0 Generelt

Fig. 01

Eksempel på trevindu

01 Innhold

Denne anvisningen gir oversikt over forhold som har spesiell betydning for konstruksjon, produksjon og kvalitetsbeskrivelse av trevinduer. Anvisningen omhandler også trevinduer med utvendig aluminiumskledning. Eksempel på trevindu er vist i fig. 01.

Generell informasjon om vindustyper, funksjoner og egenskaper fins i Byggdetaljer 533.102 Vinduer. Typer og funksjoner. Lydisolasjonsegenskaper er spesielt omtalt i Byggdetaljer 533.109 Lydisolerende egenskaper for vinduer. Vinduer av aluminium og PVC er behandlet i henholdsvis Byggdetaljer 533.151 Vinduer av aluminium og 533.153 Vinduer av PVC. Eldre vindustyper er vist i Byggforvaltning 733.161 Eldre vinduer. Vindusformer og materialer.

Om vedlikehold av vinduer, se Byggdetaljer 733.301 Vedlikehold av vinduer og ytterdører.

02 Målgruppe

Anvisningen retter seg mot vindusfabrikanter, men er også aktuell for prosjekterende med ansvar for å velge vinduer.

1 Krav

11 Energibehov

Byggteknisk forskrift stiller krav til energieffektivitet og energitiltak i bygninger, herunder krav til vinduers U-verdier. Se Byggdetaljer 471.018 og 471.024 om krav til energieffektivitet ved henholdsvis energitiltak og energirammer.

12 Sikkerhet ved bruk

Byggteknisk forskrift stiller krav til sikkerhet ved bruk, med krav til barnesikring, sikring mot sammenstøt, sikker betjening og sikker pussing, se Byggdetaljer 533.102.

13 Brann

I konstruksjoner hvor byggteknisk forskrift stiller krav til brannskillende funksjon, må man benytte brannklassifiserte vinduer. Brannklassifiserte vinduer skal kunne begrense materielle skader dersom det oppstår brann. Vinduer av tre konstrueres vanligvis for å motstå en brann i 30 eller 60 minutter. Rutas brannegenskaper er avgjørende for vinduets brannmotstand. Brannklassifiserte ruter er nærmere omtalt i Byggdetaljer 571.957.

Vinduer som rømningsvei er beskrevet i Byggdetaljer 520.391.

14 Dokumentasjon av produktegenskaper

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer krever at byggevarer både med og uten CE-merke har tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne omsettes. Ved CE-merking av vinduer uten klassifisert brannmotstand skal man følge produktstandarden NS-EN 14351-1.

Byggteknisk forskrift krever i tillegg at produkter som bygges inn i byggverk har dokumentasjon på de egenskapene som er nødvendige for at det ferdige byggverket tilfredsstiller kravene i forskriften.

En oppdatert oversikt over produkter med SINTEF Teknisk Godkjenning eller SINTEF Produktsertifikat er gitt på www.sintefcertification.no.

2 Om materialet

21 Trevirke

Gran og furu er de mest brukte treslagene til vinduer. Trevirket må være rett- og tettvokst, og fritt for kvaelommer, markhull, tennar, sopp og bark. Gjennomgående kvist i trevirket bør spunses med plugger av samme treslag og med samme fiberretning som virkestykket. Spuns bør ikke forekomme i sammenføyninger eller på utvendige overflater. Når treet skal bearbeides, bør fuktinnholdet være 12 ± 3 vektprosent. Alle sider skal være glatthøvlet, og fibrer som har reist seg, bør være pusset vekk. Utvendig kan noe ruhet tillates.

Laminerte profiler er mest vanlig å bruke til produksjon av vinduer, da de er mer stabile enn profiler av heltre. Limfugene bør være parallelle med vinduets plan, slik at de blir minst mulig utsatt for lokale værpåkjenninger.

I emner som er fingerskjøtt for å unngå kvist, bør trekvaliteten være tilsvarende på begge sider av fingerskjøten.

22 Egenskaper

Tre har gode styrkeegenskaper i forhold til massen og dessuten lav varmeledningsevne. Trevirke har imidlertid betydelige dimensjonsendringer når fuktinnholdet forandrer seg. Krymping og svelling i trevirket utsetter limfugene for store belastninger og fører ofte til at trevirket sprekker i hjørner. Karm og ramme må derfor ha en overflatebehandling som hindrer større fuktopptak, men som samtidig gir inntrengt fukt mulighet til å tørke ut. Godt vedlikehold er derfor viktig.

Ved høyt fuktinnhold vil trevirket etter hvert bli brutt ned av råtesopp. Skader kan unngås med en konstruksjon som ikke tillater vann på ramme-/karmprofilene over lengre tid. Impregnering med soppdrepende midler gir ytterligere beskyttelse.

23 Impregnering

Trevinduer får som oftest en korttidsbeskyttelse på fabrikken i form av en dyppgrunning med et soppdrepende middel, eller en mer varig beskyttelse mot råtesopper ved impregnering.

Vakuumimpregnering egner seg godt for trevinduer, fordi impregneringen blir utført på ferdig høvlede ramme-/karmprofiler, med god inntrengning fra alle sider, se fig. 23 a.

Ved profilering av allerede trykkimpregnert virke er det fare for at det freses gjennom det impregnerte laget. Trykkimpregnert virke er derfor uaktuell råvare for vindusproduksjon, se fig. 23 b.

Det er viktig å merke seg at impregnering ikke er noen erstatning for overflatebehandling av vinduet, se pkt. 7.

Fig. 23 a og b

Forskjell på trykk- og vakuumimpregnering

a. Vakuumimpregnert ferdig profil (vinduskarm) med rundt 6 mm inntrenging.

b. Å lage et tilsvarende profil som i fig. 23 a av trykkimpregnert virke vil medføre at det impregnerte laget blir frest gjennom. Et slikt profil vil ikke være tilstrekkelig beskyttet mot fukt og råte.

3 Ramme- og karmprofiler

31 Utforming

Fugen mellom ramme- og karmprofiler bør alltid være utformet som en totrinnstettet fuge med separat regn- og lufttetning. En ytre skjerm eller vannfelle fungerer som regntetning, og lufttetningen blir ivaretatt av en tettelist.

Dersom vann fra nedbør når helt inn til tettelista, kan sterk vind presse vannet forbi tettelista som følge av trykkforskjeller. For å redusere risikoen for lekkasje bør regntetningen og dreneringsløsningen i fugen mellom karm og ramme utformes slik at tettelista unngår oppfukting. Løsningen avhenger blant annet av om vinduet åpnes innover eller utover, se pkt. 32 og 33.

Glassfalser for innsetting av isolerruter må utformes etter de samme prinsippene som gjelder for fugen, det vil si med separat regn- og vindtetning, se fig. 01. Bunnkarmen må utstyres med spor for vannbrett-/sålbenkbeslag for regntetting, se Byggdetaljer 523.701 og 523.702, samt NS 3420-R.

32 Utadslående vinduer

Utadslående vinduer  har åpne fuger utvendig, se fig. 32. For å hindre regndråper i å trenge inn, bør den ytre bredden på fugene mellom topp-/siderammer og topp-/sidekarm ikke være større enn 3 mm.

Ramme- og karmprofiler må utstyres med dreneringsspor for å lede bort vann som trenger inn mellom ramme og karm. Dreneringsspor på topp- og sideramme bør ha dimensjon på minst 6 mm × 5 mm. Dreneringssporene fungerer også som trykkutjevningskammer for vindtrykk.

Bunnfugen bør ha en høyde på minst 6 mm, slik at vanndråpene ikke kan forbinde fugeflatene og dermed forsinke avrenningen fra bunnkarmen. Bunnfalsen bør dessuten ha et fall utover på ca. 1 : 8, slik at vann raskt blir ledet bort. Småsprut og hardt slagregn hindres i å nå lufttetningen ved hjelp av en terskel, som bør være minst 6 mm høy.

Dybden på fugen er også viktig for tettheten. Avstanden mellom den utvendige overflaten av ramme/karm og lufttetningen må være minst 35–40 mm. Fugene bør ha glatte overflater for å sikre rask avrenning av inntrengt vann.

Fig. 32

Utadslående vindu med åpne fuger mellom karm og ramme

Prinsippskisse av totrinnstetning

33 Innadslående vinduer

Innadslående vinduer kan ha åpne eller lukkede fuger. I dag er det mest vanlig med lukkede fuger, se fig. 33.

Med åpen fuge er karmen utformet slik at den gir dårlig skjerming mot regn, særlig i sider og bunn.

Med lukket fuge skjermer rammens ytterste del for fugeåpningen og fungerer som en regnskjerm. Fugebredden på lukkede fuger har ikke betydning for tettheten. Slike fuger er derfor mindre ømfintlige for dimensjonsendringer (svinn og svelling) og unøyaktigheter enn åpne fuger. Det er imidlertid en forutsetning at den ytre, lukkede fugemunningen ikke slipper inn for store vannmengder, og at selve lufttetningen virker tilfredsstillende.

Avstanden mellom den utvendige overflaten av ramme/karm og tetningen kan reduseres en del i forhold til det som kreves for åpne fuger. Også her er det viktig å hindre at inntrengt vann kommer i berøring med tettelista. Regnskjermen må derfor ha minst to drensåpninger som leder ut eventuelt vann. Drenshull må ha diameter på minst 6 mm. Slisser, for eksempel 6 mm × 15 mm, virker bedre enn runde hull.

Fig. 33

Innadslående vindu med lukket fuge mellom karm og ramme. Prinsippskisse av totrinnstetning med lukket fuge som regnskjerm, og tettelista for lufttetning

34 Koblede vinduer

Koblede vinduer har en ytre og en indre ramme, se fig. 34. En vanlig utførelse har rute med enkelt glass i ytre ramme og tolags isolerrute i indre ramme. Den ytre rammen må utføres med dreneringsspor for å hindre vann fra å komme inn mellom indre og ytre ramme.

Lufttetningen plasseres alltid mellom den indre rammen og karmen. Fugeåpning i toppen mellom ramme og karm bør holdes så smal som mulig, gjerne 2–3 mm, for å hindre vanninntrenging mellom rammene. Eventuelt kan en tettelist legges mellom rammene.

Når man bruker tettelist mellom rammene, er det viktig å legge den med avstand som gir lufteåpninger i øvre og nedre hjørner for å unngå kondens eller oppsamling av regnvann mellom rutene. En tettelist lagt mellom rammene gir noe mindre varmetap.

Koblede vinduer kan også lages med flere glasslag. Det vil imidlertid gi utfordringer med hensyn til dimensjoner og styrke i vinduskonstruksjonen. Flere glasslag gir vinduet bedre (lavere) U-verdi, men kan gi mindre lysinnslipp. Slike vinduer blir dessuten tunge å håndtere.

Fig. 34

Koblet vindu med rute av enkelt glass i ytre ramme og tolags isolerrute i indre ramme

35 Hjørner

For å sikre regn- og lufttetting må hjørnesammenføyninger limes og eventuelt i tillegg tettes med fugemasse. Til liming og laminering av treoverflater anbefales lim som tilfredsstiller klasse D4 etter NS-EN 204, for eksempel kjemisk herdnende PVAC-lim. For emner som overflatebehandles før sammensetting, må man benytte lim i henhold til malingsprodusentens spesifikasjoner.

Hjørneforbindelser bør i tillegg sikres mekanisk. Mekanisk sikring er særlig viktig for hjørner i rammeprofiler. Trelags isolerruter har stor vekt som sammenføyningen skal bære. For å få god luft- og regntetting er det helt avgjørende å tette spor for tettelista gjennom hjørnesammenføyningene med fugemasse før karmen blir presset sammen, se fig. 35. En eventuell lekkasje av regnvann gjennom hjørnesammenføyningen er kritisk, fordi en slik lekkasje er vanskelig å oppdage. Vannet kan trenge direkte inn i veggkonstruksjonen og gi råte.

Fig. 35

Karmhjørne i trevindu med spor for tettelist

36 Dimensjoner på ramme og karm

Karmer med profildybde × profilbredde = 95 mm × 55 mm er vanlige dimensjoner. Enkelte vindusfabrikker bruker imidlertid profiler med større dybder, eksempelvis 105 eller 115 mm.

Rammen må dimensjoneres for å ha tilstrekkelig styrke til å bære en isolerrute med tre lag glass. Dybden på glassfalsen utgjør en begrensning for isolerrutas tykkelse, i tillegg til at glasslistene må kunne festes tilstrekkelig. Minste dimensjon for en ramme beregnet for en trelags isolerrute er profildybde × profilbredde = 75 mm × 65 mm. Vindusrammer med kraftigere dimensjoner vil gi mulighet for å benytte isolerruter med større totaltykkelse og tyngde (masse).

En økning av karm-/rammedybden (d) kan gi en bedre (lavere) U-verdi på grunn av økt varmemotstand (R) tvers gjennom konstruksjonen, jf. R = d/λ, hvor λ er materialets varmeledningsevne. En økning av karmens og rammens profilbredde («høyde») kan gi en dårligere (høyere) U-verdi fordi isolerruta vil utgjøre en mindre andel av vinduets totale areal. Merk at isolerruter vanligvis har lavere U-verdi (Ug) enn karm-/rammeprofilet (Uf).

4 Tetting mellom karm, ramme og glass

41 Generelt

I en totrinnstettet fuge i vinduer skal tettelista utgjøre den indre lufttetningen.

EPDM-gummi eller silikongummi er egnede materialer for tettelister. Skumlister i polyuretan med polyetylenfolie og myk PVC eller TPE kan også brukes, se Byggdetaljer 573.105. Tettelistene har vanligvis kortere levetid enn selve vinduet. Vinduet må derfor utføres slik at tettelistene mellom karm og ramme kan skiftes ut.

Tettelister mellom glass og ramme kalles glasspakning.

42 Tetting mellom karm og ramme

Tettelister mellom ramme og karm bør være så myke at de kan ta opp deformasjoner som kan oppstå i treprofilene.

I dag er det vanligst å sette tettelister i egne spor som freses ut (for eksempel i karmdelene) før karmprofilene monteres sammen. Listene må ha en størrelse og utforming som gjør at de blir klemt godt fast i sporet.

Tettelistene monteres så langt inn mot den varme siden som mulig. I et vindu med flere anslag eller terskler monteres listene som regel på det innerste anslaget. For koblede vinduer plasseres alltid tettelista mellom karmen og den indre rammen, se fig. 34. Dette er svært viktig for å redusere risikoen for kondens mellom glassene.

For å oppnå en litt bedre (lavere) U-verdi for utadslående vinduer, og samtidig en forbedret regnskjerm ytterst i fugen mellom karm og ramme, kan man bruke «doble tettelister». Det vil si at det i tillegg til den innerste tettelista, som utgjør selve lufttetningen, monteres et egnet tettelistprofil ytterst i fugen mellom karm og ramme. Den ytre tettelista vil ha funksjon som en regnskjerm og må monteres slik at tilstrekkelig drenering sikres ut fra karmfalsen. Slik sett kan det virke noe misvisende å omtale en slik regnskjerm som en tettelist. Uansett vil den ytre «tettelista» bidra til mindre konveksjon i fugen mellom karm og ramme, slik at varmetapet blir noe lavere. I gitte tilfeller kan man oppnå en forbedring (senkning) av U-verdien på rundt 0,15 W/(m2K).

43 Tetting mellom glass og ramme

Isolerruter settes vanligvis inn i rammen med én ytre og én indre glasspakning av gummi. Erfaring viser at det før eller siden vil komme vann inn i glassfalsene uansett hvilket fugemateriale og hvilken innsettingsmetode som blir brukt. Den anbefalte utformingen av glassfalsen tar hensyn til det og sørger for at vannet ledes ut igjen, se fig. 43.

Fig. 43

Eksempel på riktig innsatt isolerrute i bunnramme. Samme prinsipp må brukes ved innsetting av isolerrute i losholt og fast karm.

44 Hensyn ved montering

441 Generelt. For å hindre at trevirket brytes ned, må glassfalsene overflatebehandles før rutene monteres. De fleste glasspakninger tåler imidlertid maling dårlig. Før glasspakninger monteres, bør vinduene derfor være ferdig overflatebehandlet.

Løsemidler fra impregnering og overflatebehandling kan diffundere inn i tettelistene og deformere dem dersom de monteres for tidlig. Malingen må også tørke før listene monteres og vindusrammen blir lukket, ellers kan listene bli revet løs ved første åpning av rammen (etter overflatebehandling).

Er isolerruter montert på fabrikk, vil skader på tettelister og tetninger være en reklamasjonssak.

442 Ruter med enkle glass settes vanligvis inn i rammen med stift og oljekitt eller kitt/fugemasse på akrylatbasis. Glasset må settes i kitt, det vil si at det også blir liggende kitt/fugemasse mellom glasset og oppkanten i falsen. For å hindre at trevirket suger ut oljen i oljekittet, må man lukke porene i glassfalsene med maling, lakk, olje e.l. før glasset settes inn.

Man bør male over kittet etter et par dager, for å øke levetiden, og – dersom linoljekitt er brukt – hindre at fugler hakker det ut. Maling på overmalt akrylkitt kan sprekke ved overgangen mot trekarmen/-rammen på grunn av en konkav form etter uttørking.

5 Isolering av karm og ramme

51 Generelt

Det fins i dag vinduer med isolert ramme og karm. Polyuretanskum er mest vanlig som isolasjonsmateriale. Se fig. 51.

Fig. 51

Isolert ramme og karm vil gi bedre (lavere) U-verdi for vinduet. Hvor mye avhenger av isolasjonsmaterialets varmeledningsevne.

52 Isolering av karm-/rammeprofiler

Ved valg av isolasjonsmateriale er det viktig å vurdere materialegenskaper som varmekonduktivitet, styrke og fuktpermeabilitet i sammenheng med karm-/rammeprofilenes utforming og design. I tillegg anbefales det å sjekke materialets tilsetningsstoffer mot «OBS-listen» [951] eller klassifisering av kjemikalier i REACH [952].

Luftslisser i treprofilene er også en måte å oppnå bedre isolasjonsevne på, og gir bedre isolasjon enn bruk av massivt tre. Luftslisser medfører imidlertid visse utfordringer med hensyn til stabiliteten av profilene og produksjonstekniske forhold.

En utredning fra Norsk Treteknisk Institutt [953] viser at produksjonen av slissede profiler for bruk i vinduer av tre er fullt mulig. Det krever imidlertid god kontroll under produksjonsprosessen, fra valg av trevirke og tørkeprosess til bearbeiding av emnene.

6 Utvendig kledning av aluminium

61 Prinsipp

Riktig utført gir aluminiumskledning utenpå karm-/rammeprofilet vinduet lengre levetid og lavt vedlikeholdsbehov. Utsiden kles med et profil av aluminium som festes i en viss avstand til ramme/karm. Aluminiumskledningen fungerer som en luftet og drenert klimaskjerm for treprofilene, se fig. 61.

Varmeisolasjonsevnen for et slikt vindu er den samme som for et vanlig trevindu. Utvendig vedlikehold blir som for aluminiumsvinduer. Se Byggdetaljer 533.151.

Aluminiumskledningen må ha minst 5 mm avstand fra treets overflate, og være utformet slik at eventuelt regnvann ikke stenges inne, men blir drenert ut. Det må være åpninger oppe og nede. Uteluft vil da strømme gjennom luftespalten, slik at treet tørker raskt ut etter oppfukting.

Dersom det er for små og tynne fuger mellom trevirket og aluminiumskledningen, er det fare for at vann blir stående i fugene i lang tid. Det kan føre til råte.

Fig. 61

Trevindu med aluminiumskledning

62 Feste av profiler

Aluminiumsprofiler festes vanligvis til trevinduer med klips, se fig. 62 a og b.

Fig. 62 a og b

Festing av aluminiumsprofil med klips

a. Innfesting på bred klips

b. Innfesting på smal klips

63 Kuldebro

Man må sørge for at ingen del av aluminiumskledningen kommer så langt inn mot innsiden av konstruksjonen at det oppstår kuldebroer. I tillegg til å gi økt varmetap kan slike kuldebroer forårsake kondens- og isproblemer.

64 Korrosjon

Aluminium kan korrodere ved kontakt med edlere metaller som kobber, messing, bly og stål. Vindusbeslag av disse materialene må derfor ikke komme i kontakt med aluminiumskledningen.

7 Overflatebehandling

71 Generelt

Trevinduer leveres i dag som oftest ferdig overflatebehandlet fra fabrikk. Overflatebehandlingen bør også omfatte sider av karm og ramme som ikke er synlige etter at vinduet er montert i veggen. Se også pkt. 23 om impregnering.

Dersom vinduene leveres uten overflatebehandling fra fabrikk, bør de behandles så raskt som mulig. Aktuell overflatebehandling av vinduer er grunning kombinert med toppstrøk av maling eller beis. Se også pkt. 73 og 74.

72 Kvistforsegling

Før man overflatebehandler vinduet, bør man benytte kvistforsegling dersom ikke malingssystemet som skal brukes ikke hindrer kvistgulning.

73 Utvendig overflatebehandling

Overflatebehandlingen utvendig bør være en mest mulig diffusjonsåpen maling for å sikre god uttørking av fukt fra trevirket.

Transparente overflatebehandlinger anbefales ikke utvendig, da UV-stråling vil bryte ned trevirket, og medføre at for eksempel soppdannelse bidrar til misfarging av trevirket.

På umalte vinduer kan UV-stråler fra sollyset bryte ned trevirkets overflater og gjøre det nødvendig med stålbørsting før man overflatebehandler karm-/rammeprofilene.

74 Innvendig overflatebehandling

Tørt trevirke har forholdsvis stor vanndampmotstand. Dampmotstanden til den innvendige overflatebehandlingen har derfor mindre betydning for oppfukting av treet innenfra. Innvendig overflatebehandling må beskytte trevirket mot kondens.

Innvendig kan transparente lakker benyttes som toppstrøk.

75 Vedlikehold

751 Generelt. Trevirkets dimensjoner endrer seg ved skiftende fuktforhold. Overflatebehandlingen betyr derfor svært mye for levetiden til vinduer og dører av tre. Vedlikeholdsintervallene avhenger av overflatebehandlingen og hvor værutsatt vinduene eller dørene står. Innvendige fuktforhold spiller også en viss rolle for vedlikeholdshyppigheten.

752 Overflatebehandlingen på vinduene bør kontrolleres årlig. Det gjelder også vinduer som leveres ferdig overflatebehandlet fra fabrikk. Eventuelle feil eller mangler bør utbedres omgående.

Kontroller vinduenes funksjon, hengsler, vridere og juster om nødvendig.

Alle beslag og bevegelige deler bør smøres én gang i året.

For ruter med selvrensende belegg på utsiden må man forhøre seg med produsenten om det er tilrådelig å benytte vindusnal. Glasset må ikke komme i kontakt med materialer der silikonolje frigjøres, eller med avrenning fra oljebehandlet trykkimpregnert trevirke.

Utvendig overflatebehandling og vedlikehold av vinduer etter montering i vegg er særskilt behandlet i Byggforvaltning 733.301.

8 Transport og lagring

81 Generelt

Vinduer må være avstivet for å unngå skade på karm og ramme under transport, for eksempel ved å legge inn kiler mellom karm og ramme i hjørnene slik at man utnytter stivheten i ruta.

Dersom rutene vil bli utsatt for store variasjoner i lufttrykk eller temperatur, for eksempel ved transport over høyfjellet, kan defleksjon oppstå (glassene buler ut fra hverandre eller bøyes inn mot hverandre, avhengig av om trykket mellom glasslagene er større eller mindre enn atmosfæretrykket), se Byggdetaljer 571.953. Man bør rådspørre leverandøren ved slike tilfeller.

For store vinduer må man være særskilt oppmerksom på å sørge for stabil lagring og unngå fare for velting, særlig ved lagring på trafikkerte områder og under transport.

82 Beskyttelse av vinduet

Vinduer må lagres på plant underlag under tak, og slik at de ikke blir utsatt for regn eller sterk sol.

Tett transportemballasje må åpnes ved mottak for å unngå kondens. Ved utendørs lagring må produktene beskyttes mot sol og nedbør. Produktene må plasseres minst 100 mm over drenert grunn, slik at trevirket ikke blir oppfuktet.

83 Beskyttelse av glasset

For å hindre etseskader på glasset bør vinduene beskyttes mot alkalisk vann fra fersk betong ved lagring og montering. Alkalisk støv (fra for eksempel gips og sparkelmasse) kan også gjøre skade på glasset.

9 Referanser

91 Utarbeidelse

Denne anvisningen er revidert av Arve Bugten. Den erstatter anvisning med samme nummer, utgitt i 2014. Prosjektleder har vært Henning Vik. Faglig redigering ble avsluttet i april 2016.'

92 Byggforskserien

Se relevante anvisninger.

93 Lover og forskrifter

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) med veiledning

94 Standarder

NS-EN 14351-1:2006 + A1:2010 + NA:2013
Vinduer og dører – Produktstandard, egenskaper – Del 1: Vinduer og ytterdører uten krav til motstand mot røyklekkasje ved brann, men med krav for takvinduer til utvendige brannegenskaper

NS-EN 204:2001
Klassifisering av termoplastiske trelim for ikke-bærende konstruksjoner

NS 3420-R:2013 + A1:2016
Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner – Del R: Montasje- og innredningsarbeider

95 Litteraturhenvisninger

951 Miljøstatus i Norge. «OBS-listen» – miljøvernmyndighetenes liste over helse- og miljøfarlige stoffer man skal være spesielt oppmerksom på. www.miljostatus.no

952 Klassifisering av kjemikalier. REACH vedlegg XVII. Se Miljødirektoratet, www.miljodirektoratet.no

953 Hundhausen, U. og K.M. Sandland. Slissede vindusprofiler: Betydning av tørkekvalitet og produksjonstekniske utfordringer. Oslo: Norsk Treteknisk Institutt, 2009

© SINTEF Byggforsk

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.