekker av betong og vegger av betong, murverk eller bindingsverk av tre. Murverk kan for eksempel være tegl, lettklinker eller porebetong. Det er forutsatt modernisering i regi av et boligselskap, slik at alle badene moderniseres i ett prosjekt. Individuell modernisering av enkeltbad er ikke behandlet i dette bladet, men flere punkter kan være relevante for enkeltbad. Oppbygging av nye konstruksjoner er vist i andre blad. Bladet omhandler ikke prosessen forut for byggearbeidene.

02 Henvisninger

Lover og forskrifter:

Plan- og bygningsloven (pbl)

Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledning

Byggebransjens våtromsnorm:

BVN 20.010 Kvalitet i våtrom – en fellesoppgave

BVN 25.110 Vurdering av våtrom ved rehabilitering

BVN 25.210 Tilstandsanalyse av våtrom ved rehabilitering

BVN 30.100 Krav til overflater og underlag

BVN 31.205 Våtromsgolv på tunge etasjeskillere

BVN 32.110 Utførelse av bindingsverksvegg av tre

BVN 32.300 Støpte og murte veggkonstruksjoner

BVN 32.660 Fuktsikring av dører og vinduer i eksisterende bygninger

BVN 44.510 Ventilasjon ved modernisering av bad i boligblokker

BVN 45.110 Elektroinstallasjoner i våtrom

BVN 45.205 Golv med elektriske varmeanlegg. Elektroarbeid

1 Forutsetninger

11 Prosjekt

Beslutningen om modernisering av badene bør baseres på en tilstandsanalyse og et forprosjekt med kostnadsoverslag. Før arbeidene igangsettes må løsningene prosjekteres og tegnes ut, og det må utarbeides en framdriftsplan for alle aktivitetene, se BVN 20.010.

Badets utforming og størrelse beholdes som oftest. Terskelhøyden kan imidlertid bli høyere og romhøyden lavere. Romhøyden bør være minst 2,2 m, helst 2,4 m.

12 Omfang

Modernisering utløses av alder, slitasje og økende risiko for lekkasjer og fuktskader. Dessuten moderniseres bad på grunn av nye funksjonskrav, krav til komfort og estetiske krav til overflater og utstyr, herunder nye dusjløsninger, golvvarmeanlegg, fliskledning og liknende. Moderniseringen omfatter vanligvis sanitærutstyr, vann- og avløpsledninger (med sluk), membraner og kledninger. Det medfører mange ganger ny nedsenket himling. Ofte må det også gjennomføres tiltak på elanlegget, som installering av nye kurser og noen ganger også lokale transformatorer. I tillegg gjennomføres ofte moderniseringstiltak på ventilasjonsanlegget, se BVN 44.510.

13 Teknisk kvalitet

Etter moderniseringen forutsettes teknisk nivå og levetid å være som for baderom i nybygg. På enkelte punkter må man noen ganger akseptere avvik i forhold til BVN. Avvikene må dokumenteres.

Enkelte bad har betydelige skjevheter med buler og svanker på vegger og hjørner som ikke har rette vinkler. Avvik må tas med i prosjektbeskrivelsen. Dersom man ikke dokumenterer avvik på forhånd, forutsettes planhet og retningsavvik innenfor kravene i BVN 30.100.

2 Riving

21 Avfall

Før oppstart av prosjektet skal det gjennomføres kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer som asbest, bly og PCB. Rivningsavfallet skal håndteres i henhold til kommunale regler. En del kommuner krever avfallsplan.

Asbest kan forekomme i ventilasjonskanaler og tilluftsluker (Eternit), flisfuger, reparasjonsmørtler, rørisolasjon og vinylfliser. PCB fins i enkelte kondensatorer i lysarmaturer fra 1960 til 1980 og i eldre isolerruter og fugemasser. Kondensatorer med PCB skal være byttet ut innen 1. januar 2005. Bly er vanlig i rørmuffer på støpejernsrør, noen ganger sammen med asbestgarn. Resten av rivningsmaterialene sorteres for gjenbruk eller deponering.

22 Rent bygg og HMS

221 Beskyttelse mot støvspredning

Det er nødvendig med tiltak mot spredning av støv fra rivningsarbeidene og fra det videre byggearbeidet. Som et minimum må de delene av leiligheten hvor det ikke gjennomføres bygningsmessige tiltak, beskyttes mot støvspredning. Det vil for eksempel si å montere plastfolie med teip eller lekter til dørkarmene. Det er viktig at provisorisk tetting kontrolleres og utbedres fortløpende.

For å unngå at finstøv presses inn i tilstøtende rom, må vinduer og dører i trapperom og dør til leilighet ikke stå åpne. Avtrekksventiler i andre rom blendes. Alternativt kan pigging og øvrige støvproduserende tiltak utføres med døra til badet lukket og med industriell luftrenser på badet. Dette forutsetter at arbeiderne benytter egnet verneutstyr.

222 Rengjøring

Fjerning av støv fra baderom, fra rommet foran og fra trapperom må utføres kontinuerlig, slik at ulempene blir minst mulig. Til tross for støvreduserende tiltak må det gjennomføres klargjørende og avsluttende byggrengjøring i øvrige rom i boligen. Før oppstart av prosjektet må det avklares om det er beboer eller entreprenør som skal ha ansvaret før rengjøring i rom som det ikke gjennomføres bygningsmessige tiltak i.

223 Inn- og uttransport

For beskyttelse ved inn- og uttransport, riving og produksjon må det monteres beskyttelse på vegger i trapperom og på golv, vegger og dører i leilighetene. Egnet beskyttelse er trefiberplater, vinylbelegg, bobleplast eller papp. På parkettgolv og andre tregolv må det benyttes glidesjikt av plastfolie under beskyttelsen.

224 Støy

Støyende byggearbeider gjennomføres på de klokkeslett som er avtalt med tiltakshaver.

225 Sikring

Ved etablering av provisorisk strøm i fellesarealer som trappeoppgang må det sikres at barn og andre ikke kan skade seg på montert utstyr.

Rømningsveier må til enhver tid holdes åpne.

23 Riving og demontering

All innredning og alt elutstyr, sanitærutstyr, alle vann- og avløpsrør, radiatorer og varmerør demonteres eller rives. I noen tilfeller er det ønske om å remontere noe av det eksisterende sanitærutstyret, men som regel blir alt skiftet ut med nytt. Eksisterende horisontale avløpsrør blir liggende i etasjeskillerne. Rørene terses (avstenges) for å unngå luktproblemer.

24 Hulltaking

Før hulltaking i dekkene må man kartlegge plassering av eventuelle innstøpte elkabler.

Ved hulltaking i brannskiller skal det etableres provisorisk branntetning dersom utsparinger eller kjerneborede hull ikke blir gjenstøpt samme dag. Midlertidig branntetning kan være steinullplater eller spesialprodukter.

3 Golvkonstruksjoner

31 Klargjøring

På golv fjernes eksisterende overflatematerialer og eventuell påstøp. Påstøp pigges bort til originalt dekke slik at den nye golvkonstruksjonen bygges opp fra lavest mulig nivå.

32 Nye golv

Forutsetninger ved modernisering av golv:

– fall på hele golvet til sluk

– ny golvmembran

– eventuelt golvvarmeanlegg

Ved underliggende membran skal det være fall i undergolvet slik at membranen får fall til sluk. Med underliggende membran og påstøp kan man legge avløpsrør fra servant og vaskemaskin i påstøp, se fig. 32 a.

Ved overliggende membran kan man bruke påstrykningsmembran under fliser, homogent banebelegg med/uten fliser eller banebelegg uten fliser, se fig. 32 b.

Kravene til fall i BVN 30.100 skal oppfylles. Ved å lage dusjhjørne i en forsenkning i golvet, eller ved å bruke prefabrikkert golv i dusjhjørnet med avløp til sluk, kan man ha fall til sluk på min. 1 : 100 på resten av golvet, se fig. 32 c.

Det må isoleres under og langs randsonen av påstøp med innstøpt varmeanlegg.

Fig. 32 a

Golvoppbygning med underliggende membranTegn fall på overkant av etasjeskiller av betong 1:100

Fig. 32 b

Golvoppbygning med overliggende membranTegn fall på overkant av etasjeskiller av betong 1:100

Fig. 32 c

Prefabrikkert golv i dusjhjørne med avløp til sluk

33 Brannsikring

Rundt gjennomføringer mellom brannceller skal det støpes igjen med minimum 180 mm tykkelse eller branntettes med godkjent/klassifisert tetning. Gjennomføringer av brennbare rør med større diameter enn 32 mm må i tillegg ha brannklassifiserte rørmansjetter. Ved gjennomføring i vegg benyttes en rørmansjett på hver side av veggen. Ved gjennomføring i etasjeskiller benyttes en rørmansjett på undersiden. Brannklassifiserte rørmansjetter skal monteres etter leverandørens anvisning. Plastsluk som er støpt ned i etasjeskilleren med minst 50 mm betong på undersiden har tilstrekkelig brannbeskyttelse.

4 Veggkonstruksjoner

41 Klargjøring

Mur- og betongvegger er egnet underlag for membran og kledning, forutsatt at eventuell bom i puss og store skjevheter er utbedret. Trevegger med plater må vurderes nøye avhengig av hva slags kledning som skal brukes, for å sikre tilstrekkelig stivt underlag og skrufeste for utstyr.

Veggkledninger som baderomspanel og trefiberplater med tapeter eller glassfibervev må fjernes.

Fliskledning på mur eller betong som sitter godt kan beholdes. Fliskledning med bom må fjernes.

Puss med maling må vurderes spesielt. Puss med bom må fjernes. Puss på svake underlag, som porebetong eller teglvegger av dårlig kvalitet, kan være vanskelig å fjerne uten omfattende skader på veggen. Puss må ha god nok fasthet til at det ikke oppstår bom ved boring for innfesting av utstyr.

Slissing for rør-i-rør-systemer i murvegger utløser vanligvis behov for en del mur- og pussarbeider. I tillegg kan det være vanskelig å sikre godt nok feste av veggbokser og veggskinner for badekar- eller dusjbatteri. Slissing for trekking av elrør i ½-stensvegger er akseptabelt, men rør-i-rør-systemer i ½-stensvegger bør unngås.

42 Veggkledning

Eksisterende fliser kan etter grundig rengjøring (avfetting) brukes som underlag for påstrykningsmembran og nye fliser. I stedet for å utbedre puss- og bomskader kan man montere våtromsplater av polystyren (EPS, XPS), bygningsplater eller baderomspanel. Flis kan legges direkte på våtromsplater av polystyren (EPS, XPS). Bygningsplater kan være underlag for alle typer kledninger, men det er nødvendig med en egen membran. Se også BVN 32.300. For platekledninger, se BVN 32.110.

43 Dør og vindu

Originale dører og vinduer som er i god stand kan beholdes. Der terskelen blir påbygd, må det sikres at eventuell eksisterende ventilasjonsåpning under døra beholdes. Se BVN 44.510 for ventilasjon og BVN 32.660 for utførelse ved dører og vinduer.

44 Vertikale innkassinger

Innkassinger for vann- og avløpsrør bygges vanligvis enten av bygningsplater eller av våtromsplater av polystyren.

Golvet i innkassingen utføres med fall til åpning mot rommet, se fig. 44. Innkassingen kan også bygges tett uten fall til åpning mot rommet, men med aktiv lekkasjevarsler. Det må legges membran på golvet i innkassingen. Hvis det er inspeksjonsluke i himlingen, fylles vertikale innkassinger med lett mineralull for å redusere avstrålt lyd fra innkassingen. Med luke i innkassingen fylles innkassingen med lett mineralull over inspeksjonsluka.

Fig. 44

Eksempel på innkassing med åpning for drenering av eventuelt lekkasjevann

5 Himlinger

Himling med gipsplater i ett eller to lag festet til nedfôring av tre eller stål er mest aktuelt. Trebaserte plater er også mulig. Trepanel må kombineres med ett lag plater av hensyn til lydisoleringen. Over himlingsplatene må det monteres lett mineralull for å bedre lydisoleringen.

Gjennomføring for ventilasjon, inspeksjonsluke og innfelte lysarmaturer i himlingen tettes mot luftlekkasjer. Se også BVN 30.055 for utførelse av himling.

6 Elanlegg

Elanlegget på badet skal moderniseres opp til dagens forskriftsnivå i forbindelse med moderniseringen. Eksisterende koblingsbokser skal være tilgjengelige og merkes. Se også BVN 45.110 og BVN 45.205.

7 Ventilasjon

Økt fuktbelastning i våtrom på grunn av endret bruksmønster gjør det nødvendig å gjennomføre en vurdering av eksisterende ventilasjonsløsninger ved planleggingen, se BVN 44.510.

8 Sanitæranlegg

81 Generelt

Nye vannrør plasseres slik at de er lett utskiftbare. Eventuelle lekkasjer skal kunne oppdages raskt og ikke føre til skader på rom, installasjoner eller bygningsdeler. Rørene er lett utskiftbare med en av følgende løsninger:

– åpent rørsystem

– plassering i vertikal sjakt eller i innkassing, se fig. 81

– plassering i prefabrikkerte rørkassetter

– rør-i-rør-system

Eksempler på løsninger som kan redusere støy fra installasjoner fins i BVN 42.210 Planlegging av avløpsrør i våtrom, BVN 55.210 Avløpsrør. Typer og egenskaper og Byggforskserien, Byggdetaljer 553.182 Støy fra avløpsinstallasjoner.

Fig. 81

Rørføring under dekket

82 Avstengningsventiler

Avstengningsventiler skal være plassert slik at de er lett tilgjengelige for alle brukerne av badet. Dersom avgreninger og avstengningsventiler på stigerøret plasseres over himling, kan det i tillegg monteres magnetventiler med tilhørende bryter på vegg.

83 Dusjhjørne

Når det prosjekteres bad med dusjhjørne med tett sokkel, må det sikres at eventuelt lekkasjevann kan renne til sluk.

Der det monteres dusjhjørne med tett sokkel som er høyere enn membranen ved dør, må det monteres to sluk, eventuelt avløpstrakt (hjelpesluk) og sluk. Avløpstrakten monteres i dusjhjørnet.

84 Avløp

I bad med avløpstrakt og sluk bygges hovedfallet mot avløpstrakt og lokalt fall til sluk. Avløpstrakter (hjelpesluk 32–40 mm) har ikke tilstrekkelig kapasitet til å motta avløpsvannet ved tømming av badekar. De har også for liten kapasitet ved eventuell lekkasje. I bad med to sluk bygges det fall til begge slukene.

Innstøpte avløpsrør fra badekar og vaskemaskin kan påmonteres et 90° bend ned i sluket, og muffen skal ligge utenfor støpekanten rundt sluket der rørene ligger i påstøpen.

Slukrist plasseres slik at det er mulig å rense vannlåsen ved behov, og slik at det er tilgang til skruene der det er benyttet skrudd klemring.

9 Dokumentasjon

Når moderniseringen er avsluttet, skal det foreligge dokumentasjon på konstruksjonsløsninger og en beskrivelse av de viktigste delproduktene som er brukt. Dette gjelder blant annet tegninger av sanitæranlegget med oppleggskjema, detaljtegninger og dokumentasjon for elutstyr inkludert varmekabler og "som bygget"-tegninger for bygningskonstruksjonen. I tillegg skal det foreligge en vedlikeholdsinstruks som beskriver nødvendig vedlikehold for våtrommet med installasjoner.

Bladet er utgitt i 2004

© SINTEF Byggforsk

Materialet Byggebransjens våtromsnorm er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.