0 Generelt

 

 

01 Innhold

Dette bladet gir bakgrunnsinformasjon for å velge lysarmaturer. Bladet gir oversikt over hovedtypene og gjør rede for egenskaper, bruksområder og monteringsmåter. Hovedvekten er lagt på armaturer for innvendig belysning, men utendørs belysning er kort omtalt i pkt. 45. Drift og regulering av belysningsanlegg er også generelt beskrevet.

 

02 Målgruppe

Målgruppe er arkitekter, konsulenter og brukere. Hensikten er å gi grunnlag for eget valg av løsning, eller bakgrunn for å kunne kommunisere med spesialister, produsenter og forhandlere ved mer spesialiserte løsninger.

 

03 Henvisninger

Teknisk forskrift (TEK) til plan- og bygningsloven med veiledning

Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr med forskrifter:

Forskrift for elektriske bygningsinstallasjoner til lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (FEB)

Forskrift for utførelse og kontroll av elektrisk utstyr

Arbeidsmiljøloven

Norsk Standard:

NS 3931 Elektriske installasjoner i boliger

Planløsning:

220.115 Dagslysbehov i bygninger

220.353 Synshemmede og synshemninger

360.301 Belysning i boligen

374.662 Belysning i kontorer

375.415 Belysning i hoteller og andre overnattingssteder

Byggdetaljer:

421.601 Lys og lystekniske begreper

554.211 Lyskilder. Generelt

554.212 Lyskilder. Lampetyper og forkoblingsutstyr

 

1 Krav og definisjoner/begreper

11 Kontroll og godkjenning

Den som framstiller, importerer, selger, tilbyr eller omsetter elektrisk utstyr, sammenbygd eller som enkeltkomponenter, skal sørge for at utførelse, merking og anvisninger følger gjeldende forskrifter og bestemmelser. Der norske standarder og forskrifter ikke er dekkende, gjelder internasjonale IEC-normer (Internasjonale Elektrotekniske Kommisjon) og europeiske standarder. Produkters egenskaper skal tilfredsstille krav fastlagt i en europeisk standard. CENELEC harmoniserer europeiske standarder for elektroområdet. Seriøse leverandører sørger for at godkjenningsmerket, CE, N eller tilsvarende, er påført produktet som bekreftelse på at produktet er godkjent, dvs. produsert iht. vedtatte normer. Dokumentasjon på godkjenningen skal kunne framlegges.

 

12 Krav til kapsling

Krav til armaturers kapslingsgrad i ulike romtyper er omtalt i FEB, se pkt. 03, med anvisninger om alternative kapslingsgrader. Alternativene er knyttet til armaturens godkjenningsområde, som igjen henger sammen med armaturens plassering og eventuelt bruksområde.

IEC har innført et system for å klassifisere kapslinger/armaturer for lavspent elektrisk utstyr. Kapslingsgraden angis med bokstavene IP og et tosifret tall hvor:

– første siffer angir graden av beskyttelse mot berøring av spenningsførende deler eller beskyttelse mot inntrengning av faste fremmedlegemer eller støv

– andre siffer angir graden av beskyttelse mot at vann trenger inn

IP-klassen er angitt på armaturens merkeskilt, se fig. 13.

 

13 Armaturens merkeskilt

Vi bør alltid se på merkeskiltet før vi monterer en armatur, se tabell 13. Der står det opplysninger om eventuell godkjenning, klasse, wattstørrelse, spenning og annet det kan være greit å vite før montering.

 

Tabell 13

Opplysninger som blir gitt på armaturens merkeskilt

 

14 Definisjoner/begreper

141 Belysningsanlegg

Et belysningsanlegg består av:

– lyskilde

– armatur

– nødvendig forkoblingsutstyr eller transformator

Figur 141 viser eksempel på et anlegg og gir betegnelser på de enhetene som inngår i anlegget.

 

Fig. 141

Elementer i et belysningsanlegg

Lavvolthalogen-lyskilder trenger en transformator for å omforme spenningen fra 230 – 240 til 12 volt. Koblingskretsen kan også inneholde annen elektronikk, f.eks. styring/dempning e.l.

Et anlegg med lysrør og damplamper må også ha et forkoblingsutstyr for å fungere, se Byggdetaljer 554.212.

 

142 Virkningsgraden til en armatur angir forholdet mellom det lyset som slipper ut av armaturen og det lyset som kommer fra selve lyskilden i armaturen.

Virkningsgrad og lysfordeling for ulike armaturer er vist i fig. 142.

 

Fig. 142

Virkningsgrad og lysfordeling for ulike armaturer

Det øverste eksemplet er et nakent lysrør i en montasjelist. Virkningsgraden er 0,96, dvs. at nesten alt lys fra røret kommer ut i rommet. Den nest nederste armaturen har to lysrør og en avskjerming som stjeler vesentlig av lyset, bare halvparten av lysmengden kommer ut i rommet.

 

143 Virkningsfaktoren sier noe om hvor effektiv armaturen er i en gitt romsituasjon.

Databladet til armaturen angir de verdiene som er nødvendige for å finne virkningsfaktoren, f.eks.:

– lysfordelingen til armaturen

– refleksjonsfaktor for vegger, tak og golv

– størrelsen på rommet

144 Andre begreper

– Blending er synsnedsettelse pga. lysstråling direkte mot øyet, se pkt. 34 om avskjerming.

– Reflektor/optikk. Lyskilden blir ofte omgitt av en reflektor som optimaliserer lysdirigeringen. Uønskede lysstråler blir avskjermet og direkte blending unngås, se pkt. 32.

– Avskjerming er et optisk raster som blender av lyskilden og dirigerer lyset dit vi trenger det, se pkt. 34.

– Lysfordeling måles i candela pr. 1 000 lm (lumen). Måles og angis komplett i tabeller eller forenklet i polardiagram, se pkt. 3.

– Kapsling er armaturens grad av lukkethet. Alternative kapslingsgrader er f.eks. «sprutsikker», «lukket» eller «tett», se pkt. 12.

– Høyfrekvensdrift innebærer at et lysrøranlegg blir drevet med 800 ganger høyere frekvens enn et konvensjonelt drevet anlegg. Dette gir et flimmerfritt lys som blir tent med en gang. Konvensjonelle reaktorer, startere/tennere og kondensatorer er erstattet med elektroniske reaktorer, se Byggdetaljer 554.212.

– Potensiometer styrer reguleringsreaktorer for høyfrekvente lysanlegg, se pkt. 641.

 

2 Bakgrunn for valg

21 Generelt

Ved anskaffelse av lysarmaturer er det viktig å velge:

– egnet armatur til aktuelt bruksområde

– riktig lyskilde til armaturen

– armatur med god avblending

– armatur med størst mulig virkningsgrad

– monteringsvennlig armatur

– renholdsvennlig armatur

– energieffektiv armatur

– armatur med lys som kan bidra til økt trivsel og arbeidsinnsats

I framtiden kommer de fleste armaturene trolig til å ha elektronisk forkobling. Sammen med moderne optikk og automatisk styring kan det bidra til vesentlig energisparing og økt lyskomfort, se også Byggdetaljer 554.212 om valg av lyskilder.

 

22 Prøveoppheng

I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å prøveopphenge armaturene for å undersøke om det planlagte belysningssystemet gir ønsket belysningsnivå og om armaturen passer inn rent arkitektonisk.

 

23 Utnyttelse av dagslyset

Å bruke dagslys som belysningskilde blir stadig viktigere, med økt fokusering på energieffektivisering og godt innemiljø. Det kan være vanskelig å utnytte dagslyset dersom man ikke tar nødvendige forholdsregler og planlegger godt. Store vindusarealer kan redusere behovet for elektrisk lys i deler av året, men vil samtidig øke varmetapet fra bygningen betydelig. Solinnstrålingen kan på sin side føre til blending og overoppheting. Disse ulempene kan begrenses ved innendørs avskjerming om vinteren og utendørs avskjerming om sommeren.

Dagslyset kan brukes som supplement til belysningen i et lokale på forskjellige måter:

– Bygningen utføres med tanke på å utnytte dagslyset, f.eks. med store vindusarealer, lyssjakter, atrium, lysledere etc.

– Lyset i lokalet reguleres automatisk etter bidraget fra dagslyset ved hjelp av persienner eller elektroniske styringsanlegg (dempning).

 

24 Dataverktøy

Det fins norsk dataverktøy til å beregne og simulere forskjellige belysningsløsninger, og de forskjellige armaturleverandørene har utarbeidet dataprogrammer for sine armaturer.

 

3 Tekniske egenskaper

31 Generelt

Tekniske egenskaper og utformingen av armaturen har mye å si for lysfordelingen i rommet og dermed for effektiviteten til lysanlegget.

Tidligere ble ikke armaturer utformet med tanke på å bringe lyset akkurat dit det skulle. Følgen var at man måtte installere flere armaturer for å få nok lys. I stedet for å bruke flere armaturer kan man i dag bruke en/få armaturer med spesielt designet reflektor som retter lyset dit man ønsker. Se også Byggdetaljer 421.601.

 

32 Reflektor og optikk

Moderne belysningsanlegg bør gi godt og kontrollert lys med minimal blending og god synskomfort. Det kan vi bl.a. oppnå ved å velge armaturer med optikk (reflektorene inne i armaturen) ut fra bruksområde og hensikt, dvs. rommets utforming og krav til jevnhet og belysningsnivå. Optikken avgjør om lysfordelingen er bredt-, smaltstrålende eller asymmetrisk, se pkt. 33. Den spiller også en vesentlig rolle når det gjelder blendingsforhold (pkt. 34), virkningsgrad og vedlikehold.

Reflektorene må være konstruert slik at de fordeler lyset slik som forutsatt. Videre må de beholde refleksjonsevnen så godt som mulig under hele levetiden, og kunne rengjøres og betjenes på en enkel og bruksvennlig måte. Figur 32 viser armatur med og uten reflektor.

 

Fig. 32

Armatur med og uten reflektor

 

33 Lysfordeling med polardiagram

Avhengig av hvilken oppgave vi skal løse og hvilken effekt vi ønsker belysningsanlegget skal gi, har vi mange ulike armaturtyper og tilleggsutstyr å velge mellom:

– smaltstrålende armaturer

– bredstrålende/rundstrålende armaturer

– asymmetriske armaturer

Armaturen kan gi direkte belysning, indirekte belysning eller begge deler, se pkt. 4.

Armaturens lysfordeling, i candela pr. 1 000 lm (lumen), måles og angis komplett i tabeller eller forenklet i polardiagram, se fig. 33 a – c. Figur 33 d viser asymmetrisk lysrørarmatur. For rotasjonssymmetriske armaturer angis kurve i ett plan gjennom armaturen og i to eller tre plan for asymmetriske armaturer. Armaturens lysfordeling brukes til å klassifisere den i lysfordelingsgrupper og blendingsklasser.

 

Fig. 33 a – c

Polardiagram som viser lysfordeling for noen armaturer

a. 25° smalstråle spotlight. Maks lysstyrke er 2 000 candela. Ved 1 000 candela har lysstrålen en bredde på 12,5° til hver side.

b. Bredstrålende/rundstrålende armatur

c. Asymmetrisk armatur for arbeidsplassbelysning

 

Fig. 33 d

Asymmetrisk lysrørarmatur styrer lyset i ønsket retning.

 

34 Avskjerming, blendingsforhold og optisk raster

Et optisk raster blender lyskilden av og dirigerer lyset dit vi trenger det, se fig. 34.

Armaturens avskjermingsvinkel er den minste vinkel med horisontalaksen der lyskilden kan sees. Spesielt viktig er vinkelen mellom 0 og 45°, dvs. i området som gir størst risiko for direkte blending. For arbeidsplasser med dataskjermer angir man vanligvis avskjermingsvinkelen som den vinkelen hvor armaturluminansen er 200 cd/m² eller mindre, målt fra vertikalaksen gjennom armaturen.

Avskjermingen må være så robust at den tåler både den atmosfæriske og mekaniske påkjenningen den blir utsatt for. Den må også være enkel å betjene ved renhold og utskifting av lyskilder.

 

Fig. 34

Eksempel på optisk raster

Et optisk raster blender av armaturen og dirigerer lyset dit vi trenger det. I området 0 – 45° er det fare for blending. Avskjermingen gir ingen lysstråler i dette området, og lyskilden er derfor riktig avblendet.

 

4 Armaturtyper

41 Generelt

Konstruksjon, tekniske egenskaper og formen på armaturen påvirker lysfordelingen, jf. pkt. 3. Ved valg av armaturtyper må man først klarlegge bruksområde og hvilke armaturer som passer for de aktuelle formålene. Det fins armaturer som egner seg godt for de fleste områder. Armaturer kan grovt deles opp i tre kategorier:

– armaturer for direkte belysning (pkt. 42)

– armaturer for indirekte belysning (pkt. 43)

– armaturer for kombinert belysning (pkt. 44)

Fiberoptisk belysning og hule lysledere kan også klassifiseres som armaturer og er omtalt i pkt. 46 og 47.

Armaturer for direkte belysning er den klart mest effektive, men den setter store krav til plassering for å unngå blending og uønskede reflekser. Slike ev. problemer kan imidlertid som oftest elimineres ved valg av avskjerming, se pkt. 34.

Mange armaturer gir en kombinasjon av direkte og indirekte belysning. Størstedelen av lyset blir da rettet ned mot synsoppgaven, resten reflekteres via taket og veggene. Resultatet er en bakgrunnsluminans som reduserer problemene med blending.

 

42 Armaturer for direkte belysning

421 Generelt. Alt lyset blir dirigert i en bestemt og begrenset sone. Lyskilden blir ofte omgitt av en reflektor som optimaliserer lysdirigeringen. Uønskede lysstråler blir avskjermet, og man unngår direkte blending.  

422 Downlight er en spesialarmatur med utpreget nedadrettet lys og avskjermet lyskilde.

423 Wall-washer («veggvasker») er en armatur som kan retningsreguleres slik at lyset «vasker» oppetter eller nedetter veggen.

424 Transparente armaturer. Det meste av lyset blir dirigert i en bestemt retning, men materialet i skjermen slipper noe lys igjennom i andre retninger enn hovedlysretningen. Transparente armaturer kan egne seg som plassorientert allmennbelysning. Lyset som sprer seg ut i rommet, bidrar til å gi rommet dimensjon. Fargen på armaturens reflektor og transparent skjerm, påvirker lysfargen.

425 Effektbelysning/spotlight har som primæroppgave å gi en estetisk, kunstnerisk og arkitektonisk belysning innvendig og utvendig, av rom, bygninger, statuer, parker osv. Innendørs benyttes effektbelysning til å framheve f.eks. planter, malerier, utstillingsgjenstander osv. Lavvoltshalogen-systemer er i de senere år blitt mye brukt til innendørs effektbelysning, se Byggdetaljer 554.211 og 554.212. Bruk av lavvoltshalogen kan imidlertid by på problemer, særlig varmeproblemer og blending. Et moment som likevel kan forsvare bruk av lavvoltshalogenlamper, er at lysstrålen er skarpt avgrenset, slik at det bare kommer lys der det er behov for det. Lavvoltshalogenlampene er meget små, noe som gir små og elegante armaturer. Se fig. 425 a og fig. 425 b.

 

Fig. 425 a

Lavvoltshalogenspot med mulighet for smal eller bred lyskjegle (avhengig av valg av lyskilde)

 

Fig. 425 b

Smalstrålende spotlight gir konsentrert lys (toppforspeilte lamper, se Byggdetaljer 554.212)

 

43 Armaturer for indirekte belysning

Ved indirekte belysning er lyskilden helt skjermet mot innsyn. Lyset reflekteres fra lyse flater i rommet, f.eks. fra tak, vegger eller forheng. Indirekte lys er en virkningsfull form for tilleggsbelysning, men kan også brukes som allmennbelysning. Virkningsgraden er lav, og kravet til renhold stort.

 

44 Armaturer for kombinert belysning

441 Rundstrålende armaturer. Lyset stråler likt i alle retninger. Små, konsentrerte lyskilder kan lett virke blendende, derfor kan det være hensiktsmessig å plassere lyskildene inn i et større, lysende legeme (kuppel) og derved redusere blendingsfaren.

442 Opp-/nedstrålende armaturer. Lyset blir dirigert opp og ned. Styrken på lyskilden kan begrenses med transparente armaturmaterialer, eller den kan avskjermes i bestemte retninger. Armaturtypen egner seg både som pendel- og stålampe. Det nedadrettede lyset kan være velegnet som arbeidslys, mens det oppadrettede bidrar til å gi rommet form og dimensjon.

 

45 Utendørsarmaturer

Hensikten med belysning utendørs er i første rekke å gjøre det mulig og sikkert for mennesker å ferdes ute etter mørkets frembrudd. Det kan dreie seg om idrettsarenaer, plasser, gangstier og veger.

Anbefalte krav til belysningsnivå for ulike områder er gitt i [721]. Ved valg av armaturer for utendørs bruk er det viktig å sørge for at de har riktig IP-klasse (pkt. 12) og er godt beskyttet mot korrosjon. På utendørs anlegg er det de atmosfæriske påkjenningene som er viktigst. Anlegget må være robust med hensyn til master, wireoppheng, braketter, ledninger og apparatanlegg (betjeningsutstyr, forkoblingsutstyr m.m.). Figur 45 viser et eksempel. Anlegget må være vedlikeholdsvennlig.

 

<CENTER>

</CENTER>

Fig. 45

Armatur for utendørs belysning

 

46 Fiberoptisk belysning

461 Generelt. Fiberoptisk belysning er en ny og spennende form for belysning. Figur 461 gir en forenklet framstilling. De siste årene har det skjedd en rask utvikling av både optiske fibre og spesielt tilpassede lyskilder. Det gjør fiberoptisk belysning fordelaktig innenfor ulike bruksområder.

 

Fig. 461

Forenklet framstilling av en optisk fiber

 

462 Virkemåte. I fiberoptisk belysning fungerer den optiske fiberen som lysleder. Lys blir sendt gjennom en gjennomsiktig fiber av glass eller plast. Fiberen er dekt av et belegg (kappen) med mindre brytningsvinkel for lyset enn i fiberen. I en optisk fiber er energitapet minimalt.

De optiske fibrene blir koblet til en spesiell generator som blant annet inneholder en lampe med forkoblingsutstyr, varmefilter, UV-filter og kjølevifte. Lampen sender ut lys med kort avstand til fokuseringspunktet. Til generatoren kan det også være koblet et roterende fargehjul som gir mulighet for å endre lysfarge.

463 Fiberoptiske kabler fins i to hovedtyper. Den ene typen sender ut lys fra hele overflaten, og blir brukt som markeringslys eller for å skape effekter. Den andre typen sender ut lys bare fra den ene enden, og blir brukt til små spotlighter eller spesiallagde downlighter.

 

47 Hule lysledere

Til å overføre store lysmengder kan vi bruke rør/hule lysledere (HLG-hollow light guide) med en høyreflekterende indre overflate av lysende folie. Det rimeligste alternativet er plastfolie med mikroprismer som er rullet på innsiden av røret.

Lyset som sendes inn i enden av røret, kommer fra et egnet optisk system. Lyset kan tas ut i den andre enden eller gjennom sideflatene med en diffuserende folie. Den lysledende folien legges på innsiden i røret og på motsatt side av der en ønsker lyset.

Hule lysledere blir blant annet brukt til skilt, lysende stolper i tunneler og som vegmerking. I skarpe vegsvinger kan for eksempel et lysende rør av denne typen plasseres langs hele svingens ytterkant. Hule lysledere kan også fungere som innendørs lysanlegg i store lokaler.

 

5 Monteringsmåter

51 Generelt

Utformingen av armaturen blir til dels preget av hvordan den er tenkt montert. Monteres armaturen på en annen måte enn den er konstruert og godkjent for, kan det f.eks. oppstå langt høyere temperaturer enn armatur og omgivelser kan greie. For eksempel fins det armaturer som bare kan monteres på vegg, og da vanligvis med en angitt minsteavstand til ovenforliggende tak, skap e.l.

Det stilles ofte spesielle krav til armaturer som kan bli utsatt for støv og vann, spesielt hvis armaturen er uten avdekning foran lampen. En forutsetning kan da være at armaturen ikke har stråleretning over horisontalplanet.

 

52 Utenpåliggende montering

Armaturer blir ofte montert direkte utenpå himling eller vegg. Denne monteringsmetoden krever hensiktsmessig festemulighet lagt inn over himling, i himling og i veggen. Festet må tilpasses vekten til armaturen. Se eksempel i fig. 52.

 

Fig. 52

Eksempel på armatur for utenpåliggende montering

 

53 Hengearmaturer

Etter hvert er det blitt alminnelig å henge armaturer i kjeder, wirer (ståltau) e.l. Tyngre armaturer kobles til nettet med bevegelig ledning og plugg. Med slike oppheng er det enkelt å tilpasse høyden, og med bevegelig ledning og plugg er det forholdsvis lett å flytte armaturen. Det er også enkelt å ta armaturen ned for reparasjon og rengjøring. Eksempel er vist i fig. 53.

Mindre og lette armaturer blir hengt i nettledningen, og til denne typen oppheng fins også forskjellige typer heiseanordninger som gir mulighet til enkel forandring. I større fabrikk-, lager- og kontorlokaler kan det være gunstig å montere armaturene på skinner eller i ståltau som henger under himlingen.

 

<CENTER>

</CENTER>

Fig. 53

Eksempel på hengearmatur

 

54 Innfelt montering

Mange armaturtyper har en variant som er beregnet på innfelt montering. Det vil si at det meste av armaturen monteres oppe i en himling, slik at bare den underste delen er synlig. Noen armaturer er også laget for delvis innfelling. Innfelte armaturer kan, med dimensjoner og fester, være tilpasset spesielle taksystemer. For øvrig utspares det passende hull i himlingen, etter størrelsen på armaturen og dens fester. Se fig. 54.

Innfelte armaturer i isolerte takflater kan skape problemer. Isolasjon med nødvendig damptetting kan perforeres, med fare for varmetap og fukt i konstruksjonene. I slike tilfeller kan innfelte armaturer monteres i nedsenkede himlinger. Armaturen bør ha god lufting rundt seg for å hindre overoppheting. Høye temperaturer reduserer dessuten levetiden til forkoblingsutstyret i armaturen og gir mindre lys fra lyskilden.

 

<CENTER>

</CENTER>

Fig. 54

Eksempel på innfelt armatur

 

55 Strømskinnesystemer

551 Generelt. Strømførende skinner gir fleksibilitet for plassering og valg av armaturer. Systemet består gjerne av skinner i ulike lengder og materialer. For kabeltilkobling fins det egne tilkoblingsstykker, vanligvis med kabelinnføring fra enden eller ovenfra. Til å koble sammen skinner bruker man skjøtestykker. De leveres i rette stykker, ulike vinkler, T-stykker og kryss. Noen skinnesystemer har fleksibel sammenkobling som imøtekommer de fleste monteringsønsker, se fig. 551.

Ulike endestykker avslutter skinnene. Skinnene festes med spesielle festeklips eller pendler, og det leveres også skinner som er laget for innfelling. Man kan få løsninger hvor armaturene fordeles på grupper av skinner med uavhengig tenning og slokking.

Strømskinner betraktes som fast installasjon og krever autorisert installatør ved montering.

 

Fig. 551

Eksempel på oppbygning av fleksibelt strømskinnesystem

 

552 Armaturer til skinner. Armaturer kobles til skinnene med et spesielt kontaktstykke (adapter). Adapteren er montert på armaturen, og det leveres også kontaktstykker for tilkobling av utstyr med bevegelig ledning. Når man skal bestemme skinnetype, må man undersøke hvilke armaturer som leveres med adapter som passer til systemet. Man bør også tenke på muligheten for framtidig utvidelse og forandring av anlegget.

 

56 Lavvoltshalogenlamper og transformatorer

Det er viktig å plassere transformatoren slik at den blir lett å inspisere og vedlikeholde. Vi unngår sjenerende støy (brumming) ved å plassere transformatoren slik at verken den eller deler av omgivelsene blir satt i svingninger av magnetfeltet. Om støy, se også pkt. 62.

Armaturene må plasseres så nær transformatoren som mulig. En lavvoltlysinstallasjon har lav spenning, men høy strømstyrke, ca. 19 ganger større strømstyrke for 12 V enn for 230 V.

I Norge er lavvoltinstallasjoner underlagt de samme reglene og bestemmelsene som installasjon av sterkstrømsanlegg. Det vil si at kabler og utstyr må dimensjoneres etter den strømmen og spenningen som passerer gjennom anlegget. Alt installeringsarbeidet bør utføres av autorisert installatør.

 

6 Drift og regulering av belysningsanlegg

61 Generelt

Dagens teknologi gjør det enklere å få tilstrekkelig lys på rett sted, til rett tid og med minst mulig energibruk. Med moderne belysningsanlegg og styringssystem kan vi spare ca. 50 % av den energien som i dag blir brukt til lys, uten å senke kravene til belysningsstyrke og kvalitet. Økonomisk drift og hensiktsmessig regulering betinges av riktig valg av lyskilde og forkoblingsutstyr, se pkt. 63.

Det fins mange reguleringssystemer på markedet, alt fra enkle tidsur til store systemer med fjernstyring, tilstedeværelses-sensorer, regulatorer og lysmålere. Valg av system avhenger av brukerens krav og økonomi.

I dag kan vi føre fram styresignaler til hver enkelt armatur ved hjelp av en såkalt «buss». Vi kan koble til bevegelsesdetektorer, fotoceller, tidsbrytere og en datamaskin som styrer hele anlegget, og slik redusere energibruken til anlegget.

 

62 Støy fra belysningsanlegget

Uønskede egenskaper i tilknytning til belysningsanlegg i bygninger kan være støy og flimring.

621 Akustisk støy kan komme fra:

– forkoblingsutstyr til armaturene

– ventiler i ventilerte armaturer

Støy fra forkoblingsutstyret skyldes at reaktorer o.l. svinger med nettets frekvens. Under ugunstige forhold kan svingningene forplante seg i armaturkonstruksjon, himling m.m. Årsaken kan være at armaturen er uheldig konstruert, eller at den har endret seg ved bruk, f.eks. at skruer har løsnet. Årsaken kan også være ugunstig monteringsmåte.

Forebyggende tiltak er å sikre at festet for armaturen er stabilt, at armaturen er godt festet og at den ikke har løse deler i seg.

Susen fra lufta rundt ventiler og spjeld skyldes ofte feil konstruksjon av utstyret eller for stor lufthastighet.

622 Elektrisk støy fra belysning er særlig knyttet til utladningslamper og elektronisk lysreguleringsutstyr. Støyen kan overføres på flere måter, f.eks. ved:

– direkte utstråling fra selve lampen

– direkte utstråling fra ledningsanlegget

– direkte overført gjennom ledningen

– elektrisk støy

Elektrisk støy vil normalt høres i radioen eller i TV.

Elektrisk støy kan reduseres ved skjerming, oppdeling av kurser og med filtere. Miljøer med brukere av spesielt elektronikkutstyr, f.eks. i databransjen og sykehus, kan forstyrres av støysignaler fra utladningslamper og trenger dempingstiltak eller skjerming utover det Radiostøykontrollen krever. Slike forhold bør ivaretas i planleggingsfasen.

623 Visuell støy (flimring) forekommer i utladningslamper og er mest merkbar på uskjermede lyskilder. Lyspulveret i moderne lysrør har imidlertid stor treghet, og etterbrenning i moderne lysrør gjør flimringen lite merkbar. Flimring kan ellers gi stroboskopeffekt, dvs. at noe som roterer, kan oppfattes av øyet som om det står stille. Fenomenet kan oppstå ved konvensjonell drift av lysrør, og kan være et stort problem. I industrien kan det medføre fare hvis roterende maskiner ser ut som om de står stille. Ved høyfrekvensdrift av lysrør (se pkt. 63), oppstår det ikke stroboskopeffekt, og arbeidsmiljøet blir sikrere. I større lysanlegg kan ulempene forebygges ved å fordele lyskildene på alle tre faser, der man har trefase-anlegg.

624 Blunking kan oppstå i lysrør ved sviktende glimtenner. Slike forhold kan forebygges ved hyppigere skifte av tennere, med sikringstennere, elektroniske tennere eller ved bruk av andre startinnretninger.

Lysrør som blunker eller flimrer, går mot slutten av sin levetid og bør skiftes.

 

63 Høyfrekvensdrift (HF-drift)

Definisjonen av HF-drift er gitt i pkt. 144.

631 Momentanstart og flimmerfritt lys. Ved høyfrekvensdrift blir lysrøret tent med en gang – uten å blinke. Lysrørene gir også et flimmerfritt lys, og det gjør arbeidsmiljøet bedre.

632 HF-drift gir bedre økonomi, med energiinnsparing på
20 – 30 % sammenliknet med konvensjonell lysrørdrift og:

– indirekte energiinnsparing ved at klimaanlegg blir mindre belastet og dermed forbruker mindre energi

– 25 % lengre økonomisk levetid på lysrøret

– lavere vedlikeholdskostnader

633 Lydløs drift. HF-reaktorer gir lydløs drift, i motsetning til konvensjonelle reaktorer, som i enkelte tilfeller kan «brumme» og virke forstyrrende, se pkt. 62.

634 Blinkende lysrør. Hvis et lysrør blinker, f.eks. ved oppnådd levetid, kobler HF-reaktoren automatisk ut lysrøret. Resultatet er at vi slipper ubehaget med blinkende rør, og vi unngår at reaktoren blir for varm.

 

64 Regulering av HF-belysningsanlegg

641 Manuell lysregulering oppnår vi enklest ved å koble et potensiometer til armaturer med HF-reguleringsreaktor. Opptil 50 HF-reguleringsreaktorer kan styres med ett og samme potensiometer. Lyset kan reguleres ned til 10 %.

Vi kan også bruke fjernkontroll i stedet for manuell lysregulering. Da må vi installere en infrarød mottaker i armaturen (slik som brukes til TV etc.) og en styringsenhet i armaturen som regulerer denne. Se fig. 641.

 

Fig. 641

Eksempel på armatur med HF-reguleringsreaktor og potensiometer

 

642 Koblingsur slukker og tenner lampene etter innstilte perioder, ev. slukker lyset etter en viss tid. Koblingsur egner seg til å styre utendørsbelysning slik at lyset slukkes og tennes morgen og kveld etter innstilte tidspunkter. I trappeoppganger f.eks. kan en type tidsur brukes til å skru av lyset en tid etter at det blir slått på.

643 Bevegelsesdetektor tenner/slukker lyset ved bevegelse inn/ut døra. Bevegelsesdetektor kan også tilkobles utstyr for fjernkontroll av ønsket belysningsnivå. Enkeltundersøkelser viser at det er mulig å nå opp mot 50 % reduksjon av energiforbruket til belysning ved installasjon av et slikt anlegg. Systemet kan kobles opp mot sentral driftskontroll som også regulerer temperaturnivå, ventilasjon osv. Hvis ønskelig, kan også annet utstyr reguleres via samme system, slik som audiovisuelt utstyr, gardiner, filmlerret osv. Slik samkjøring kan være spesielt nyttig i lokaler som auditorier, møterom og kinosaler.

644 Automatisk lysregulering. I lokaler med vinduer vil dagslyset bidra til det generelle belysningsnivået. Bidraget avhenger av tid på dagen, omgivelsene utenfor bygningen, tid på året og om det er solskinn eller overskyet. Den enkeltes behov for lys varierer over tid og er avhengig av arbeidsoppgavene. Installasjon av regulatorer, lyssensorer og betjeningsutstyr gjør at lysnivået kan reguleres etter behov. En lysmåler registrerer belysningsnivået i rommet, og måleverdiene sendes til en forsterkerenhet som i sin tur styrer en lysregulator tilkoblet armaturen. Ønsket belysningsnivå innstilles i forsterkerenheten, og systemet regulerer deretter belysningen trinnløst eller av/på. Se fig. 644 a.

Figur 644 b viser et kontor hvor det er lagt til rette for utstrakt bruk av automatikk i styring av lysanlegget.

 

Fig. 644 a

Uten lysregulator vil belysningsnivået variere sterkt gjennom dagen.

 

Fig. 644 b

Elementer som inngår i automatisk regulering av belysningen i et kontor. Armaturene har høyfrekvens-forkoblingsutstyr.

 

65 Vedlikehold

Vi kan regne med at alle større lysanlegg i industrien, i butikker, på hoteller, kontorer og skoler trenger rehabilitering dersom de er 15 – 20 år gamle eller eldre. Et nytt anlegg kan gi bedre brukerkomfort og fleksibilitet, bedre lysdirigering og mindre blending, bedre lysfarge og fargegjengivelse med mindre varmebelastning.

 

7 Referanser

71 Utarbeidelse

Bladet er utarbeidet av rådgivende ingeniør Torgeir Sogge. Saksbehandler har vært Tom Gyran. Redaksjonen ble avsluttet i november 1998.

 

72 Litteratur

721 Lyskultur publikasjon nr. 1 «Luxtabell»

722 Lyskultur publikasjon nr. 2 «Vedlikehold av belysningsanlegg»

723 Lyskultur publikasjon nr. 13 «Belysningsøkonomi»

 

© SINTEF Byggforsk

Materialet i dette dokumentet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarfremstilling, tilgjengeliggjøring eller spredning utover privat bruk bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.