Fig. 211 a og b

Skisse av kanalsystem for naturlig ventilasjon i boligblokker

a.Separatsystem

b.Fellessystem

Fig. 422

Skråskjæring i underkant av opprinnelig åpning ved senking av ventil. Venstre figur viser opprinnelig løsning.

Fig. 423

Detalj med innfesting av ventil i himling, kanalforbindelse til original åpning og innfesting til original åpning i baderom med oppvarmet rom over

Fig. 44

Eksempel på luftespalte under opprinnelig dør ved forhøyet baderomsgulv

Fig. 13 a–c

Eksempler på forskjellig plassering av vindu i vegg

a.Vinduet er plassert mot utvendig veggliv.

b.Vinduet er plassert midt i veggen.

c.Vinduet er plassert mot innvendig veggliv.

Fig. 21

Plassering av dører og vinduer i våtrom

A:Utenfor våtsonen

B:I våtsonen

C:I nærheten av våtsonen

Fig. 24

Vegg med fliskledning: Beskyttelse av dør- eller vinduskarm mot fuktpåkjenninger når det er montert dusjvegg nær karmen

Fig. 25

Vegg med baderomspanel eller vinylbelegg: Beskyttelse av dør- eller vinduskarm mot fuktpåkjenninger når det er montert dusjvegg nær karmen

Fig. 32 a

Eksempel på tetning rundt vindu i trevegg med fliskledning

Fig. 32 b

Eksempel på tetning rundt vindu i murt vegg med fliskledning

Fig. 33 a

Eksempel på tetning rundt vindu i trevegg med fliskledning og utfôring av tre

Fig. 33 b

Fugemasse bak listekanter. Av hensyn til dreneringsmulighet benyttes ikke fugemasse i underkant av de horisontale karmlistene.

Fig. 35

Eksempel på tetning rundt vindu i trevegg med vinylbelegg og utfôring av tre. Lista skjuler sveisen i vinylen i øvre og nedre kant.

Fig. 42 a

Eksempel på avslutning mot dørterskel

Fig. 42 b

Avslutning av gulvbelegg ved terskelfri døråpning. Løsningen gjelder i prinsippet for alle typer gulvmembraner. Et vinylbelegg kan alternativt avsluttes utenpå karmen.

Fig. 42 c

Avslutning av gulvmembran ved døråpning uten terskel. Membranen føres opp til underkanten av vulstlista.

Fig. 514

Enebolig med nye kanaler og ny felles avtrekksvifte for baderom, toalettrom og grunnavtrekk på kjøkkenet. Vifta er i et lyddempet kabinett og er plassert på loftet, med avkast over tak. Planskissa viser overstrømning av luft mellom rommene, enten under dørblad eller gjennom overstrømningsventiler.

Fig. 53

Eksempel på luftespalte under dør

Fig. 561 a–c

Ulike vifter som kan benyttes til avtrekksventilasjon

a.Kanalvifte

b.Boksvifte med lyddempet kabinett

c.Veggvifte for utendørs montering

Fig. 563

Utendørs veggvifte med kanal med lyddemper til avtrekksventil i baderommet. Der det er mulig føres avtrekkskanalen over tak.

Fig. 23

Eksempel på gulv hvor det er benyttet forskjellig tykkelse på etasjeskilleren og en fritthengende lydhimling. Rørbend bør isoleres for å redusere støy.

Sluk og membran kan alternativt utføres som vist i fig. 24 a.

Fig. 24 a

Etasjeskiller med oppbygd systemgulv

Sluk og membran kan alternativt utføres som vist i fig. 23.

Fig. 24 b

Etasjeskiller av plasstøpt betong uten oppbygning utenfor rommet

Fig. 42

Avløpsrør lagt skjult i hulrom over isolert, fritthengende himling med utførelse som vist i fig. 23

Fig. 43

Lydisolerende himling som er elastisk opphengt i akustikkprofiler

Fig. 52

Lydmessig god konstruksjon med påstøp med varmekabler på dempesjikt. Det er vist alternative løsninger med keramiske fliser eller sveisbart vinylbelegg.

Forventet veid feltmålt lydreduksjonstall: R’ ≥ 55 dB

Forventet veid normalisert trinnlydnivå: L’ ≤ 58 dB

Det er forutsatt etasjeskiller som angitt i pkt. 43.

Fig. 53

Sluk montert i massivdekke der det er lagd utsparing for sluk

Fig. 54

Overgang mellom flytende gulv med keramiske fliser og vegg med keramiske fliser

Fig. 2

Eksempel på oppbygning av gulv på grunnen med innstøpte varmekabler

Fig. 42

Detalj ved grunnmur. Oppbygning av fall på gulvstøpen med støpemasse og overliggende membran

Fig. 43

Oppbygning av fall med skråskåret isolasjon. Med skråskåret isolasjon kan man benytte både overliggende og underliggende membran. Ved å bygge fall bare i gulvstøpen, se pkt. 44, må man benytte overliggende membran.

Fig. 12 a

Kriterier for søknadsplikt for tiltak i eksisterende bygninger

Hvis ett av kriteriene innenfor én boks utløser søknadsplikt, er tiltaket søknadspliktig.

Fig. 12 b

Søknadspliktige arbeider og arbeider unntatt fra søknadsplikt

Fig. 41

Oversikt over tiltakshaverens (byggherrens) og ansvarlige foretaks ansvar

Fig. 5

Sammenheng mellom saksbehandlingskategori og øvrige krav. Se BVN 20.041 for detaljkrav til ansvarsrett og dokumentasjon.