0 Generelt

01 Innhold

Denne anvisningen behandler isolerruter generelt. Forskjellige rutetyper, konstruksjoner og belagte glass er beskrevet. Viktige lys- og varmetekniske egenskaper, og ruter som beskytter mot sollys, er behandlet i Byggdetaljer 571.954 Isolerruter. Lys- og varmetekniske egenskaper.

Ruter med spesielle krav til egenskaper som brannmotstand, lydisolering og sikkerhet er omtalt i andre anvisninger i Byggdetaljer. Se pkt. 62.

02 Begrepet isolerrute

Isolerruter er en felles betegnelse på fabrikkframstilte to- eller flerglass ruter. Vanlige ruter til boligformål kalles gjerne energispareglass. Her er innsiden av det innerste glasset i ruta belagt med et metallbelegg (lavemisjonsbelegg). Hulrommet er vanligvis fylt med argon eller en annen gass som isolerer bedre enn luft. Langs kantene har glassene en tett forsegling. Se fig. 211.

1 Forskriftskrav

11 Dokumentasjon av produktegenskaper

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer krever at byggevarer både med og uten CE-merke har tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne omsettes.

Ved CE-merking av vinduer og dører uten klassifisert brannmotstand skal man følge produktstandarden NS-EN 14351-1.

Byggteknisk forskrift krever i tillegg at produkter som bygges inn i byggverk har dokumentasjon på de egenskapene som er nødvendige for at det ferdige byggverket tilfredsstiller kravene i forskriften.

En oppdatert oversikt over produkter med SINTEF Teknisk Godkjenning eller SINTEF Produktsertifikat er gitt på www.sintefcertification.no.

12 Varmeisoleringsevne

Byggteknisk forskrift stiller krav til vinduers varmeisolerende evne (U-verdi). Se Byggdetaljer 471.018, 472.411 og 571.954, samt NS 3031.

13 Sikkerhet

Byggteknisk forskrift stiller krav om sikring av vinduer og andre glassfelter som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr. Kravet omfatter bruk av glass i alle typer byggverk. I bygning med boenhet skal glassfelter mot balkong og terrasse samt vinduer og glassfelter i yttervegg fra og med tredje etasje være sikret. I byggverk med krav om universell utforming skal vinduer og andre glassfelter i yttervegg fra og med første etasje være sikret. I skoler og barnehager skal også øvrige glassfelter sikres der barn kan oppholde seg. I inngangsparti og kommunikasjonsvei skal glassfelter være sikret i ferdselsretning.

Hensikten med kravet er å redusere risikoen for at noen skjærer seg på glassets bruddflater. Større eller mindre deler glass som faller ned, kan treffe personer eller husdyr direkte. Mindre glassbiter som dannes når glasset knuses mot underlaget, kan også føre til skader.

Sikring kan utføres med brystning med høyde minst 0,8 m opp til glassfelt, med personsikkerhetsrute eller på annen måte. Klassifisering og dokumentasjon av egenskaper for sikkerhetsruter er beskrevet i Byggdetaljer 571.956.

2 Rutekonstruksjon

21 Kantforsegling

211 Typer. Den vanligste rutetypen på det norske markedet har kantforsegling med et avstandsprofil som er limt (forseglet) med en ytre og indre tetningsmasse mellom glassene, se fig. 211. Konstruksjonen kan bli myk, halvstiv eller stiv, avhengig av limtypen og avstandsprofilen.

Avstandsprofilene i isolerruter kan være av forskjellige materialer og ha ulike tverrsnittsformer. Tidligere dreide det seg i hovedsak om kanalformede metallprofiler som helt eller delvis er fylt med et fuktabsorberende stoff, for eksempel «molecular sieves». Det er nå mer og mer vanlig med avstandsprofiler av mer isolerende materialer enn metallprofiler, for eksempel plast- eller glassfiberprofiler med en diffusjonssperre på ryggen av profilet, eller metallprofiler i rustfritt stål med meget tynn godstykkelse.

I tillegg fins det avstandsprofiler av oppskummet silikon eller plastisk fugemasse. Slike avstandsprofiler gir en mindre stiv kantforsegling og tåler ofte mer bevegelser. U-verdien for hele ruta forbedres da noe og overflatetemperaturen i randsonen øker litt, slik at problemer med innvendig kondens til en viss grad kan bli redusert.

Fig. 211

Oppbygning av den mest vanlige typen isolerruter. En avstandsprofil av metall er limt fast rundt kanten av glassene og danner en tett forsegling.

212 Enkel og dobbel forsegling. Isolerrutene kan deles i ruter med enkel forsegling og ruter med dobbel forsegling, se fig. 212 a–c.

Dobbel forsegling er den vanligste typen, da den doble forseglingen er en forutsetning for at rutene skal kunne håndteres og forsegles maskinelt. Dobbel forsegling er påkrevd for ruter som skal fylles med gass.

De fleste forseglede rutene lages som to- eller treglass ruter, men det er også mulig med flere glass. Glassavstandene er vanligvis 6, 9, 12, 16 og 20 mm, med 12 og 16 mm som de mest alminnelige.

Fig. 212 a

Snitt gjennom kantforseglingen på isolerruter med enkel forsegling med elastisk fugemasse

Fig. 212 b

Snitt gjennom kantforseglingen på isolerruter med dobbel forsegling med elastisk fugemasse og diffusjonssperre

Fig. 212 c

Snitt gjennom kantforseglingen på isolerruter med dobbel forsegling med elastisk fugemasse og plastisk fugemasse (butyl)

22 Funksjoner og egenskaper

221 Generelt. Glassene i isolerruter er vanligvis levert i kvaliteten floatglass. Floatglass er glass som har like gode optiske egenskaper uansett hvilken vei man snur det.

Mange isolerruter leveres med såkalt funksjonsglass hvor glasset er gitt bestemte egenskaper. I en rutekonstruksjon kan forskjellige funksjonsglass kombineres for å gi isolerruta alle ønskede egenskaper. Videre kan hulrommet mellom glassene fylles med ulike gasser, samt transparente eller translucente (gjennomskinnelige) materialer.

222 Funksjonene som kan kombineres ved valg av en isolerrute, kan være:

– varmeisolasjon

– solskjerming

– styrke

– personsikring

– innbruddssikring

– lydisolasjon

– brannmotstand

– brytning av UV-stråling

– lysgjennomgang

– lysrefleksjon

– vekt

– tykkelse

– farge

– dekor

– innsettingsmetode

Se også [651 og 652].

223 Ornamentglass mv. Isolerruter kan også leveres med ulike typer ornamentglass, og det er mulig å legge inn for eksempel blyglassfelter eller sprosseløsninger mellom glassene. Leveringsmulighetene varierer for de forskjellige produktene og må undersøkes i hvert enkelt tilfelle.

23 Gassfylling

Gassfylling har stor effekt på varmeisolasjonsevnen i isolerruter der ett eller flere av glassene er belagt med lavemisjonsbelegg, se Byggdetaljer 571.954. Den mest aktuelle gassen er argon. De eneste reelle alternativene til argon er krypton og xenon. Dårlig tilgjengelighet og høy pris begrenser foreløpig utstrakt fylling av krypton og xenon i isolerruter. Av de to er krypton den rimeligste og mest tilgjengelige.

24 Formater, tykkelse og vekt

241 Formater og tykkelse. Isolerruter lages bare etter mål på bestilling, og rutene kan ikke endres etter at de har forlatt fabrikken. Isolerruter leveres som regel i rektangulære formater, men kan bestilles i de fleste fasonger.

Visuell oppdeling av glassfelter i mindre ruter er også mulig ved å legge inn sprosser mellom glassene. Det er imidlertid en dårlig varmeteknisk løsning som gir dårligere (høyere) U-verdi enn for en tilsvarende rute uten mellomliggende sprosser.

Størrelsen på ruta samt forholdet mellom bredde og høyde må være innenfor visse grenser. Det er avhengig av fabrikat og forhold som personlast, vindlast osv.

Dersom det blir benyttet herdede glass i isolerruta, kan glassene være tynnere enn i en rute med vanlig glass. Tynnere glass bidrar til å redusere vekten av ruta og har ubetydelig innvirkning på rutas U-verdi.

242 Nettovekten av en rute er ca. 2,5 kg per mm glasstykkelse og per m2 rute. En toglass rute i vanlig størrelse for bolig (1,0 m × 1,0 m) og med glasstykkelse på 4 mm veier ca. 20 kg/m2. En tilsvarende rute med trelags glass vil da veie ca. 30 kg/m2. Store ruter med tykt eller flere glass kan bli svært tunge, se fig. 242.

Lydisolerende ruter, ruter med brannmotstand og sikkerhetsruter kan bli vesentlig tyngre enn vanlige isolerruter i samme størrelse.

Fig. 242

Enkelte typer funksjonsglass gir vesentlig økt vekt.

3 Hensyn

31 Mekanisk påkjenning

I glassfelter i dører, inngangspartier og kommunikasjonsveier som skal sikres mot sammenstøt og fall, må man alltid bruke godkjente sikkerhetsruter, se Byggdetaljer 571.956.

Isolerruter i vinduer og dører som er utsatt for sterk mekanisk påkjenning, for eksempel inngangsdører til forretninger og skoler, har kortere levetid enn isolerruter til vanlig bruk. På slike steder kan rutene lett få brudd på kantforseglingen slik at det oppstår kondens mellom glassene.

32 Defleksjon ved forskjellig temperatur

Man bør ikke bruke ruter med større glassavstand enn 20 mm.

På grunn av oppbygningen vil en isolerrute alltid være en dynamisk enhet. Ruta inneslutter en bestemt mengde luft eller gass, og trykk og volum endrer seg med de ytre betingelsene. Når temperaturen utenfor ruta går opp, øker trykket i ruta, og glassene buler ut fra hverandre. Går temperaturen ned, minsker trykket, og glassene bøyes inn mot hverandre. Det oppstår defleksjon i ruta.

For små ruter kan defleksjonen føre til brekkasje. Det samme gjelder ruter med store glassavstander.

33 Defleksjon ved forskjellig lufttrykk

Defleksjon oppstår også ved endringer i lufttrykket. Høyt lufttrykk presser glassene mot hverandre, og ved lavt trykk vil de bule ut fra hverandre. Det samme skjer om rutene blir brukt i en annen høyde over havet enn høyden der de er produsert. Også under vindlast vil glassene i isolerruter bevege seg, men begge glassene deformeres da i samme retning.

Dersom det er stor høydeforskjell mellom det stedet rutene produseres og der de skal brukes, må man rådspørre leverandøren. Man bør også forhøre seg med leverandøren dersom rutene vil bli utsatt for store variasjoner i lufttrykk eller temperatur, for eksempel ved transport over høyfjellet.

34 Defleksjon for asymmetriske ruter

For asymmetriske ruter, det vil si ruter hvor glassene har ulik tykkelse, må man ta spesielt hensyn til defleksjon. Dersom glasstykkelsen er svært forskjellig, kan det tynneste glasset få vesentlig større defleksjoner og følgelig være utsatt for brekkasje.

Det er spesielle problemer med alle typer solavskjermende og lys- og varmeregulerende glass. Noen av glasstypene som absorberer mye strålingsvarme, kan lett bli svært varme og mer utsatt for defleksjon.

Defleksjon er mer synlig i ruter med reflekterende glass enn i ruter med vanlig klart glass. For å unngå defleksjon bør man derfor velge tykkere glass enn normalt på det ytre solbeskyttende glasset og beholde vanlig tykkelse på det indre.

35 Hvilken side som er belagt

For at en rute skal ha de egenskapene den er tiltenkt, er det viktig at ruta monteres riktig. Det fins instrumenter for å fastslå hvilken side av et glass som er belagt med reflekterende belegg, men det kan også gjøres ved hjelp av en vanlig blyant, se fig. 35. Om blyantspissen klart og tydelig treffer speilbildet av spissen, befinner belegget seg på oversiden av glasset. Om blyantspissen treffer et svakt speilbilde av blyantspissen, befinner belegget seg på undersiden av glasset.

Fig. 35

Metode for å se hvilken side av et glass som er belagt

a. Belegget ligger på oversiden.

b. Belegget ligger på undersiden.

4 Spesialprodukter

41 Ruter med lavemisjonsbelagt plastfolie

Lavemisjonsbelagt plastfolie kan spennes opp mellom glassene i en isolerrute, se fig. 41. Folien brukes i stedet for et tredje glass. Fordelen med folie framfor glass er lavere vekt. Ulempen er at det kan være vanskelig å holde folien helt glatt og plan over tid, særlig i hjørnene.

Lavemisjonsbelagte plastfolier fins i flere utgaver med forskjellige transmisjonsegenskaper, og det brukes folier med forskjellig innfarging og med ulike typer belegg. Det blir også lagd isolerruter med to eller flere lag folie mellom ytterglassene. I tillegg kan man bruke folie i kombinasjon med belagte glass.

Fig. 41

Toglass isolerrute med lavemisjonsbelagt plastfolie midt i hulrommet

42 Vakuumruter

421 Generelt. Vakuumruter er toglass ruter hvor lufta er fjernet mellom glassene, se fig. 421. På grunn av atmosfæretrykket må det monteres små avstandsholdere for å holde glassene fra hverandre. Tykkelsen på ruta vil ikke være særlig større enn samlet tykkelse på glassene. Forseglingen utføres ved å smelte et glasspulver rundt kantene på ruta. Kantforseglingen blir derfor veldig stiv og tilsvarende ømfintlig for brekkasje.

Fig. 421

Konstruksjonsdetaljer for en vakuumrute

422 Annen kantforsegling. Det fins ruter hvor glasskantene er smeltet sammen til en stiv kantforbindelse, og ruter med mykere kantforsegling av plastisk fugemasse med et innbakt fuktabsorberende stoff. Sammensmeltet glasskantforsegling gir et forholdsvis stort varmetap i randsonen sammenliknet med en mer vanlig glasskantforsegling.

423 Redusert varmetap. Varmetapet gjennom ruta blir tilnærmet uavhengig av avstanden mellom glassene. Fordi lufta er fjernet, blir varmetapet redusert både ved ledning og konveksjon, men avstandsholderne gir en viss varmeoverføring.

424 Redusert strålingstap. Ved å benytte lavemisjonsbelegg på innsiden mot hulrommet på ett eller begge glassene kan også strålingstapet reduseres.

5 Andre egenskaper

51 Brannmotstand

511 Generelt. Ruter med vanlig klart glass har svært begrenset brannmotstand. I praksis vil ruta gi en viss beskyttelse mot flammer og røykspredning før den knuses. Varigheten er imidlertid så kort og usikker at konstruksjoner med ruter av klart og belagt glass ikke er gitt noen brannklassifisering.

Trådglass var i mange år den eneste glasstypen som hadde en viss flammehemmende effekt. Det er imidlertid utviklet to hovedgrupper av rutekonstruksjoner med bedre brannmotstand, se pkt. 512 og 513.

512 Ruter med laminatsjikt mellom glassene. Slike ruter består av to eller flere glass med et spesielt laminatsjikt mellom glassene. Når rutene utsettes for brannpåkjenning, vil laminatsjiktet ekspandere og bli isolerende.

513 Ruter med hulrom mellom glassene fylt med en gelé. Slike ruter er bygd opp som isolerruter hvor hulrommet mellom glassene er fylt med en gelé med høyt vanninnhold. Ved oppvarming vil vannet i geleen begynne å koke, men temperaturen vil ikke overstige 100 °C før alt vanninnholdet er drevet ut gjennom overtrykksventiler. Se Byggdetaljer 571.957.

52 Lydisolering

Forutsetningen for at et vindu skal gi god lydisolasjon, er at det er tilstrekkelig lufttett. I tillegg må veggkonstruksjonen og innsettingen av vinduet være utført riktig. Først når disse betingelsene er oppfylt, har det noen hensikt å bruke spesielt lydisolerende isolerruter.

Lydisolerende ruter består av to eller flere glass og er bygd opp etter ulike prinsipper avhengig av støytype (høy- eller lavfrekvent), krav til innendørs støynivå osv. Se Byggdetaljer 533.109.

53 Knusing, splintring

Vanlig glass har begrenset motstand mot støt og andre mekaniske påkjenninger. Det fins imidlertid flere typer såkalt sikkerhetsglass. Disse glasstypene er utviklet spesielt for å forhindre personskader ved knusing og for å beskytte mot hærverk, innbrudd og prosjektiler. Grunnlaget for samtlige produkter er de to framstillingsprosessene herding og laminering.

Om krav til sikkerhetsruter, se Byggdetaljer 571.956 og NS 3510.

6 Referanser

61 Utarbeidelse

Denne anvisningen er oppdatert av Arve Bugten. Den erstatter anvisning med samme nummer, revidert av Steinar Grynning og utgitt i 2015. Prosjektleder har vært Henning Vik. Faglig redigering ble avsluttet i april 2016.

62 Byggforskserien

Se relevante anvisninger.

63 Lover og forskrifter

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) med veiledning

64 Standarder

NS 3031:2014
Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data

NS 3510:2015
Sikkerhetsruter i byggverk – Krav til prosjektering og klasser for ulike bruksområder

NS-EN 14351-1:2006 + A1:2010 + NA:2013
Vinduer og dører – Produktstandard, egenskaper – Del 1: Vinduer og ytterdører uten krav til motstand mot røyklekkasje ved brann, men med krav for takvinduer til utvendige brannegenskaper

65 Litteraturhenvisninger

651 Gjelsvik, Tore. Glass i norske vinduer år 2000. Trondheim: 1997

652 Muneer, T. mfl. Windows in buildings – Thermal, acoustic, visual and solar performance. Oxford: 2000

© SINTEF Byggforsk

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.